Ved NTNU pågår det nå et større forskningsprosjekt på vold mot eldre på sykehjem. Noen av resultatene fra forskningen er allerede klare, men vi ønsker også å belyse tematikken fra de pårørendes ståsted, noe vi setter i gang med våren 2020. 

Foto: Anne-Line Bakken/NTNU

Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og dette innebærer fysiske, psykiske, økonomiske og seksuelle overgrep eller forsømmelser. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har 1 av 6 hjemmeboende eldre over 60 år opplevd en eller flere typer overgrep (1), og at forekomsten i sykehjem er enda høyere. Så mye som 2 av 3 ansatte rapporterer at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser (2).

Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset, og disse tallene er basert på få studier. Sykehjem er identifisert som en arena der vold og overgrep mot eldre skjer, men det er fortsatt et skjult og underforsket problem.

Målet med dette forskningsprosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), er å bidra til å redusere vold og overgrep i sykehjem. Dette vil vi oppnå gjennom å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Tidligere i vinter publiserte forskningsprosjektet en studie som viser at vold og overgrep mot eldre på sykehjem er vanlig (3). Resultatene viste at 8 av 10 av de spurte pleieansatte på de 100 sykehjemmene som deltok i studien hadde observert en eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboer det siste året, og 60 % rapporterte at de selv hadde utsatt en beboer for det samme. Og en annen studie fant at ledere i sykehjem ofte bortforklarer og unnskylder pleieres vold.

[den følgende teksten er oppdatert 10.juni 2020 som følge av at studien har nok forskningsdeltakere]: 

Pårørende som forskningsdeltakere

Våren 2020 ønsket vi å belyse tematikken fra de pårørendes side, og søkte etter personer som er pårørende til eldre på sykehjem til å intervjues over telefon om situasjonen deres. Til disse telefonintervjuene søkte vi folk fra hele landet.

Krenkelser, forsømmelser, vold eller overgrep mot eldre i sykehjem er et sensitivt tema som det kan være vanskelig å snakke med andre om. Pasienter som bor i sykehjem kan oppleve at andre pasienter/beboere, ansatte, familiemedlemmer, bekjente eller fremmede utsetter dem for slike negative handlinger. Mange pasienter evner ikke å formidle slike problemer videre til andre. Det er derfor vi ønsket å komme i kontakt med pårørende som har synspunkter på dette vanskelige temaet og som har opplevd at den du er pårørende til har vært utsatt for krenkelser, forsømmelse, vold eller overgrep.

Vi har nå fått nok pårørende med i studien vår. Takk til alle pårørende som har meldt seg som forskningsdeltakere.

Referanser

1) Elder abuse prevalence in community settings: a systematic review and meta-analysis. Yon Y, Mikton CR, Gassoumis ZD, Wilber KH. Lancet Glob Health. 2017 Feb;5(2):e147-e156.

2) The prevalence of elder abuse in institutional settings: a systematic review and meta-analysis. Yon Y, Ramiro-Gonzalez M, Mikton C, Huber M, Sethi D. European Journal of Public Health 2018.

3) Elder abuse in Norwegian nursing homes: a cross-sectional exploratory study. Botngård, A., Eide, A.H., Mosqueda, L. et al. BMC Health Serv Res 20, 9 2020

Foto: Adobe Stock

RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.

Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).

7. Inkluderende lokalsamfunn – alle må få en opplevelse av å være med i et fellesskap.

Mennesket har vært og er i hovedsak et sosialt vesen. Vi finner oss selv i møte med andre, vi definerer oss selv i omgang med andre, de aller fleste arbeider i team, vi fødes inn i et fellesskap – en familie – en flokk – et nærmiljø. Barna vokser opp med de nærmeste rundt seg, og fra to-årsalder begynner de å utvide sin horisont og søker ut til andre barn og voksne i nabolaget. Barna begynner i barnehagen og får nye venner der, de begynner på skolen og får andre venner der, de begynner med ulike aktiviteter innen idrett, kultur, lag og organisasjoner og får venner der.

Alle disse relasjonene, der forhåpentligvis de fleste er gode, er med på å gi det enkelte barn en opplevelse av tilhørighet og trygghet. Det er trygt å gå ut i verden – jeg har mange venner der. Noen få veldig nære venner, mange gode venner og veldig mange bekjente som du kjenner og er trygg på.

