Blogger: Magnus Steigedal
Forsker og leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Helse

I en verden i stadig forandring møter medisinen kontinuerlig nye utfordringer. For ikke lenge siden stod vi ovenfor et større utbrudd av Ebola-viruset, og i det siste har vi begynt å se hvordan Zika-viruset kan påvirke mennesker i store deler av verden.

Samtidig ser vi hvordan medisinsk forskning kan løse de store utfordringene menneskeheten blir satt ovenfor. En norsk-ledet studie i samarbeid med legemiddelfirmaet Merck klarte på rekordtid å få til en effektiv ebolavaksine som stanset utbruddet i Afrika. Vi ser også nå konturene av hvordan immunterapi kan bidra til bedre behandling av ulike kreftformer og som behandlende vaksine mot HIV.

Slike fremskritt er kommet i stand på grunn av gode miljøer i skjæringspunktet mellom akademia og næringsliv. Derfor hadde jeg helst sett at akademia, særlig i medisinsk forskning, i større grad åpner opp for samarbeid med næringslivspartnere. For å sikre stadig fremgang innen medisinsk forskning er dette veien å gå. Vi skal være våkne for at det i slike samarbeidsrelasjoner kan forekomme interessekonflikter, men ingen som ikke kan håndteres.

Skal vi lykkes med utvikling av nye kliniske metoder og legemidler for fremtiden er det noen viktige premisser som må være til sted:

• Finansieringsmekanismer for (pre-)kliniske studier må styrkes for å korte ned tiden det tar å utvikle nye metoder og legemidler.
• Basalfaglig forskning må sikres gode vilkår for å ha de beste mulighetene til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kliniske studier.
• Insentiver for et styrket samarbeid mellom akademia og næringsliv må bygges opp for best mulig utnyttelse av kompetanse og erfaring innen de ulike sektorene.

I tråd med anbefalingene i forsknings- og innovasjonsstrategien i HelseOmsorg21 ser jeg stor verdi i at akademia kan bidra til å gi tilgang til laboratoriefasiliteter, teknisk kompetanse og utstyr for bedrifter. Dette og bedre utnyttelse av våre fremragende helseregistre og biobanker er noe vi kan gjøre for å sikre bedre samspill mellom offentlige og private aktører.

Et steg på veien for å knytte akademia og næringsliv tettere sammen er dialog. NTNU Helse inviterte derfor Legemiddelindustrien (LMI), en bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien i Norge, til samtaler og omvisning på NTNU. Besøket ble innledet med samtaler mellom fakultetsledelsen ved Det medisinske fakultet, LMI og NTNU Helse.

I dialog om samarbeid mellom akademia og næringsliv. Magnus Steigedal (NTNU Helse), Karita Bekkemellem (LMI), Monica Larsen (LMI), Katrine Bryne (LMI) og Pål Romundstad (Det medisinske fakultet, NTNU).

Deretter fikk de besøkende en omvisning på NTNUs Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning CEMIR og Senter for innovative ultralydløsninger (CIUS) før Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, holdt Fredagsforelesning for et fullsatt auditorium i Kunnskapssenteret.

Som ledd i Det medisinske fakultets satsning på innovasjon, arrangerte fakultetet 9. april et nettverksmøte med Legemiddelindustrien (LMI) og Nansen Neuroscience Network (NNN). Representantene fra LMI og NNN møtte fakultetets ledelse og representanter for en rekke sentrale fagmiljø ved DMF og St. Olavs hospital.

Leif Rune Skymoen, Stig Slørdahl og Karita Bekkemellem

Dekan Stig Slørdahl, instituttleder Toril N. Hernes og MI-lab leder Olav Haraldseth presenterte måten fakultetet arbeider med å fremme innovasjon, i tett samarbeid med øvrige fakultet på NTNU, St. Olavs Hospital, SINTEF og industrien. Etter en felles lunsj, besøkte LMI og NNN Fremtidens operasjonsrom. Der fikk både Karita Bekkemellem (LMI) og Leif Rune Skymoen anledning til å prøve den nyutviklete Multiguide, under kyndig veiledning av Daniel Fossum Bratbak.

Mulighetene som ligger i samarbeid med industrien i forbindelse med HUNT studiene ble understreket av Bekkemellem.

Dialogen hele dagen kretset rundt et åpent og utvidet innovasjonsbegrep. For mange forskningsmiljø er det nysgjerrighetsdrevet utvikling av nye ideer som er drivkraften, mens industrien ofte har en mer målrettet tilnærming. Med et godt samarbeid kan universitetene og de kliniske miljøene bidra med gode og nyskapende ideer, som kan bringes frem til realisering i samarbeid med industrien.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, var svært interessert i potensialet for samarbeid mellom akademia og industrien som ligger i den omfattende forskningsinfrastrukturen som fakultetet gjør tilgjengelig for alle gjennom kjernefasilitetene og de nasjonale infrastruktursatsningene. Mulighetene som ligger i samarbeid med industrien i forbindelse med HUNT studiene ble understreket av Bekkemellem.

Karita Bekkemellem tester Multiguiden, mens Daniel Fossum Bratbak observerer

Leif Rune Skymoen, daglig leder for NNN, pekte på at den nye organiseringen av de store industribedriftenes FoU-arbeid nå skaper spennende muligheter også for miljø i Norge. Skymoen understreket at NNN i stor grad hadde sitt utspring i Trondheimsmiljøene, og har store ambisjoner for at NNN skal kunne bidra enda sterkere til å styrke innovasjonsnettverket i Trondheim.

(…) tilnærmingen til grunnforskning som «nysgjerrighetsdrevet forskning» virker veldig fruktbar.

Bekkemellem understreket betydningen av at det omfattende innovasjonsarbeidet som allerede foregår i Trondheim, og de store ambisjonene som ligger på feltet, kan hjelpes fremover ved å kommunisere viktigheten av de resultatene som skapes på nye måter. Hun synes tilnærmingen til grunnforskning som «nysgjerrighetsdrevet forskning» virker veldig fruktbar. Det er også viktig at forskningsmiljøene er bevisst på hvilket innovasjonspotensial som ligger i forskningen deres, og arbeider bevisst med å kommunisere dette.

Gjennom sine nettverk ønsker både LMI og NNN å fortsette den gode dialogen med fagmiljøene i Trondheim.