Blogger: Mona Ødegården, Medisinsk museum

Kan museer stille ut et «ødelagt» hjerte, hvor pasienten lever videre med donorhjerte, men er en person under 18 år? Dette og mange flere spørsmål og problemstillinger ble presentert da The European Association of Museums of the History of Medical Science nylig var samlet i Nederland.

Tema for konferansen var «Out of the Showcase», som kanskje kan oversettes med ut av glassmonteren? Tittelen favnet blant annet presentasjoner om publikumsinvolvering, restaurering av anatomiske preparater, pasienthistorier i utstillinger og digital gjenskaping av historiske kilder.

Anna Dhody presenterte Mütter Museum, i Philadelphia, USA. Hun snakket blant annet om hvordan forskere hadde greid å sekvensere DNA av kolereabakterien i prøver tatt fra museets samlinger. Samlinger som besto av organer fra kolerapasienter fra 1849, preservert i alkohol. Foto: Mona Ødegården/NTNU

Formidling gjennom disseksjon

Det er alltid interessant, om man jobber på museum, å høre andres erfaringer for hvordan barn og andre målgrupper (enn de som vanligvis kommer) kan trekkes til utstillingene. Her fikk vi blant annet høre om et vellykket prosjekt fra Estland hvor publikum får utlevert gummihansker og mulighet til å holde plastinerte organer og der disseksjon av grise- øyne, lunger eller hjerte er en del av formidlingstilbudet for barn/ungdom.

Lignende ideer med å la publikum få se og ta på objekter ble presentert som suksesshistorier fra flere. Blant annet ble vi kjent med eksempler hvor medisinstudenter fikk bidra til å lage utstillinger om medisinsk utvikling og studenter innen psykiatri brukte kunst for å lære om etikk og følelser.

Etiske utfordringer

Etiske problemstillinger var sentrale i flere av presentasjonene, som for eksempel med hjertet nevnt innledningsvis. Hvilke problemstillinger oppstår når vi som museum velger å vise pasienter i utstillinger; i et tilfelle med bilde, navn og sykdomshistorie. Det vil kreve at utstillingenes formål er nøye vurdert: hva vil vi oppnå med å vise bilder av pasienter og hvorfor? Dessuten, som påpekt under konferansen, er det lovverk man må ta hensyn til.

Fokus på pasienthistoriene

For å kunne vise bredden er det nødvendig å fortelle historiene både fra legenes og pasientenes ståsted. Og dette synes å være en dreining innen (medisinske) museer. Pasienthistoriene løftes fram, kanskje til fordel for fokus på gjenstander og de mer profesjonelle stemmene.
I tilfellet med hjertet ble det gitt råd om å vente til personen som hadde fått hjertetransplantasjon ble gammel nok til selv å bestemme om hen ønsket sitt gamle hjerte som del av en utstilling.

Groningen museum er designet av den italienske arkitekten Alessando Mendini. Bygningen er et landemerke med sine former og farger, og plassert på vannet blir den omtalt som et sjøgående fartøy. Museet har blant annet en permanent samling av 1600-talls kunst, keramikk, moderne kunst og arkeologiske gjenstander. Foto: Ivar Skjåk Nordrum /NTNU

The European Association of Museums of the History of Medical Sciences (EAMHMS)
Groningen i Nederland, 28. september til 1. oktober 2016.
Konferansen, som holdes annethvert år, var den 18. i rekken.
Omkring 60 deltagere fra sju europeiske land, samt Australia og USA, var samlet på konferansen.
Fra Medisinsk museum ved DMF og St. Olavs Hospital var vi fire deltagere. I tillegg var en representant fra Norsk teknisk museum i Oslo med på å trekke opp den norske deltagelsen.

Petter Aadahl (t.v) og Pål Romundstad holder snora for 5.klassingen Sindre fra Ila skole (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hospital).

Museumsutstillingen Ung helse åpnet 1. desember i Medisinsk museum ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU. Her kan du oppleve og lære mer om hvordan det var å være barn på sykehus før og hvordan det er i dag.

I utstillingen møter vi skikkelsene Anne og Birk, som begge er innlagt på sykehus. Anne lever på 1920-tallet og har tuberkulose, mens Birk er fra nåtiden og har fått leukemi (blodkreft). En sammenligning viser at deres to sykehushverdager er vidt forskjellige.

Aktiviteter og «kikkhullsboks»

Utstillingen er laget for barn og ungdom. I utstillingen kan man utforske og løse oppgaver, f.eks:

• Prøve deg som kirurg med kikkhullskirurgi
• Pusle på plass organer på rett plass på ei dukke
• Se i mikroskop
• Løse oppgaver knyttet til utstillingen
• Fordype deg i filmer og utforske innhold i skuffer

Museet har også en lese- og lekekrok, samt en tegnekrok med en vegg der kunstverkene til de besøkende kan henges opp.

