Bloggere:  Ailin Falkmo Hansen (stipendiat) og May-Britt Tessem (forsker), MR Cancer-gruppen

Movember er igjen over oss, og i ekte trøndersk ånd fylles Facebook, Instagram og bybildet av barter i ulike fasonger og varianter. Målet er økt bevissthet rundt menns helse og prostatakreft, en kreftsykdom som blant annet vi i MR Cancer gruppen forsker på.

Vevsprøver lagres i flytende nitrogen før de analyseres ved hjelp av MR spektroskopi. (foto: Geir Mogen/NTNU)

Kan kreftens stoffskifte (metabolisme) gi viktig informasjon om prostatakreft?

Forskere rundt om i verden har vist at endringer i stoffskifte, også kalt metabolisme, er et viktig kjennetegn ved kreft. Ved MR Cancer gruppa studerer vi blant annet hvordan endringer i metabolismen endres når man har kreft og etter hvor aggressiv kreften er. Vi har tidligere funnet at de to molekylene citrat og spermin kan være mulige markører for prostatakreft og at de til og med kan si noe om hvor aggressiv prostatakreften er.

Prostatakreft er langt fra en ensartet kreftsykdom, og dette har betydning for behandling og prognose av pasientene. Dessverre finnes det i dag ingen gode metoder som en kan bruke for å gi en god vurdering av type prostatakreft. Forskere leter derfor i dag etter nye metoder som kan hjelpe til i diagnostiseringen. Tilstedeværelse av fusjonsgenet TMPRSS2-ERG tror man kan være nyttig for å vurdere type prostatakreft. I en nylig publisert studie har vi sett nærmere på dette fusjonsgenet.

Hva er et fusjonsgen og hvilken rolle spiller det i prostatakreft?

TMPRSS2-ERG er et fusjonsgen som oppstår ved at to gener kobles til hverandre, og noen ganger kan slike fusjonsgener føre til endrede egenskaper til kreften hos pasienten. For eksempel kan TMPRSS2-ERG føre til ukontrollert cellevekst og utvikling av kreft. Vi i MR Cancer-gruppa ønsket å undersøke hvordan metabolismen ble påvirket av TMPRSS2-ERG fusjonen.

Vi fant flere endringer i metabolismen, men spesielt interessant var endringer i citrat og spermin

Vi benyttet prostatavev fra kreftpasienter innsamlet gjennom den Regionale Forskningsbiobanken Midt Norge, Biobank1 i tillegg til prøver fra MR biobanken og sammenliknet vevsbiter fra kreft, med og uten fusjonsgenet. Vi fant flere endringer i metabolismen, men spesielt interessant var endringer i citrat og spermin. Dette var molekylene som vi tidligere hadde funnet å være viktige for å skille aggressiv fra mindre aggressiv kreft! Resultatene fra gendataene var i stor grad sammenfallende, og sammen antydet resultatene våre at pasienter med fusjongenet har en annen metabolismeprofil enn pasienter som ikke har dette genet. Endringer kunne sees både på metabolisme- og gennivå, se Figur 2. Fusjonsgenet hadde spesiell stor betydning for metabolismen hos «lav risiko» prostatakreftpasienter.

Gen- og metabolismedataene antyder at fusjonsgenet TMPRSS2-ERG har betydning for metabolismen hos prostatakreftpasienter. Blant annet fant vi lavere konsentrasjon av spermin, et molekyl tidligere vist å være knyttet til mer aggressiv prostatakreft. Spermin inngår i polyamin-metabolismen, og analyse av uttrykksnivå av gener i polyaminmetabolismen viste endringer av flere sentrale gener. ODC1: ornithine decarboxylase 1, SRM: spermidine synthase, SMS: spermine synthase, SAT1: spermidine/spermine N1-acetyltransferase 1 (blå = nedregulert, rød=oppregulert).

Resultatene våre ble bekreftet i en annen valideringsgruppe av pasienter, og nivåene av de viktigste endrede metabolitter ble bekreftet i en liten gruppe av in vivo MR pasientundersøkelser før operasjon av prostata. Også her så vi de samme forskjellene som vi så i vevsbitene.

Forskere er i dag usikre på om pasienter med fusjonsgenet har en farligere og mer aggressiv kreft enn andre. Selv om dette er en diskusjon som fortsatt pågår, antyder vår studie at pasientene med fusjonsgenet TMPRSS2-ERG utgjør en viktig undergruppe av prostatakreftpasienter. Spesielt blant pasienter med en prostatakreft av «lav-risiko» synes det å være interessant å vite om pasienten har fusjonsgenet eller ikke.

Vi takker for støtten fra Kreftforeningen.

Referanse: A.F. Hansen, E. Sandsmark, M.B. Rye, A.J. Wright, H. Bertilsson, E. Richardsen, T. Viset, A.M. Bofin, A. Angelsen, K.M. Selnæs, T.F. Bathen, M.-B. Tessem, Presence of TMPRSS2-ERG is associated with alterations of the metabolic profile in human prostate cancer, 2016.

