Blogger: Bente Prytz Mjølstad,
spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Gjennom et nyskapende undervisningsprosjekt med støtte fra Fakultet for medisin og helse ved NTNU, har vi invitert forfatter og foredragsholder Eli Rygg til å forelese på «Voldsklinikken», et undervisningsopplegg for siste års legestudenter under «Allmennmedisin-uka» i regi av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM).

Eli Rygg, som også er kjent fra Barne-TV på 80-tallet, er et av disse barna som ble utsatt for gjentatte overgrep i svært ung alder og som etter mange år med terapi kan gi viktig, faglig innsikt for legestudenter ved NTNU.

Eli Rygg har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen. Her sammen med Johann Sigurdsson og Bente Prytz Mjølstad under forelesningen for studentene på NTNU.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi som undervisere har erfart at det er utfordrende å finne egnede pasienter til klinikk-undervisning om volds- og overgrepserfaringer. Tema er tabubelagt, og smertefullt å gå inn i – både for pasienter og for helsepersonell. Vi har i dag mye kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring. Dette er et kunnskapsområde som har vokst raskt de siste 15-20 årene, og som forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) ved ISM  har interessert seg for. Professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen ved AFE, har forsket på helsefølger av slik vond og vanskelig erfaring – noe som bl.a. har resultert i en bok om tema.

• VG Pluss skrev om Eli Ryggs foredrag 

Som allmennleger kommer vi tett på mange av pasientene våre. Og vi tror ofte at vi kjenner dem godt, men egentlig vet vi lite om pasientens psykososiale bakgrunn. Dette kom frem i doktorgradsprosjekt mitt med tittelen «Kunnskap om pasienter som personer», der jeg har forsket på betydningen av at legen kjenner pasientens livshistorie.

Når det gjelder voldserfaring, vet vi at mange pasienter har vanskelig for spontant å fortelle sin lege om denne typen erfaring. Det er derfor av stor betydning at leger har kunnskap om hvilke helsefølger som kan oppstå som følge av voldserfaring, at de er i stand til å identifisere kliniske mønstre som kan varsle om denne type belastende livserfaring, og åpne for gode samtaler om dette.

Dette tema er ikke nytt på timeplanen for legestudenter ved NTNU. Siden 2007 har de lært om sammenhengen mellom traumer, livsbelastninger og fremtidige helseplager i et undervisningsopplegg ledet av Linn Getz. Johann Sigurdsson har undervist i «Voldklinikk».

Nytt av året er at vi nå har hentet inn Eli Rygg som en «profesjonell med-foreleser» med egen voldserfaring. Eli er et eksempel på en reflektert person som har klart å komme seg videre og skape seg et godt liv, til tross for helsefølger av overgrepserfaring. Hun har god innsikt i hvordan egen overgrepserfaring har «satt spor i kroppen» og erfaring med hvordan man best kan snakke med barn/voksne om denne typen vanskelig og tabubelagte emner. Samtidig er hun relativt robust, slik at studentene kan føle seg fri til å stille spørsmål om det de lurer på.

Undervisningen er filmet og skal suppleres med et videointervju. Utvalgte deler av filmmaterialet er tenkt gjenbrukt i senere undervisning i ‘flipped classroom’ format der studentene kan se videoen i forkant av forelesningen.

Blogger: Stine Gundrosen
Leder av Medisinsk SimulatorSenter

Den 3. februar i år arrangerte Medisinsk SimulatorSenter en praktisk tverrprofesjonell samhandlingstrening (TverrSim) for studenter innen medisin, sykepleie og radiografi for første gang. Simulatorsenteret drives i et samarbeid mellom Helse Midt-Norge, NTNU og St.Olavs Hospital, og sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag arrangerte vi TverrSim.

Forflytting til seng. Foto: Medisinsk SimulatorsSenter

Treningen var en pilot der en ønsket å møte både en faglig og politisk anmodning om at helsestudenter i ulike profesjonsutdanninger bør ha tilbud om å lære sammen. Fire medisinstudenter, fire sykepleierstudenter og en radiografstudent deltok.

