Av Magnus Steigedal, leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Helse. 

Fra mandag 12. august til lørdag 17. august arrangeres Arendalsuka. Arendalsuka er en årlig arena hvor politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører møter hverandre til debatt og dialog som skal bidra til kunnskapsbasert politikkutvikling og et levende demokrati.

NTNU Helse har i flere år bidratt med arrangement under Arendalsuka og de siste årene har vi samarbeidet med SINTEF om arrangement innen flere tema.

I år ønsker vi å sette fokus på hvordan vi skal klare å levere helsetjenester til befolkningen på nye måter, hvor kvaliteten forblir god, men forbruket av ressurser reduseres.

Møtet har fått tittelen «Helsetjenester på nye måter». Her vil vi vise hvordan samfunnet kan investere i kunnskap og at næringsliv, forskningsinstitusjoner og helsetjenesten må mobilisere sammen for å ta kunnskapen i bruk for bedre helse.

NTNU Helse og SINTEF hadde fullt hus under fjorårets arrangement på Arendalsuka.

Om noen av dere er i Arendal vil jeg oppfordre dere til å ta turen til vårt arrangement. Jeg håper også vi får se dere på andre av NTNU sine mange spennende møter. Til dere som ikke er i Arendal denne uka: Mange av møtene er også tilgjengelig på streaming, så det er fullt mulig å få med seg gode faglige innlegg og debatter for alle.

Tilslutt vil jeg fremheve alle NTNU-forskere som bidrar på andre organisasjoners arrangement. Her får våre forskere bidra med faglig grunnlag for debatt innen mange viktige tema og kan være med å bidra til at kunnskap faktisk tas i bruk.

Her treffer du NTNUs fagfolk innen helse:

• Helsetjenester på nye måter.
• Er blodforgiftning glemt av helse-Norge?
• Helsefremmende arkitektur og omgivelser
• Én lege på 70 sykehjemssenger. Hva er konsekvensene?
• Hvem er fri og hvem er villig?
• Hjernen- Norges neste store helseutfordring
• Når ble vanlig mat så sykt vanskelig
• Kollapser kommunehelsetjenestene når fastlegene ikke orker mer?

Bloggere: Beatrix Vereijken og Nina Skjæret Maroni 
Institutt for nevromedisin, NTNU

Spillteknologi brukes i økende grad til å stimulere til fysisk aktivitet generelt og som del av opptrening etter skader eller sykdom spesielt. Ungdom og yngre voksne kan være ivrige spillere, bare se hvor populær Pokémon GO har blitt nesten over natta. Men hvor egnet er dagens teknologi til bruk hos eldre personer? Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni sin PhD avhandling om dette tema.

Kroppen bør brukes… men gjør vi det?

Kroppen vår er laget for å bevege seg. Både muskler, bein og vev vokser seg sterkere og beholder sin funksjon bedre når vi bruker kroppen en gang iblant. Men dagens samfunn legger i økende grad til rette for en sittende tilværelse. I stedet for å jakte og sanke maten vår, kjører vi til butikken og kjøper det vi trenger. Smarthus-løsninger tillater oss til å lukke persienner, låse dører og endre lys og TV-kanaler fra sofaen. Og takket være internett trenger vi ikke å forlate huset for å slå av en prat med venner og familie eller for å få ordnet det vi trenger i banken. Nedgangen i daglig fysisk aktivitet og mer sittestilling i hverdagen gir grunn til bekymring og øker risikoen for mange sykdommer og helseproblemer, som fedme og diabetes.

Hvordan får vi folk opp fra sofaen og gjør dem villige til, helst også ivrige etter, å røre på seg? Å informere befolkningen om at fysisk aktivitet er viktig for god helse og forebygging av mange helseproblemer har ikke gjort underverker. Viktigheten av fysisk aktivitet er noe de fleste av oss klar over, men likevel oppfyller de færreste av oss anbefalingene om daglig mengde fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet og helse

I tillegg til betydningen med tanke på helsefremming og sykdomsforebygging er fysisk aktivitet ofte avgjørende i gjenopptrening av funksjoner etter en skade eller sykdom. Hvis man har vært sengeliggende i en periode, har hatt en skade på skulder eller gått rundt på krykker, må muskler og funksjoner trenes opp igjen gjennom fysisk aktivitet og øving. Fysisk aktivitet er også et viktig ledd for å håndtere for eksempel kreftbehandlinger bedre. Hvordan kan vi øke rehabiliterings- og treningstilbud uten samtidig øke behovet for helsepersonell?

