<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>rus &#8211; NTNU Medisin og helse</title>
	<atom:link href="/tag/rus/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>/</link>
	<description>Fagblogg</description>
	<lastBuildDate>Thu, 04 Feb 2021 12:49:49 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=5.9</generator>
	<item>
		<title>10 selektive tiltak for å bedre barn og unges psykiske helse – del 3</title>
		<link>/10-selektive-tiltak-for-a-bedre-barn-og-unges-psykiske-helse-del-3/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[RKBU Midt-Norge]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 08 Nov 2019 09:34:35 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Barn og unge]]></category>
		<category><![CDATA[Meninger]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[barneombudet]]></category>
		<category><![CDATA[familie]]></category>
		<category><![CDATA[mobbing]]></category>
		<category><![CDATA[rus]]></category>
		<category><![CDATA[rusmidler]]></category>
		<category><![CDATA[sosioøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[unge]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=18861</guid>

					<description><![CDATA[RKBU Midt-Norge har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i tre tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt nivå og skriver nå tre nye blogginnlegg om våre foreslåtte 10 tiltak på selektivt nivå. Her er de tre siste tiltakene vi foreslår.]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_18862" style="width: 1034px" class="wp-caption aligncenter"><img aria-describedby="caption-attachment-18862" class="size-large wp-image-18862" src="/wp-content/uploads/2019/11/COLOURBOX31399910-1024x683.jpg" alt="" width="1024" height="683" srcset="/wp-content/uploads/2019/11/COLOURBOX31399910-1024x683.jpg 1024w, /wp-content/uploads/2019/11/COLOURBOX31399910-300x200.jpg 300w, /wp-content/uploads/2019/11/COLOURBOX31399910-1170x780.jpg 1170w, /wp-content/uploads/2019/11/COLOURBOX31399910-585x390.jpg 585w, /wp-content/uploads/2019/11/COLOURBOX31399910-263x175.jpg 263w" sizes="(max-width: 1024px) 100vw, 1024px" /><p id="caption-attachment-18862" class="wp-caption-text">Foto: Colourbox</p></div>
<p><a href="https://www.ntnu.no/rkbu">RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge &#8211; psykisk helse og barnevern)</a> har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i tre tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt nivå og skriver nå tre nye blogginnlegg om våre foreslåtte 10 tiltak på selektivt nivå. Her er de tre siste tiltakene vi foreslår.</p>
<p><a href="https://www.ntnu.no/ansatte/odd.s.westbye">Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).</a></p>
<p>Regjeringen har nylig lagt fram sin «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024» (Prop. 121 S) og de har valgt å dele inn kapitlene i hhv. tiltak på universelt, selektivt og indikativt nivå. <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-121-s-20182019/id2652917/sec1">Du kan lese nærmere i planen her</a>.</p>
<p>Våre neste forslag til tiltak på selektivt nivå som vi oversendte barneombudet er følgende:</p>
<h2><span data-contrast="auto">8. Effektive tiltak mot mobbing.<br />
</span></h2>
<p>Norge har nå lagt bak seg over 25 år med aktivt arbeid mot mobbing blant barn og unge. Det gjelder både akademisk arbeid med utvikling av og uttesting av ulike tiltak og programmer og manifest arbeid fra høyest politisk hold. Allerede i 2002 undertegnet daværende Statsminister Kjell Magne Bondevik det første manifestet som skulle få slutt på all mobbing i barnehager og skoler (mobbing blant voksne, på arbeidsplassen, i lokalmiljøer m.v.).</p>
<div id="attachment_11387" style="width: 160px" class="wp-caption alignright"><img aria-describedby="caption-attachment-11387" loading="lazy" class="size-thumbnail wp-image-11387" src="/wp-content/uploads/2014/11/Odd_Sverre_Westbye_RKBU_Stående_Medium_Foto_GeirMogen-150x150.jpg" alt="Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge" width="150" height="150" /><p id="caption-attachment-11387" class="wp-caption-text">Foto: Geir Mogen/NTNU</p></div>
<p>I 2011 fulgte regjeringen Stoltenberg opp med en nytt manifest og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen sendte ut brev til alle landets ordførere om å delta i denne dugnaden. I 2016 var det Statsminister Erna Solberg sin tur til å signere på et nytt partnerskap mot mobbing. Det har ikke stått på interesse for eller vilje til å gjøre noe på dette feltet. Alle ønsker å få slutt på dette problemet.</p>
<p>Hva er da status i 2019? Vi har ikke gode tall fra barnehagene og barnetrinnet i skolen. Fra mellomtrinnet og opp til og med VGS, ser vi fra elevundersøkelsen i 2018 at 6,1% av alle barna blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er litt nedgang fra året før, men svingningene fra år til år er marginale. Mobbingen arter seg som alt fra utestenging til erting, baksnakking, fysisk trakassering og netthets.</p>
<p>Mennesket er og vil alltid være et sosialt vesen. Vi er avhengige av å være en del av flokken. «Ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din», sa avdøde sosialmedisiner Per Fugelli. Kanskje flere enn 50.000 barn og unge føler seg ikke som en del av flokken på grunn av mobbing. Så både regjering, ordførere, rådmenn, rektorer, barnehageledere og alle mødre og fedre har fortsatt en stor jobb med å inkludere alle barn og unge i flokken.</p>
<h2><span data-contrast="auto">9. Heve grensa for alkoholkjøp med to år (tiltak mot rusmiddelbruk blant unge).<br />
</span></h2>