Blogger: Siver A. Moestue,
Førsteamanuensis, MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hva er det som er 2,8 Ångstrøm langt og beveger seg med en hastighet av omtrent 2,3 kvadratnanometer per sekund? Nei, det er ikke et tyttebær med påhengsmotor, men et vannmolekyl. I et glass med rent vann.

Vannmolekylene i glasset beveger seg ustanselig rundt omkring (diffunderer) og forandrer retning når de støter borti et annet vannmolekyl. I kroppens vev og organer, derimot, støter vannmolekylene på naturlige hindringer i form av cellemembraner, proteiner og andre mer eller mindre solide strukturer som begrenser bevegelsesfriheten. Kroppen består av ca. 70 % vann, så en gjennomsnittlig menneskekropp inneholder over 2,3 millioner trilliarder vannmolekyler, som til enhver tid beveger seg hit og dit og skumper borti hverandre og alt det andre kroppen vår er bygget opp av. Dette fenomenet kan vi utnytte i diffusjonsvektet MR-avbildning, slik vi har blogget om tidligere.

Ved hjelp av et gammelt fysikktriks (først beskrevet av Stejskal og Tanner i 1965 (Figur 1) kan vi nemlig bruke MR-avbildning til å måle hvor raskt vannmolekylene i kroppen beveger seg. Når vi tar opp et MR-bilde har man en «lukkertid» på noen få millisekunder, og vannmolekylenes bevegelse i dette tidsrommet avgjør hvor lyst eller mørkt MR-bildet blir.

Figur 1 Faksimile av Stejskal og Tanner’s første beskrivelse av diffusjonsvektet MR fra Journal of Chemical Phyics, Januar 1965

Siden det er en sammenheng mellom vannmolekylenes diffusjonshastighet og hvor mange hindringer de til envher tid støter på, kan vi bruke slike diffusjonsvektede MR-bilder til å stille kreftdiagnoser. I svulster er nemlig vevets naturlige struktur erstattet med kreftceller som ligger pakket sammen tett i tett.

Professor II i MR Cancer-Gruppen, Arend Heerschap, har nylig vist at diffusjonshastigheten til vannmolekyler i prostata henger tett sammen med forekomsten av naturlig kjertelstruktur. Kjertelvevet i en frisk prostata inneholder væskefylte ganger der vannmolekylene beveger seg relativt fritt, og disse gangene bidrar til høye diffusjonsverdier. I den gradvise utviklingen fra friskt kjertelvev, via ulike forstadier, frem til høygradig prostatakreft, vil gangene gradvis fylles igjen med celler og tilslutt erstattes av kreftceller (Figur 2).

Figur 2 Øverst: Snitt gjennom prostata. De to sirklene til venstre indikerer normalt kjertelvev, mens den høyre sirkelen er plassert i et område med prostatakreft. Nederst: Diffusjonsvektet MR-bilde av den samme prostatakjertelen. I den høyre sirkelen (kreftsvulsten) ser vi at MR-bildet er mørkere enn i de to venstre sirklene. Dette skyldes at vannmolekylene i dette området har liten bevegelsesfrihet (Kobus et al Radiology 2015; epub Sept 29th).

I en ny artikkel har Deborah Hill (MR Cancer-gruppen) vist hvordan denne gradvise transformasjonen fra friskt vev til aggressiv prostatakreft reflekteres i en like gradvis reduksjon i vannmolekylenes diffusjonshastighet. Jo mer langtkommen kreft, desto kortere reiser et gjennomsnittlig vannmolekyl i løpet av et par millisekunder (Figur 3).

Figur 3 Gjennomsnittlig diffusjonshastighet av vannmolekyler i friskt prostatavev (grå søyle) sammenlignet med ulike grader av prostatakreft (grønn, blå og rød søyle). Bildene til høyre viser hvordan kjertelstrukturen i friskt vev gradvis erstattes av kreftceller (Hill et al: Journal of MRI 2015; Nov 11th).

Hvorfor er dette interessant i diagnostikk og behandling av prostatakreft? Jo, fordi man ofte er i tvil om kreftsvulstens alvorlighetsgrad, og hva slags behandling som er den beste for pasienten, vil man ofte vente litt og se an sykdomsutviklingen (såkalt active surveillance). Studien til Hill & Co antyder at gjentatt diffusjonsmåling med MR vil kunne være et godt hjelpemiddel for å vurdere hvor raskt sykdommen utvikler seg og hva som vil være riktig tidspunkt for behandling av den enkelte pasient.