Selv om dette gjelder alle aldere og i alle livsfaser, så er fysisk aktivitet spesielt viktig for eldre for å holde seg friske og selvhjulpen så lenge som mulig. Vi blir eldre enn noen generasjon før oss , men dessverre komme ikke alle ekstra år med god helse, og vi må regne med flere år med nedsatt funksjon, helseplager og sykdommer enn før . Samtidig går andelen yrkesaktive i befolkningen ned, og spesielt helsesystemet står i fare for å mangle personell til å gi nødvendig behandling og oppfølging. Hvordan kan vi takle utfordringene dette gir i morgendagens samfunn?

Velferdsteknologi og dataspill

Velferdsteknologi er ofte flagget som veien å gå for å takle helseutfordringer i framtiden, hvor økende bruk av teknologi kan øke tilgang til helsetjenester uten at kostnader og ressursbehov øker i samme grad. Etter introduksjonen av det Playstation-baserte spillet Dance Dance Revolution (DDR) i 2004 og Nintendo Wii i 2006, har bruken av videospill som et middel for å fremme fysisk aktivitet økt kraftig i popularitet. Disse bevegelseskontrollerte spillene, som blir kalt exergames eller treningsspill på norsk, ble raskt ansett som et mulig verktøy for å tilby artig og lett tilgjengelig trening i både generell treningssammenheng og i kontekst av spesifikk rehabilitering. Dersom treningsspill kan være med på å bidra til økt kvalitet på egentrening kan dette være med på å redusere belastningen på fysioterapeuter og annet helsepersonell. Følgelig har treningsspill de siste årene blitt tatt i bruk i flere behandlingsinstitusjoner, alt fra sykehjem til rehabiliteringssenter.

Forsker Nina Skjæret Maroni instruerer en eldre bruker av dataspill. Foto: Thor Nielsen / NTNU.

 Dataspill… og eldre?

Selv om spillene har vist seg å ha et stort potensial, er det fortsatt begrenset kunnskap om bruken og brukervennligheten av disse spillene for eldre, og hvorvidt de er egnet for å opprettholde fysisk aktivitet eller til bruk ved opptrening etter sykdom eller skade. Hvor egnet er eksisterende dataspill for eldre personer? Hva synes eldre personer selv om denne teknologien? Og klarer vi gjennom spillteknologi å fremkalle de bevegelsene som kreves i et treningsopplegg for å få ønsket resultat? Disse og flere spørsmål har blitt undersøkt i forskergruppen Geriatri, bevegelse og slag på NTNU de siste årene. Målet var å få mer inngående kunnskap om hva eldre faktisk synes om spillteknologi og hvordan de beveger seg når de bruker disse spillene. Vi har evaluert bruken, brukervennligheten og forholdet mellom spill elementer og bevegelseskarakteristikker, med spesielt fokus på spill som er designet for å ta steg for å få poeng. Resultatene var tydelig: eldre personer ser nytte ved dataspill og hvis disse er tilpasset eldre i utforming og brukervennlighet, så klarer de fint å bruke dem. Men ikke alle spill er like bra til å trene spesifikke funksjoner, så spillene bør velges og utvikles med omhu . Slik kunnskap om hvilke bevegelser ulike spill fremkaller hos spillerne vil kunne bidra til økt klinisk nytte ved at man oppnår den ønskede effekten av treningen.