8. Barn- og unge som medbestemmende deltaker og aktører.

Vi er alle unike individer og ønsker å bli sett, anerkjent, forstått og tatt med på drøfting i saker og beslutninger som omhandler våre liv. Det ønsker alle voksne – og det ønsker alle barn etter hvert som de vokser opp og får mer oversikt over eget liv. I barnekonvensjonen (Som er en del av norsk lov.) sin artikkel 12 står det; «Alle barn har rett til å seie meininga si, og deira meining skal bli tatt på alvor.»

Barn både vil, kan og er med å forme eget liv. De vil være en aktiv aktør i eget liv, de vil bli tatt på alvor om egen og andres framtid. Se bare på alle barna i skolen som nå hele denne vinteren og våren har streiket for en framtidig levelig klode. Det kan vi takke 15-årige Greta Thunberg for.

9. Fellesansvar mellom tjenesteytere og barnebefolkningen.

Et godt oppvekstmiljø krever felles innsats mellom både barn, unge og voksne. Barn, unge og voksne må ansvarliggjøres for sine handlinger ut i fra alder og kognitive evner. Medvirkning må ikke bare bli et honnørord som tas fram i festtalene. Medvirkning og deltakelse må skje på alle plan i alle etater og i alle tjenester. Det være seg i barnehagen eller skolen mellom ansatte, tjenesteeier, barn og foreldre, eller i heletjenesten mellom psykolog/lege/sykepleier, tjenesteeier og pasient og brukerorganisasjoner osv. Vi må alle trå til skal vi skape et inkluderende og trygt samfunn for både små og store.

10. Bruk av virksomme tiltak for å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt overfor barn.

Fortsatt er det mange barn som vokser opp i familier der vold og overgrep er en del av hverdagen. Hver tjuende person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine før de fylte 18 år. Særlig jenter er utsatt for seksuelle overgrep, men også gutter opplever dette. En av fem norske kvinner oppgir at de ble utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen, mens en av ti menn sier det samme. Overgrep, om de er fysiske, psykiske eller seksuelle setter dype spor i barnet. Senskadene etter disse overgrepene har vi fått mer og mer kunnskap om – de kan komme mange år og tiår senere, og da som både psykiske og somatiske plager og sykdommer. Overgrep mot barn er krenkelser av verste slag, derfor trenger vi gode tiltak som for det første avdekker slike forhold og for det andre hjelper de barna som er blitt utsatt for det.

Det var dette Steinkjer kommune ønsket å gjøre når de tok initiativ til prosjektet «Barn i Midt-Norge» De tenkte; «Du ser det ikke før du tror det.» Vi må tørre tanken på at ikke alle barn vokser opp i trygge hjem. Les mer om prosjektet her.

Dette var våre 4 siste anbefalinger på universelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge. Vi kom også med 10 tiltak på selektivt nivå, dvs. tiltak som bør gjelde for utsatt grupper barn og unge. Og vi kom med ti tiltak på indikativt nivå, dvs. tiltak som må rettes mot de barna som har utviklet symptomer på psykisk uhelse.

Tiltak 1-3. 

Tiltak 4-6

Dette blogginnlegget er også publisert på Tilbeste.no. 

Blogger: Wenche Malmedal, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie 

Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og kan beskrives som fysisk, psykisk, økonomisk, seksuelt eller forsømmelse. Ifølge Verdens helseorganisasjon er minst 3-5% av befolkningen 65+ utsatt for en eller flere typer overgrep. Dette utgjør et stort folkehelseproblem. Likevel er overgrep mot eldre et skjult og underforsket problem. Dette skal jeg og kollegene mine gjøre noe med i et forskningsprosjekt som starter opp nå.