Diffusjonsvektet MRI er nesten lettere gjort enn sagt, og er allerede en del av en standard MR-undersøkelse ved mistanke om prostatakreft. MR Cancer-gruppen arbeider med både forbedring av selve avbildningen, utvikling av forbedrede verktøy for bildeanalyse og – ikke minst – studier av sammenhengen mellom vannets diffusjonshastighet og hvordan tumorsvulsten ser ut i mikroskop. En bedre forståelse av hva vi faktisk tar bilde av når vi tar bilde av diffunderende vannmolekyler vil forhåpentligvis bidra til et bedre behandlingstilbud i framtiden.

Takk til både Kreftforeningen og Forskningsrådet for støtte til våre forskningsprosjekter.

Bloggere: Forsker Debbie Hill og stipendiat Leslie Euceda Wood
MR Cancer-gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Det er den tiden av året igjen! Og i år utfordrer Movember Foundation DEG til å bekjempe fysisk inaktivitet ved å bevege deg hver dag denne måneden. I beste Movember ånd tok derfor MR Cancer gruppen (med venner) på seg sine raffeste treningsantrekk og dristet seg ut i frisk morgenbris en nydelig novembermorgen. Ikke bare for å få deg til å smile, men også for å rette oppmerksomheten mot menns helse og prostatakreft.

Ifølge Movember Foundation er mangel på fysisk aktivitet verdens fjerde største risikofaktor for dødelighet med 3,2 millioner dødsfall i året. De har derfor ekstra trykk på å bekjempe fysisk inaktivitet i år ved å:

1. få folk til å bevege seg mer (sjekk ut MOVE kampanjen deres)
2. rette oppmerksomhet mot farene ved fysisk inaktivitet, og de positive virkningene fysisk aktivitet har på både fysisk og psykisk helse
3. finne nye måter å oppfordre til fysisk aktivitet
4. investere i prosjekter som øker forståelsen for hva som kan motivere menn til å bevege seg mer.

Her ved NTNU er vi flere som ser på helseeffektene ved trening. CERG gruppen, for eksempel, fokuserer på fysiologiske effekter av trening (sjekk ut websiden deres for mer informasjon og fitnesskalkulator!), og nylige studier har vist at å trene bare 1,5 timer i uka kan redusere dødeligheten med 20 %.

Hadde det bare vært så enkelt – til tross for at vi trener mer, så blir vi allikevel tyngre! Dette kan forklares med lengre perioder med inaktivitet, som er vanlig i manges arbeidssituasjon. Heldigvis kan små endringer i daglige rutiner, som å sykle til jobben, ta trappene i stedet for heisen eller å oppfordre til «møter på farten» heller enn å sitte stille ved pulten, gjøre en stor forskjell for din generelle helse.

I MR Cancer gruppen ønsker vi å forbedre vår forståelse av prostatakreft og å gjøre medisinsk avbildning så god som mulig for å kunne gi best mulig behandling. Det har blitt vist at trening minsker blodserumnivåene av stoffskiftehormoner og kjønnshormoner som man tror stimulerer prostatakreft.

I tillegg øker faren for prostatakreft med alder. En oppbygning av frie radikaler kan endre forholdene inni cellene, og dette har blitt knyttet til forhøyet kreft risiko. Trening bekjemper disse endringene ved å redusere antall frie radikaler, og kan derfor bidra til å redusere kreftrisikoen. Hos prostatakreftpasienter har trening blitt assosiert med redusert dødelighet fra både selve prostatakreften og fra andre årsaker. Samtidig ser det ut til at mer krevende fysisk trening som sykling, jogging eller svømming i tre timer per uke kan bidra til betraktelig høyere overlevelse ved prostatakreft.

For øyeblikket holder vi på med en innledende studie på effektene av trening på prostatakreft i en musemodell. (Les vårt tidligere blogginnlegg: How moustaches, mice and magnets contribute to prostate cancer research.) Vi er interessert i hvorvidt mus med tilgang til treningshjul utvikler kreft på en annen måte eller på et senere tidspunkt enn sine ikke-trenende artsfrender (eller om de utvikler kreft i det hele tatt!). Museprostataene sjekkes jevnlig med avansert MR avbildning, og vi kommer til å dobbeltsjekke resultatene med metabolske og mikroskopiske undersøkelser av vev ved bruk av såkalt high resolution magic angle spinning (HR-MAS) spektroskopi og immunhistokjemi.

Formålet med forskningen vår er å kunne forbedre klinisk praksis i kampen mot kreft, og dette muliggjøres med støtte fra Kreftforeningen, Forskningsrådet og Samarbeidsorganet.

Så bli med på Movember, enten ved å strutte rundt med den barten, bli mer fysisk aktiv, eller begge deler. Saml inn penger og rett oppmerksomheten mot menns helse, og pass på din egen i samme slengen!

