<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>medisiner &#8211; NTNU Medisin og helse</title>
	<atom:link href="/tag/medisiner/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>/</link>
	<description>Fagblogg</description>
	<lastBuildDate>Thu, 04 Feb 2021 12:17:53 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=5.9</generator>
	<item>
		<title>Sterke medisiner utbredt blant eldre hjemmeboere</title>
		<link>/sterke-medisiner-utbredt-blant-eldre-hjemmeboere/</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhelse]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 21 May 2019 16:09:22 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Helse- og omsorgstjenester]]></category>
		<category><![CDATA[aldringogeldre]]></category>
		<category><![CDATA[Eldre]]></category>
		<category><![CDATA[hjemmesykepleie]]></category>
		<category><![CDATA[ISM]]></category>
		<category><![CDATA[medisin]]></category>
		<category><![CDATA[medisiner]]></category>
		<category><![CDATA[psykofarmaka]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=18522</guid>

					<description><![CDATA[Alarmerende mange hjemmeboende eldre bruker sterke medikamenter over lengre tid. Mange eldre bruker sterke medikamenter som antidepressiva, antipsykotiske midler og beroligende medisiner.  En nylig publisert studie tar for seg bruk av slike medikamenter blant eldre med hjemmesykepleie.

Mange av studiedeltakerne som bruker disse medisinene gjør det over flere år, til tross for at dette er medisiner som ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre. 

Les mer om studien i forskningsmagasinet Gemini. ]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p>Av: Medisinstudentene <strong>Marie Turmo Lornstad </strong>og <strong>Marte Aarøen</strong>, og <strong><a href="https://www.ntnu.no/ansatte/anne-sofie.helvik">Anne-S. Helvik</a></strong>, professor ved <a href="https://www.ntnu.no/ism">Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie</a>.</p>
<p>Alarmerende mange hjemmeboende eldre bruker sterke medikamenter over lengre tid. Mange eldre bruker sterke medikamenter som antidepressiva, antipsykotiske midler og beroligende medisiner.  En nylig publisert studie tar for seg bruk av slike medikamenter blant eldre med hjemmesykepleie.</p>
<p>Mange av studiedeltakerne som bruker disse medisinene gjør det over flere år, til tross for at dette er medisiner som ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre.</p>
<p>L<a href="https://gemini.no/2019/05/sterke-medisiner-utbredt-blant-eldre/">es mer om studien i forskningsmagasinet Gemini</a>.</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Langtidsbruken av psykofarmaka i norske sykehjem er høy</title>
		<link>/langtidsbruken-av-psykofarmaka-i-norske-sykehjem-er-hoy/</link>
					<comments>/langtidsbruken-av-psykofarmaka-i-norske-sykehjem-er-hoy/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhelse]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 22 May 2017 07:08:28 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Nervesystemet og hjernen]]></category>
		<category><![CDATA[afe]]></category>
		<category><![CDATA[aldring]]></category>
		<category><![CDATA[aldringogeldre]]></category>
		<category><![CDATA[ISM]]></category>
		<category><![CDATA[medisiner]]></category>
		<category><![CDATA[psykisk helse]]></category>
		<category><![CDATA[psykofarmaka]]></category>
		<category><![CDATA[sykehjem]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=15409</guid>

					<description><![CDATA[Blogger: Anne-S. Helvik, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie &#160; Psykofarmaka, som for eksempel antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler, brukes ofte i sykehjem.&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<blockquote>