Vaksiner og folkehelse

Utstillingen handler om det å være barn på sykehus, og tar også opp andre tema som for eksempel vaksiner og spørsmål rundt folkehelse og overvekt.

– Vi håper at museet kan være et fristed og til adspredelse for barn som er innlagt på sykehus og deres søsken, samt et sted barn som har timer på poliklinikken kan besøke. På nyåret setter vi også i gang med omvisninger i museet for skoleklasser, der de blant annet kan lære om hvorfor vi vaksinerer oss, sier professor Ivar Skjåk Nordrum, leder av Medisinsk museum.

Et verdenskart i utstillingen tar opp globale helseproblemer.

– Hva som skjer når bakterier blir resistente mot antibiotika er noe av det som forklares, forteller Skjåk Nordrum.

Hvor stor er dagens godteriporsjon? Oliwer Czachura sjekker ut søtsakene (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hosptial).

Snorklipping og full rulle!

Kikkhullsapparatet var populært (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hospital)

Utstillingen åpnet tirsdag 1. desember 2015 med masse barn til stede. Rundt 50 elever fra 5. trinn ved Ila skole, elever ved skolen på St. Olavs Hospital og barn i sykehusbarnehagen deltok på åpningsarrangementet.  Snorklippingen var det 5.-klassingen Sindre fra Ila skole som sto for. Han er en av fem elever som er intervjuet i utstillingen om hva de mener et sykehus er.

Bandet Mandarinsaft underholdt de rundt 100 inviterte gjestene på åpningsarrangementet. Etter snorklippingen var det fritt frem for alle å utforske utstillingen. Kikkhullsapparatet var populært, og skuffa som viser godterimengder som var vanlig tidligere og i dag fristet nok mange til å ønske de kunne ta en smakebit.

Se flere bilder fra åpningen

Takk til alle som har bidratt og hjulpet til med å få på plass utstillingen.

Her finner du museet

Medisinsk museum ligger i 3. etasje i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital/NTNU i Trondheim. Museet er åpent alle dager fra 6.30-21.00 og er til vanlig ubemannet.

Museet er eid både av sykehuset og universitetet.

Trondheim har nå fått sitt et eget medisinske museum. Museet åpnet 30. januar med snorklipping og et seminar om medisinsk historie. Museet ligger sentralt i Kunnskapssenteret; det nyeste senteret ved det integrerte universitetssykehuset St. Olavs Hospital. Museet eies og drives i fellesskap av sykehuset og Det medisinske fakultet ved NTNU.

…bidra til ettertanke, refleksjon og perspektiv.

Medisinsk museum har det ambisiøse målet å være en kunnskapskilde for leg og lærd. Håpet er at museet kan bidra til ettertanke, refleksjon og perspektiv. Det er viktig at vi er noe mer enn vår samtid. Et museum kan bidra til historisk forankring og identitet.

Jeg håper at skoleklasser, pasienter, arrangementsdeltagere, ansatte, byens borgere og andre kan ha glede av å komme på besøk. Museet er ubetjent og åpent hele dagen. Omvisinger kan bestilles på museets nettsted.

•  Se flere bilder fra åpningen på St. Olavs Hospitals flickr-konto
• Les Universitetsavisas sak fra åpningen og se flere bilder fra utstillingen

En del av ultralydutstillingen i museet

Trondheim på verdenstoppen i ultralyd

Den første semipermanente temautstillingen har fått navnet «Fra kalde isfjell til varme hjerter»; en tittel som spiller på den historiske utviklingen av ultralyd. Da Titanic støtte på et isfjell og sank i 1912, kom ideen om å utvikle en teknologi som kunne oppdage isfjell under vann. Sonar og radar ble utviklet, og etter hvert begynte man å prøve ut den samme teknologien for å se inn i kroppen. I 1976 ble Doppler-ultralyd utviklet av Bjørn Angelsen ved det som i dag er NTNU, og i et nært samarbeid med lege og hjertespesialist Liv Hatle ble denne ultralydteknologien kjent på verdensbasis.

Øverst til venstre: Prodekan Hilde Grimstad holdt åpningstale på vegne av Det medisinske fakultet. Hun fortalte blant annet om at det er knapt hundre år siden den første kvinnelige legen ble uteksaminert som førte til stor faglig uenighet.  Øverst til høyre: Sykehusdirektør Nils Kvernmo som understrekte at det er viktig å kjenne historien for å forstå nåtid og planlegge fremtiden. Nederst til venstre: studentrepresentant Erlend Frøland, professor Sturla Eik-Nes, professor Bjørn Angelsen. Nederst til høyre: Hilde Grimstad og professor Steinar Westin.

