Hva er egentlig folkehelse og hvordan står det til med folkehelsa vår – i norske kommuner? Og i verden? Hva skiller helsefremming og forebygging fra hverandre, og hvorfor trenger vi begge perspektiv i folkehelsearbeidet? Hvilken kunnskap trenger du for å jobbe med folkehelse i din kommune?  Og hvordan kan du påvirke folkehelsearbeidet lokalt, nasjonalt og globalt for å møte noen av de utfordringer vi står overfor i dag?

Dette er noen av problemstillingene masterstudentene på det nyopprettede masterprogrammet i folkehelse ved NTNU får brynt seg på. Vi starter opp høsten 2018, og har opptak til masterprogrammet både i Trondheim og Gjøvik.

Hva betyr egentlig noe for helsa vår? Foto: privat/NTNU

Hvorfor folkehelse?

God folkehelse handler om mer enn fravær av sykdom – det handler om trivsel og mestring, samt om likhet og rettferdighet – for hele befolkningen.

Helse og levekår i den norske befolkningen har sannsynligvis aldri vært bedre. Likevel står vi i dag overfor flere folkehelseutfordringer: Vi ser tendenser til økende ensomhet, inaktivitet og utenforskap hos både unge og eldre. Vi har fått et arbeidsliv med økte krav og hvor det stadig blir færre tilgjengelige jobber som ikke krever spesialisert kompetanse. Ti prosent av norske barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og andelen er økende. Og på tross av godt utbygde tjenester og tilbud ser det ikke ut til at de sosiale helseforskjellene er blitt noe mindre over tid – kanskje heller tvert imot. I årene framover vil «eldrebølgen» gi oss både flere friske og multisyke eldre. I tillegg vil vi måtte forholde oss til globale utfordringer i forhold til forurensning, klimaendringer, konflikter, migrasjon og infeksjonssykdommer.

… vi trenger helsefremming og forebygging på mange nivåer – globalt, nasjonalt og lokalt.

For å skape og opprettholde god helse for flest mulig trenger vi helsefremming og forebygging på mange nivåer – globalt, nasjonalt og lokalt. For barn, ungdom, voksne og eldre. Vi må fremme god helse og trivsel gjennom å skape trygge og gode skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn, samtidig som vi forebygger og behandler psykisk og somatisk sykdom.

Vi må styrke helsefremming og forebygging gjennom å påvirke politiske avgjørelser på alle nivå, og ved å spille på lag med både lokale idrettslag og internasjonale organisasjoner. Vi må tenke inkludering, bekjempe diskriminering og forsøke å utjevne sosiale, geografiske og andre forskjeller i helse og faktorer som påvirker helsen.  For å lykkes bør folkehelsearbeidet forankres i befolkningen og brukerne selv gjennom medvirkning og eierskap. Kunnskap er en nøkkel for å lykkes i folkehelsearbeidet.

Hva gir oss egentlig god helse? Denne korte filmen kan gi deg noen ideer.

Møter krav til kunnskap for dagens og morgendagens folkehelsearbeid

Master i folkehelse ved NTNU er et nytt og unikt studieprogram som har som mål å utdanne kunnskapsrike og engasjerte fagpersoner som vil være rustet til å møte disse fremtidige utfordringene som folkehelsearbeidet står overfor.

Utdanningen vil gi deg bred og tverrfaglig innføring i hvordan både helsefremming og forebygging kan påvirke menneskers helse og sykdom gjennom hele livsløpet – fra barndom til alderdom. Den vil gi deg et solid vitenskapelig og teoretisk fundament, innføring i kunnskapsbasert praksis og forståelse for betydningen av forskning. Samtidig vil du få nyttig og anvendbar kunnskap om metoder og strategier i folkehelsearbeidet.

Hvem kan søke?

Masterprogrammet i folkehelse er åpent å søke på for alle som har fullført en treårig helse- og sosialfaglig, samfunnsvitenskapelig, naturvitenskapelig eller humanistisk bachelorutdanning med relevans for folkehelsearbeidet. Du kan også søke om opptak hvis du har utdanning innen medisin, psykologi eller tannhelse minimum tilsvarende treårig bachelorutdanning. Søknadsfrist er 15. april.

Mer om opptakskrav og hvordan du søker.

Siver A. Moestue

Feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet flere milliarder kroner årlig, i form av manglende effekt, unødvendige bivirkninger, redusert livskvalitet og økt sykefravær. Det er åpenbart et behov for bedre samarbeid mellom alle typer helsepersonell for å sikre at pasienter får rett legemiddel i rett dose, til rett tid og på riktig sted i helsetjenestehierarkiet.

Dette er en av flere grunner til at NTNU fra høsten 2014 vil tilby et 2-årig masterstudium i farmasi. Farmasøyter har spesialkompetanse på legemiddelbruk, og vil kunne bidra til riktigere legemiddelbruk både gjennom veiledning av pasienter på apotek, kvalitetsarbeid i kommunehelsetjeneste og som en del av tverrfaglige team i sykehus.

Studiet vil ha fokus på klinisk farmasi (illustrasjonsfoto: iStock)

For å utdanne kandidater som umiddelbart kan gjøre nytte for seg på dette feltet vil NTNUs masterstudium ha et visst fokus på klinisk farmasi. Dette er et av fagområdene der NTNU og St. Olavs Hospital allerede i dag har høy kompetanse og pågående forskningsaktivitet. Masterstudiet er knyttet til Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), som har et aktivt forskningsmiljø innen farmakologi. I det integrerte universitetssykehuset bør det være gode forutsetninger for å lære seg å håndtere legemiddelrelaterte problemer i de fleste pasientgrupper og i relevante faglige omgivelser.

