Blogger: Torfinn Støve Madssen

Vi som studerer medisinske fag er på mange måtar svært heldige. Vi studerer eit fag der ein i større grad enn i mange andre fag ser viktigheita av å satse på god og evidensbasert undervisning. For eksempel er det godt etablert i pedagogikken at studentaktiv læring er ein overlegen læringsform samanlikna med passiviserande forelesingar. Denne kunnskapen har Det medisinske fakultet  NTNU, og mange andre medisinske fagmiljø over heile verda, tatt konsekvensen av. Problembasert læring (PBL) er ei læringsform som mellom anna har studentaktivisering som nøkkelelement, og er i dag ein mykje brukt og godt ansett lærings- og undervisningsform på medisinstudier over heile verda, og ved NTNU.

Studentrådets leiargruppe. Frå venstre: Institutttillitsvalde Elisabeth Stauri (INM), Lise Margareth Stebekk (IKM), Kari Syverud (LBK), studieprogramrepresentant for masterstudentane Giovanna Perinetti Casoni, institutttillitsvalde Thomas Reese (ISM), Eirik Bakke (ISB) og fakultetstillitsvalde Erlend Frøland og Torfinn Støve Madssen.

Studentråda si oppgåve er å vere studentane si røyst i arbeidet med å gjere NTNU til eit betre universitet. Om vi skal gjere dette på ein god måte, bør vi vere kjende med kunnskapsgrunnlaget for god utdanning. Studentrådet reiser no saman med fakultetet til den europeiske konferansen for medisinsk grunnutdanning, arrangert av Association of Medical Education in Europe (AMEE). Her har vi mogelegheita til å lære meir om kva retning medisinsk grunnutdanning er i ferd med å ta internasjonalt, kva som er viktig for god undervising og læring, og bli betre kjend med fakultetsleiinga. Eit nære samarbeid mellom fakultet og studentar, der alle er opptekne av kunnskapsbasert undervisning, er eit gode for alle.

Studentrådet DMF med Matteo Cavagnacchi (t.h.), medisinstudent frå Italia.

AMEE-konferansen er stor, og ein må diverre prioritere det ein er mest interessert i. Der er store spenn i tema. Kva er den beste undervisningsforma? Kva er viktig for studenttrivsel (trening, søvn og å vere mykje på campus ser ut til å vere viktig)? Korleis fremje samfunnsengasjement i medisinstudiet? Kva kjenneteiknar ein god diskusjonscase? Korleis organisere ein god eksamen? Korleis kan simulasjonsteknologi brukast til å lære medisinske prosedyrer? Alt dette, og mykje, mykje meir, blir diskutert på AMEE-konferansen. Nesten ein tidel av deltakarane på konferansen er studentar, og studentane sine perspektiv blir sett stor pris på av deltakarane.

Dette er også ei fantastisk mogelegheit til å møte medisinstudentar frå andre land. Det er fascinerande å oppleve at studentrepresentantar frå to ulike krokar av Europa kan møtast, og umiddebart forstå og attkjenne dei utdanningsmessige problemstillingane som den andre har. Svært spesialisert pensum med liten vekt på overordna forståing ser ut til å vere eit problem i store delar av verda. Italia opplever også ein tilnærma identisk – men oppskalert – turnusproblematikk som den vi har i Noreg. Fritt opptak til medisinstudia fører til overbooking på universiteta og overskot av medisinstudentar, medan antalet turnusstillingar høgare oppe i systemet er for lågt. Resultatet er ein paradoksal situasjon der mange som studerer medisin i Italia ikkje får jobb, samstundes som at ein må importere spesialistar frå utlandet for å dekkje landet sitt behov.

Etter mi meining er pedagogikk noko som i mykje større grad bør vektleggjast på alle studieprogram. Ikkje berre ovanfor forelesarane, men også ovanfor studentane. På universitetet skal vi tileigne oss kunnskapar og dugleikar som skal bu oss på å lære resten av livet. Vi skal lære å lære. Pedagogikk bør vere ein viktig del av dette. Pedagogikk omhandlar korleis studentar lærer best. Vi bør derfor vere opptekne av kunnskapsgrunnlaget for god læring, og bruke dette til å optimalisere eiga læring. Universiteta talar for kritisk tenkjing innanfor alle område, og bør derfor ha ei særleg rolle i å vektleggje evidens når dei vel pedagogikk, og kjempe imot den pedagogiske relativismen som rådar innanfor høgare utdanning.

At studentar bør finne “sin måte” å studere på, og at forelesarar må få bruke “sin måte” å undervise på, er berre delvis sant. Dersom høgare utdanning med truverd skal forfekte kritisk tenkjing, må kunnskap om pedagogikk få konsekvensar for korleis utdanning blir organisert og gjennomført. Det er eit tankekors at ein krev 60 studiepoeng med pedagogikk for å starte som undervisar i vidaregåande, medan i høgare utdanning er det ofte nok med kun forskingskompetanse.

