– Det er en stor glede å gi, sier Trond Mohn, og fortsetter:
– Dette er en felles gave til NTNU og St. Olavs Hospital. Hvordan maskinen tas i bruk, er opp til forskere og leger – jeg gir ingen føringer der.

Fra ventstre Nils Kvernmo, Trond Mohn, Gunnar Bovim og Stig Slørdahl. (Foto: Thor Nielsen)

Syklotron er en partikkelakselerator som produserer radioaktive stoffer til bruk i PET MR- og PET CT-undersøkelser.

– Vi er veldig takknemlige for gaven. Å kunne produsere det radioaktive stoffet lokalt gir nye og spennende muligheter for forskningsprosjekter. Dette er forskning som kan gi bedre metoder for diagnostisering av blant annet kreft, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

PET MR er en ny teknologi som har stort potensiale for klinisk forskning. PET MR kan gi ny kunnskap om sykdomsmekanismer, bedre diagnose, målrettet og skreddersydd behandling og persontilpasset medisin. Trondheim har lenge vært ledende innen bildediagnostikk, med en sterk kobling mellom teknologimiljøene ved NTNU og leger ved St. Olavs Hospital.

– Vi er veldig glade for å kunne gi pasientene PET-undersøkelser her i Trondheim. Dette har økt den samlete kvaliteten på pasientbehandlingen, men et fullverdig PET-senter på et universitetssykehus bør også ha en syklotron. Styret ønsker å få på plass dette, og et forprosjekt skal leveres til våren. Vi er godt i gang med arbeidet og vurderer nå hvilke tilleggsinvesteringer som trengs i bygninger og for driften. Mohns gave til kjøp av selve syklotronen er et viktig bidrag til etableringen av egenproduksjon av legemidler til PET-undersøkelsene, sier Stein Kaasa, som er viseadministrerende direktør på St. Olavs Hospital og leder styringsgruppen for syklotron-prosjektet.

Mer persontilpasset behandling

I dag må det radioaktive stoffet som brukes til undersøkelser og forskning med PET MR og PET CT flys inn fra Oslo. Med en syklotron kan leger og forskere i Trondheim lage de radioaktive isotopene selv, noe som gir billigere bruk av PET MR og PET CT. Dette betyr også at det blir mulig å gjennomføre forskning med radioaktivt stoff som har kort holdbarhet.

Under en undersøkelse med PET MR og PET CT får pasienten injisert såkalte PET tracere bestående av radioaktive isotoper og molekyler som har en biologisk funksjon. PET tracerne hjelper PET MR- eller PET CT-maskinen å «se» nøyaktig hvor i kroppen viktige biologiske prosesser skjer. Ut fra de bildene man får er det mulig for legen å velge den korrekte behandlingen for den enkelte pasient.

– Dette er bokstavelig talt en strålende gave. For kreftpasientene vil det få stor betydning fordi det vil gi diagnostikken et løft. For kreftsykdommer gir tidlig og god diagnostikk mulighet for bedre, mer målrettet og mest mulig skånsom behandling, noe som igjen bedrer sjansene for å overleve, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

Tidligere gaver fra Trond Mohn til Trondheim

I 2012 fikk St. Olavs Hospital en PET MR-maskin i gave fra Trond Mohn. Samtidig tok Sparebank 1 Midt-Norge initiativ til å samle inn midler til å finansiere en PET CT-maskin.

Trond Mohn er siviløkonom. Han har bidratt med store pengesummer til idrett og forskning de siste årene, både i hjembyen Bergen, i Tromsø og i Trondheim.

Les også:

• Trond Mohn gir 40 millioner til NTNU – Dagens Næringsliv
• Trond Mohn gir 40 millioner til kreftforskning på St. Olav – Adressa.no
• Midt nytt 25.februar
• Milliongave til kreftforskning ved St. Olav – NRK nett
• Ga milliongave til Helse Midt – Dagens Medisin
• Skaptrønder gir 40 millioner til flere kreftdiagnoser – Universitetsavisa
• Gave til 40 millioner styrker kreftforskningen – Gemini

På standen kan du prøve det håndholdte ultralydapparatet Vscan, som er på størrelse med en mobiltelefon. Med denne kan legene se inn i kroppen din, for eksempel hvordan hjertet slår eller om urinblæra er full! Ultralydapparat sender ut lydbølger – ultralyd – som reflekteres tilbake til maskina som lager et bilde av innsiden av kroppen.