<p>Mennesket har i alle land og kulturer benyttet seg av ulike rusmidler. En verden helt uten rusmidler lar seg vanskelig realisere. Alkohol i ulike former og styrkegrader fra øl til 96% sprit har vært brygget i Norge så lenge det har vært mennesker her (i hvert fall de siste 1000 år.) Dette er husflid og tradisjon og kunnskapen er bragt videre fra generasjon til generasjon. I Sør-Amerika har folk brukt andre rusmidler, i Asia andre igjen. I Norge er i hovedsak alkohol og tobakk de mest vanlige rusmidlene, men som vi vet er reseptbelagte rusmidler slett ikke sjeldne og andre typer ulovlige rusmidler er også lett å få tak i. Vi vet av undersøkelser at kanskje så mange som en av tre unge voksne (16-34 år) har prøvd cannabis.</p>
<p>Rusmidler brukt under svangerskapet kan få store konsekvenser for barnet, dette har vi mye kunnskaper om. Ikke minst er skadene knyttet til nevrologisk skjevutvikling, for vi vet at hjernen utvikler seg voldsomt de første 1000 dagene i et barns liv, fra unnfangelse til 2-3 år. Deretter kommer hjernen inn i en ny viktig reorganiseringsfase når barna kommer i puberteten. Ungdom burde hatt en merkelapp på seg som sa at hjernen er midlertidig litt ute av drift. Alkohol påvirker hjernen i stor grad, og mye god helse- og rusforebygging hadde vært oppnådd ved at en ikke rører alkohol fram til hjernen har slått seg mer til ro rundt 20-25 år. For gutter jo nærmere 25 år jo bedre.</p>
<h2><span data-contrast="auto">10. Utjevning av sosioøkonomiske forskjeller.<br />
</span></h2>
<p>Helse er og blir et klassespørsmål. Vi vet fra mange nasjonale og internasjonale undersøkelser at levealder og helse henger sammen med sosioøkonomisk status. Vi ser mellom land hvordan politikken påvirker disse forskjellene. Fattigdom er en risiko for utvikling av både fysiske og psykiske plager og lidelser, både i ung alder og som voksen.</p>
<p>Sosioøkonomiske forskjeller er et politisk valg, vi har kunnskapen som skal til for å utjevne forskjellene. Det er her snakk om vilje: Ønsker vi store eller små forskjeller mellom folk i dette landet? Store forskjeller skaper store helsemessige forskjeller mellom folk, små forskjeller skaper mindre helsemessige forskjeller mellom folk.<br />
Blant unge uføretrygdete er psykisk uhelse den store utfordringen. Med psykisk uhelse kommer også utenforskap, selvmedisinering med rusmidler, kanskje kriminalitet for å betale rusmisbruket, og lista stopper ikke her. Alt i alt skaper psykisk uhelse problemer som igjen skaper store samfunnsmessige kostnader. Vi har derfor alt å vinne på at færrest mulig faller utenfor i fattigdom.</p>
<p>I 2017 hadde 1 av 20 sosialhjelpsmottakere full jobb. Ser vi på hele gruppa som mottar sosialhjelp så har denne gruppa forsørgeransvar for over 70.000 barn under 18 år. Vil vi ha det slik?</p>
<p>Jeg sier som Per Fugelli: Politikk er å dele levekår.</p>
<p><a href="https://tilbeste.no/2019/11/08/10-selektive-tiltak-for-a-bedre-barn-og-unges-psykiske-helse-del-3/"><em>Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.</em></a></p>
<p><strong>Våre 10 anbefalinger på selektivt nivå:</strong></p>
<ul>
<li><a href="https://tilbeste.no/2019/09/04/10-selektive-tiltak-for-a-bedre-barn-og-unges-psykiske-helse-del-1/">Tiltak 1-4</a></li>
<li><a href="/10-selektive-tiltak-for-a-bedre-barn-og-unges-psykiske-helse-del-2/">Tiltak 5-7</a></li>
<li><a href="/10-selektive-tiltak-for-a-bedre-barn-og-unges-psykiske-helse-del-3/">Tiltak 8-10</a></li>
</ul>
<p><strong>Les også om våre 10 anbefalinger på universelt og generelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge:</strong></p>
<ul>
<li><a href="/10-generelle-rad-for-bedre-psykisk-helse-hos-barn-og-unge-del-1/">Tiltak 1-3</a></li>
<li><a href="/10-generelle-rad-for-bedre-psykisk-helse-hos-barn-og-unge-del-2/">Tiltak 4-6</a></li>
<li><a href="/10-generelle-rad-for-bedre-psykisk-helse-hos-barn-og-unge-del-3/">Tiltak 7-10</a></li>
</ul>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Familieambulatoriet klarer det!</title>
		<link>/familieambulatoriet-klarer-det/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[RKBU Midt-Norge]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 20 Sep 2019 08:37:25 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Barn og unge]]></category>
		<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Psykisk helse]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[familie]]></category>
		<category><![CDATA[familieambulatoriet]]></category>
		<category><![CDATA[forebygging]]></category>
		<category><![CDATA[foreldre]]></category>
		<category><![CDATA[gravide]]></category>
		<category><![CDATA[rus]]></category>
		<category><![CDATA[Tormod Rimehaug]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=18764</guid>

					<description><![CDATA[Familieambulatoriet er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_18765" style="width: 1273px" class="wp-caption alignnone"><img aria-describedby="caption-attachment-18765" loading="lazy" class="size-full wp-image-18765" src="/wp-content/uploads/2019/09/BUPLevanger.jpg" alt="Illustrasjonsfoto av BUP Familieseksjon i Levenager" width="1263" height="424" srcset="/wp-content/uploads/2019/09/BUPLevanger.jpg 1263w, /wp-content/uploads/2019/09/BUPLevanger-300x101.jpg 300w, /wp-content/uploads/2019/09/BUPLevanger-1024x344.jpg 1024w, /wp-content/uploads/2019/09/BUPLevanger-1170x393.jpg 1170w, /wp-content/uploads/2019/09/BUPLevanger-585x196.jpg 585w" sizes="(max-width: 1263px) 100vw, 1263px" /><p id="caption-attachment-18765" class="wp-caption-text">BUP Familieseksjon, Sykehuset Levanger (Foto: Helse Nord-Trøndelag)</p></div>