<p style="text-align: left;">Blogger: <a href="https://www.ntnu.no/ansatte/anne-sofie.helvik">Anne-S. Helvik</a>, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie</p>
<p style="text-align: right;"><a href="/wp-content/uploads/2017/03/anne-sofie-Helvik.jpg"><img loading="lazy" class="size-thumbnail wp-image-15589 alignright" src="/wp-content/uploads/2017/03/anne-sofie-Helvik-150x150.jpg" alt="anne-sofie Helvik" width="150" height="150" srcset="/wp-content/uploads/2017/03/anne-sofie-Helvik-150x150.jpg 150w, /wp-content/uploads/2017/03/anne-sofie-Helvik.jpg 213w" sizes="(max-width: 150px) 100vw, 150px" /></a></p>
</blockquote>
<p>&nbsp;</p>
<p>Psykofarmaka, som for eksempel antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler, brukes ofte i sykehjem. I Norge har ingen undersøkt om beboerne som får disse legemidlene bruker disse over lengre tid og hvilke faktorer som bidrar til vedvarende bruk av slike legemidler.</p>
<p>Samtidigvet vi at risikoen for utilsiktede virkninger av disse legemidlene øker ved langtidsbruk. Bivirkningene kan være raskere progresjon av demens og økt kognitiv svikt, fall, høyere risiko for slag og høyere risiko for død.</p>
<p><span id="more-15409"></span></p>
<div id="attachment_14823" style="width: 310px" class="wp-caption alignright"><a href="/wp-content/uploads/2016/10/Piller.jpg"><img aria-describedby="caption-attachment-14823" loading="lazy" class="wp-image-14823 size-medium" src="/wp-content/uploads/2016/10/Piller-300x200.jpg" alt="Piller" width="300" height="200" srcset="/wp-content/uploads/2016/10/Piller-300x200.jpg 300w, /wp-content/uploads/2016/10/Piller.jpg 848w" sizes="(max-width: 300px) 100vw, 300px" /></a><p id="caption-attachment-14823" class="wp-caption-text">Mange som bor på sykehjem bruker medisiner som eksempelvis antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler over lang tid.</p></div>
<p>Studien vår «<a href="http://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-017-0440-5">Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway</a>» ble pulibsert i MBC Geriatrics i februar i år. I den undersøkte vi bruken av psykofarmaka hos vel 1000 beboere i sykehjem. Sykehjemmene var fordelt på 18 kommuner. Over en periode på 6 år (72 måneder) registrerte vi bruken av psykofarmaka på fem ulike tidspunkt. Medikamenter som ble registrert var antipsykotiske midler, angstdempende medisiner, antidepressiva, angstdempende medisiner og sovemidler.</p>
<ul>
<li><a href="http://forskning.no/2017/05/hoy-medisinbruk-pa-sykehjem/produsert-og-finansiert-av/ntnu">Les også omtale av denne studien på Forskning.no</a></li>
<li>&#8220;<a href="https://sykepleien.no/2017/06/hoy-bruk-av-psykofarmaka-pa-norske-sykehjem">– Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem</a>&#8221; (sykepleien.no)</li>
</ul>
<p>Bruken av antipsykotiske midler, angstdempende medisiner, antidepressiva og sovemidler ved to påfølgende tidspunkt var høy. Dette var tilfelle uansett om beboerne hadde demens eller ikke.</p>
<p>De beboerne som hadde sterk aggresjon, irritabilitet, hallusinasjoner og andre psykiatriske symptomer hadde større sannsynlighet for å bruke slike medikamenter. Om disse symptomene endret seg (ble svakere) fra et tidspunkt til neste, virket ikke det inn på om bruken av legemidlene fortsatte eller ikke.</p>
<p>Beboere med lengre opphold i sykehjemmet ved studiestart hadde større sannsynlighet for å bruke antipsykotiske midler og for bruk av angstdempende medisiner. Å bo i større sykehjem økte også risikoen for bruk av angstdempende medisiner.</p>