Ultralyd er derfor perfekt som tema for den første utstillingen vår. Her har vi teknologisk utvikling ved universitetet i nært samarbeid med klinikerne ved sykehuset. Dette er en del av suksessoppskriften for det sterke ultralydmiljøet som utviklet seg i Trondheim. Nå i dag er også samarbeidstanken tydelig til stede mellom Det medisinske fakultet og St. Olavs Hospital gjennom prosjektet det integrert universitetssykehuset.

Medisinsk museum er mer enn temautstillingen

I arealet utenfor temautstillingen er det et torg med et sitteamfi hvor folk kan samles til diskusjon, en forelesning eller bare møtes. Amfiet har integrerte montre med gamle gjenstander som har vært brukt til pleie, diagnostikk og behandling på sykehuset, samt noen anatomiske spesialpreparater.

Den ene veggen er dekorert med en tidslinje med glimt fra den medisinske historie både i Trondheim og i verden.

Historieveggen i bakgrunnen.

Vi har også et magasin i kjelleren på Forsyningssenteret som vil bli åpnet denne våren. Magasinet vil inneholde spesialsamlinger sortert etter avdeling. Gjenstandene er samlet og katalogisert opp gjennom årene, og er nå oppbevart på loftet på Brøset. Magasinet vil bli tilgjengelig etter avtale.

Professor Emeritus Jon Lamvik har vært en viktig person i utviklingen av museet. Han benyttet anledningen under åpningen til å takke de som har samlet og registrert gjenstander opp gjennom historien.

I museet har vi også benyttet QR-koder som ved skanning med smarttelefon eller lesebrett fører den besøkende til utdypende informasjon på museets nettsted. Nettstedet Medisinsk museum vil med tiden også inneholde våre digitaliserte samlinger.

Olav Hamran og Ellen Lange fra Nasjonalt Medisinsk Museum og Lamvik.

I forbindelse med åpningen, inviterer vi alle interesserte til et to-timers seminar om Medisinsk historie.

Program

kl 12.15-14.00: Faglig seminar

Sted: KA11 (auditorium i Kunnskapssenterets 1. etasje)

• Hvorfor skal vi ta vare på historien?
  Suzette Paasche, adm. direktør, Museene i Sør-Trøndelag (MiST)

• Medisinens kunnskap og byborgernes helse
  Svein Carstens, førstemanuensis, HiST

• Blir allting glemt på hundre år? Norsk folkehelse 1913-2013
  Øivind Larsen, professor emeritus i medisinsk historie, UiO

Seminaret ledes av professor Steinar Westin. Musikalsk innslag av saksofonkvartetten Just Reed.

kl 14.00-15.00: Omvisning i museet

Sted: 3. etasje i Kunnskapssenteret

Vennlig hilsen Museumsutvalget v/Ivar Skjåk Nordrum

Se inn fra utsiden

En maidag i 1973 fikk ingeniør Bjørn Angelsen ved NTNU de første ultralydsignalene fra hjertet. Hjertelegen Liv Hatle hjalp ham med å tilpasse maskinen til praktisk ultralyddiagnose. Dette førte til at ultralydmaskinene fra Trondheim ble ettertraktet over hele verden.

Doppler-ultralyd har gjort det mulig på en enkelt måte å måle trykket og pumpeevnen i hjertet uten at legen trenger å gjøre et inngrep. Før Doppler-ultralydteknologien kom, måtte pasienter med mistanke om alvorlig klaffefeil i hjertet undersøkes med hjertekateterisering, altså å føre en slange gjennom blodårene fra armen eller lysken opp til hjertet. Denne typen kateterisering gjennom eksempelvis en trang hjerteklaff, var forbundet med noe risiko for pasienten. Ultralyd medfører ingen risiko for pasientene og tar kortere tid. Mens en hjertekateterisering krever et team med lege og sykepleiere, utføres en ultralydundersøkelse av én lege.

Du kan lese mer om ultralyd og annen medisinsk teknologi i det nyeste nummeret av Gemini.

Ultralydhistorien på museum

Forskningsmiljø innen ultralyd er fortsatt sterkt i Trondheim og ny og bedre teknologi søkes stadig. Nå havner ultralydhistorien på museum.

– Den første temautstillingen i museet vårt har fått navnet «Fra kalde isfjell til varme hjerter», en tittel som spiller på den historiske utviklingen av ultralyd, forteller Ivar Skjåk Nordrum, leder for Medisinsk museum.