<p>av <a href="https://www.ntnu.no/ansatte/tormod.rimehaug" data-cke-saved-href="https://www.ntnu.no/ansatte/tormod.rimehaug">Tormod Rimehaug, førsteamanuensis RKBU Midt-Norge</a></p>
<p><a href="https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb/nasjonal-kompetansetjeneste-tsb/vare-prosjekter/familienettverket/familieambulatoriet-i-nord-trondelag">Familieambulatoriet</a> er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.</p>
<h2>Et nytt tiltak</h2>
<div id="attachment_2101" style="width: 210px" class="wp-caption alignright"><img aria-describedby="caption-attachment-2101" loading="lazy" class="size-medium wp-image-2101" src="https://tilbeste.no/wp-content/uploads/2017/12/Tormod-Rimehaug-mars-2017-Foto-Frode-Jørum-3_web-200x300.jpg" alt="Portrettbilde av Tormod Rimehaug" width="200" height="300" /><p id="caption-attachment-2101" class="wp-caption-text">Tormod Rimehaug (foto: Frode Fossvold-Jørum, RKBU Midt-Norge)</p></div>
<p>Tre forsøksprosjekt (piloter) med Familieambulatoriet (FA) ble startet i Levanger, Namsos og Vestre Viken i 2009 for å støtte foreldre i risiko på grunn av rus eller psykiske problemer nå eller tidligere. Hensikten var å støtte foreldreskapet fra svangerskapet til skolestart for å oppnå god utvikling og psykisk helse for barnet. Piloten er nå over i ordinær drift, og mange andre lignende tjenester har blitt etablert eller er på vei.</p>
<h2>Virkning på nyfødtes helse?</h2>
<p>En studie ved RKBU Midt-Norge (IPH/MH NTNU) (Rimehaug 2019 <a href="https://doi.org/10.1186/s12913-019-4392-7" data-cke-saved-href="https://doi.org/10.1186/s12913-019-4392-7">BMC Health Service Research</a>) brukte Medisinsk Fødselsregister til å sammenligne befolkningen i de tre områdene i Nord-Trøndelag og Viken i 2009-2013 med de fire årene før dette, og med hele Norge 2005-2013. Start av FA-pilotene ble fulgt av en nedgang i forekomsten av undervektige tidligfødte fra 1,39 % til 0,94 %. Det betyr 70 færre enn forventet i løpet av de fem årene – 14 hvert år i pilotområdene. Samtidig falt forekomsten av barn født med en lav APGAR-skåre i pilotområdene, mens den steg i resten av landet. Forskjellen utgjorde 57 barn – 12 barn mindre hvert år i pilotområdene.</p>
<h2>Riktig rekruttering?</h2>
<p>En studie ved Sykehuset Levanger (Holden 2019 <a href="https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2018-04-06" data-cke-saved-href="https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2018-04-06">Tidsskrift for psykisk helsearbeid)</a> viser at FA rekrutterer familier med høy risiko. Journalene til 169 mødre og barn som hadde mottatt FA-tilbud ble gjenomgått. Alle hadde dokumentert risiko i journalene, gjennomsnittet var 7 risikofaktorer, og 80 % hadde mer enn 4 risikofaktorer. Mesteparten av den dokumenterte risikoen handlet om de voksne i familien, dvs. barnets omgivelser, mens bare halvparten av barna hadde registrert noen tegn til bekymringsfull utvikling.</p>
<p>For 28 % var det journalført bekymring for samspill eller tilknytning, men helsepersonell vurderte foreldrekompetansen som god for 44 % av mødrene og åtte av ti foreldre beskriver barnet sitt positivt.  1/3 hadde kontakt med barnevernet og 1/10 hadde mistet omsorgen for barnet.</p>
<p>Nå vil vi undersøke de neste fem årene for å se om den gode effekten er der fortsatt, og andre nyetableringer har fungert på samme måte. Vi vet fortsatt lite om hvorvidt Familieambulatori-tiltak får betydning for barnets utvikling fram mot skolealder.</p>
<p><a href="https://tilbeste.no/?p=2449"><em>Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.</em></a></p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge (del 2)</title>
		<link>/10-generelle-rad-for-bedre-psykisk-helse-hos-barn-og-unge-del-2/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[RKBU Midt-Norge]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 05 Jun 2019 12:30:07 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Barn og unge]]></category>
		<category><![CDATA[Meninger]]></category>
		<category><![CDATA[Psykisk helse]]></category>
		<category><![CDATA[barneombudet]]></category>
		<category><![CDATA[fysisk aktivitet]]></category>
		<category><![CDATA[mobbing]]></category>
		<category><![CDATA[råd]]></category>
		<category><![CDATA[rus]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=18579</guid>

					<description><![CDATA[RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Forrige blogginnlegg finner du her. Her følger ytterligere 3 tiltak som vi mener er viktige. ]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_18580" style="width: 1410px" class="wp-caption alignnone"><img aria-describedby="caption-attachment-18580" loading="lazy" class="size-full wp-image-18580" src="/wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red.jpg" alt="" width="1400" height="934" srcset="/wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red.jpg 1400w, /wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red-300x200.jpg 300w, /wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red-1024x683.jpg 1024w, /wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red-1170x781.jpg 1170w, /wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red-585x390.jpg 585w, /wp-content/uploads/2019/06/Aktivitet-barn-red-263x175.jpg 263w" sizes="(max-width: 1400px) 100vw, 1400px" /><p id="caption-attachment-18580" class="wp-caption-text">Foto: Colourbox.</p></div>