<p>Langtidsbruken av psykofarmaka i norske sykehjem er høy. Bruken er knyttet til alvorlige psykiatriske og adferds-symptomer, men er ikke knyttet til graden av demens. Det er behov for økt oppmerksomhet rundt bruken av psykofarmaka i sykehjem og spesielt på langtidsbruken av de antipsykotiske legemidlene siden slik behandling etter retningslinjene skal være så kortvarig som mulig.</p>
<p>Hva som kan gjøres med dette problemet er mangefasettert. Det handler om kompetanse, fokus og kontinuitet blant ansatte i pleietjenesten, men det handler også om legers oppfølging av pasienter på sykehjem.</p>
<p>&nbsp;</p>
<blockquote><p>Forfatterne av studien: Anne-Sofie Helvik, Jūratė Šaltytė Benth, Bei Wu, Knut Engedal og Geir Selbæk</p></blockquote>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/langtidsbruken-av-psykofarmaka-i-norske-sykehjem-er-hoy/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Spør en forsker: Myelomatose</title>
		<link>/spor-en-forsker-myelomatose/</link>
					<comments>/spor-en-forsker-myelomatose/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhealth]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 03 May 2016 13:11:25 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Blod og blodomløp]]></category>
		<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Kreft]]></category>
		<category><![CDATA[Spør en forsker]]></category>
		<category><![CDATA[beinmargskreft]]></category>
		<category><![CDATA[benmargskreft]]></category>
		<category><![CDATA[blodkreft]]></category>
		<category><![CDATA[celle]]></category>
		<category><![CDATA[IKM]]></category>
		<category><![CDATA[IKOM]]></category>
		<category><![CDATA[kreft]]></category>
		<category><![CDATA[medisiner]]></category>
		<category><![CDATA[myelom]]></category>
		<category><![CDATA[myelomatose]]></category>
		<category><![CDATA[myelomforskning]]></category>
		<category><![CDATA[spør en forsker]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=14273</guid>

					<description><![CDATA[I denne utgaven av &#8220;Spør en forsker&#8221; har vi fått flere spørsmål om myelomatose. Forsker Tobias Slørdahl fra Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin svarer utdypende&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<blockquote><p>I denne utgaven av &#8220;Spør en forsker&#8221; har vi fått flere spørsmål om myelomatose. <a href="https://www.ntnu.no/ansatte/tobias.s.slordahl">Forsker Tobias Slørdahl</a> fra <a href="https://www.ntnu.no/dmf/ikm">Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin </a>svarer utdypende om medikamentforskning, døde myelomceller og farge og størrelse på cellene. <a href="/wp-content/uploads/2016/05/Slørdahl.jpg"><img loading="lazy" class="wp-image-14277 alignright" src="/wp-content/uploads/2016/05/Slørdahl.jpg" alt="Slørdahl" width="120" height="120" /></a></p></blockquote>
<h3>Spørsmål:</h3>
<p>Jeg ser at det forskes på effekten Artesunat kan ha i kampen mot veksten av myelomceller. Kan det da også tenkes at andre medikamenter som benyttes mot malaria, som f. eks Doxycycline, kan ha en tilsvarende effekt? Hva med andre antiparasittiske medikamenter som f. eks. Ivertecmin og Albendazole, eller en kombinasjon av disse?</p>
<h3>Svar:</h3>
<p>Det er riktig at vi forsker og har forsket på effekten av artesunat. Noen av resultatene våre ble publisert i European Journal of Hematology i 2013.Her viste vi at dette anti-malaria medikamentet førte til at kreftcellene vokste mindre og at de døde. Vi har tidligere rapportert at mange myelomceller er avhengig av proteinet MYC for å overleve. I denne studien fant vi at artesunat reduserer nivået av MYC i cellene og dette kan være forklaringen på at cellene dør når de behandles med artesunat. Dette er trolig en annen mekanisme av medikamentet enn det som utnyttes i malariabehandling, men forskning har vist at artesunat virker på flere ulike mekanismer i celler.<span id="more-14273"></span></p>