Referanser:

1. Barnard RJ, Leung PS, Aronson WJ et al: A mechanism to explain how regular exercise might reduce the risk for clinical prostate cancer. Eur J Cancer Prev 2007; 16: 415.
2. Leung PS, Aronson WJ, Ngo TH et al: Exercise alters the IGF axis in vivo and increases p53 protein in prostate tumor cells in vitro. J Appl Physiol 2004; 96: 450.
3. Ornish D, Weidner G, Fair WR et al: Inten- sive lifestyle changes may affect the progres- sion of prostate cancer. J Urol 2005; 174: 1065.
4. Ji LL, Gomez-Cabrera MC and Vina J: Exercise and hormesis: activation of cellular antioxidant signaling pathway. Ann N Y Acad Sci 2006; 1067: 425.
5. Kenfeld SA, Stampfer MJ, Giovanucci E, Chan JM: Physical Activity and Survival After Prostate Cancer Diagnosis in the Health Professionals Follow-Up Study. J Clin Oncol 2011; 29:726-732
6. Bonn SE, Sjölander A, Lagerros YT, Wiklund F, Stattin P, Holmberg E, Grönberg H, Bälter K: Physical Activity and Survival among Men Diagnosed with Prostate Cancer. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2014; 24(1): 57–64

Blogger: Njål Flem Mæland
fastlege og universitetslektor I ved ISM

Så er det blitt vintertid, mørkt ute, og movember – måneden da menn lar barten vokse, oppfordres til å tenke på prostata, og til å ta PSA testen. Jeg vet at jeg får dem på legekontoret, med det enkle spørsmålet: ”Jeg vil ha en PSA test”. Jeg vet at mange kolleger enkelt og greit svarer ja, og setter et kryss på blodprøveskjemaet. Og jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det, men i stedet bruke tid, mye tid, på å informere, og på å ha lange diskusjoner. Hvorfor bestiller jeg ikke bare prøven? Det er jo bare en enkel blodprøve!

Vi er opplært til at vi må finne kreft tidlig, for å starte behandling. Derfor virker det logisk og lurt å ta testen, finne kreft, og gjøre noe med den – før det er for sent. Men så enkelt er det dessverre ikke.

(Illustrasjon: iStockPhoto)

Jeg vil med en gang si: Kreft er alvor, og prostatakreft kan være en alvorlig sykdom. Om lag en av 30 menn i Norge dør av denne kreftformen. Jeg vil også si: Dersom du har vannlatingsproblemer, så bør disse undersøkes. Dette innlegget handler om noe annet, om dem som ikke har plager, men som likevel ønsker undersøkelse.

Vi er opplært til at vi må finne kreft tidlig, for å starte behandling. Derfor virker det logisk og lurt å ta testen, finne kreft, og gjøre noe med den – før det er for sent. Men så enkelt er det dessverre ikke. Det er nemlig aldri vist at det nødvendigvis er så lurt å oppdage prostatakreft tidlig.

Kunnskap er bra, men kunnskap om eget PSA nivå kan også være kilde til stor smerte. Den som leter skal finne. Leter du nøye nok etter prostatakreft, så kan du fort finne den. Sjansen for at en 60 år gammel mann har kreft i sin prostatakjertel, om man bare leter godt nok, er så høy som 60%. Det må åpenbart bety at mange av disse aldri får problemer med sykdommen. Sykdommen vil, uansett hvor gammel vedkommende blir før en annen dødelig sykdom rammer, aldri gi noen problemer. Da kan det være bedre ikke å vite om den.

Av dem som blir operert vil en del få plager. Noen vil trenge bleier på grunn av inkontinens for urin, og mange vil miste potensen. Og så har de aller fleste av disse ingen nytte av noe av dette.

De aller fleste av disse mennene vil altså uansett aldri utvikle sykdom av kreftcellene. Bare noen få vil dø av prostatakreft. Vi vet bare ikke hvem som har sinte, og hvem som har snille kreftceller. Dersom vi skal gjøre noe – så må vi gjøre noe med alle. Det betyr at mange menn blir kreftpasienter, får bekymringer rundt det, må på kontroller – og blir operert. Av dem som blir operert vil en del få plager. Noen vil trenge bleier på grunn av inkontinens for urin, og mange vil miste potensen. Og så har de aller fleste av disse ingen nytte av noe av dette, de ville uansett ha levd lykkelig uvitende om prostatacellen sine, og aldri fått sykdom av dem.

Rett nok – og det er det som kan gjøre valget vanskelig – så kan det være et mindretall med sinte celler, som får et lengre liv av behandlingen. Problemet er bare at denne gevinsten ikke gjør opp for ulempene for flertallet,, som får undersøkelser og behandling til ingen nytte. Helsemyndighetene i flere land, blant dem Norge, har regnet på dette og anbefalingen er klar: Du får det helsemessig best om du ikke tar PSA testen. Kunnskap gir smerte – mer smerte enn ikke å vite. Derfor bør ikke legen din bare sette et kryss ved PSA på skjemaet, men informere deg grundig om ulempene ved å vite. Godt movenber-valg!