<p><span data-contrast="auto">RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet </span><span data-contrast="auto">Inga </span><span data-contrast="auto">Bejer</span><span data-contrast="auto"> Engh. </span><span data-contrast="auto">Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun </span><span data-contrast="auto">burde </span><span data-contrast="auto">fr</span><span data-contrast="auto">a</span><span data-contrast="auto">msnakke på </span><span data-contrast="auto">generelt</span><span data-contrast="auto"> grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i </span><span data-contrast="auto">Norge</span><span data-contrast="auto">.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335551550&quot;:6,&quot;335551620&quot;:6,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}"> </span><span data-contrast="auto">Hansken ble kastet – og vi tok imot den. <a href="/10-generelle-rad-for-bedre-psykisk-helse-hos-barn-og-unge-del-1/">Forrige blogginnlegg finner du her.</a> Her følger ytterligere 3 tiltak som vi mener er viktige.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335551550&quot;:6,&quot;335551620&quot;:6,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}"> </span></p>
<p>Av <a href="https://www.ntnu.no/ansatte/odd.s.westbye">Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).</a></p>
<h2><span data-contrast="auto">4. Bekjemp mobbing blant barn og unge.</span></h2>
<p><span data-contrast="auto">Mobbing starter tidlig, og allerede i barnehagen ser tegn på mobbeatferd blant barn. Mer og mer forskning er blitt gjort på feltet, så vi har kunnskap nok. Det skjer utestengelse, det skjer krenkelser og det blir utenforskap. Dette fortsetter i skolen og vi ser tegn til fire ulike grupperinger i mobbeadferd – de som blir mobbet, de som mobber, de som både mobber og blir mobbet og alle de som ikke er involvert i mobbingen. Mobbingen skjer mest mellom barna, men det er dessverre </span><span data-contrast="auto">også </span><span data-contrast="auto">slik at voksne i barnehager og skoler krenker barn.</span></p>
<p><span data-contrast="auto"> Å bli mobbet gjennom et langt barneliv er ødeleggende og vil sette varige spor i barnet. Det kan gå så langt at barnet ikke lenger ønsker å leve. En ting er sikkert, i barnehager og skoler er det de voksne sitt ansvar at barn ikke utsettes for mobbing og krenkelser. Det er de voksne som må sette standarden for hvordan vi oppfører oss i et sosialt fellesskap. Mobbingen slutter jo ikke etter ungdomsskolen – den fortsetter dessverre livet ut på arbeidsplasser, på nettet, i politikken og i familier.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335551550&quot;:6,&quot;335551620&quot;:6,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}"> </span></p>
<h2><span data-contrast="auto">5. Daglig tilgang til fysisk aktivitet for barn og unge.</span></h2>
<p><span data-contrast="auto">Psyke og soma er to al</span><span data-contrast="auto">en</span><span data-contrast="auto"> av samme stykke. Hva </span><span data-contrast="auto">undertegnede</span><span data-contrast="auto"> bekjent finnes det ingen psyke uten e</span><span data-contrast="auto">t</span><span data-contrast="auto"> soma, eller e</span><span data-contrast="auto">t</span><span data-contrast="auto"> soma uten en psyke hos mennesker. </span><span data-contrast="auto">E</span><span data-contrast="auto">n velfungerende kropp i passe størrelse med normalt utviklet kjernemuskulatur er viktig for trivsel, lek og samspill. Noen har medfødte muskulære problemer og disse </span><span data-contrast="auto">m</span><span data-contrast="auto">å stimuleres til å ta ut sitt potensiale</span><span data-contrast="auto"> på sin måte</span><span data-contrast="auto">, men de aller fleste er rør</span><span data-contrast="auto">l</span><span data-contrast="auto">ige og har godt av daglig fysisk aktivitet. Dette må en legge til rette for i barnehage og skole. </span></p>
<p><span data-contrast="auto">Normalt god fysisk form gjør livet enklere og styrker selvbildet. En trenger ikke bli toppidrettsutøver, men det er morsomt å kunne være med i lek, barneidrett, speideren, korpset eller annen aktivitet på lik linje med andre barn og unge.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335551550&quot;:6,&quot;335551620&quot;:6,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}"> </span></p>
<h2><span data-contrast="auto">6. Bruk av virksomme tiltak som reduserer rusmisbruk i samfunnet.</span></h2>
<p><span data-contrast="auto">Vi drikker i snitt om lag 7 liter </span><span data-contrast="auto">ren </span><span data-contrast="auto">alkohol pr år, menn drikker mer og oftere enn kvinner </span><span data-contrast="auto">i gjennomsnitt.  Alkoholk</span><span data-contrast="auto">onsumet økte kraftig fra 1990 til 2008</span><span data-contrast="auto">,</span><span data-contrast="auto"> for deretter å synke noe de siste 10 årene. Cannabis er det </span><span data-contrast="auto">nest </span><span data-contrast="auto">vanligste</span><span data-contrast="auto"> </span><span data-contrast="auto">rusmidlet i Norge</span><span data-contrast="auto">, men f</span><span data-contrast="auto">ortsatt gir alkohol betydelig </span><span data-contrast="auto">flere</span><span data-contrast="auto"> helsemessige og sosiale problemer enn illegale stoffer. E</span><span data-contrast="auto">n oppvekst med</span><span data-contrast="auto"> </span><span data-contrast="auto">rusmisbrukende</span><span data-contrast="auto"> foreldre (en eller begge) har</span><span data-contrast="auto"> store konsekvenser. Sammenlignet med andre europeiske land er alkoholkonsumet i Norge lavt, og det er bra. </span></p>