<p>Når det gjelder effekten av andre anti-malaria medikamenter og kreft er mindre kjent. Doxycyclin er et antibiotikum som benyttes til behandling av infeksjoner med bakterier og protozoer (encellede parasitter). I Norge brukes det til behandling av klamydia og av og til brukes det til forebygging av malaria for de som ikke kan bruke noen av de andre malariamedisiner, eller de som skal reise til enkelte områder i grenseområdene mellom Thailand, Kambodsja og Myanmar. Det er ikke gjort studier på doxycyclin ved myelomatose. Men det er kjent at medikamentet kan påvirke vekst av bryst- og prostatakreftceller i laboratoriet. Det er vist at den gruppen medikamenter som doxycyclin tilhører påvirker flere forhold som kan være uheldig for kreftcellene, f.eks. ved at doxycyclin øker celledød og påvirker evnen kreftcellene har til å bevege seg. Dette har ført til at det er mange studier som ser på effekten av doxycycline i kombinasjon med andre medikamenter i kreftbehandling. Vi bruker ofte denne gruppen antibiotika i våre cellekulturer med myelomceller, som en del av andre forsøk, og vi har ikke observert noen celledød som følge av dette. Det er derfor mindre sannsynlig at dette medikamentet, i alle fall alene, har stort potensiale som myelomatosebehandling.</p>
<p>Når det gjelder andre antiparasittiske medikamenter som ivermectin og albendazole er det vist at også disse kan påvirke signalveier som er viktig for kreftceller og dermed også kan ha positive effekter i noen former for kreft. Det er ingen studier på effekten av disse medikamentene ved myelomatose og dette er noe vi kanskje burde ført opp på listen over kommende eksperimenter. Det er jo en lett ting å undersøke i laboratoriet.</p>
<h3>Spørsmål:</h3>
<p>Er det da mulig at et stort antall døde myelomceller føres ut igjennom fordøyelsen og kan masseres ut gjennom lymfekanalene etter en medisinkur mot filariasis?</p>
<h3>Svar:</h3>
<p>Det er nok lite sannsynlig at dette vil fungere. Myelomcellene befinner seg nesten utelukkende i beinmargen da de er helt avhengig av miljøet her. Det betyr at det også er her medikamentene fungerer og hvor celledød av cellene vil foregå. Når en celle dør vil restene av cellene tas opp av andre celler og nedbrytes til sine opprinnelige byggesteiner som igjen kan brukes av andre celler i beinmargen.</p>
<h3>Spørsmål:</h3>
<p>Hvor stor kan en myelomcelle bli? Er det mulig å se disse uten mikroskop? Hvilken farge har de vanligvis?</p>
<h3>Svar:</h3>
<p>Myelomcellene er kreftutgaven av det som normalt heter plasmacellen. Plasmacellene i kroppen produserer antistoffer som vi trenger som en del av vårt immunforsvar. Hvis plasmacellene mister kontroll over egen vekst blir de en kreftcelle, altså en myelomcelle. Størrelsen på en plasmacellene varierer fra omtrent 8-20 mikrometer. Det betyr at de er for små til å se med det blotte øyet. De er ovale i sin form og har cellekjernen plassert på en side av cellen med et stort område rundt (cytoplasma) hvor antistoffproduksjonen foregår. Celler har ikke mye farger med mindre de farges. De farges før vi studerer de i mikroskopet. Da blir cellekjernen lilla og cytoplasma blått som på bildet under:</p>
<p style="text-align: center;"><a href="/wp-content/uploads/2016/05/myelomacells.jpg"><img loading="lazy" class="size-full wp-image-14275 aligncenter" src="/wp-content/uploads/2016/05/myelomacells.jpg" alt="myelomacells" width="250" height="188" /></a>(Bildet er lånt fra myeloma.org)</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/spor-en-forsker-myelomatose/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Medisin for alle</title>
		<link>/apen-kildekode-for-medisiner/</link>