Vår nye rektor, Gunnar Bovim, twitret i august i år:  «—[rektoratet] tror det er mulig å se nærmere på innovative studieformer».

Noen måneder før gjorde vi nettopp det sammen med medisinstudentene på 2. studieår. Vi piloterte den innovative læringsformen som kalles team-basert læring (TBL) i slutten av mai i år. «Dere tok en sjanse», sa en student i sin tilbakemelding til Børge og meg, «tiden før eksamen er kanskje ikke den beste å teste ut nye undervisningsformer på».

Vi ved NTNU er altså blant de første til å prøve TBL i Norge.

Hvem er vi?

Det har seg slik at Børge Lillebo kom over TBL da han var på forskeropphold ved Vanderbilt University Hospital i Nashville. Børge er stipendiat og koordinator for problembasert læring (PBL) på fakultetet vårt. Ikke lenge etter arrangerte prodekan Hilde Grimstad et seminar om TBL sammen med to TBL-lærere fra University of North Dakota. Det ene tok det andre den dagen, og før vi viste ordet av det hadde studentene Even Holth Rustad og Jarle Alexander Møller, som den gang begge var tillitsvalgte, Børge og jeg etablert et TBL-pilotteam. Jeg selv er patolog og professor i rettsmedisin. Terningen var kastet. Arbeidet gjenstod.

Hva er TBL?

TBL er pedagogisk modell som ble unnfanget av Larry Michaelsen for hele 35 år siden ved økonomistudiet ved universitetet i Oklahoma i USA. Modellen er lite kjent i studiemiljøene i Norge, og det er få publikasjoner å finne i medisinske bibliografiske databaser før år 2000. Ikke er det keiserens nye klær heller. De medisinske studieplanene ved landets medisinske fakulteter er de siste årene revidert eller foreslått revidert, men TBL er knapt nevnt i noen av revisjonsdokumentene. Vi ved NTNU er altså blant de første til å prøve TBL i Norge.

TBL er en lærerstyrt og studentaktiviserende læringsform som gir studentene god trening i resonnement, beslutning og argumentasjon. Det er gruppearbeid med oppgaveløsning med konkrete svaralternativer. Og, hele seansen foregår i et auditorium med alle studentene til stede og det hele ledes av en lærer.

Da studentene kom kunne de se hvor de skulle sitte. Vi benyttet PBL gruppeinndelingen.

Modellen består av tre trinn, eller faser, pluss lærerens arbeid med å lage oppgaver på forhånd. Det første trinnet er individuell forberedelse, altså selvstudium, basert på oppgitte læringsmål. Senere møter studentene i auditoriet. Nå tar de fatt på det andre trinnet som er oppgaveløsning individuelt (såkalt iRAT) og så i grupper (tRAT). De får ikke svarene på oppgavene etter iRAT, men må første diskutere seg i mellom og bli enige i gruppa om gruppesvaret på de samme oppgavene. Dette trinnet er en slags oppvarmingsrunde før det siste og mest omfattende trinnet.

Det tredje og siste trinnet tar typisk 2/3 av tiden i auditoriet og består av gruppevis løsning av oppgaver med viktige problemstillinger og høy vanskelighetsgrad (tAPP). Gruppene jobber 10-15 minutter med hver oppgave. På kommando fra læreren rapporterer alle gruppene samtidig sitt svar med en plakat, eller et elektronisk studentresponssystem. Læreren plukker ut studenter som må argumentere for sin gruppe sitt svar i plenum. Alle studentene må derfor forberede seg på at de kan bli plukket ut til dette. Læreren kommenter og forklarer hva som er det mest riktige svaret før studentene begynner på neste oppgave. En TBL-sesjon tar gjerne 2-3 timer.

Samtidig rapportering av svar. De gule skiltene er nummer på gruppene.

Se opptak fra TBL-piloten (foreløpig versjon)

Slik er altså prinsippet. Så har du to timer forelesning kan du erstatte dette med to timer TBL. Gi studentene læringsmålet og veiledning om relevant faglitteratur et par uker i forveien. Og, så må du lage noen gode oppgaver. For øvrig er det samme rom, samme lærer, men mer lærerikt og mye mer gøy for alle sammen.

Hvordan gikk det så med TBL-piloten vår?

Studentene skulle jo opp til eksamen uken etter, og var nettopp ferdig med kurset i generell patologi. Nysgjerrigheten førte allikevel til at 2/3 av kullet på 120 studenter stilte opp. Læringsmålet var to emner fra patologikurset. Så forberedelsene til studentene avvek fra hovedprinsippet denne gangen. Diskusjoner, smil og latter ble det. Vi traff bra med vanskelighetsgraden på oppgavene viste det seg, og lærte mye av gjennomføringen. Den skriftlige evalueringen fra studentene var veldig positiv. En av studentene skrev: «Håper dette kommer på timeplanen framover». Det gikk altså riktig bra.

Stor takk til sporty innstilling hos Medisinkull 2011.