<p><span data-contrast="auto">Fortsatt er det mange tusen barn og unge som lever med minst en forelder med et stort rusproblem. Dette tallet må reduseres de neste årene.</span><span data-contrast="auto"> </span><span data-contrast="auto">F</span><span data-contrast="auto">orskning viser at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har et </span><span data-contrast="auto">mer </span><span data-contrast="auto">risikofylt drikkemønster. De begynner å ruse seg tidligere, de drikker oftere og er </span><span data-contrast="auto">oftere t</span><span data-contrast="auto">ydelig ruset. </span><span data-contrast="auto">Barn og unge er særlig utsatt fram til om lag 25 år, dette skyldes hjernens utvikling i disse årene.</span><span data-contrast="auto"> </span><span data-contrast="auto">Vi må derfor også sørge for at debutalderen for inntak av alkohol heves. </span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335551550&quot;:6,&quot;335551620&quot;:6,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">Dette var tre anbefalinger til, flere følger i neste blogg.</span><span data-ccp-props="{&quot;201341983&quot;:0,&quot;335551550&quot;:6,&quot;335551620&quot;:6,&quot;335559739&quot;:160,&quot;335559740&quot;:259}"> </span></p>
<p><a href="https://tilbeste.no/2019/06/05/10-generelle-rad-for-bedre-psykisk-helse-hos-barn-og-unge-del-2/">Dette blogginnlegget er også publisert på Tilbeste.no. </a></p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Nesespray som redder liv</title>
		<link>/nesespray-som-redder-liv/</link>
					<comments>/nesespray-som-redder-liv/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhelse]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 28 Feb 2017 07:06:49 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[forskerlinje]]></category>
		<category><![CDATA[forskerlinjen]]></category>
		<category><![CDATA[ISB]]></category>
		<category><![CDATA[nalokson]]></category>
		<category><![CDATA[overdose]]></category>
		<category><![CDATA[rus]]></category>
		<category><![CDATA[rusproblematikk]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=15384</guid>

					<description><![CDATA[Blogger: Ida Tylleskär, forskerlinjestudent, Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk Vi har utviklet en nesespray som kan forhindre unødvendige dødsfall ved heroinoverdoser. Hvert år dør over&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<blockquote><p>Blogger: Ida Tylleskär, forskerlinjestudent, <a href="https://www.ntnu.no/isb">Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk</a><a href="/wp-content/uploads/2017/02/IMG_5757-3.jpg"><img loading="lazy" class="wp-image-15386 alignright" src="/wp-content/uploads/2017/02/IMG_5757-3.jpg" alt="Versjon 5" width="113" height="113" srcset="/wp-content/uploads/2017/02/IMG_5757-3.jpg 2417w, /wp-content/uploads/2017/02/IMG_5757-3-150x150.jpg 150w, /wp-content/uploads/2017/02/IMG_5757-3-300x300.jpg 300w, /wp-content/uploads/2017/02/IMG_5757-3-1024x1024.jpg 1024w" sizes="(max-width: 113px) 100vw, 113px" /></a></p></blockquote>
<p>Vi har utviklet en nesespray som kan forhindre unødvendige dødsfall ved heroinoverdoser.</p>
<p>Hvert år dør over 260 personer i Norge som følge av overdoser av heroin og lignende stoffer. Til sammenligning dør det årlig 160 i trafikkulykker. Heroinoverdose gjør at man slutter å puste og hjertet stanser. Heldigvis finnes det en livreddende motgift, nalokson, som kan oppheve skadevirkningen av heroin. I dag gis motgiften med sprøyte, satt i en muskel eller direkte i en blodåre. Ved Institutt for sirkuasjon og bildediagnostikk, NTNU, jobber vi for at motgiften skal kunne gis enkelt rett i nesa som en nesespray!<br />
<span id="more-15384"></span></p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Fordelen med å gi nalokson som en nesespray er at den er så enkel at hvem som helst kan bruke den. I tillegg kan pasienten få motgift før ambulansepersonellet ankommer, som kan være livreddende i en situasjon der hvert sekund teller. Nesesprayen vil fjerne risikoen for stikkuhell og blodsmitte fra pasient til helsepersonell. Å unngå blodkontakt er viktig, fordi dette er en pasientgruppe der mange har hepatitt og HIV.</p>
<p>Det finnes allerede en nesesprayløsning som deles ut til rusavhengige og deres familier i Norge i dag. Problemet er at medisinen som brukes er utviklet for å gis med sprøyte, og den gis i større volum enn anbefalt for nesa. Det gjør at deler av sprayen renner ned i magen, og der fungerer ikke medisinen. Videre er sprayen verken vitenskapelig testet eller godkjent på vanlig måte av legemiddelmyndighetene. Med andre ord vet man ikke om nok motgift blir tatt opp i blodet etter man har gitt den.</p>
<div id="attachment_15387" style="width: 7370px" class="wp-caption alignnone"><a href="/wp-content/uploads/2017/02/Nesespray2.jpg"><img aria-describedby="caption-attachment-15387" loading="lazy" class="wp-image-15387 size-full" src="/wp-content/uploads/2017/02/Nesespray2.jpg" alt="" width="7360" height="4912" srcset="/wp-content/uploads/2017/02/Nesespray2.jpg 7360w, /wp-content/uploads/2017/02/Nesespray2-300x200.jpg 300w, /wp-content/uploads/2017/02/Nesespray2-1024x683.jpg 1024w" sizes="(max-width: 7360px) 100vw, 7360px" /></a><p id="caption-attachment-15387" class="wp-caption-text">Foto: Ambulansetjenesten Oslo og Akershus</p></div>
<p>&nbsp;</p>
<p>Ola Dale og NTNU har utviklet en oppskrift på nesespray som går et skritt lenger; den er spesiallaget for opptak via nesen. For at nesen skal kunne ta opp medisin effektivt, må det gis i bittesmå volum. Vi har derfor laget en nesespray som gir all medisin i et lite volum (0,1 ml) og som i tillegg inneholder stoffer som gjør at medisinen lettere tas opp i nesen. En høykonsentrert spray ble forøvrig godkjent for et drøyt år siden i USA.</p>