					<comments>/apen-kildekode-for-medisiner/#comments</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhealth]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 25 Oct 2013 12:10:52 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[NTNUhealth]]></category>
		<category><![CDATA[Bioteknologinemnda]]></category>
		<category><![CDATA[Global helse]]></category>
		<category><![CDATA[medisiner]]></category>
		<category><![CDATA[medisinsk teknologi]]></category>
		<category><![CDATA[Medtek]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=5702</guid>

					<description><![CDATA[– Alle mennesker har rett til helsetjenester de har råd til, sier den indiske professoren Samir Brahmachari. Denne uka holdt han foredrag i Oslo,&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_5704" style="width: 310px" class="wp-caption alignright"><a href="/wp-content/uploads/2013/10/Samir-Brahmachari2.jpg"><img aria-describedby="caption-attachment-5704" loading="lazy" class="size-medium wp-image-5704" alt="Samir Brahmachari " src="/wp-content/uploads/2013/10/Samir-Brahmachari2-300x200.jpg" width="300" height="200" srcset="/wp-content/uploads/2013/10/Samir-Brahmachari2-300x200.jpg 300w, /wp-content/uploads/2013/10/Samir-Brahmachari2.jpg 427w" sizes="(max-width: 300px) 100vw, 300px" /></a><p id="caption-attachment-5704" class="wp-caption-text">Samir Brahmachari fra India besøkte tirsdag NTNU og Trondheim. (Foto: Karin Tømmerås)</p></div>
<p><strong>– Alle mennesker har rett til helsetjenester de har råd til, sier den indiske professoren Samir Brahmachari.</strong></p>
<p>Denne uka holdt han foredrag i Oslo, Trondheim og Tromsø i samarbeid med <a href="www.bion.no">Bioteknologinemnda</a> og <a href="http://www.ntnu.no/medtek">NTNUs satsingsområde medisinsk teknologi.</a> Drømmen er å utrydde tuberkulose og malaria ved hjelp av nyskapende forskning.</p>
<p>Må nye medisiner være dyre og patenterte? Kan vi oppnå bedre og billigere helsetjenester for alle ved å kombinere de siste tiårenes nyvinninger innen bioteknologi og informasjonsteknologi?</p>
<p>Verdens Helseorganisasjon anslår at rundt to millioner mennesker døde av tuberkulose og malaria i 2011, hovedsakelig i fattige land. Allikevel er det mer lønnsomt å lage medisiner mot livsstilssykdommer i vestlige land enn å bekjempe sykdommene som tar livet av så mange.</p>
<p>Hadde du ikke mulighet til å delta på foredraget?<br />
&#8211; Se <a href="http://tv.nrk.no/serie/urix/nnfa53102213/22-10-2013#t=14m37s">innslag med professor Bramhachari på Urix, NRK</a><br />
&#8211; Teknisk ukeblad: <a href="http://www.tu.no/industri/2013/10/21/na-skal-apen-kildekode-ogsa-brukes-til-a-lage-medisiner">&#8220;Nå skal åpen kildekode også brukes til å lage medisiner&#8221;</a><br />
&#8211; <a href="http://www.bion.no/2013/10/lidenskap-for-global-helse/">&#8220;Lidenskap for global helse&#8221;</a>, Bioteknologinemda</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/apen-kildekode-for-medisiner/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>1</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Må nye medisiner nødvendigvis være dyre og patenterte?</title>
		<link>/ma-nye-medisiner-nodvendigvis-vaere-dyre-og-patenterte/</link>
					<comments>/ma-nye-medisiner-nodvendigvis-vaere-dyre-og-patenterte/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhealth]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 08 Oct 2013 05:13:53 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[NTNUhealth]]></category>
		<category><![CDATA[Bioteknologinemnda]]></category>
		<category><![CDATA[Global helse]]></category>
		<category><![CDATA[medisiner]]></category>
		<category><![CDATA[medisinsk teknologi]]></category>
		<category><![CDATA[Medtek]]></category>
		<category><![CDATA[OSDD]]></category>
