Jeg er flokken

@NTNUhealth — Thu, 19 Feb 2015 09:26:58 +0000

Blogger: Signe Åsberg,
PhD student ved CEMIR

Denne teksten ble først publisert på Aftenpostens nettsider.

Godkjent for 2014/2015

Mellom 1. januar og 6. februar var det her i USA registrert 121 personer med meslinger fra i alt 17 stater, 88 av dem i California. 2015 forventes å bli et rekordår for antall smittede med meslinger siden sykdommen ble erklært utryddet fra USA i 2000.

Det som er frustrerende med dette utbruddet er at meslinger enkelt kan unngås og det er ingen kostnader knyttet til vaksineringen. MMR-vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder er en del av vaksinasjonsprogrammet i USA og er påkrevd for at et barn skal kunne begynne på skolen. Likevel er det flere barnehager og skoler i California hvor vaksinasjonsraten er farlig lav. Hvordan er det mulig?

Det er få som fritas for vaksinasjon av religiøse årsaker. Det er først og fremst velstående, høyt utdannende og ressurssterke foreldre som lar være å vaksinere barna sine av «personlige årsaker». Foreldrene trenger bare en signatur fra lege eller annet helsepersonell på en «personal reasons exempt» og så er barnet fritatt fra vaksinasjonskravet. Det virker som om den nødvendige signaturen sitter løst.

Debatten som har fulgt utbruddet har i stor grad vært fokusert på foreldres rett til å velge. Det er som kjent en lang tradisjon for personlig frihet i USA. Foreldre som «føler at vaksinering ikke er noe for dem» er villige til å sette sårbare personer i fare. For at flokkimmuniteten skal være effektiv mot meslinger trengs 95-97 % vaksinedekning i alle områder. Dette er nok til å forhindre et utbrudd og beskytter de som ikke kan vaksineres av helsemessige årsaker, slik som de svært unge eller svært gamle, kreftpasienter eller personer med redusert immunforsvar. Når deler av befolkningen ikke vaksineres, oppstår det «lommer» med lav vaksinedekning. Det er disse lommene som muliggjør nye utbrudd. Dette er frustrerende for oss som forsker på immunologi. Som en av mine kolleger sa «hadde det vært et utbrudd av kopper ville ingen motsette seg vaksinasjon».

Kopper har en dødelighet på 30 % og ble utryddet i 1980 takket være en global vaksinasjonskampanje ledet av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Da jeg startet i jobben min som doktorgradsstudent på et stort privat sykehus i Beverly Hills/West Hollywood ble jeg sterkt oppfordret til å ta årets influensavaksine. Da fikk jeg et grønt kort til å henge ved siden av ID-kortet mitt, som må bæres synlig hver dag. På det grønne kortet står det «2014-2015» og det er et klart signal til omverdenen om at jeg er vaksinert. De som ikke er vaksinert får ikke arbeide med pasienter. Beskjeden er tydelig: vaksiner redder liv.

Jeg var overrasket over at det finnes et stort og aktivt anti-vaksinemiljø i California med medlemmer som fortsetter å tro på avkreftede myter om vaksiner og meslinger. Dette er først og fremst foreldre som vil gi deres barn en «naturlig» oppvekst og som mener at en tilstrekkelig sunn livsstil gjør vaksinering unødvendig. Disse foreldrene tar gjerne råd fra det de mener er uavhengige kilder og setter sitt eget «foreldreinnstinkt» over råd fra leger og forskere.

Anti-vaksinemiljøet får dessuten støtte fra enkelte kjendiser som Jenny McCarthy, Alicia Silverstone og Donald Trump. Hollywoods støtte til dette miljøet ble enda tydeligere med rød-løper-premieren av anti-vaksinasjonsdokumentaren «Trace amounts» denne måneden. Premieren ble etterfulgt av en paneldebatt med blant annet legene Bob Sears og Jay Gordon, to kjente vaksineskeptikere. Mindre kjent er det at Mayim Bialik, som spiller Amy Farah Fowler i The Big Bang Theory, også har latt være å vaksinere barna sine. Bialik har en doktorgrad i nevrovitenskap, men er likevel kritisk til vaksinering, benytter seg av homeopati og er talsperson for The Holistic Moms Network. Dette er et nettverk som stiller seg svært kritisk til vaksinering og som har Barbara Loe Fisher på sin ekspertliste, en av de mest profilerte vaksinemotstandere i USA.

MMR-vaksinen gir ikke autisme. Meslinger er ikke en «enkel barnesykdom», det er svært smittsomt og potensielt dødelig.

Dette har vært gjentatt til det kjedsommelige, men en gang til: MMR-vaksinen gir ikke autisme. Meslinger er ikke en «enkel barnesykdom», det er svært smittsomt og potensielt dødelig. WHO antar at vaksinering mot meslinger har reddet 15.6 millioner liv. Det er derimot ingen antiviral behandling for sykdommen og ett av 1000 barn med meslinger dør. Blant voksne er dødeligheten enda høyere.

Det eneste positive med meslingeutbruddet er at foreldre og leger i California nå tar opp vårt sosiale ansvar, med andre ord: vaksiner barna dine!

Flere nyhetsstasjoner rapporterer om bekymrede foreldre til barn med redusert immunforsvar som går på skoler med svært lav vaksinedekning. Det rapporteres også om babyer som er for unge til å vaksineres, som settes i karantene etter å ha blitt utsatt for smitte.