«Jakten på ultralydbølgene» er et nettbrettspill der du blant annet spiller en delfin og en båt, som skal fange fisk ved hjelp av lydbølger og ekkolodd. På standen kan du prøve ut spillet,  og det går også an å laste det ned hjemme.

Vscan er utviklet av GE Vingmed i samarbeid med forskere ved NTNU. I 2009 ble det lille ultralydapparatet kåret til en av de beste innovasjonene av Time Magazine.

(Foto: Geir Mogen)

Med ultralyd er det mulig å undersøke indre organer uten å måtte gjøre et inngrep i kroppen. Forskerne i ultralydgruppa ved NTNU har nylig utviklet en ny teknologi som gjør det mulig for legen å se enda mer detaljerte bilder fra kroppens indre. Det gjør det mulig å undersøke hjertet til nyfødte barn som er født for tidlig. De har ofte små eller store hjertefeil, men det er vanskelig å se hvor alvorlig hjertefeilene er med dagens ultralydteknologi. Den nye teknologien vil trolig bli en del av ultraydapparater verden over etter hvert.

Alvorlig kreftsyke pasienter får radioaktivt stoff sprøytet inn i årene i forskernes jakt på bedre diagnoser. Norge har den femte høyeste dødsraten for prostatakreft i Europa.

PET-MR-skanneren ved NTNU og St. Olavs Hospital (foto: Geir Mogen)

Lasse Løvstakken og Siri Ann Nyrnes undersøker hjertet på et nyfødt barn (Foto: Geir Mogen).

Den nye ultralydteknologi viser blodstrømmen i hjertet med piler. Pilene gir mer detaljer og gjør det enklere for legene å sette riktig diagnose raskt hos nyfødte med hjertefeil.

Teknologien er utviklet av Lasse Løvstakken ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, og i går (19. august) var han å se på NRK Dagsrevyen.

• Les mer og se innslagetNy ultralydteknolgoi kan redde flere liv

Gemini har også skrevet om den nye teknologien:

• Les saken Lager værvarsel for barnehjertet hos Gemini

Våre forskere ved MR Cancer gruppen skal nå teste ut en ny metode der pasientene kun trenger å ta 2-3 stikk i prostata. Inne i MR-skanneren kan legene se eksakt hvor de tar biopsiprøven slik at de er sikre på å treffe kreftsvulsten. Dermed vil pasienter i fremtiden kunne slippe 12-16 biopsi-stikk “i blinde”.

Se innslaget “Ny studie kan endre prostatakreftsjekk” på NRK Dagsrevyen (sendt 19. april 2014).

Kreftforeningene støtter forskningen med 14 millioner kroner. Les mer om forskningsprosjektet:

• 14 millioner til bedre persontilpasset behandling av prostatakreft
• 2-3 målrettede stikk eller 12-16 stikk «i blinde», hva velger du?

I denne filmen ser du: Kjell Kristoffersen (sjefsingeniør i GE Ultrasound), Kjell Arne Ingebrigtsen (tidligere leder av Vingmed) og Terje Skjerpe (lege ved St. Olavs Hospital, jobbet tidligere sammen med Liv Hatle).

• Se også denne filmen med Liv Hatle og Bjørn Angelsen.
• Få en omvisning på ultralydlaben med Hans Torp
• Hvorfor ultralyd av gravide?

– Helt fra de utviklet ultralyd med doppler-teknologi i Trondheim på 70-tallet, hadde de en drøm om å få fram et fargekart som viser hele blodstrømsmønsteret som et levende bilde, sier Torp.

Det fikk de til på 80-tallet. I dag jobber ultralydforskerne ved NTNU med å lage neste generasjon ultralydteknologi.

• Se også denne filmen med Liv Hatle og Bjørn Angelsen.
• Teknologi med kundeverdi – en film om utviklingen av GE Vingmed

Siver A. Moestue

Feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet flere milliarder kroner årlig, i form av manglende effekt, unødvendige bivirkninger, redusert livskvalitet og økt sykefravær. Det er åpenbart et behov for bedre samarbeid mellom alle typer helsepersonell for å sikre at pasienter får rett legemiddel i rett dose, til rett tid og på riktig sted i helsetjenestehierarkiet.