Medisinsk simulering er en undervisningsmetode der en ved hjelp av en avansert datastyrt dukke og realistiske omgivelser gjenskaper pasientscenarioer fra klinisk virkelighet. Et team av studenter behandler «pasienten» og diskuterer deretter løsningene som ble valgt sammen med kliniske spesialister med pedagogisk kompetanse (debriefing). Videoopptak fra simulatortreningen gir studentene en mulighet til å se seg selv jobbe og med det være et grunnlag for å reflektere over kompetanse og roller.

I løpet av dagen ble studentene presentert for fire pasientscenarioer der læringsmålet var å få innsikt i andres kompetanse og dermed også få en bedre forståelse av sin egen. Rolleforståelse og evne til samhandling var sentralt.

Oppe til venstre: Rapport fra ambulansetjenesten. Oppe til høyre: Forflytting til seng. Nede til venstre: Fra kontrollrommet i Medisinsk SimulatorSenter. Nede til høyre: Røntgenundersøkelse. Alle foto: Medisinsk Simulatorsenter

Utdrag av studentenes evaluering av undervisningen (100% deltakelse). Skala fra 0 (Svært dårlig) – 6 (Svært godt):

Medisinsk SimulatorSenter har mottatt midler fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU til gjennomføring av tre tilsvarende dager i løpet av 2015. Dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere tilbudet om TverrSim for helsestudenter i Trondheim. Sammenslåingen av HiST og NTNU vil i tillegg legge til rette for fleksible løsninger når det gjelder logistikk og undervisningsressurser for å føre TverrSam videre.

Blogger: Even Holth Rustad
forskerlinje- og medisinstudent

Dette blogginnlegget ble først publisert på Kreftforeningens blogg.

I hver kreftpasient foregår et evolusjonskappløp mellom kreftceller og kreftmedisin. Ny kunnskap og målrettede medisiner kan gi oss overtaket.

Morten var bare noen år eldre enn meg. Gift, med to små barn. Ungene lekte i gangen på kreftavdelingen mens jeg og mine studentkolleger skulle lære om pappaen deres sin kreft.

Det begynte med litt blod fra en føflekk på skulderen. Den ble raskt operert vekk, men noen måneder senere var den tilbake, sammen med noen små pigmenterte flekker like i nærheten. Lymfeknutene i armhulen var hovne, og CT-undersøkelse viste spredning til lever.

Illustrasjonsbilde: iStockPhoto

I nesten et år hadde strålebehandling og cellegift holdt kreften i sjakk i kroppen til Morten. Til å begynne med kunne kulene skrumpe til under halv størrelse under en cellegiftkur. Men de siste ukene var sykdommen blitt mer og mer motstandsdyktig mot behandling. Nå dukket det stadig opp flere brunpigmenterte kuler, som ble synlig større fra dag til dag. Morten var dødsdømt. Han hadde visst det lenge og forsonet seg med tanken. Nå var det viktigste å tilbringe den siste tiden med familien.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av føflekkreft i forhold til folketallet. Hvert år mister 350 nordmenn livet av føflekkreft med spredning. Mange av dem er unge mennesker som Morten. Da han ble syk fantes det nesten ingen effektive medisiner mot sykdommen.

I 2012 ble kreftmedisinen vemurafenib godkjent for behandling av avansert føflekkreft i Norge. Den virker ved å hemme en mutert utgave av det vekstfremmende proteinet BRAF, som noen kreftceller produserer og er avhengige av for å overleve. Fordi det bare er kreftceller som har mutasjon i BRAF, virker ikke medisinen mot friske celler. Det er dette som menes med målrettet behandling.

Selv om målrettede kreftmedisiner også har bivirkninger, er de færre enn med tradisjonell cellegift. I fremtiden skal medisinene bli tøffere mot kreften og snillere mot pasienten.

Omtrent halvparten av pasienter med føflekkreft har muterte BRAF-proteiner og kan derfor ha nytte av behandling med vemurafenib. Morten kunne ha fått over et år ekstra med familien sin hvis målrettet behandling hadde vært tilgjengelig da han ble syk. Men han ville ikke blitt helt frisk.