… hvis noen dør av meslinger, kan du holdes ansvarlig for å ha smittet dem dersom du ikke er vaksinert?

Saker som disse har reist viktige spørsmål om ansvar: hvis noen dør av meslinger, kan du holdes ansvarlig for å ha smittet dem dersom du ikke er vaksinert? Svaret kan være ja. Og kan du beordres inn i karantene eller sendes hjem fra skole eller legekontor? Definitivt ja.

Flere barnehager og skoler har beordret uvaksinerte barn til å holde seg hjemme. Barna har blitt eksponert for meslinger og må bli hjemme like lenge som inkubasjonstiden til sykdommen. En mor som ble intervjuet av The New York Times etter at hennes uvaksinerte datter ble sendt hjem erklærte at hun heller vil la datteren miste et semester med skolegang enn å vaksinere henne. Men det er ikke bare skoler som sender uvaksinerte personer hjem. Enkelte legekontor tar ikke lenger imot uvaksinerte personer da de ikke vil risikere smitte av andre som er mer utsatt for infeksjon. Utbruddet ser ut til å være en påminnelse om viktigheten av vaksinasjon og åpner en mulighet for å begrense unntak til kun å gjelde medisinske årsaker.

Midt i disse diskusjonene ble Twitterkontoen min en kveld nedrent av hashtaggen #Iamtheherd. Jeg er flokken: for å støtte vaksinasjon, diskutere og minnes en tid da vaksiner ikke fantes.

Jeg er flokken, for meg selv og for deg og for alle som ikke kan vaksineres

Referanser:

Spør en forsker: forskes det på malariamedisin og meslingvirus mot beinmargskreft?

@NTNUhealth — Tue, 01 Jul 2014 07:32:30 +0000

Spørsmål

Jeg leste en artikel på forskning.no i februar 2014 om Malariamedisinen Artesunat og myelomatose. Er det satt i gang noen forskningsprosjekt på dette i Norge? Hvis ikke, er det noe som er på gang?

I tillegg har jeg blitt fortalt om at man på Mayoklinikken har gjort forsøk med meslingvirus med god effekt. Er dette noe dere har noe kjennskap til?

Svar fra forsker Toril Holien

Svar på spørsmål 1 om artesunat:

Det er riktig at vi ved K.G. Jebsen – senter for myelomatose ved NTNU og St. Olavs Hospital har vist at malariamedisinen artesunat var effektiv i å ta livet av celler fra pasienter med beinmargskreft i cellekulturer i laboratoriet. Det er derfor kanskje mulig å bruke artesunat i behandling av denne pasientgruppen.

Malariamedisinen har god effekt mot celler fra beinmargskreft i laboratoriet. Om den har like god effekt på beinmargskreftceller i mennesker gjenstår å se. (Foto: iStockPhoto).

I tillegg til den potensielt hemmende effekten av artesunat på pasientenes kreftceller, er dette stoffet relativt billig sammenlignet med andre typer cellegift som tilbys. Medikamenter som allerede er godkjent for bruk ved andre tilstander kan også raskere godkjennes for bruk i kreftbehandling enn hva helt nye medikamenter kan. Sannsynligvis vil det være nødvendig med høyere doser av artesunat for å ta livet av kreftcellene i kroppen enn det man trenger for å behandle malaria. Det første som må gjøres er derfor en studie på pasienter for å se hvor høye doser av stoffet som tolereres. Det er i dag dessverre ingen konkrete planer for systematisk testing av artesunat i pasienter med beinmargskreft, men vi mener at dette er verdt å prøve. Det er frustrerende for oss forskere at det ikke er satt i gang forsøk med denne medisinen. Det er visstnok slik at det er vanskelig å få tak i nok artesunat, og det man får tak i prioriteres brukt til malariapasienter.

Svar på spørsmål 2 om meslingvirus som behandling:

Behandling av beinmargskreft ved bruk av meslingvirus bygger på en gammel ide, men dette er et av de første eksemplene hvor bruk av virus til kreftbehandling har virket. Den behandlingen du refererer til kalles «onkolytisk virusterapi» og ble utført ved Mayoklinikken i USA. To ulike pasienter ble behandlet og én av disse hadde veldig stor effekt og er per i dag sykdomsfri.

Partiklene som ble brukt i denne studien var ikke vanlig meslingvirus, men en genetisk modifisert variant. Ved onkolytisk virusterapi er viruspartiklene manipulert slik at de vil infisere pasientens kreftceller og ta livet av dem. En ting som var nytt i dette forsøket sammenlignet med tidligere forsøk var at mengden virus var ekstremt høy. Det var nok virus til å kunne vaksinere 10 millioner mennesker!

Behandlingen virket som nevnt i én av to pasienter og for pasienten som hadde stor effekt er dette helt fantastisk. Man må likevel være klar over at dette ikke vil kunne virke på alle. For eksempel kan pasienter som tidligere er vaksinert mot meslinger ha antistoffer mot viruset som hindrer effekten. En av grunnene til at beinmargskreft ble testet i denne studien er at meslingvirus har en tendens til å infisere celler i beinmargen. For andre typer kreft vil derfor ikke denne typen virus virke like godt. Det er likevel veldig spennende at dette prinsippet kan virke på noen pasienter og det er grunn for å videreutvikle denne formen for behandling slik at flere kan kureres.

Referanser