Foto: Thor Nielsen

Veien videre

Exergaming forskning videreføres nå i EXACT prosjektet, Exergaming for active and healthy ageing, som er finansiert av NTNU Helse. Formålet med prosjektet er å stimulere til mer fysisk aktivitet blant eldre og legge til rette for hjemmebaserte rehabiliteringsformer som er skreddersydd for hver enkelt person. Samarbeid mellom bevegelsesvitere, fysioterapeuter og dataeksperter på NTNU gjør det mulig å utforme innholdet i trenings- og rehabiliteringsprogrammene og ivareta den teknologiske utfordringen med å lage brukervennlige program som sørger for best mulig interaksjon mellom menneske og teknologi. I tillegg kartlegger vi hvordan hjerneaktivitet påvirkes av dataspill med våre samarbeidspartnere fra Universitet i Flensburg, Tyskland.

Disputas og seminar om tema

Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni på NTNU sin avhandling om spillteknologi hos eldre. Tittelen på avhandlingen er “Exergaming in older adults. Use, user experiences, and the relationship between game elements and movement characteristics”. Resultatene i avhandlingen illustrerer at selv om bruken av spill har vist seg å ha stort potensiale, er det essensielt å ta hensyn til spillernes ønsker og mål, evaluere bevegelsene til spilleren i forhold til ønsket effekt, samt se på de ulike egenskapene som spillene innehar, før man tar i bruk spill i spesifikk trening og rehabilitering for eldre personer.

I forbindelse med disputasen arrangeres det et seminar 1. og 2. september ved NTNU som skal sette søkelys på veien videre for bruk av treningsspill blant eldre Active Ageing, Active Health: Setting the agenda for exergaming.
Seminaret samler ulike aktører innenfor bruk og utvikling av exergames for eldre, deriblant klinikere, bevegelsesvitere, ingeniører og spill designere. Foredragsholdere kommer fra Norge og forskjellige europeiske land og vil presentere kliniske perspektiver på bruk av spillteknologi, hvorfor og hvordan vi kan studere bevegelsesmønstre mens man spiller og hvordan spill kan automatisk tilpasses til brukernes behov og preferanser. I tillegg vil det være foredrag om «gamification» og framtiden for utviklingen av spillteknologi. Hovedmålet med seminaret er å skape en internasjonal plattform for å oppnå potensialet til bruken av exergames for eldre, og skape et potensielt videre samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Ta gjerne kontakt med Beatrix Vereijken (mob: 984 25 974) eller Nina Skjæret Maroni (mob: 99 5057 04) for mer informasjon.

Bloggere: Magnus Steigedal, direktør, NTNU Helse
Björn Gustafsson, dekan, Det medisinske fakultet, NTNU 

Helseforskingen vi driver med skal komme samfunnet til nytte. Politikere som skal løse våre fremtidige utfordringer vil gjerne høre om det vi finner ut.

I dag har lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, og sentralstyret i Arbeiderpartiet besøkt NTNU og St. Olavs hospital. De har fått høre om utfordringer som kommer og noen løsninger på disse som forskning kan gi. Vi er glade for at Støre ville komme til oss. Det er ikke gitt at politikere og andre som bestemmer retningen for samfunnsutviklingen vil snakke med forskere.

På NTNU blir vi vist tillit da vi har levert god forskning over tid. Tid er et nøkkelbegrep for å forstå hva vi forskere driver med. Selv om vi forskere vet at forskning ofte gir gode løsninger, vet vi også at dette ikke alltid er tilfelle. I alle fall ikke hele tiden. Forskning tar tid, og når noen utfordringer virker vanskelige og kompliserte, kan det hende at det nettopp er realiteten. Ikke alt har en enkel og lettvint løsning.

Vi må også være i stand til å forholde oss til alle sider av forskningen vi driver med. Forskning kan gi ubehagelige svar. Disse må også legges til grunn når fremtiden utformes. Kort fortalt vil det si at vi må gjøre mindre av det vi vet ikke hjelper, mindre av det vi vet at skader fremtiden og mer av det som vi vet at virker. En forutsetning for å gi gode svar er at forskningen vi leverer er av høy kvalitet. Klarer vi det vil folk fortsette å ha tillit til at forskere er viktige bidragsytere til samfunnsutviklingen.