		<category><![CDATA[patent]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=5089</guid>

					<description><![CDATA[Kan vi se for oss en annen type medisinforskning, basert på tanken om at fem tusen hoder tenker bedre enn fem? Hvorfor forskes det&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p>Kan vi se for oss en annen type medisinforskning, basert på tanken om at fem tusen hoder tenker bedre enn fem? Hvorfor forskes det ikke mer på sykdommer som malaria og tuberkulose, som tar livet av millioner i fattige land?</p>
<p><span style="line-height: 1.7;">Dette er noen av spørsmålene NTNUs <a href="http://www.ntnu.no/medtek">satsingsområdet medisinsk teknologi</a> i samarbeid med <a href="http://bioteknologinemnda.no/">Bioteknologinemnda </a>ønsker å sette på dagsorden når vi inviterer den indiske professoren og entreprenøren Samir Brahmachari til å holde foredrag </span><span style="line-height: 1.7;"><strong>22. oktober kl. 11:15-13:00,</strong> NTNU Campus Øya, Laboratoriesenteret, <a href="http://use.mazemap.com/?&amp;v=1&amp;campusid=3&amp;desttype=poi&amp;dest=64666">auditorium LA21</a>.</span></p>
<p><a href="http://www.formstack.com/forms/?1578294-VESYPCTFVS">Her kan du melde deg på om du ønsker enkel matservering etter arrangementene</a>.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p style="text-align: center;"><a href="/wp-content/uploads/2013/09/Pille_istock.jpg"><img loading="lazy" class="size-full wp-image-5091 aligncenter" alt="Pille_istock" src="/wp-content/uploads/2013/09/Pille_istock.jpg" width="413" height="291" srcset="/wp-content/uploads/2013/09/Pille_istock.jpg 413w, /wp-content/uploads/2013/09/Pille_istock-300x211.jpg 300w" sizes="(max-width: 413px) 100vw, 413px" /></a></p>
<p>Brahmachari er sjefsmentor for det India-baserte prosjektet <a href="http://www.osdd.net/">Open Source Drug Discovery</a>(OSDD), som har som ambisjon å utvikle bedre og billigere medisiner mot sykdommer som særlig rammer fattige land. Brahmachari er også direktør av Council of Scientific and Industrial Research, New Delhi, India.</p>
<p>OSDD er et åpent, internasjonalt forskningssamarbeid hvor alle som ønsker, kan bidra til forskningen gjennom en internettportal. Medisinene OSDD utvikler, skal selges rimelig som generiske produkter. OSDD har allerede oppnådd imponerende forskningsresultater, og har publisert i internasjonale topptidsskrifter.</p>
<p>I foredraget sitt skal Brahmachari fortelle om en ny måte å drive medisinsk forskning på, og om visjonen om gode og rimelige helsetjenester for hele verdens befolkning. Foredraget etterfølges av en paneldebatt der også salen inviteres til å delta.</p>
<p>Målgruppen er alle som er interessert i global helse, innovativ forskning eller nord/sør-spørsmål, både professorer, forskere, postdoc. phd-, master- og bachelorstudenter. Målet med arrangementet er å inspirere til tverrfaglig samarbeid hvor studenter og forskere innen bioteknologi, medisin, ingeniørvitenskap, IT, utviklingsstudier mm, kan få  inspirasjon til felles entreprenørskap og bruk av mulighetene som ligger i moderne informasjonsteknologi og bioteknologi med et sosialt formål.</p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/ma-nye-medisiner-nodvendigvis-vaere-dyre-og-patenterte/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
		<item>
		<title>Spør en forsker: Hvordan utdanne seg til å forske på medisiner?</title>
		<link>/spor-en-forsker-utdanning/</link>
					<comments>/spor-en-forsker-utdanning/#respond</comments>
		
		<dc:creator><![CDATA[@NTNUhealth]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 12 Aug 2013 05:00:33 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Spør en forsker]]></category>
		<category><![CDATA[fagvalg]]></category>
		<category><![CDATA[forsker]]></category>