Kreftbehandling kan dermed sammenliknes med et evolusjonskappløp – moderne medisin på den ene siden, kreftcellene på den andre.

For å forstå hvorfor det er så vanskelig å behandle kreft, må vi se på kreftceller som levende organismer. De har like sterkt overlevelsesinstinkt som deg og meg og vil kjempe til det siste for å overleve. Kreftbehandling kan dermed sammenliknes med et evolusjonskappløp – moderne medisin på den ene siden, kreftcellene på den andre.

Tilfeldige oppståtte endringer i arvematerialet gjør at alle kreftceller er forskjellige. Den biologiske variasjonen i kreftsvulsten gjør den mer tilpasningsdyktig. Det vil med andre ord bety, at selv om noen kreftceller blir drept av en medisin, vil andre kreftceller ha egenskaper som gjør at de tåler den bestemte medisinen bedre. Sammensetningen av kreftcellene utvikler seg, til det bare er de mest hardføre cellene igjen. Det var det som skjedde med kreften til Morten, og som gjorde at medisinene ikke gjorde han frisk. Når vi ikke har noen flere medisiner igjen å prøve, har vi tapt kappløpet.

For å vinne kappløpet må vi skreddersy behandlingen til hver pasient med sin unike sammensetning av kreftceller.

For å vinne kappløpet må vi skreddersy behandlingen til hver pasient med sin unike sammensetning av kreftceller. På den ene siden har vi fått mange flere målrettede medisiner som vemurafenib. I tillegg begynner vi å få kunnskap om hvilke egenskaper ved kreftcellene som gjør dem motstandsdyktige mot hver enkelt medisin. Ved å følge nøye med på kreftcellene mens behandlingen pågår, kan vi oppdage med en gang om sykdommen er i ferd med å bli motstandsdyktig. Dermed kan vi bytte til medikamenter som virker på andre måter, slik at vi alltid er ett skritt foran i kappløpet. Målet er å enten kurere sykdommen eller holde den i sjakk så pasienten kan leve et normalt liv.

Selv om det er et stykke igjen dit i dag, befinner vi oss midt i en rivende medisinsk utvikling. Det vil ikke overraske meg om måten vi behandler kreft er helt revolusjonert om 20-30 år, og jeg gleder med til å få være med på utviklingen. Kanskje jobber jeg som spesialist i kreftmedisin når Mortens barnebarn har fått føflekkreft med spredning. Sjansene er gode for at hun får en lysere skjebne enn bestefaren hun aldri fikk møte.

Bloggere: Jan Petter Neverdahl og Kasper Schei
Forskerlinje- og medisinstudenter

Forskerlinja er et tilbud til medisinstudenter etter andre eller tredje studieår for de studentene som ønsker å forske allerede i løpet av studiet. Det forlenger studieløpet med ett år, og det tas opp tolv studenter hvert år. Dette blogginnlegget er skrevet av forskerlinjestudenter som et kompass til dem som vurderer å søke forskerlinja. Søknadsfristen er 1. april. Signifikant er linjeforeningen til forskerlinjestudentene.

(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Vil du skaffe Norges første nobelpris i medisin? Det toget har dessverre gått, men den andre norske vinneren vil nok ikke gå stille i dørene heller! Vi er stinne av beundring over at du vurderer å berike studenttiden din med å utforske det som godt kan bli en verdenssensasjon! Men først må du få tak i prosjektet og den riktige veilederen for deg. Hvordan får jeg til det da, spør du. Signifikant gir deg svaret.

Da vi selv lette etter forskningsprosjekt for forskerlinje for ett år siden, virket forskningsverdenen på fakultetet som Amazonas uten machete og professorene som bebrillede rovdyr. Noen av oss så hverken for oss nobelpris eller doktorgrad, men ville vite litt om hvilke mysterier som befinner seg bak forskningsverdenens smektende slør. Forskerlinjas eksamensfrie og bekymringsløse vår samt generøse forskningsstipend tiltrakk mange, og lysten til å se vårt eget navn på en artikkel fikk for alvor lurt oss inn på tanken. Men felles for alle var at også vi slet med å komme i gang.