Du kan lese mer om Movember-dialogen på legekontoret i en kronikk jeg skrev i fjor i Dagens Medisin eller høre mer på radio-intervju på NRK P1.

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi bør man legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en operasjon?
(Illustrasjonsbilde: iStock)

Jeg er en mann på 58 år som har fått påvist prostatakreft med Gleasonscore på 7. Hvilken type behandling jeg skal få er ikke besluttet. Jeg vurderer operasjon på en renomert høyvolum-institusjon i utlandet som et aktuelt alternativ. Jeg kjenner på en usikkerhet knyttet til resultater og kvalitetsvariasjon i helsevesenet. Å få et bedre beslutningsgrunnlag er blandt de største utfordringene jeg har i min situasjon og resultatene av deres prosjekt for å kartlegge livskvalitet etter prostatabehandling vil være svært interessante.

Selv om resultatene av deres forskningsprosjekt ikke foreligger ennå, kan dere si noe om hvilke institusjoner som tilhører det dere kaller “høyvolum-institusjonene” her i landet, samt deres forskningsresultater sammenlignet med øvrige sykehus?

Hva er kriteriene for å karakterisere en nervebesparende operasjon som vellykket: At man klinisk sett kan få ereksjon, at man kan penetrere partner med en gitt frekvens eller at man kan oppnå orgasme ved samleie?

Det jeg egentlig forøker å finne svar på er: Hvor mye energi, penger og bekymringer bør jeg legge i et forsøk på å hindre en ukjent reduksjon i livskvalitet etter en forhåpentligvis helbredende behandling? Eller bør jeg heller innstille meg på å forsone meg med at livet og livssituasjonen forandrer seg uansett?

Svar fra: Karol Axcrona,
Professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

Spørsmålene dine er godt formulert og vesentlige. Resultatene våre ved St. Olavs Hospital med tanke på bivirkninger etter radikal prostatektomi er som du nevner ikke klare ennå. Høyvolumsentra i Norge er Oslo universitetssykehus (OUS), Haukeland universitetssykehus (HUS) og St. Olavs Hospital. Ved Oslo universitetssykehus opereres årlig  550 pasienter med radikal prostatektomi, ved Haukeland universitetssykehus opereres omtrent 200, mens det opereres rundt 300 ved St. Olavs Hospital.

Såkalte frie reseksjonsflater er et kvalitetsmål. Frie reseksjonsflater betyr at det ikke foreligger noen kreftceller på overflaten av prostataen som er tatt ut. Dette vil si at risikoen for tilbakefall i grunnsykdommen er betydelig mindre. Når det gjelder dette ligger  St. Olavs Hospital og OUS på topp i Norge og på linje med de beste sykehusene internasjonalt.

Når det gjelder bivirkningene inkontinens (vansker å holde på vannet) og impotens (vansker med ereksjon) viste de siste nasjonale data (2008 – 2009) at det ikke var noe forskjell på forekomst av disse bivirkningene ved lav- og høyvolumsentra. Samtidig er det grunn til å tro at det også er en forskjell på høyvolum og lavvolumsentra når det kommer til disse bivirkningene. Men vi vet som sagt ikke hvordan status er per idag, da det ikke foreligger noen vitenskapelige tall.

Et kriterium for en vellykket nervesparende operasjon er at pasienten er kontinent og potent. Med potent regner man som regel at ereksjonen er tilstrekkelig god for å kunne penetrere.

Jeg forstår dine avrundende spørsmål meget godt. For en mann på 58 år vil jeg anbefale å legge ned energi i  spørsmålet hvor du ønsker å bli behandlet. Jeg mener at et høyvolumsenter som St. Olavs Hospital er et meget trygt sted å bli behandlet, og at dette sykehuset er et sted jeg selv kunne valgt for en slik opererasjon.

Blogger: Karol Axcrona,
professor ved IKM og overlege ved Urologisk seksjon, St. Olavs Hospital

I et nytt forskningsprosjekt skal jeg sammen med forskere fra USA undersøke livskvaliteten hos pasienter som er operert for prostatakreft. Kreftforeningen og midler fra fjorårets Movember-innsamling, støtter oss med 3,26 millioner kroner for å gjennomføre forskningen.

Prostatakreft er den andre hyppigste kreftsykdommen som menn dør av, nest etter lungekreft. Prostatakreft er også den hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen i samfunnet. Omtrent 5.000 menn får påvist sykdommen og ca 1.050 menn dør av denne sykdommen hvert år i Norge. 37.000 lever med diagnosen.

Studien skal undersøke livskvaliteten hos menn operert med radikal prostatektomi og sammenligne resultatene av operasjonen mellom St. Olavs Hospital, Johns Hopkins og MD Anderson Cancer Center. (Foto: iStockPhoto)

En av behandlingene for sykdommen er såkalt hormonbehandling, i praksis dreier det seg om kastrasjonsbehandling, hvor produksjonen av testosteron blir slått av. Ifølge reseptregisteret.no får ca 9.000 hormonbehandling med sprøyte og ca 6.000 får hormonbehandling med tabletter. I tillegg anslås det at omtrent 1.000 menn har fått fjernet testiklene kirurgisk grunnet prostatakreft.