		<category><![CDATA[forskning]]></category>
		<category><![CDATA[ISM]]></category>
		<category><![CDATA[medisiner]]></category>
		<category><![CDATA[spør en forsker]]></category>
		<category><![CDATA[ungdomsskole]]></category>
		<category><![CDATA[utdanning]]></category>
		<guid isPermaLink="false">/?p=1402</guid>

					<description><![CDATA[Blogger: Geir W. Jacobsen &#160; &#160; &#160; Spørsmål: Jeg har veldig lyst til å bli forsker, vil forske på medisiner. Det har vært drømmen&#8230;]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p style="text-align: right;"><strong>Blogger:</strong> <a href="http://www.ntnu.no/ansatte/geir.jacobsen">Geir W. Jacobsen</a><a href="/wp-content/uploads/2013/02/GeirJacobsen2.jpg"><img loading="lazy" class="size-thumbnail wp-image-1905 alignright" alt="Geir Jacobsen underviser på tavla, foto: Geir Mogen/NTNU" src="/wp-content/uploads/2013/02/GeirJacobsen2-150x150.jpg" width="150" height="150" /></a></p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Spørsmål:</h3>
<p><em>Jeg har veldig lyst til å bli forsker, vil forske på medisiner. Det har vært drømmen min siden jeg var liten. Jeg starter i 10.klasse nå i høst, og må velge utandings</em><em>veier og hva jeg skal velge å b</em><em>li. Hvilke linjer må jeg gå på videregående og etter det? Jeg leste på nettet om å bli forsker så var det en mann som hadde skrevet at man får ikke fast jobb før man er 45 år? Er det sant ?</em></p>
<h3>Svar:</h3>
<p>Det trengs alltid mer forskning i faget medisin, blant annet på nye medisiner til å behandle syke <a href="/wp-content/uploads/2012/10/MedFakNTNU_lab_12.jpg"><img loading="lazy" class="size-medium wp-image-1488 alignright" alt="Bilde fra lab på Det medisinske fakultet, NTNU" src="/wp-content/uploads/2012/10/MedFakNTNU_lab_12-300x199.jpg" width="300" height="199" srcset="/wp-content/uploads/2012/10/MedFakNTNU_lab_12-300x199.jpg 300w, /wp-content/uploads/2012/10/MedFakNTNU_lab_12-1024x682.jpg 1024w, /wp-content/uploads/2012/10/MedFakNTNU_lab_12-450x300.jpg 450w, /wp-content/uploads/2012/10/MedFakNTNU_lab_12.jpg 2000w" sizes="(max-width: 300px) 100vw, 300px" /></a>mennesker. Det fine er at du ikke er nødt til å være lege for å være med og gjøre en innsats. Men vil du gjerne se hva forskningen din betyr for visse grupper pasienter, vil det passe fint om du har utdanning som lege også. Uansett er det viktig å vite at veien dit kan være lang og at du må ta de valgene som passer for deg, nå og etter videregående skole. Det betyr også at du må arbeide ganske hardt og i ganske mange år.</p>
<p>Går du inn for å velge realfag (fysikk, matematikk og kjemi) og naturfag (for eksempel biologi) er det et solid første skritt på veien. Siden må du så velge om du vil ta en 3-5-årig høgskoleutdanning eller 6-7 år på et universitet. Et viktig spørsmål da er om du helst vil arbeide med mennesker eller på et laboratorium. Mye forskning foregår også på forsøksdyr og da er det selvsagt fint om du har anlegg for dyr og kan omgås dem.</p>
<p>Du spør også om det er vanskelig å få fast jobb før du fyller 45 år. Ja, det kan det være hvis du bare er på utkikk etter noe helt spesielt. Men bygger du på kunnskapen som forskningen har gitt deg underveis, vil du se at det finns muligheter innen helsevesenet, ved andre laboratorier som driver medisinsk forskning, innenfor utdanning og i næringslivet. Det vil alltid være noe som passer for alle, &#8211; deg også. Lykke til med valget!</p>
<p><em>(Dette spørsmålet og svaret er tidligere publisert på Det medisinske fakultets nettsider)</em></p>
]]></content:encoded>
					
					<wfw:commentRss>/spor-en-forsker-utdanning/feed/</wfw:commentRss>
			<slash:comments>0</slash:comments>
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