La oss si at du også, av en vilkårlig god eller dårlig årsak, tenker på å søke forskerlinja: Det er veldig bra! Da har du allerede tatt steget opp på første trinn av forskerstigen. Men ikke hvil på laurbærene helt ennå, for det gjenstår fortsatt noen stigetrinn til du er i mål. Det neste trinnet er å finne det perfekte temaet for deg. Men hvordan går du fram uten machete i Amazonas? Aller sannsynligst er det at du allerede har en god machete, kanskje til og med flere. Hvilke macheter da, tenker du kanskje enfoldig for deg selv, mens du henger krokbøyd over Brodal. Vi skal ikke melke analogien for mye, men vi har altså laget en liste av fremgangsmåter som kan være kjekk å benytte seg av når skattejakten begynner. For denne gang skyr målet middelet – du vil inn. Og machete eller ei, det kan uansett ta litt tid, og derfor er det lurt å begynne tidlig. Så det er bare å sette deg selv i sving:

• Finn et fagområde du er interessert i.
• Snakk med eller send e-post til foreleserne innen temaet. De elsker å fortelle om det de forsker på.
• Snakk med forskningsansvarlig professor ved instituttet.
• Sjekk hovedoppgavekatalogen på nettsida til fakultetet.
• Spør forskerlinjestudenter. Vi digger oppmerksomhet enda mer enn foreleserne, og hjelper deg gjerne!
• Besøk forskerlinja sin side på fakultetets nettsider.

Hvis du er av den oppfatning at e-post er blodfattig og har lyst å sjokkere litt, er et meget bra alternativ å finne ut hvor offeret ditt (tidligere bebrillet rovdyr) har kontor. Da kan du møte opp i egen høye person og vise at du mener alvor. Dette er en teknikk for viderekomne, og dersom du ikke mener så fryktelig mye alvor er en e-post fortsatt et særs godt alternativ.

I motsetning til hva du (paradoksalt nok) tror, er det et ubestridt faktum at du er en ung og fremadstormende medisinstudent! Du er kjempeattraktiv for forskningsmiljøene, og de er svulmende interesserte i å få nye forskerlinjestudenter i gruppene sine. For i tillegg til å tilby forskningsgruppa den vinnende personligheten din og en medisinstudents tinnsoldataktige standhaftighet, vil du også gi dem masse kunnskap gjennom forskningen du gjør – som senere nok kommer til å bli en verdenssensasjon (i fare for å repetere oss selv).

Dermed er neste skritt for deg å skru på forskerlinjeantennene de neste månedene. Begynn aller helst å lete før jul slik at du kan gruble på emnet over pinnekjøttet. Man må absolutt ikke ha bestemt seg for å søke for å begynne å lete prosjekt. Man trenger heller ikke å kunne noe om et emne for at det skal være greit å ta kontakt med folk.

Hvem vet, kanskje er ditt fremtidige prosjekt så spennende at det overbeviser deg?

En signifikant god (p<0,05) julehilsen fra oss i Signifikant-styret, forskerlinjas linjeforening.
Jan Petter og Kasper

Blogger: Martin Syvertsen Mykland,
student og PR-sjef for MedHum-revyen

Denne høsten samles for åttende gang medisinstudentene i Trondheim til et stort sosialt og kreativt samarbeid som går på tvers av alle seks kull på studiet. Alt fra ferske førsteklassinger som ankom campus Øya nå i august til snart ferdigutdannede sjetteklassinger er blant de omkring 200 medisinstudentene som er involvert i dette prosjektet. Allerede i midten av februar 2013 startet arbeidet som viser sitt produkt 12. til 15. november i år.

Regissør Andreas Aass Engstrøm viser sammen med skuespillerne Rikke Bendixen, Tormod Rogne og Aleksander Kirkerud Roness fram en sketsj på en av hytteturene med produksjonsapparatet.

Medisinstudentene i Trondheim har den store glede av å kunne presentere MedHum-revyen 2014: PLACEBOEFFEKTEN!