Livskvaliteten til menn som blir kastrert blir for mange vesentlig dårligere. Pasienter med prostatakreft som får spredning til skjelettet lever i gjennomsnitt ca 3 år. De siste tre livsårene blir deres livskvalitet enda mer påvirket siden spredningen av sykdommen til skjelettet gjør at de får smerter.

Omtrent en av fire til en av fem menn som får påvist sykdommen kommer å dø av denne.

De siste 20 årene er PSA blodprøven blitt tatt i bruk som middel for å finne kreft i prostata på et tidlig stadium, dvs. når kreften fortsatt er begrenset til prostatakjertelen. Pasienter med prostatakrefti et tidlig stadie kan bli helbredet med en operasjon eller med strålebehandling.

Operasjon for prostatakreft kalles også radikal prostatektomi, og da fjernes prostata i sin helhet. Operasjonen kan utføres enten med tradisjonell teknikk dvs. ved åpen operasjon, eller ved kikkhulsoperasjon, oftest utført ved hjelp av en operasjonsrobot.

Prostata er beliggende nederst i bekkenet, og ligger kloss på bekkenbunnen og ”klistret” til lukkemuskelen for vannlatingen (Illustrasjon: iStockPhoto)

Prostata er beliggende nederst i bekkenet, og ligger kloss på bekkenbunnen og ”klistret” til lukkemuskelen for vannlatingen (også kalt sfinkter). Det er også vist at nerver og blodkar som forsyner penis går helt kloss på prostata, på begge sider av denne.

… bivirkninger til operasjonen inkluderer inkontinens samt ereksjonssvikt

Hovedsakelige bivirkninger til operasjonen inkluderer inkontinens – eller vansker å holde på vannet – samt ereksjonssvikt – eller vansker med reisningen. Tallene for disse to hovedsakelige bivirkninger varierer fra behandlingssted til behandlingssted og fra kirurg til kirurg. I store undersøkelser er det vist at kirurger som utfører et kirurgisk inngrep ofte som regel blir flinkere enn kirurger som ikke utfører et inngrep så ofte. En taler også om høyvolumsentra, dvs. sentra der et inngrep utføres mange ganger av flere kirurger, også kalt høy-volumsentre. St Olavs hospital er et såkalt høyvolumsenter for operativ behandling av pasienter med prostatakreft.

Johns Hopkins Hospital i Baltimore/Maryland i USA går for å være vuggen for urologi. Den nervesparende radikale prostatektomien er beskrevet derfra på 1980-tallet. Det er vist at bivirkningene med ereksjonssvikt minskes betydelig hvis en pasient kan bli operert med denne teknikken. Har en pasient en liten kreftsvulst, dvs. at prostatakreften er påvist på et tidlig stadium, så kan pasienten som regel opereres med nervesparende teknikk.

Forskerteamet fra Urologisk seksjon ved St. Olavs Hospital har fått innvilget en søknad fra Movember/Kreftforeningen på 3.26 mill norske kroner for et livskvalitetsprosjekt i forbindelse med operasjoner for prostatakreft. Hensikten med studien er å undersøke livskvaliteten hos menn operert med radikal prostatektomi og sammenligne resultatene av operasjonen mellom St. Olavs Hospital, Johns Hopkins og MD Anderson Cancer Center, som er verdens største kreftsenter og er beliggende i Houston/Texas i USA.

Parametre som vi kommer til å undersøke er pasientenes evne til å holde på vannet, dvs. urinkontinens, og evnen å få til en ereksjon etter at operasjonen er gjennomført. Videre kommer suksessraten hva gjelder såkalte reseksjonskanter av selve prostata å bli undersøkt. Hvis det ikke er noe kreftceller på overflaten av prostataen som er fjernet så er risikoen for tilbakefall i kreftsykdommen lavere. Også MRavdelingen og MR-senteret ved St. Olav og de amerikanske sykehusene er engasjert i denne studien.

Vi håper at resultatene av studien kommer å vise at resultatene fra St. Olavs hospital ikke vil være dårligere enn ved de to amerikanske sentra som anses som verdensledende på dette feltet.

Blogger: Mari Overgård,
spesialfysioterapeut

Nå er det tid for å la bartene gro for å øke bevisstheten om menns helse, blant annet prostatakreft. Rundt omkring på alle arbeidsplasser gror bartene godt under nesene på menn i alle aldre og endrer bokstavelig talt menns ansikt. Barten er movemberbevegelsens symbol på den ekstra oppmerksomheten som må til for å fokusere på åpenhet rundt menns helse.