<p>Vi har gjennomført en randomisert overkryssingsstudie for å bestemme hvor mye nalokson som tas opp når vi gir den i nesa. Tolv friske, frivillige deltakere gjennomførte tre studiedager hver. På hver studiedag fikk de nalokson på en av tre ulike måter: som en injeksjon rett i blodåren, som en spray i det ene neseboret og som en spray i hvert nesebor. I løpet av de seks timene forsøket varte så tok vi 15 blodprøver av deltakerne og målte konsentrasjonen av nalokson i blodet.</p>
<p>Nalokson må over i blodbanen for å nå hjernen, der den virker. Resultatet viser at 50% av medisinen i nesesprayen blir tatt opp i blodet. Dette er viktig, fordi det forteller at vi må gi dobbelt så stor dose nalokson for å få samme effekt gjennom nesa som med sprøyte. Vi ser også at når vi gir nesespray så unngår vi de høye konsentrasjonene rett etter injeksjon, dette er viktig for å gi mindre abstinenser hos de som får medisinen.</p>
<p>Resultatene etter denne første studien er lovende, fordi vi ser at nesesprayen vil kunne fungere godt som behandling. Vi vil fortsette utviklingen av nesesprayen vår, slik at den kan godkjennes av myndighetene som behandling for overdoser. Rusavhengige er en pasientgruppe som på mange måter ansees som en av de svakere gruppene i samfunnet, og de fortjener som alle andre godt utprøvd og veldokumentert behandling.</p>
<p>Interessert i å lese mer? Hele artikkelen finner du her: <a href="http://rdcu.be/oW0B">Tylleskar I, Skulberg AK, Nilsen T, Skarra S, Jansook P, Dale O. Pharmacokinetics of a new, nasal formulation of naloxone. Eur J Clin Pharmacol. 2017:1-8</a>.</p>
<p><em>Blogginnlegget er også publisert på <a href="http://gemini.no/">gemini.no</a> </em></p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/nesespray-som-redder-liv/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Kommunalt barnevernansatte: Våre dagers helter</title>
		<link>/kommunalt-barnevernansatte-vare-dagers-helter/</link>
					<comments>/kommunalt-barnevernansatte-vare-dagers-helter/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[RKBU Midt-Norge]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 24 Nov 2014 08:15:34 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Barn og unge]]></category>
		<category><![CDATA[Meninger]]></category>
		<category><![CDATA[barnekonvensjonen]]></category>
		<category><![CDATA[barnevern]]></category>
		<category><![CDATA[Barnevernet]]></category>
		<category><![CDATA[barneverninstitusjon]]></category>
		<category><![CDATA[foreldre]]></category>
		<category><![CDATA[IPH]]></category>
		<category><![CDATA[kommuner]]></category>
		<category><![CDATA[Odd Sverre Westbye]]></category>
		<category><![CDATA[omsorg]]></category>
		<category><![CDATA[omsorgssvikt]]></category>
		<category><![CDATA[psykisk helse]]></category>
		<category><![CDATA[RKBU]]></category>
		<category><![CDATA[rus]]></category>
		<category><![CDATA[rusproblematikk]]></category>
		<category><![CDATA[spedbarn]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=11364</guid>

					<description><![CDATA[Blogger: Odd Sverre Westbye Senterleder ved RKBU Midt-Norge Svært mange barn og unge vokser opp i familier der minst én av foreldrene har en&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_11387" style="width: 160px" class="wp-caption alignright"><a href="/wp-content/uploads/2014/11/Odd_Sverre_Westbye_RKBU_Stående_Medium_Foto_GeirMogen.jpg"><img aria-describedby="caption-attachment-11387" loading="lazy" class="size-thumbnail wp-image-11387" alt="Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge" src="/wp-content/uploads/2014/11/Odd_Sverre_Westbye_RKBU_Stående_Medium_Foto_GeirMogen-150x150.jpg" width="150" height="150" /></a><p id="caption-attachment-11387" class="wp-caption-text">Foto: Geir Mogen</p></div>
<blockquote><p>Blogger: <strong><a href="http://www.ntnu.no/ansatte/odd.s.westbye">Odd Sverre Westbye</a></strong><br />
<em>Senterleder ved <a href="http://www.ntnu.no/rkbu">RKBU Midt-Norge</a></em></p></blockquote>
<p>Svært mange barn og unge vokser opp i familier der minst én av foreldrene har en psykisk lidelse og/eller vokser opp i en familie der minst en av foreldrene har et omfattende rusproblem. Veldig mange fødes også hvert år inn i en familie der minst én av foreldrene har betydelige egne problemer og der risikoen for at barna får en skjev utvikling med senere store problemer øker vesentlig.</p>
<p>Klarer mor og far å ta vare på det enkelte barnet?  Ser de barnet, klarer de å regulere spedbarnet som ikke kan respondere på annen måte enn å gråte? Skjønner de nødvendigheten av å respondere og leke med barnet fra dag 1, er de sensitive for spedbarnets uttrykk for ubehag, frykt, sult, tørst, tretthet, og klarer de å hjelpe det enkelte barnet tilbake til en god og regulert tilstand der verden er trygg og varm?<span id="more-11364"></span></p>
<p>Noen barn fødes også med tilleggsproblemer. Det kan være kroniske sykdommer, mentale handikapp eller andre ting som gjør at barnet trenger ekstra omsorg og oppmerksomhet. En oppgave som kan bli for stor for enkelte foreldre som har marginal omsorgsevne. Andre barn igjen vokser opp i hjem med vold og overgrep og der oppveksten preges av utrygghet og redsel.</p>
<p>Og en ting er jo foreldrene. Noe annet er eventuelle støttepersoner i miljøet som besteforeldre, onkler og tanter og gode naboer som samlet sett skal utgjøre et godt og trygt oppvekstmiljø for barna.</p>