• Billetter til revyen kan du kjøpe her
• Revyen spilles 12.-15. november i Verkstedhallen

Studiehverdagen på medisinstudiet i Trondheim består for de fleste av mye mer enn kun faglige aktiviteter. Gjennom studentorganisasjoner og frivillighet involveres nye studenter fra første stund i en lang tradisjon for engasjement og kreativitet. Dette toppes når medisinstudentene annethvert år arrangerer revy. En revy med mål om å være noe langt mer enn bare en vanlig studentrevy. En revy vi er stolte over å kunne vise fram til Trondheims befolkning så vel som studenter.

Skuespillerne Håvard Amund Viervoll og Tormod Rogne presenterer resultatet av den forutgående skriveøkten sammen med henholdsvis leder og medlem av tekstgruppa, Johannes Gihle Bruteig og Nina Sesseng Bratsberg.

Studentenes bidrag til revyen spenner over et stort spektrum. Det innebærer alt fra engasjement i en av de 12 arbeidsgruppene til kunstnerisk deltagelse som skuespiller, bandmedlem eller danser, eller stort kunstnerisk ansvar som regissør eller kapellmester. Hver enkelt kan bidra med sine interesser og sterke sider da gruppene varierer mellom alt fra webutvikling til kostyme- og scenearbeid. Sentralt i prosessen står et produksjonsapparat som gjennom hytteturer og kontinuerlig arbeid hele året, bidrar til å utvikle selve revyen.

Skuespillerne Håvard Amund Viervoll og Andrea Ravnå Raen fremfører sketsj med sjef for kostymegruppa Anna Gulaker Christiansen.

Årets oppsetning vises i Verkstedhallen på Svartlamoen fra 12. til 15. november. Som vanlig går overskuddet fra revyen videre til Medisinstudentenes Humanitæraksjon (MedHum) som i årets aksjon samarbeider meg Leger Uten Grenser om å gi gratis helsehjelp til mødre og barn i Bo-distriktet, Sierra Leone.

I september gikk MedHums aksjonsuke 2014 av stabelen og mange medisinstudenter har allerede gått fra dør til dør i Trondheim med innsamlingsbøsser. MedHum-aksjonen er en nasjonal innsamlingsaksjon arrangert av medisinstudenter i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo, og er blitt arrangert siden 1991. Forrige MedHum-revy i Trondheim var aksjonens nest største bidragsyter og i år har vi valgt å sette opp flere forestillinger enn noen gang før.

Alle er hjertelig velkomne til våre forestillinger og vi gleder oss stort til å vise fram resultatet av alt arbeidet som har blitt lagt ned det siste halvannet år. Ta med venner og familie på revy og en festaften dere sent vil glemme!

Blogger: Inger Heimdal Stenseng,
leder Norsk Medisinstudentforening Trondheim

Folkehelseuka er et samarbeidsprosjekt mellom psykologstudenter og Norsk medisinstudentforening. Neste uke, fra 29.september – 5. oktober, arrangerer vi foredrag om selvmord, søvns sammenheng med psykisk helse og hypokondri. I tillegg blir det fest på kjelleren til psykologistudentene og tur til Geitefjellet med psykologistudentenes Turapi og Medisinernes turgruppe. Alle arrangementene er selvfølgelig gratis og alle er velkomne til å ta del i Folkehelseuka!

• Facebook-arrangementet

Så hvorfor har dette samarbeidet mellom psykolog- og medisinstudentene oppstått?

Som medisinstudent ved NTNU føler jeg meg ganske isolert på Øya. Jeg vet at sykepleierstudentene holder til rett ved siden av, det hender jeg ser dem i gangene, men jeg kjenner dem ikke. Psykologstudentene derimot er totalt fremmed for meg. De studerer 5,8 kilometer unna og i løpet av de første studieårene er det ingenting som er arrangert felles for oss i regi av universitetet. Som fremtidig lege kommer jeg til å samarbeide med mange forskjellige yrkesgrupper. Jeg tror at for å skape et godt helsevesen er samarbeid hovedingrediensen, og da er det viktig å kjenne til hverandres evner og begrensninger.