Dette er en av flere grunner til at NTNU fra høsten 2014 vil tilby et 2-årig masterstudium i farmasi. Farmasøyter har spesialkompetanse på legemiddelbruk, og vil kunne bidra til riktigere legemiddelbruk både gjennom veiledning av pasienter på apotek, kvalitetsarbeid i kommunehelsetjeneste og som en del av tverrfaglige team i sykehus.

Studiet vil ha fokus på klinisk farmasi (illustrasjonsfoto: iStock)

For å utdanne kandidater som umiddelbart kan gjøre nytte for seg på dette feltet vil NTNUs masterstudium ha et visst fokus på klinisk farmasi. Dette er et av fagområdene der NTNU og St. Olavs Hospital allerede i dag har høy kompetanse og pågående forskningsaktivitet. Masterstudiet er knyttet til Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), som har et aktivt forskningsmiljø innen farmakologi. I det integrerte universitetssykehuset bør det være gode forutsetninger for å lære seg å håndtere legemiddelrelaterte problemer i de fleste pasientgrupper og i relevante faglige omgivelser.

Under etableringen av studietilbudet har det også vært viktig å utnytte et annet grunnleggende fortrinn på NTNU: nærheten mellom teknologifag og helsefag. Medisinsk teknologi har vært et tematisk satsningsområde ved NTNU siden 1999, og studentene vil få muligheten til å gjennomføre masteroppgaver i internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer innen for eksempel drug delivery/nanomedisin og medisinsk bioteknologi.

NTNUs satsning på medisinsk teknologi vil bli videreført i det nye satsningsområdet Helse, velferd og teknologi (HEVET), men med en økt forventning om å fokusere også på å løse utfordringer knyttet til en eldre befolkning og en rasjonell legemiddelbruk på tvers av nivåene i helsetjenesten. Masterstudiet i farmasi vil derfor hjelpe NTNU å løse sitt samfunnsoppdrag i årene som kommer.

Masterstudiet i farmasi vil i første omgang ta opp 10 studenter per år. Det forutsettes at studentene har en bachelorgrad i farmasi fra før. Denne utdannelsen tilbys i dag ved Høyskolen i Oslo og Akershus og ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Det forventes at studenter ved HiNT vil utgjøre en vesentlig del av søkermassen til masterstudiet. Derfor er det etablert tette bånd mellom farmasimiljøene ved HiNT og NTNU, og masterstudiet er godt tilpasset innholdet i bachelorutdanningen for å sikre at mastergrad i farmasi fra NTNU vil gi grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Et raskt nettsøk viste at det per i dag (7. februar 2014) er over 130 ledige farmasøytstillinger i Norge, og det er derfor all grunn til å være optimistisk på vegne av dem som uteksamineres fra NTNU med mastergrad i farmasi. Det er også grunn til å tro at farmasistudentene, som er kjent for å være  både smarte, hardtarbeidende og pinlig nøyaktige, vil bidra positivt til den faglige aktiviteten ved NTNU.

Husk søknadsfristen, folkens: 15. april.

• Les mer om masterstudiet i farmasi, opptakskrav og jobbmuligheter

Vscan, et håndholdt ultralydapparat utviklet av GE Vingmed i Horten i samarbeid med forskere ved NTNU, er med i musikkvideoen. Vscan er så liten at den får plass i en lomme. Vscan har vist seg å være et nyttig apparat for å stille korrekt diagnose raskt. En studie fra  sykehuset i Levanger viste at legene i 20 prosent av tilfellene fant en annen diagnose med Vscan enn de i utgangspunktet ville ha funnet ved bare en klinisk undersøkelse.

• Liten ultralyd endrer diagnoser (video)

Julehilsen en årlig tradisjon

Dette er andre året NTNU sender ut julehilsen til ansatte og alle venner av NTNU på denne måten. I fjor var det “Stjernesludd” av DumDum Boys som fikk ny innpakning av fioloinist Ola Kvernberg og NTNU Jazz Enseble, som består av studenter.