For å fortsatt ha tillit må vi forskere hjelpe politikere i møte med utfordrende avgjørelser ved å gi dem ny kunnskap der vi kan. Et område hvor utviklingen går raskere enn lovverk klarer å følge med, er innen genetisk kartlegging av enkeltindivider og i tilknytning til skreddersydd behandling. Teknologiske fremskritt har gitt oss muligheten til en slik kartlegging og det vil helt sikkert bedre behandlingen for enkeltgrupper. Denne teknologien og kunnskapen bringer også med seg utfordringer, som det kanskje ikke finnes noen fasitsvar for å løse. Likevel må vi informere om det vi vet, forsøke å finne svar på det vi ikke vet og diskutere hvordan vi kan gjøre det på en måte som er til det beste for samfunnet.

En arena for slike samtaler er Arendalsuka i august. Her møtes  forskere, politikere og andre samfunnsaktører for å få påfyll av kunnskap og finne  argumenter for gode løsninger på fremtidige samfunnsutfordringer. Et av NTNU sine bidrag er et møte mellom fagmiljø og politikere om befolkingsundersøkelser, genetiske studier og individuell behandling. Vi håper på et godt oppmøte av lydhøre politikere og andre som er interessert i helseforskning. NTNU har mye å bidra med og vi gleder oss til gode dialoger der vi kan dele kunnskap som kan bidra til en litt bedre verden.

Som Støre sa i dag ved besøket hos NTNU og St. Olavs hospital: Det er viktig at fagfolkene er tydelige om det de vet.

Fra venstre: Magnus Steigedal, direktør, NTNU Helse,  Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet,  og Nils Kvernmo, direktør,  St. Olavs Hospital. Foto: NTNU

Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet. 

Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.

For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse.

Vi trenger å vektlegge forebygging og helsefremming, både gjennom økt tverrfaglighet i forskningsmiljøene og med å styrke samspillet med spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette er bakgrunnen for at NTNU Helse arrangerer seminaret “Er det verdt å investere i helsefremming?” 28.april i Trondheim. Her deltar internasjonale og nasjonale innledere for å belyse helsefremming fra fagområdene arkitektur, psykisk helse, fysisk aktivitet, barn og unge og helsetjenesten. Formålet med seminaret er å få fram hvordan helsefremming forstås i ulike fagfelt og sektorer, og hvordan vi i tettere samspill kan bidra til forme framtidas helsetjeneste. Vi må finne verktøy for å budsjettere med helsefremming, fordi gevinsten vil kunne være formidabel også økonomisk sett.

Vi må øke tverrfagligheten i helseforskningen. For å løse våre største helseutfordringer trenger vi mer forskning på hva som gjør oss friske og hvordan vi kan forbli friske. Her trengs forskning på enkeltindividet, og på interaksjonen mellom profesjonsutøvere og brukere, men også på hvordan vi kan gjøre samfunnet, de nærmeste omgivelsene og hjemmet til en god arena for å utvikle og ivareta god helse. For å lykkes i dette, er vi avhengig av innsats på alle områder i samfunnet.

Flere stortingsmeldinger de siste årene, både Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg, gir nye retninger for helsetjenestene i Norge. Den varslede demografiske utviklingen med flere eldre, flere som lever med kroniske sykdommer og økte offentlige helseutgifter, er noen av årsakene til at sentrale myndigheter gir signaler om endring. Helsetjenesten skal i større grad flyttes fra det syke til det friske, fra behandling til forebygging, helsefremming og mestring.

Ifølge Verdens helseorganisasjon vil psykiske lidelser trolig være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Helse- og omsorgsminister Bent Høie er tydelig på at psykisk helse og det forebyggende arbeidet skal prioriteres sterkere framover. Dette er viktig, spesielt når vi har kunnskap om at psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risiko for både frafall i skolen, dårligere psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. På dette området er det helt avgjørende med tidlig innsats, og her har helsestasjon, barnehage og skole en viktig rolle.

Vi møter flere utfordringer i et framtidig helsevesen. En av utfordringene er å tilpasse både helsetjenester, helseinformasjon og helsepolitikk, for å imøtekomme sosiale ulikheter i befolkningen. Økt teknologisering og økende kulturelt og språklig mangfold i helsevesenet og i samfunnet for øvrig, gjør at arbeidsmåter og forutsetninger for kontakt mellom pasienter og helsevesen endrer seg. God kommunikasjon er en viktig faktor for å lykkes. Det er også behov for å øke brukernes mestring og muligheter for å være selvhjulpne, gjennom bedre forebygging, tilrettelegging og bruk av teknologi.