<p>Alt dette skal saksbehandlerne i barnevernet forholde seg til. De skal kunne tolke barnas signaler og se om dette barnet skulle hatt mer hjelp og støtte. De skal kunne se om mor og far skulle ha arbeidet mer med tilknyttingen i det første sårbare leveåret til barnet. De skal kunne vurdere om det er et godt nok potensiale i den enkelte kjernefamilie, storfamilien og i nærmiljøet. Klarer mor og far med hjelp fra barnevernet å mobilisere personene rundt seg slik at oppvekstmiljøet for det enkelte barnet blir godt nok?</p>
<div id="attachment_11379" style="width: 810px" class="wp-caption alignnone"><a href="/wp-content/uploads/2014/11/Bamser_800_Thinkstock.jpg"><img aria-describedby="caption-attachment-11379" loading="lazy" class="size-full wp-image-11379 " alt="Foto: Thinkstockphotos.com" src="/wp-content/uploads/2014/11/Bamser_800_Thinkstock.jpg" width="800" height="475" srcset="/wp-content/uploads/2014/11/Bamser_800_Thinkstock.jpg 800w, /wp-content/uploads/2014/11/Bamser_800_Thinkstock-300x178.jpg 300w" sizes="(max-width: 800px) 100vw, 800px" /></a><p id="caption-attachment-11379" class="wp-caption-text">Foto: Thinkstockphotos.com</p></div>
<p>I tillegg skal de forvalte et lovverk som på den ene siden fremhever hjelpetiltak i og utenfor hjemmet slik at barnet kan vokse opp hos sine foreldre. Og på den andre siden skal de se på om omsorgen er god nok, og er den ikke det kan foreldrene miste omsorgen for sine barn. Som saksbehandler i kommunalt barnevern må en vektlegge relasjonen med foreldrene for å motivere til hjelpetiltak, samtidig som man har et lovverk som innebærer det mest alvorlige inngrepet i en mors og fars liv – det å miste sitt eget barn. Denne balansegangen må den enkelte saksbehandler i kommunalt barnevern forholde seg til.</p>
<p>For barn som utsettes for omsorgssvikt og/eller vold kan dette bety et langt liv med dårlig psykisk helse, rusproblematikk, kriminalitet, uføretrygd og andre utfordringer. Og for hvert barn som hjelpes i tide vil dette spare det enkelte barnet og deres familie for store lidelser og samfunnet for store summer. Det kommunale barnevernets arbeidere bør derfor være de mest skolerte, de best betalte, de mest erfarne og de klokeste medarbeiderne i våre kommunale tjenester.</p>
<p>Etaten må være tverrfaglig sammensatt med ulik kompetanse, de må arbeide i team og de må hele tiden utvikle sin egen faglige standard og praksis. De trenger all mulig støtte fra andre kommunale og statlige etater og tjenester som kan bidra med å øke deres kompetanse og bedre deres praksis slik at alle barn i Norge vokser opp med god nok omsorg.</p>
<p>I henhold til barnekonvensjonen som er gjeldende lov i Norge har alle barn rett til en trygg oppvekst. Denne loven er barnevernet en viktig forvalter av. De skal sørge for at de barna som ikke har et godt og trygt oppvekstmiljø gjennom sine foreldre/omsorgspersoner får dette. Barnevernet ga tilbud til over 53 000 barn og unge i 2012. Av disse fikk 44 000, eller 83 %, et hjelpetiltak i eller utenfor hjemmet. Vel 9000, eller 17 %, fikk et omsorgstiltak.</p>
<p>Kommunale barnevernsansatte og saksbehandlere – dere er mine helter!</p>
<p>&#8212;-</p>
<p>Følg også RKBU Midt-Norge på <a href="http://www.facebook.com/RKBUmidt">Facebook</a> og <a href="http://twitter.com/RKBUmidt_NTNU">Twitter</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/kommunalt-barnevernansatte-vare-dagers-helter/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Debutalderen for alkohol må opp</title>
		<link>/debutalderen-for-alkohol-ma-opp/</link>
					<comments>/debutalderen-for-alkohol-ma-opp/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhealth]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 06 Nov 2013 07:00:22 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Barn og unge]]></category>
		<category><![CDATA[Generell helserelevans]]></category>
		<category><![CDATA[Meninger]]></category>
		<category><![CDATA[Mental helse]]></category>
		<category><![CDATA[Nervesystemet og hjernen]]></category>
		<category><![CDATA[NTNUhealth]]></category>
		<category><![CDATA[alkohol]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[barn og unge]]></category>
		<category><![CDATA[psykisk helse]]></category>
		<category><![CDATA[RKBU]]></category>
		<category><![CDATA[rus]]></category>
		<category><![CDATA[ungdom]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=5909</guid>

					<description><![CDATA[Blogger: Odd Sverre Westbye &#160; &#160; &#160; Rusbruk blant ungdom er fortsatt en stor utfordring i Midt-Norge, men per i dag gjør vi ikke&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p style="text-align: right;"><a href="/wp-content/uploads/2013/10/Odd-Sverre-edited4.jpg"><img loading="lazy" class="size-thumbnail wp-image-5357 alignright" alt="Odd Sverre Westbye" src="/wp-content/uploads/2013/10/Odd-Sverre-edited4-150x150.jpg" width="150" height="150" /></a>Blogger: <a href="http://www.ntnu.no/ansatte/odd.s.westbye">Odd Sverre Westbye</a></p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Rusbruk blant ungdom er fortsatt en stor utfordring i Midt-Norge, men per i dag gjør vi ikke nok for å forebygge skadevirkningene av rus hos unge i risikosonen. Rusproblemer og psykiske problemer henger tett sammen, men de ulike hjelpetjenestene for barn og unge har ikke alltid nok kunnskap til å håndtere disse to problemstillingene samtidig.</p>
<p>Ungdom og rus var tema for en arbeidskonferanse jeg deltok på 31. oktober, i regi av Lokalt samarbeidsutvalg for barn og unge i Nord-Trøndelag. Til stede var representanter fra barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge , Rusomsorgen, Fylkesmannen og kommunene i Nord-Trøndelag,  Bufetat, Politiet, NAV, Kompetansesenter rus  i Midt-Norge og undertegnede fra <a href="http://www.ntnu.no/rkbu">Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern ved NTNU</a>. Dette var en viktig og spennende arbeidskonferanse der målet var kunnskapsoppdatering og koordinering av innsatsen rettet mot ungdom med rusproblemer.</p>