I Norge er prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken hos menn. Nesten 5000 menn får påvist prostatakreft hvert år. 90 % av dem lever fem år etter diagnosetidspunktet. Ulike typer behandling gir ulike typer bivirkninger. Urinlekkasje og impotens er de vanligste bivirkninger. Mange får også komplikasjoner med blant annet muskelsvinn av hormonbehandling.

Det Medisinske Fakultet ved NTNU har et eget movemberlag. Gå inn her for å se bartene!

På St Olavs Hospital ble det i 2008 publisert en klinisk studie som viser at oppfølging av fysioterapeut og styrketrening av bekkenbunnens muskler har bedre effekt enn å trene alene. Intervensjonen med individuell oppfølging av fysioterapeut og gruppetrening en gang per uke er for lengst et etablert poliklinisk tilbud ved St. Olavs Hospital.

Hver mandag morgen møtes 10-15 menn i alderen 50 – 70 år i gymsalen i 1902-bygget på Øya. De er klare for en positiv start på uka. Praten sitter løst og alt fra helgas gjøremål til alvoret i diagnosen prostatakreft og dens bivirkninger diskuteres før klokka slår 8.00. Galgenhumoren er stor og det er en ære å være den som instruerer disse mannfolka til svetten renner, bekkenbunnsmusklene er godt stimulert og har fått seg et løft (bokstavelig talt).

For noen er dørstokkmila lang, men tilbudet er utrolig populært etter at de først har tatt steget inn i treningssalen. Da er de helt hekta. De ønsker egentlig aldri å slutte uavhengig av om målet er nådd eller ikke. Treninga gjør godt, sier de. Selv om hovedmålet med treninga er å styrke bekkenbunnen for å bedre lekkasjeproblemene, har de godt av oppvarmingsøvelser som øker hjertefrekvensen og innslag med generell styrketrening. Ryggsmerter forsvinner. De får tilbake overskuddet og livsgnisten kommer tilbake. De ser frem til den gode praten med menn i samme situasjon; dette er likemannskontakt på sitt beste. Den fysiske aktiviteten gir samhold!

Vi vet at bekkenbunnstrening bedrer postoperative lekkasjer etter operasjon. I tillegg viser studier at menn som er fysisk aktive sjeldnere dør av prostatakreft. Aktivitet med høy intensitet er en stor fordel og reduksjon av tiden menn sitter i løpet av dagen øker overlevelsen.

Med rytmen fra ”Like to move it, move it” bør alle menn med og uten bart komme seg ut av stolen og ”move it”.

Sjekk ut Det Medisinske Fakultet ved NTNU sitt eget movemberlag her! PS: Vi har observert menn med mer og mindre markante barter i gangene på fakultetet som ikke er på laget. Meld dere gjerne inn!

Bloggere: May-Britt Tessem og Morten Beck Rye

I dag finnes det ingen nøyaktig metode for å diagnostisere potensiell aggressiv type prostatakreft på et tidlig stadium. Patologen vil si at den aggressive typen ser nøyaktig lik ut som den mer harmløse typen helt i begynnelsen av sykdomsutviklingen. Konsekvensen av dette blir at de fleste prostatakreftpasienter har en veldig høy risiko for overbehandling.

I dag trenger vi desperat nye metoder og markører for tidlig å sortere ut de virkelig aggressive typene fra de mer latente som ikke utvikler seg like raskt. Det viktigste er å redde pasienter fra redusert livskvalitet som et resultat av unødvendige operasjoner, men også viktig for å spare samfunnet for store økonomiske utgifter.

Med bakgrunn i dette, har MR Cancer gruppen (ISB) i samarbeid med Bioinformatics and gene regulation gruppen (IKM) og Urologi ved St.Olavs Hospital, sett på ulike sub-grupperinger av prostatakreft basert på ekspresjon av spesifikke gensett. Vi var spesielt interessert i gener som kunne bistå klinikere med prognostisk informasjon og som kunne brukes i tillegg til eksisterende kliniske parametere. Ved å sortere ut de aggressive prostatakrefttypene kan man lage en personlig tilpasset behandlingsplan for hver av disse pasientene.

Til våre analyser brukte vi en omfattende og høykvalitetsinnsamling av prostatakreftvev lagret i den Regionale Forskningsbiobanken Midt-Norge. For optimal lagring av hver prøve etter operasjon brukte vi en standardisert vevsinnsamlingsmetode utviklet på St.Olavs Hospital (Figur 1). I prostatakreft har hver vevsprøve en unik sammensetning av forskjellige vevstyper: stroma, normalt epitel og kreftvev. Dette kompliserer analysene våre ved å blande kreftrelaterte molekylære signaler med signaler som er et resultat av forskjellig vevssammensetning. Styrken i vårt datamateriale er at vi har en detaljert patologirapport som beskriver vevssammensetningen innen hver prøve og som gjør oss i stand til å analysere den «virkelige» kreften og ikke ble forstyrret av andre omliggende vevstyper. Det å gjøre en sånn vevskorrigering viste seg å være svært viktig for våre funn i dette studiet.