Selv med store utfordringer på helseområdet, ser vi tegn til positive endringer på flere områder. Det fusjonerte NTNU, med blant annet en reorganisering av medisin- og helsefag, gir en unik mulighet til å gjøre ting på nye måter og sikre tverrfaglig samarbeid om bærekraftige helseløsninger. Ved Det medisinske fakultet ved NTNU pågår nå en utredning med endringer i medisinerutdanningen, der forebygging og helsefremmende arbeid skal bli et sentralt og gjennomgående fokus for fremtidige legestudenter. Ved NTNU forskes det mer på hvordan ulike helsetjenester i kommunene bidrar til å styrke det forebyggende og helsefremmende aspektet. Innenfor arkitektur og design er helsefremmende omgivelser et viktig forskningsfelt. Her er evidence-based design (EBD) et fagområde som fokuserer på empiri innenfor omgivelsenes påvirkning på oss og hvordan dette bør påvirke design. Kommunikasjon er også et viktig forskningsfelt, som fokuserer på forutsetninger for deltakelse og medvirkning i samtaler mellom profesjonelle og brukere. De siste årene har også forskning vist sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. I forrige uke åpnet en ny nasjonal kompetansetjeneste ”Trening som medisin” ved St.Olavs Hospital og NTNU, som skal gi norske leger og helsepersonell råd om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i medisinsk øyemed.

Selvsagt er det verdt det å investere i helsefremming! Forskning viser at riktig utforming av omgivelsene, forebygging og tidlig innsats, er livsforlengende for enkeltmennesket og lønnsomt for det offentlige. Likevel trenger vi mer kunnskap om å forebygge på best mulig måte. En annen utfordring er hvordan vi skal få til endringer. Hvordan skal lovgivning, stortingsmeldinger og forskning spille sammen på en slik måte at vi styrker helsa i barne- og ungdomsårene, i voksenlivet og i alderdommen? Vi må være innovative og tenke nytt i måten vi skal løse utfordringene på, må jobbe sammen for å skaffe mer kunnskap og gi råd om hvordan endringene skal implementeres i samfunnet. Den investeringen vi gjør i helsefremming og forebygging i dag, vil være helt avgjørende for at vi skal ha en god helsetjeneste i morgen.

Blogger: Magnus Steigedal
Forsker og leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Helse

I en verden i stadig forandring møter medisinen kontinuerlig nye utfordringer. For ikke lenge siden stod vi ovenfor et større utbrudd av Ebola-viruset, og i det siste har vi begynt å se hvordan Zika-viruset kan påvirke mennesker i store deler av verden.

Samtidig ser vi hvordan medisinsk forskning kan løse de store utfordringene menneskeheten blir satt ovenfor. En norsk-ledet studie i samarbeid med legemiddelfirmaet Merck klarte på rekordtid å få til en effektiv ebolavaksine som stanset utbruddet i Afrika. Vi ser også nå konturene av hvordan immunterapi kan bidra til bedre behandling av ulike kreftformer og som behandlende vaksine mot HIV.

Slike fremskritt er kommet i stand på grunn av gode miljøer i skjæringspunktet mellom akademia og næringsliv. Derfor hadde jeg helst sett at akademia, særlig i medisinsk forskning, i større grad åpner opp for samarbeid med næringslivspartnere. For å sikre stadig fremgang innen medisinsk forskning er dette veien å gå. Vi skal være våkne for at det i slike samarbeidsrelasjoner kan forekomme interessekonflikter, men ingen som ikke kan håndteres.

Skal vi lykkes med utvikling av nye kliniske metoder og legemidler for fremtiden er det noen viktige premisser som må være til sted:

• Finansieringsmekanismer for (pre-)kliniske studier må styrkes for å korte ned tiden det tar å utvikle nye metoder og legemidler.
• Basalfaglig forskning må sikres gode vilkår for å ha de beste mulighetene til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kliniske studier.
• Insentiver for et styrket samarbeid mellom akademia og næringsliv må bygges opp for best mulig utnyttelse av kompetanse og erfaring innen de ulike sektorene.