Hensikten med Folkehelseuka er todelt; først og fremst ønsker vi å styrke samarbeidet mellom helseyrkene. Vi håper at studenter fra ulike studieretninger vil bli litt bedre kjent med hverandre og at fakultetene ser studentenes ønske om å lære mer av hverandre. I tillegg ønsker vi å ta opp dagsaktuelle tema som interesserer på tvers av fagfelt.

Jeg tror at Folkehelseuka er et godt redskap for å knytte nye vennskap uavhengig av studieretninger på et faglig og sosialt grunnlag.  Jeg gleder meg til å delta på Folkehelseuka og å følge den i årene som kommer.

Håper vi ses neste uke!

Tekst og foto: Kjersti Lunden Nilsen

MR Cancer gruppa ved NTNU samarbeider med Kreftforeningen i en rekke forskningsprosjekter.

MR Cancer gruppa ved NTNU har flere forskningsstasjoner å by på, og mange stoppet spesielt opp ved den delen av standen som viser hvordan leger kan bruke MR-avbildning til å gi en bedre tilpasset behandling for kreftpasienter. I tillegg til NTNU-forskere kan publikum også møte representanter fra Kreftforeningen, som samarbeider med MR Cancer gruppa i flere forskningsprosjekter.

Medisinsk teknologi er et omfattende forskningsområde og en av de gruppene som var absolutt mest besøkt på torgets første dag var Ultralyd-miljøet ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB). Både Vscan – ultralydteknologi i lommeformat – og en større maskin er tilgjengelig for uttesting, til stor begeistring blant skoleungdommene. “Vil du se blodgjennomstrømmingen i halsen eller vil du se inni hjertet ditt? var spørsmålet fra postdoktor Alfonso Rodriguez-Morales. Ungdommene sto i kø for å ligge på benken og se bilder av innsida av kroppen – og å få med seg en bildeutskrift hjem.

Litt lenger inn i det store hvite utstillingsteltet hadde Kavli-senteret mange nysgjerrige besøkende som ville lære mer om hjerneforskning.

Medisinstudentene hadde også møtt opp for å treffe unge forskerspirer. De har i år rigget seg til med sitt populære bamsesykehus; her kan du selv få sette vaksiner på kosedyret ditt og samtidig lære mer om medisin og helse! En super lørdagssyssel for alle barnefamilier som har lyst på en kunnskapsrik opplevelse midt i Trondheim sentrum.

Forskningstorget holder åpnet fredag og lørdag, begge dager til kl 15.00.

Velkommen!

Blogger: Ida Johanne Ulseth,
NTNU Bridge

Hvor geografisk og på hvilket tematisk område skal Norge ta et politisk og økonomisk lederskap i bistand og global helse? Politisk rådgiver ved Unicef, Kim N. Gabrielli, stiller spørsmålet til 30 deltagere på fagseminaret Morgendagens globale helsesatsing på Dragvoll i går.

Unicef etterspør ny kunnskap om global helse, og vil nå samarbeide med fagmiljø og studenter ved NTNU. Helse, velferd og teknologi (HEVET) er ett av fire tematiske satsingsområder i NTNUs forskningsstrategi. Global helse står sentralt i denne satsingen, innledet Marit Reitan, dekan på SVT-fakultetet.

Nå skal flere masterstudenter skrive oppgave i samarbeid med Unicef, i første omgang fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Seminaret førte til videre dialog om samarbeid på utdanning og forskning med flere av fagmiljøene på NTNU, blant annet Institutt for samfunnsøkonomi, Norsk senter for barneforskning, Det medisinske fakultet og Geografisk Institutt. Ny leder for satingsområde HEVET, Magnus Steigedal, uttrykte at han ser fram til å bli bedre kjent med fagmiljøene som jobber med global helse på NTNU. FN-studentene og ISFiT-leder, Marius Jones, representerte studentene og ønsket med fordel flere arena som dette for å se muligheter for samarbeid med relevante samfunnsaktører.

NTNU Bridge tok initiativet til å arrangere fagseminaret i samarbeid med Unicef og fagmiljø på SVT og DMF. Veien videre defineres av fagmiljøenes innsats på å benytte seg av denne muligheten for samarbeid.

