Blogger: Ida Almenning, Stipendiat i forskningsgruppa EXCAR (Exercise, Cardiometabolic Health and Reproduction Research Group)

«Det er bare så utrolig urettferdig, jeg kan kanskje aldri få barn!»

Jeg har møtt mange kvinner gjennom min forskning, og utsagn som dette gjentar seg til stadighet. Vi tar for gitt at alle kan få barn. Det er liksom bare å «kjøre på» så kommer det et lite mirakel om ni måneder. Slik oppleves det ikke for alle de kvinnene jeg møter. Enkelte vil kanskje aldri oppleve det heller. Dessverre.

Mange kvinner har sittet på legekontoret og spurt om hvorfor de har uregelmessig menstruasjon, mye kviser eller økt hårvekst enkelte steder på kroppen. Flere har problemer med å bli gravid. I tillegg er en stor andel av befolkningen overvektige og opplever store utfordringer med å gå ned i vekt. Dette er vanlige problemer vi alle kan oppleve perioder i livet. De kan komme og gå. Tenåringer kan være plaget med kviser, uregelmessig menstruasjon kan oppstå i puberteten og i overgangsalderen, og økende hårvekst eller hårtap oppleves ofte senere i livet. Det er ikke noe uvanlig med det. Tvert imot! Men dersom man har flere av disse symptomene samtidig bør man kanskje rette tankene mot en tilstand som oftest blir betegnet som «polycystisk ovariesyndrom» (PCOS).

PCOS er den vanligste hormonelle forstyrrelsen blant kvinner i fruktbar alder og den største årsaken til infertilitet og ufrivillig barnløshet. Den rammer ca. 14% av norske kvinner, men tilstanden er sannsynligvis underrapportert. Den typiske kvinne med PCOS er overvektig, legger lett på seg rundt magen, har kanskje litt ekstra kroppshår eller akne, uregelmessig menstruasjon og ofte cyster på eggstokkene. Men dette gjelder absolutt ikke alle som har PCOS. Symptomene ved PCOS og graden av PCOS varierer. Det er vanskelig å sette alle i samme bås selv om man vet hvilke symptomer man skal «lete etter».

I tillegg til nevnte symptomene har kvinner med PCOS økt risiko for blant annet metabolske sykdommer som insulinresistens og diabetes. Ca. 40% av kvinner med PCOS har en normal vekt men også blant disse er ca. 75% insulinresistente. Per dags dato har vi ingen god behandling som kan reversere denne tilstanden eller gjøre kvinnene helt symptomfri. Behandlingen som gis tar ofte sikte på å oppnå en regelmessig menstruasjonssyklus og stimulere til eggløsning. Livsstilsendring er førstevalg, etterfulgt av medikamenter som påvirker eggløsning og hormoner, som for eksempel Metformin og p-piller.

Rådene som gis om livsstilsendring er ofte veldig generelle. «Vær fysisk aktiv, spis sunnere, spis mindre, tren mer».  Kvinnene har fått en diagnose, men uten at vi kan tilby en tilfredsstillende behandling. Det er behov for mer spesifikke råd for å gi disse kvinnene en bedre hverdag. Vi vet at trening har positiv effekt på flere av symptomene ved PCOS, som insulinresistens og overvekt. I senere tid har flere studier sett på effekten av livsstilsendring på fertilitet. Trening gir en positiv effekt som ser ut til å være større enn blant annet kostholdsendring eller andre former for livsstilsendring.

Ganske nylig ble det også publisert et oversiktsartikkel som viste at regelmessig trening og normal vekt er forbundet med mer regelmessig eggløsning hos kvinner. Det er fortsatt mye diskutert om problemet rundt manglende eggløsning oppstår i hypotalamus i hjernen eller i eggstokkene. Trolig er det bra å trene fordi dette medfører lavere nivå av insulin og mannlige kjønnshormoner i blodet, som igjen påvirker hjernens regulering av eggløsning. På den annen side viste denne studien at også en svært lav kroppsvekt, eller stor treningsmengde (mer enn 60 minutter per dag) var forbundet med redusert fruktbarhet. Vi leter derfor fortsatt etter den gyldne middelvei for hva som er riktig mengde trening og riktig type trening for kvinner med PCOS spesielt med tanke på fruktbarhet. Målet med vår forskning er å se om vi kan finne en tidseffektiv treningsmetode som gir god effekt på symptomer, risikofaktorer og fruktbarhet, og som samtidig er gjennomførbar for alle kvinner med PCOS, uavhengig av vekt og fysisk form.

Det vi først og fremst vil undersøke, er om trening kan føre til at kvinner med PCOS får en mer regelmessig menstruasjonssyklus og dermed økt fruktbarhet.