Under etableringen av studietilbudet har det også vært viktig å utnytte et annet grunnleggende fortrinn på NTNU: nærheten mellom teknologifag og helsefag. Medisinsk teknologi har vært et tematisk satsningsområde ved NTNU siden 1999, og studentene vil få muligheten til å gjennomføre masteroppgaver i internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer innen for eksempel drug delivery/nanomedisin og medisinsk bioteknologi.

NTNUs satsning på medisinsk teknologi vil bli videreført i det nye satsningsområdet Helse, velferd og teknologi (HEVET), men med en økt forventning om å fokusere også på å løse utfordringer knyttet til en eldre befolkning og en rasjonell legemiddelbruk på tvers av nivåene i helsetjenesten. Masterstudiet i farmasi vil derfor hjelpe NTNU å løse sitt samfunnsoppdrag i årene som kommer.

Masterstudiet i farmasi vil i første omgang ta opp 10 studenter per år. Det forutsettes at studentene har en bachelorgrad i farmasi fra før. Denne utdannelsen tilbys i dag ved Høyskolen i Oslo og Akershus og ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Det forventes at studenter ved HiNT vil utgjøre en vesentlig del av søkermassen til masterstudiet. Derfor er det etablert tette bånd mellom farmasimiljøene ved HiNT og NTNU, og masterstudiet er godt tilpasset innholdet i bachelorutdanningen for å sikre at mastergrad i farmasi fra NTNU vil gi grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Et raskt nettsøk viste at det per i dag (7. februar 2014) er over 130 ledige farmasøytstillinger i Norge, og det er derfor all grunn til å være optimistisk på vegne av dem som uteksamineres fra NTNU med mastergrad i farmasi. Det er også grunn til å tro at farmasistudentene, som er kjent for å være  både smarte, hardtarbeidende og pinlig nøyaktige, vil bidra positivt til den faglige aktiviteten ved NTNU.

Husk søknadsfristen, folkens: 15. april.

• Les mer om masterstudiet i farmasi, opptakskrav og jobbmuligheter

Nå åpnes Kunnskapssenteret for studentene. Allerede er lesesaler og andre studenttilgjengelige arealer som smått tatt i bruk av de som er aller mest ivrig. Bygget er siste bygg i andre byggefase av det nye og integrerte universitetssykehuset i Trondheim og eies likt fordelt mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Også Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en plass oppi det hele.

Bokskap og garderobeskap som gjøres tilgjengelig for studentene, rives bort som varm hvetebakst fra butikkhyllene. Det er nok fordi vi tidlig og gjerne etter første møte med kunnskapssenteret forstår at det er et sted vi vil ønske og tilbringe mye tid ved. Bygget har et, som alt annet, splitter nytt bibliotek for medisin og helse som, foruten om bøkene, har romslige arealer med sittegrupper, barkrakker og små kollokvierom hvor bl.a. studenter kan møtes og diskutere fag.

Sittegrupper i Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret: Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Det har vært en tendens ved DMF at medisinstudenter og masterstudenter til en viss grad holder seg litt for seg selv siden man ofte har nok med å henge med på sitt eget studie, og leseplasser for øvrig er delt og reservert for bestemte grupper eller grader av praktisk hensyn for å sikre dekningsgraden som er lovet de ulike fraksjonene studenter. Jeg håper som medisinstudent at åpningen av biblioteket 9. desember vil gi oss en arena hvor det blir lettere å møte masterstudenter og komme i interessante diskusjoner med synspunkt som vi ikke har. DMF har jo også en stor andel internasjonale masterstudenter, og med dagens fokus på global helse er studenter med bakgrunner fra andre land en fin førstehåndskilde til å høre hvordan ting fungerer i det store utland for oss som ikke har kommet langt nok i løpet til selv og dra på utveksling.

I tillegg kommer vi blant annet til å møte sykepleierstudenter fra HiST. Jeg vet jeg kommer til å være ivrig etter å få kontakt med de – av ulike grunner – men jeg tror det er gunstig for meg å allerede nå stifte bekjentskap med yrkesgruppen som jeg kommer til å ha et livslangt samarbeid med videre etter endt grunnutdanning i medisin.

Nærhet til ferdig utdannede klinikere og forskere blir også viktig for typen student man ønsker å utdanne i Trondheim noe som det forventes at Kunnskapssenteret vil bidra med. Bygget er i grunn en inkarnasjon av det tette samarbeidet og symbiosen som det integrerte universitessykehuset så unikt er kjent for.

Kunnskapsportalen i inngangspartiet i Kunnskapssenteret. Foto: Mette Larsson

I tillegg til bibliotek, lesesaler og museum har Kunnskapssenteret en svært iøynefallende kunnskapsportal i vestibylen. En gigantisk, eller nærmer bestemt førti kvadratmeter stor digital tavle preger veggen til venstre ved inngangen. Mulighetene for å utnytte denne ressursen er visst grenseløs, og for tiden kan man fra avstand operere skjermen. Flere kan benytte den samtidig, og man kan se filmer og velge hva man vil lære mer om gjennom manøvrerende håndbevegelser. Denne tavlen er en tydelig satsning på fremtidsrettede og innovative læringsformer, og det blir spennende og se hvilke muligheter dette gir studentene. Maken til like omfangsrike tilnærminger finnes visst ikke utenfor Japan.

I det hele tatt er bygget spekket med positivisme og gode framtidsutsikter. I åpningstalene på den offisielle åpningen ble det i sammenligninger snakket om at Kunnskapssenteret og St. Olavs Hospital og det integrerte universitetssykehuset var ”best av” eller ”en av de beste” i både norsk og nord-europeisk sammenheng – ja jeg tror til og med verden ble nevnt er par ganger. Medisinstudentene gleder seg i alle fall til å gyve løs på denne utdanningens lekeplass.