Har bamsen din falt og brukket beinet? Ta den med Bamsesykehuset på Forskningstorget. Her møter du legestudenter som kan bandasjere bamsen din, sy skader eller gjøre en rutineundersøkelse. Her kan også bamsen din få vaksine.

• Her finner du hele programmet til Forskningsdagene

Studentene på standen er med i Medisinstudentenes humanitærorganisasjon (MedHum). I år samler medisinstudenter over hele landet inn penger til Leger uten grensers arbeid for barn og mødre i Bo-distriktet i Sierra Leone.

Helse for mor og barn

I verden i dag mister omlag 800 kvinner livet hver dag i forbindelse med barnefødsel. De aller fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått med enkle tiltak og bedre tilgang på helsetjenester.

MedHum retter i år søkelyset på temaet om helse for mor og barn. Dette temaet er spesielt aktuelt da det utgjør punkt 4 og 5 i FNs tusenårsmål om å redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler og redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler. Tusenårsmålene går ut i 2015.

På Bamsesykehuset kan du snakke mer med studentene om hvilke helseutfordringer barn og kvinner har i land som Sierra Leone.

Stikk! Hvorfor vaksinerer vi oss?

Vi vaksinerer oss bare mot sykdommer som er farlige for oss, som man enten kan dø av eller få varige skader av etter å ha blitt frisk igjen. Hvis vi skulle vaksinert oss mot alle sykdommer vi kjenner til, hadde det blitt fryktelig mange sprøytestikk.

I dag vaksineres omtrent 80 % av alle barn i verden mot de seks vanligste og farligste sykdommene: meslinger, stivkrampe, kikhoste, tuberkulose, polio og difteri.

Sammen med studentene på Bamsesykehuset møter du også forskere som kan gi bamsen din vaksine mot disse sykdommene og fortelle mer om hvorfor det er nødvendig med de litt vonde sprøytestikkene for å unngå sykdom.

Disse forskere jobber på Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) ved NTNU og forsker på betennelser og immunforsvaret, blant annet tuberkulose.

Trude Helen Flo og Magnus Steigedal ved CEMIR. (Foto: Ida Knutsen).

Visste du at 1 av 3 på verdensbasis er smittet av tuberkulose?

Heldigvis er ikke alle disse syke – de fleste er kun bærere av smitten, men årlig dør mer enn 1,5 million mennesker av tuberkulose.

Forskerne har i dag ikke kommet så langt med gode vaksiner mot tuberkulose. I tillegg har bakterien som forårsaker tuberkulose mutert, og den nye varianten er resistent mot antibiotika. Antibiotikaresistens er et stort problem verden i dag står ovenfor.

I Norge er det ikke mange som får tuberkulose årlig, men på verdensbasis er det stadig flere som blir smittet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har et ønske om at det i 2015 ikke lenger skal være flere som blir smittet hvert år, og at tuberkulose ikke skal være et problem for oss innen 2050. Ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) har vi forskere som forsker på å lage bedre vaksiner mot tuberkulose. De prøver å forstå bakterien bedre for å hjelpe WHO med å nå målene sine.

• Les mer om tuberkulose i et tidligere blogginnlegg
• Her finner du flere blogginnlegg fra forskerne ved CEMIR

Blogger: Torfinn Støve Madssen

Vi som studerer medisinske fag er på mange måtar svært heldige. Vi studerer eit fag der ein i større grad enn i mange andre fag ser viktigheita av å satse på god og evidensbasert undervisning. For eksempel er det godt etablert i pedagogikken at studentaktiv læring er ein overlegen læringsform samanlikna med passiviserande forelesingar. Denne kunnskapen har Det medisinske fakultet  NTNU, og mange andre medisinske fagmiljø over heile verda, tatt konsekvensen av. Problembasert læring (PBL) er ei læringsform som mellom anna har studentaktivisering som nøkkelelement, og er i dag ein mykje brukt og godt ansett lærings- og undervisningsform på medisinstudier over heile verda, og ved NTNU.