«Jeg er overbevist om at treningen hjalp meg» sier en deltaker fra studien som ble gravid. Les hele saken på adressa.no: Monica (31) ble gravid på treningsstudie – fikk livet i gave

Vi holder derfor nå på med en klinisk studie om trening og PCOS på NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital. Studien søker fortsatt deltakere, og dersom du er interessert i å vite mer om studien kan du lese om studien her eller ta kontakt med stipendiat Ida Almenning Kiel ida.almenning@ntnu.no, 97032036

Videre lesing:

• Harrison CL, Lombard CB, Moran LJ, et al. Exercise therapy in polycystic ovary syndrome: a systematic review. Hum Reprod Update 2011;17(2):171-83. doi: 10.1093/humupd/dmq045 [published Online First: 2010/09/14]
• Legro RS, Arslanian SA, Ehrmann DA, et al. Diagnosis and treatment of polycystic ovary syndrome: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab 2013;98(12):4565-92. doi: 10.1210/jc.2013-2350 [published Online First: 2013/10/24]
• Hakimi O, Cameron LC. Effect of Exercise on Ovulation: A Systematic Review. Sports Med 2017;47(8):1555-67. doi: 10.1007/s40279-016-0669-8 [published Online First: 2016/12/31]

Forskere ønsker å finne ut om metformin kan forebygge svangerskapskomplikasjoner.  Samtidig ønsker de å undersøke svangerskapsforløp og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med PCOS og senere følge opp de barna som ble født av kvinnene som er med i studien.

Leger og jordmødre som deltar i denne forskningsstudien har høy kompetanse på svangerskap og PCOS. Deltakere vil få tettere oppfølging enn det de ellers ville gjort i vanlig svangerskapsomsorg.

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Meld deg på studien her.

10 % har PCOS

PCOS står for polycystisk ovarie syndrom og er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner. Man regner med at ca 10% av alle kvinner har diagnosen.

PCOS-kvinner har vanskeligere for å bli gravide og har økt forekomst av forskjellige svangerskapskomplikasjoner. Mange tidligere studier av gravide PCOS kvinner er gjennomført på en slik måte at man vanskelig kan trekke sikre konklusjoner. Fra 2005-2009 gjennomførte norske forskere en studie ved 11 sykehus hvor 273 gravide PCOS kvinner deltok. Halvparten av deltakerne fikk metformin og halvparten fikk “narremedisin”, såkalt placebomedisin.

De fant at:

• Metformin ble godt tolerert under graviditeten.
• Forekomsten av svangerskapsdiabetes var høy blant deltakerne, omlag 25 %.
• Det var ikke holdepunkt for uheldige virkninger av metformin verken på mor eller foster.
• I metformin-gruppen var det tendenser til færre sene aborter og for tidlige fødsler, men dette var kun en tendens. Dette kan skyldes tilfeldigheter eller at det var for få deltakere.
• Dette er lovende resultater. Men før man kan vurdere rutinemessig metforminbehandling eller anbefale forandrede rutiner i svangerskapsomsorgen av gravide PCOS kvinner må disse resultatene bekreftes i en større studie. Vi har beregnet at en slik studie må omfatte 1000 gravide PCOS kvinner.
• Deltakerne i den forrige studien (PregMet1) var fornøyde med oppfølgningen i studien og det var kun 4 % som «hoppet av» fra studien underveis.

Funnene er såpass viktige og interessante at Norges Forskningsråd har bevilget penger til å gjennomføre en stor oppfølgingsstudie i Norge, Sverige og Island.

Dette er den største forskningssatsningen på PCOS noensinne i Norden og trolig i hele Europa.

Meld deg på studien her.

Disse kan delta:

• Diagnostisert PCOS
• Alder mellom 18-45 år
• Gravid < uke 12
• Gravid med ett foster
• Ikke kjent diabetes

Kontaktinformasjon:
Førsteamanuensis, overlege Eszter Vanky

Treningsperioden er på 10 uker, noen skal trene utholdenhet, noen skal trene styrke, og noen skal være i en kontrollgruppe. Studien er et samarbeid mellom NTNU, Kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital og 3T treningssenter. Du får trene gratis ved 3T under studien.

Hvis du vet at du har PCOS, eller tror du kan ha det, og er interessert i å høre mer om studien, vennligst kontakt prosjektleder Trine Moholdt, trine.moholdt@ntnu.no, Tlf.: 97098594

Det slo meg etter en forelesning om konsekvensene av fedme; det er tre ting vi ikke snakker om.

• Frivillig/frivillig barnløshet (infertilitet).
• Psykisk sykdom.
• Sykelig overvekt (fedme).

Ifølge tabloidpressen, endeløse mammablogger og solfylte feriebilder så er det jo enkle svar på dette som løser alt.

• Overvekt – det er jo bare å spise mindre og trene mer.
• Barnløshet – du vet hvordan man lager sånne små ja?!
• Psykisk sykdom – du må nok ta deg sammen litt.