I tråd med anbefalingene i forsknings- og innovasjonsstrategien i HelseOmsorg21 ser jeg stor verdi i at akademia kan bidra til å gi tilgang til laboratoriefasiliteter, teknisk kompetanse og utstyr for bedrifter. Dette og bedre utnyttelse av våre fremragende helseregistre og biobanker er noe vi kan gjøre for å sikre bedre samspill mellom offentlige og private aktører.

Et steg på veien for å knytte akademia og næringsliv tettere sammen er dialog. NTNU Helse inviterte derfor Legemiddelindustrien (LMI), en bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien i Norge, til samtaler og omvisning på NTNU. Besøket ble innledet med samtaler mellom fakultetsledelsen ved Det medisinske fakultet, LMI og NTNU Helse.

I dialog om samarbeid mellom akademia og næringsliv. Magnus Steigedal (NTNU Helse), Karita Bekkemellem (LMI), Monica Larsen (LMI), Katrine Bryne (LMI) og Pål Romundstad (Det medisinske fakultet, NTNU).

Deretter fikk de besøkende en omvisning på NTNUs Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning CEMIR og Senter for innovative ultralydløsninger (CIUS) før Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, holdt Fredagsforelesning for et fullsatt auditorium i Kunnskapssenteret.

Blogger: Magnus Steigedal
Leder for NTNU Helse (ett av fire tematiske satsingsområde ved NTNU)

NTNU, SINTEF og Universitetet i Bergen åpner i dag et kontor i Brussel. Vi i NTNU Helse er med på åpningen og vil arrangere en egen workshop for fagpersoner innen helse.

NTNUs mål med Brussel-kontoret er å komme nærmere beslutningstakerne i EU. Kontoret skal også fungere som et arbeidsted for NTNU-ansatte. De skal kunne bruke lokalenes kontor- og møtefasiliteter til å jobbe i og invitere eksisterende og potensielle samarbeidspartnere for fremtidige fellesprosjekt.

NTNU Helse arrangerer workshop i Brussel i forbindelse med åpning av NTNU sitt Brusselkontor.

Vi synes at åpningsarrangementet er en god mulighet til å vise frem hvilke muligheter som ligger i det nyopprettede Brussel-kontoret og NTNU Helse ønsker stimulere til at flere forskere reiser dit.

På den offisielle åpningen finner vi gjester som statsråd Vidar Helgesen, statssekretær Bjørn Haugstad og departementsråd for Forskning og innovasjon i EU Robert-Jan Smiths. Nobelprisvinner Edvard Moser er hovedtaler og skal snakke om hvordan internasjonalt samarbeid har vært med på å gjøre Kavli-instituttet til en fremragende forskningsenhet. Det skal også arrangeres et seminar om samarbeidet mellom akademia og industrien innen EUs Horizon2020 forskningsprogram med påfølgende paneldebatt.

Alle de fire satsingsområdene ved NTNU skal arrangere egne workshop. Vår workshop har som formål at flere skal få bygge nye samarbeidsrelasjoner og knytte kontakter i Brussel. Vi ønsker at de som kommer på vår workshop skal få en presentasjon av kommende helseprogram innen Horizon2020, suksesshistorier fra innvilgede søknader og et søknadsskrivekurs. Vi har invitert med oss noen prosjektledere som planlegger EU-søknader og de skal få se mulighetene som ligger i å dra til Brussel-kontoret ved å snakke sammen med potensielle partnere fra hele EU.

Vi hører gjerne fra dere om dere har lyst til å bruke det nyåpnede kontoret. Vi ønsker tilbakemelding på hvem er det som kunne tenkt seg og reist dit for å jobbe, møte samarbeidspartnere eller bruke rådgiverapparatet for å påvirke beslutningstakerne.

Har du spørsmål om arrangementet eller innspill til hvordan Brusselkontoret kan brukes, ta kontakt med meg på magnus.steigedal@ntnu.no eller telefon 977 06 661 eller Yngve Sommervoll på yngve.sommervoll@ntnu.no, telefon 918 11 220.