Det er forsket lite på vold og overgrep i sykehjem. (illustrasjonsfoto: iStock)

Sykehjem er identifisert som en arena der vold og overgrep mot eldre skjer. Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Målet med dette prosjektet er å redusere vold og overgrep i sykehjem. Dette vil vi oppnå gjennom å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Forskningen vår er organisert i tre delstudier. Den første består av en nasjonal kartleggingsundersøkelse blant ansatte om vold og overgrep i sykehjem for å kunne si noe om forekomst og årsaker til vold og overgrep. Den andre del-studien peker på at ledelse er viktig for å bygge en kultur for pasientsikkerhet. Studien skal undersøke hvilken rolle lederskap har i å fremme pasientsikkerhet i sykehjem. Dette gjøres gjennom dokumentstudier av avviksmeldinger i kombinasjon med intervjuer med ledere i sykehjem. Den tredje del-studien skal utforske pårørendes opplevelser av vold og overgrep av sykehjemspasienter. Data vil bli samlet inn gjennom fokusgruppediskusjoner med pårørende.

Det unike bidraget fra dette prosjektet er en bred tilnærming, med et spekter av metoder, og at flere faktorer knyttet til vold og overgrep undersøkes. Når vi etter hvert får resultater fra studiene våre, skal vi formidle vår nye kunnskap til helsemyndighetene, både lokalt og nasjonalt, slik at det kan gjøres noe med eventuelle kritikkverdige forhold vi avdekker og forebygge vold mot eldre.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd med 15 millioner kroner.

Blogger: Bente Prytz Mjølstad,
spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Gjennom et nyskapende undervisningsprosjekt med støtte fra Fakultet for medisin og helse ved NTNU, har vi invitert forfatter og foredragsholder Eli Rygg til å forelese på «Voldsklinikken», et undervisningsopplegg for siste års legestudenter under «Allmennmedisin-uka» i regi av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM).

Eli Rygg, som også er kjent fra Barne-TV på 80-tallet, er et av disse barna som ble utsatt for gjentatte overgrep i svært ung alder og som etter mange år med terapi kan gi viktig, faglig innsikt for legestudenter ved NTNU.

Eli Rygg har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen. Her sammen med Johann Sigurdsson og Bente Prytz Mjølstad under forelesningen for studentene på NTNU.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi som undervisere har erfart at det er utfordrende å finne egnede pasienter til klinikk-undervisning om volds- og overgrepserfaringer. Tema er tabubelagt, og smertefullt å gå inn i – både for pasienter og for helsepersonell. Vi har i dag mye kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring. Dette er et kunnskapsområde som har vokst raskt de siste 15-20 årene, og som forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) ved ISM  har interessert seg for. Professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen ved AFE, har forsket på helsefølger av slik vond og vanskelig erfaring – noe som bl.a. har resultert i en bok om tema.

• VG Pluss skrev om Eli Ryggs foredrag 

Som allmennleger kommer vi tett på mange av pasientene våre. Og vi tror ofte at vi kjenner dem godt, men egentlig vet vi lite om pasientens psykososiale bakgrunn. Dette kom frem i doktorgradsprosjekt mitt med tittelen «Kunnskap om pasienter som personer», der jeg har forsket på betydningen av at legen kjenner pasientens livshistorie.

Når det gjelder voldserfaring, vet vi at mange pasienter har vanskelig for spontant å fortelle sin lege om denne typen erfaring. Det er derfor av stor betydning at leger har kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring, at de er i stand til å identifisere kliniske mønstre som kan varsle om denne type belastende livserfaring, og åpne for gode samtaler om dette.

Dette tema er ikke nytt på timeplanen for legestudenter ved NTNU. Siden 2007 har de lært om sammenhengen mellom traumer, livsbelastninger og fremtidige helseplager i et undervisningsopplegg ledet av Linn Getz. Johann Sigurdsson har undervist i «Voldklinikk».

Nytt av året er at vi nå har hentet inn Eli Rygg som en «profesjonell med-foreleser» med egen voldserfaring. Eli er et eksempel på en reflektert person som har klart å komme seg videre og skape seg et godt liv, til tross for helsefølger av overgrepserfaring. Hun har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen» og erfaring med hvordan man best kan snakke med barn/voksne om denne typen vanskelig og tabubelagte emner. Samtidig er hun relativt robust, slik at studentene kan føle seg fri til å stille spørsmål om det de lurer på.

Undervisningen er filmet og skal suppleres med et videointervju. Utvalgte deler av filmmaterialet er tenkt gjenbrukt i senere undervisning i ‘flipped classroom’ format der studentene kan se videoen i forkant av forelesningen.