For den som sliter med en eller flere av disse tilstandene så er ikke depresjonen, vekta eller dårlig sædkvalitet nok, for de som vet best er ukjente mennesker som forbeholder seg retten til å dømme og belære, men ikke forstå. Et kjapt blikk på hvordan media framstiller kjendiser på bekrefter mangelen på takt, kunnskap og empati når livet ikke er A4.

Disse damene har tilsynelatende “hele pakka”: barn, slank kropp og lykke.

Moskva-Marit – Riktig, det er hun som alltid har vært ei dundre, men så ble hun fedmeoperert.

Anne-Kat Hærland – Stakkars enslige dame, hun har jo ingen barn. De er jo livets gull.

Kjell Magne Bondevik – Å ja, han som ble «deprimert» og måtte sykemeldes

Felles for de tre er at en eventuell behandling av tilstandene koster penger, tar tid og har en stor påvirkning på livskvaliteten hos enkeltmennesket. Felles for de tre er at det er høyst personlige anliggender. Felles for de tre er at de som sliter med dette må regne med sjikane og stigma fra helsepersonell, media, naboer, familiemedlemmer og totalt utenforstående.

Felles for de tre er at BMI påvirker alt. Et overvektig barn, som i tillegg har en eller flere overvektige familiemedlemmer har en mye høyere sannsynlighet for å bli sykelig overvektig som voksen enn et normalvektig barn. Overvekt og fedme forstyrrer hormonbalansen og kan føre til manglende eggløsning (PCOS) [1], impotenssvikt (erektil dysfunksjon) [2] og lavere testosteronverdier (hypoandrogenisme) [3]. Det er økt risiko for særlig depresjon[4], men også angst og spiseforstyrrelser, ved sykelig overvekt [5]. I tillegg så mister mange lysten på sin partner når vekta går opp. Men å snakke om det?! Nei, for det er jo privatliv.

Likevel så er det enkelt og hånlig å vitse om den single, tykke dama som går hjem og overspiser. Det er lett å skule på den store gutten som tar seg enda en pølse på klassefesten. Det er null problem å dele bilder av tvillingene som sitter på fanget til spreke bestefar der alle smiler, maten er hjemmelaga og kontoen sprekkeferdig.

Når du ikke klarer så grunnleggende ting som å spise sunt, skvise ut en unge eller gå på butikken en lørdags formiddag, så er ikke klassefester og lønningspils det som står øverst på lista. Psykolog Silje Steinsbekk har viet mange timer til oss som tar en MSc i Fedme ved NTNU. Hun satte bl.a. søkelys på skam og fedmeproblematikk. Mødre som føler seg totalt mislykket fordi barnet er sykelig overvektig. De klarer ikke engang å fore ungen riktig, og føler en enorm skam. Ikke skal det snakkes om heller, spesielt hvis mor har slanket seg store deler av livet. Bare baksnakkes må vite. Barna selv ønsker å behandles hos spesialisthelsetjenesten i byen, for da slipper de blikkene og snakket fra lokalmiljøet.

Skammen som følger oss når vi ikke oppfyller kravene (satt av andre) til det som er gullstandarden for «normalt», kan overskygge det meste og bidra til at spiralen nedover øker i tempo.

Prognosene for vellykket behandling og livskvalitet avhenger ofte av støtte fra de rundt oss og forståelse for at regnestykket er mer komplisert enn å ta seg sammen eller trene mer. Jeg er fortsatt under utdanning og føler at jeg bare er i startfasen når det gjelder å forstå det som skal bli mitt spesialistfelt, men noe kan jeg gjøre akkurat i dag.

Hva med å snakke om noe annet enn strekkmerker og barnebidrag når den uten barn er med på kino?

Hva med å erstatte lørdagskosen med noe som ikke er basert på godteri, brus og sjokkis?

Hva med å gi kompisen et smil når livet står stilt og ingen ser mennesket bak mørket?

Jeg har begynt.

REFERANSER
1. Hardiman, P., O.S. Pillay, and W. Atiomo, Polycystic ovary syndrome and endometrial carcinoma. The Lancet, 2003. 361(9371): p. 1810-1812.
2. Esposito K, G.F.D.P.C. and et al., Effect of lifestyle changes on erectile dysfunction in obese men: A randomized controlled trial. JAMA, 2004. 291(24): p. 2978-2984.
3. Hammoud, A.O., et al., Obesity and Male Reproductive Potential. Journal of Andrology, 2006. 27(5): p. 619-626.
4. Dong, C., L.E. Sanchez, and R.A. Price, Relationship of obesity to depression: a family-based study. Int J Obes Relat Metab Disord, 2004. 28(6): p. 790-795.
5. Hudson, J.I., et al., The Prevalence and Correlates of Eating Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Biological Psychiatry, 2007. 61(3): p. 348-358.