•  NTNUs julehilsen (her finner du også MP3-versjon og WAW-fil)

Walking in the air

Arrangement og musikalsk leder: Kristoffer Lo

NTNU Jazz Ensemble:
Rohey Taalah – vokal
Lukas Zabulionis – barisax
Sturla Hauge Nilsen – trompet
Kristoffer Lo – flugabone/leder
Vegard Bjerkan – trøorgel
Aleksander Lindås – gitar
Gustav Holmquist – bass
Vetle Larsen – trommer

• Innspilt og mikset i Øra Studio
 av Jo Ranheim. Mastret i
Mastret i Redroom Studio
 av Morten Stendahl.
 Orginal tekst og melodi av Howard Blake.
• Video av Terje Trobe og NTNU Kommunikasjonsavdelingen.
• Prosjektledelse NTNU: Eirik Lian, Ernst Wiggo Sandbakk og Karl Asmund Olsson.

Vær en delfin. Gjett hvilket organ. Finn fisk med ultralyd. Skann kroppen med ultralyd.

Dette er setninger hentet fra plakaten for spillet Jakten på ultralydbølgene. Litt reklameaktig, men samtidig veldig dekkende for de ulike brettene i mobil-/nettbrettspillet vi på Det medisinske fakultet har utviklet det siste halvåret.

Du kan laste ned spillet for iPhone og iPad (iOS) her, og til enheter med Android her (gratis).

I Jakten på ultralydbølgene samler du poeng ved å blant annet å spille en delfin som må passe seg for hai, gjette riktig på hvilket organ du ser på ultralydbildet og bruke ekkolodd i en fiskebåt for å finne fisk. Spillet har også en ubåt-brett (som jeg synes er litt vanskelig).

Fra et av brettene i spillet. Fang mest mulig fisk på to minutter.

Jakten på ultralydbølgene skal på en underholdene måte forklare hvordan ultralydteknologi og det med lydbølger fungerer. Spillet har også et konkurranseelement – man blir rett og slett litt hektet!

Ultralyd er lydbølger som sendes ut og som reflekteres tilbake når de treffer noe. Ut fra de reflekterte lydbølgene kan man danne seg et bilde av det man ikke kan se i det mørke havdypet – eller under huden. Ultralyd brukes i dyreriket av blant annet flaggermus og delfiner. Vi mennesker bruker det samme prinsippet innen helsevesenet for å se på et foster i mors mage eller undersøke om hjertet fungerer som det skal.

I brettet «fartsmåling» i spillet får du oppleve hvordan ultralydteknologi ikke bare kan gi oss bilder av kroppens indre, men at ultralyd også kan hjelpe legene med å diagnostisere trange hjerteklaffer og blodårer.

Hvis blodårene begynner å tette seg igjen, vil blodet som renner gjennom få høyere fart når det passerer innsnevringen. Det samme skjer med vannet når man klemmer på en hageslange. Med et ultralydapparat og Doppler-teknologi kan legene finne slike innsnevringer slik at de kan behandle det. I spillet skal man bruke ultralydbølger for å finne det trange området i en blodåre, for deretter å behandle pasienten.

Dopper-ultralydteknologi ble utviklet på 1970-tallet av ingeniører ved NTNU og testet ut i nært samarbeid med leger ved St. Olavs Hospital. Denne teknologien brukes i ultralydapparat verden over i dag. Forskning på ultralyd står veldig sterkt i Trondheim på grunn av det nære samarbeidet mellom universitetet og sykehuset. Her kan du lese mer om ultralydforskningen ved NTNU i dag.

Her kan du se en kort video om ultralyd.

Jakten på ultralydbølgene er laget av Det medisinske fakultet ved NTNU, med støtte fra Forskningsrådet. Vi ønsket å utvikle en løsning for interaktiv kommunikasjon, som skulle være både underholdene og lærerik. Spillet ble første gang brukt under Forskningsdagene i høst. Siden den tid har vi justert spillet litt og har nå lagt på en stemme som forklarer deg hva du skal gjøre.

Erlend Dahl, 5.årsstudent innen kunstig intelligens ved NTNU jobbet denne sommeren med å utvikle og programmere spillet for oss. Han samarbeidet tett med forskere ved NTNU og leger ved St. Olavs Hospital slik at innholdet i spillet skulle bli faglig korrekt.

Fra 30. januar 2014 vil spillet det inngå i en utstilling om ultralyd i Medisinsk museum – et nytt museum i 3. etasje i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet på Øya i Trondheim.