I våre data var det spesielt to grupper av prøver som var fremtredende og var relatert til god og dårlig prognose basert på overlevelsesdata. Gruppen av prøver med dårlig prognose var karakterisert av en økning av tre velkjente prostatakreftsignaturer (ESC, ERG og MYC+, Figur 2). Det vi fant å være svært interessant var at disse ble funnet i pasienter som hadde en diagnose med lavrisiko prostatakreft. Det betyr at dette er synlig på et tidlig stadium i sykdomsutviklingen. ESC, ERG og MYC+ signaturene var også konsekvent innenfor prøver fra hver pasient, det til tross for stor variasjon i vevssammensetning i prøver fra samme pasient.

I dette studiet, har vi identifisert en robust molekylær egenskap hos prostatakreft med dårlig prognose, men som er diagnostisert med en lavrisiko krefttype ifølge klassisk patologi.

En slik subtype av prostatakreft er svært nyttig og lovende i klinikken for å prioritere disse pasientene for radikal behandling på et tidlig stadium i sykdomsutviklingen. I nye studier vil vi fokusere på validering av disse resultatene i en større pasientgruppe. Vi vil også jobbe med utviklingen av metoder for å korrigere for vevsheterogenitet innen hver prøve i molekylære studier, noe som vi fant at har stor innvirkningen på resultatene. Dette arbeidet ble nylig publisert i BMC Medical Genomics og er utvalgt som «editor’s first pick» på journalens hjemmeside.

Alvorlig kreftsyke pasienter får radioaktivt stoff sprøytet inn i årene i forskernes jakt på bedre diagnoser. Norge har den femte høyeste dødsraten for prostatakreft i Europa.

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

I 2003 startet et møysommelig arbeid med å bygge opp det som skulle bli en infrastruktur for medisinsk forskning i Midt-Norge: i et lite fagmiljø innenfor anatomi og cellebiologi ved NTNU oppstod ideen om å bidra til mer forskning ved å utvikle bedre metoder for innsamling og oppbevaring av forskningsprøver(humanbiologisk materiale) og å samordne forskning med prøver fra pasienter i hele helseregionen. Konseptet fikk navnet Regional forskningsbiobank Midt-Norge, og som pilotprosjekt falt valget på trøndernes ut-opererte prostata.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon. (Foto: Haakon Skogseth)

Hundretalls av prøver fra menn operert for prostatakreft siden 2002 ligger derfor nå i en fryser i Laboratoriesenteret på NTNU/St. Olavs Hospital. Prøvene har en kvalitet som de beste forskningsmiljøene i verden misunner oss, og de tilfredsstiller trolig også morgendagens kvalitetskrav. Så godt prøvemateriale gir forhåpninger om at forskere skal finne kreftmekanismer som til nå har vært skjult på grunn av uhensiktsmessig håndtering av materialet. Og ikke nok med det: trøndernes prostata har banet veien for en rekke andre tilsvarende prosjekter.

Erfaringene vi har høstet kommer nå til nytte for forskning på en rekke kreftsykdommer. Regional forskningsbiobank Midt-Norge er blitt en betydelig nasjonal aktør med prosjekter ved åtte ulike sykehus i Norge, og noen prosjekter samler også inn prøver i Sverige og på Island. Ordet «biobanking» har blitt et begrep som er kjent langt utenfor forskerkretser.

Antall prøver som Biobanken forvalter per i dag, er ca. 100.000, og antallet øker hver eneste dag takket være pasienter som ønsker å bidra til bedre diagnostikk og behandling for andre i fremtiden.

Det er et stort ansvar å forvalte denne gullgruven på vegne av pasientene. Så takk til et proaktivt helseforetak som har ført oss i lederposisjon på sykdomsbiobanking. Takk også til Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital – som har vært en velvillig samarbeidspartner for all metodeutvikling på vevsprøver.

Prostata tørket som tomater

I disse dager publiserer Biobanken en artikkel som beskriver hvordan små vevsprøver kan tørkes som tomater – og faktisk beholde god nok kvalitet for forskning! Prosjektet er kommet til gjennom et forskningssamarbeid med teknologimiljøet ved NTNU som kan tilby avanserte tørkemetoder. De er allerede verdensledende på frysetørring av næringsmidler, og i samspill med medisinske forskningsmiljøer kan nå disse tørkemetodene kanskje komme trønderske prostatakreftpasienter til gode.

Dette er god tverrfaglighet i Movembers ånd!

Fv. Medisinsk ansvarlig Jostein Halgunset, laboratorieansvarlig Anne Sundet, forsker Haakon Skogseth, rådgiver Astrid S. Gundersen og rådgiver Øyvind L. Mikkelsen.