Studentrådets leiargruppe. Frå venstre: Institutttillitsvalde Elisabeth Stauri (INM), Lise Margareth Stebekk (IKM), Kari Syverud (LBK), studieprogramrepresentant for masterstudentane Giovanna Perinetti Casoni, institutttillitsvalde Thomas Reese (ISM), Eirik Bakke (ISB) og fakultetstillitsvalde Erlend Frøland og Torfinn Støve Madssen.

Studentråda si oppgåve er å vere studentane si røyst i arbeidet med å gjere NTNU til eit betre universitet. Om vi skal gjere dette på ein god måte, bør vi vere kjende med kunnskapsgrunnlaget for god utdanning. Studentrådet reiser no saman med fakultetet til den europeiske konferansen for medisinsk grunnutdanning, arrangert av Association of Medical Education in Europe (AMEE). Her har vi mogelegheita til å lære meir om kva retning medisinsk grunnutdanning er i ferd med å ta internasjonalt, kva som er viktig for god undervising og læring, og bli betre kjend med fakultetsleiinga. Eit nære samarbeid mellom fakultet og studentar, der alle er opptekne av kunnskapsbasert undervisning, er eit gode for alle.

Studentrådet DMF med Matteo Cavagnacchi (t.h.), medisinstudent frå Italia.

AMEE-konferansen er stor, og ein må diverre prioritere det ein er mest interessert i. Der er store spenn i tema. Kva er den beste undervisningsforma? Kva er viktig for studenttrivsel (trening, søvn og å vere mykje på campus ser ut til å vere viktig)? Korleis fremje samfunnsengasjement i medisinstudiet? Kva kjenneteiknar ein god diskusjonscase? Korleis organisere ein god eksamen? Korleis kan simulasjonsteknologi brukast til å lære medisinske prosedyrer? Alt dette, og mykje, mykje meir, blir diskutert på AMEE-konferansen. Nesten ein tidel av deltakarane på konferansen er studentar, og studentane sine perspektiv blir sett stor pris på av deltakarane.

Dette er også ei fantastisk mogelegheit til å møte medisinstudentar frå andre land. Det er fascinerande å oppleve at studentrepresentantar frå to ulike krokar av Europa kan møtast, og umiddebart forstå og attkjenne dei utdanningsmessige problemstillingane som den andre har. Svært spesialisert pensum med liten vekt på overordna forståing ser ut til å vere eit problem i store delar av verda. Italia opplever også ein tilnærma identisk – men oppskalert – turnusproblematikk som den vi har i Noreg. Fritt opptak til medisinstudia fører til overbooking på universiteta og overskot av medisinstudentar, medan antalet turnusstillingar høgare oppe i systemet er for lågt. Resultatet er ein paradoksal situasjon der mange som studerer medisin i Italia ikkje får jobb, samstundes som at ein må importere spesialistar frå utlandet for å dekkje landet sitt behov.

Etter mi meining er pedagogikk noko som i mykje større grad bør vektleggjast på alle studieprogram. Ikkje berre ovanfor forelesarane, men også ovanfor studentane. På universitetet skal vi tileigne oss kunnskapar og dugleikar som skal bu oss på å lære resten av livet. Vi skal lære å lære. Pedagogikk bør vere ein viktig del av dette. Pedagogikk omhandlar korleis studentar lærer best. Vi bør derfor vere opptekne av kunnskapsgrunnlaget for god læring, og bruke dette til å optimalisere eiga læring. Universiteta talar for kritisk tenkjing innanfor alle område, og bør derfor ha ei særleg rolle i å vektleggje evidens når dei vel pedagogikk, og kjempe imot den pedagogiske relativismen som rådar innanfor høgare utdanning.

At studentar bør finne “sin måte” å studere på, og at forelesarar må få bruke “sin måte” å undervise på, er berre delvis sant. Dersom høgare utdanning med truverd skal forfekte kritisk tenkjing, må kunnskap om pedagogikk få konsekvensar for korleis utdanning blir organisert og gjennomført. Det er eit tankekors at ein krev 60 studiepoeng med pedagogikk for å starte som undervisar i vidaregåande, medan i høgare utdanning er det ofte nok med kun forskingskompetanse.