<blockquote><p>Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade.</p></blockquote>
<p>Først litt om hva vi vet om ungdom og rus. Flere rapporter slår fast at det går bra med de aller fleste unge i dag, de drikker mindre og er tilfredse med sine liv. Men, dette er bare halve sannheten. Alkoholbruken steg kraftig blant ungdom i tidsperioden 1995 til 2005. Etter det har den blitt redusert noe, men den er fortsatt langt høyere enn i 1995.</p>
<div id="attachment_5918" style="width: 310px" class="wp-caption alignright"><a href="/wp-content/uploads/2013/11/Photos.com-ungdom-og-rus.jpg"><img aria-describedby="caption-attachment-5918" loading="lazy" class="size-medium wp-image-5918  " alt="Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com" src="/wp-content/uploads/2013/11/Photos.com-ungdom-og-rus-300x198.jpg" width="300" height="198" srcset="/wp-content/uploads/2013/11/Photos.com-ungdom-og-rus-300x198.jpg 300w, /wp-content/uploads/2013/11/Photos.com-ungdom-og-rus.jpg 509w" sizes="(max-width: 300px) 100vw, 300px" /></a><p id="caption-attachment-5918" class="wp-caption-text">Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com</p></div>
<p>Et trekk som preger norske ungdommers alkoholbruk er at drikkemønsteret her til lands er annerledes enn i andre land. Hos oss er den totale mengden av det som drikkes mindre, men man drikker mer når man først er i gang. Det betyr at vi har en høyere grad av alkoholforgiftning her i landet. En ser også at jentene nå drikker om lag like mye som guttene til tross for at de bare har 75 prosent av guttenes kapasitet til å bryte ned alkoholen.</p>
<p>En annen bekymring er debutalder. Den ser nå ut til å ligge rundt 14 år i snitt i Nord-Trøndelag, noen sier litt under, andre sier litt over. Mange starter ikke med alkoholdrikking før etter de er fylt 16 eller 18 år, og noen begynner aldri.  En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.  På arbeidskonferansen ble det vist til konkrete saker der barna hadde vært helt nede i 8 års alder når de først begynte å drikke alkohol.</p>
<blockquote><p>En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.</p></blockquote>
<p>Og, la det være sagt med en gang, det er alkohol som er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv.  De begynner ikke med hasj, amfetamin eller heroin, brukerne av disse rusmidlene har allerede brukt alkohol en god stund. Sammenlignet med alkoholbruk er bruken av illegale stoffer  marginalt.  Illegale stoffer er likevel et stort samfunnsproblem på grunn av at det fører til kriminalitet og fordi bruk av disse stoffene gir et stort personlig helseproblem for de tyngste rusmisbrukerne.</p>
<blockquote><p>Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.</p></blockquote>
<p>Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade. Det  kan være fysiske skader, psykiske problemer, kriminalitet, sosiale problemer eller tidligere død.</p>
<p>Et svært viktig folkehelsetiltak ville derfor være å arbeide for at debutalderen øker, i første omgang til «lovlig» alder som er 18 år. Aller helst bør vi følge mange av statene i USA som allerede har hevet aldersgrensen for alkoholkjøp til 20 år. Skulle vi  tatt konsekvensene av anerkjent nevrobiologisk kunnskap så burde vi unngå alkohol helt til vi er 25 år. Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.</p>
<p>Vi kan sammenligne vår kunnskap om alkohol og  dens skadevirkninger  med vår kunnskap om nikotinens skadevirkninger. Vi vet at røyking er farlig og vi gjør hva vi kan for at de unge ikke skal begynne å røyke, men hvordan er det med drikking? Gjør samfunnet, det vil si foreldre, naboer, slekt, myndigheter, venner, kollegaer, politikere og så videre, nok for at debutalderen skal gå opp? Eller er det slik at vårt eget forbruk av alkohol som voksne hindrer oss i å tenke rasjonelt om de unges forbruk?</p>
<p>Vi bagatelliserer problemet fordi vi selv er snar med å ta fram øl- eller vinglasset i helgene. Vi vet jo at mye av økningen i alkoholbruk i Norge nettopp har kommet blant de voksne mellom 30 og 50 år. Dette er pappvinsgenerasjonen som i dag er foreldre til dagens unge. På facebook florerer det av statusoppdateringer på fredagene der rødvinsglasset er i fokus.</p>
<p>Vi må i dag slå fast at vi har mye kunnskap om rusbruk, dens skadevirkninger, hvem som begynner og når de begynner å drikke. I de fleste kommunene kan fastleger, helsesøstre, politiansatte, barnevernsarbeidere og andre lett peke ut de familiene og de unge som er i risikosonen for å få et rusproblem.</p>
<p>Vi er også så heldige i dette landet at vi har mye tilgjengelige ressurser for å gjøre noe med problemet. Ingen andre  land er i nærheten av å ha så mange ressurser i ulike hjelpeinstanser totalt sett som Norge.</p>
<p>Svært mange instanser og tjenester gjør en innsats. Likevel lykkes vi ikke. Innsatsen er ikke koordinert, den er ikke godt nok prioritert og vi tør ikke gjøre de kollektive grepene som skal til for å snu utviklingen på russiden som vi har gjort og klart på tobakkssiden. Vi burde skjemmes.</p>
<p>Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ønsker å bidra til økt kunnskap i tjenestene om sammenhengen mellom rus og psykisk helse, gjennom et tettere samarbeid med kompetansemiljøene innenfor rusfeltet.</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/debutalderen-for-alkohol-ma-opp/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