Medisinsk museum åpner 30. januar. Museet ligger i 3. etasje i Kunnskapssenteret – det nyeste bygget ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital.

Da Titanic støtte på et isfjell og sank i 1912, kom ideen om å utvikle en teknologi som oppdaget isfjell under vann. Sonar og radar kom, og etter hvert begynte man å prøve ut den samme teknologien for å se inn i kroppen.

– Ultralyd er perfekt som tema for den første utstillingen vår. Her har vi teknologisk utvikling ved NTNU i nært samarbeid med klinikerne ved St. Olavs Hospital. En del av suksessoppskriften for det sterke ultralydmiljøet i Trondheim er den nære koblingen mellom teknologene og legene, mener Nordrum.

I Antikken så man på sykdom som ubalanse mellom de fire kroppsvæskene blod, slim, gul galle og svart galle.  Om man ble syk, var det legens rolle å gjenopprette balansen, ved for eksempel bruk av årelating eller brekningsmiddel.

Denne væskebalanse-teorien, også kalt humoralpatologi, holdt seg faktisk helt fram til midten av 1800-tallet.Nylig besøkte jeg Medicinsk Museion i København der de har en utstilling, «balanse og stoffskifte»: en del av utstillingen forteller om nettopp denne humoralpatologien.

I dag er det ingen fastlege som begynner å messe om at du har alt for mye gul galle. Likevel er det et stort marked for produkter og behandlingsmetoder som skal “skape balanse”, “fjerne slaggstoffer” eller “rense kroppen”. Kanskje likevel forestillinger om balanse eksisterer videre i en annen form?

Vi får stadig ny kunnskap om hvordan ting henger sammen, hvordan sykdommer kan behandles og kureres. Nye tekniske hjelpemidler for diagnostisering og behandling utvikles. De nyeste og ferskeste forskningsresultatene er spennende, men det kan også den medisinske historien være. Det å vite noe om fortiden, kan også gjøre at vi ser dagens situasjon i et annet lys. Kanskje kan vi også sette mer pris på hva vi faktisk får til i dag, som vi ikke fikk til for bare noen tiår siden.

Bygget er ikke ferdig enda, men montrene er i alle fall på plass i museumslokalene i 3. etasje i det nye Kunnskapssenteret.

Til høsten får Trondheim et nytt museum: Medisinsk museum. Det skal ligge i tredje etasje i Kunnskapssenteret på Øya/St. Olavs Hospital. Sammen med et museumsutvalg, med medlemmer både fra NTNU og St. Olavs Hospital, jobber jeg for tiden med å fylle de 150 kvadratmeterne med spennende, interessant, lærerikt og underholdende innhold, både fysisk og digitalt.

Tema for den første utstillingen blir ultralyd. Det er fantastisk hvordan man i dag kan se temmelig detaljerte bilder av et foster i mors mage. Ultralyd kan også vise gode bilder av hjertet i aksjon; pumper det slik det skal eller kanskje det lekker fra en av hjerteklaffene? For å komme fram til dagens bildekvalitet for ultralyd og hvilke data man får ut av målingene, har en medisinsk teknologisk utvikling vært helt avgjørende.

Visste du at Doppler-ultralyd er funnet opp i Trondheim, Norge? På 70- tallet traff en lege (Alf Brubakk) og en ingeniør (Rune Aaslid) hverandre – litt tilfeldig. De hadde begge noen ideer om hva de kunne forske på, og fant ut at de skulle samarbeide om å lage en elektronisk pasientsimulator for å finne ut mer om hjertet. Gjennom arbeidet med denne datamaskinen, fant de ut at de trengte informasjon om hastighetene på blodet i blodårene.

Liv Hatle som bruker PEDOF-ultralyd i 1979 for å undersøke hjertet på pasienten.

Dermed var den tredje ingeniøren på banen (Bjørn Angelsen). Resultatet ble et ultralydapparat – Pedof – som gjorde at legen (Liv Hatle var først ute) kunne avdekke lekkasjer og innsnevringer i hjerteklaffene, uten å måtte skjære i pasienten og gjennomføre en kateterisering. Resultatet av oppfinnelsen? Jo, flere pasienter ble undersøkt fordi undersøkelsen ble enklere, tok mindre tid og krevde ikke et team med helsearbeidere. For pasienten var det også selvsagt en fordel å slippe å bli kuttet i.

Det medisinske forskningsfeltet er grunnleggende fremtidsrettet, men noen ganger kan det være greit å titte bakover i historien og reflektere rundt ting vi i dag tar som en selvfølge.