Det er godt kjent at aldring fører med seg en rekke fysiologiske og funksjonelle forandringer. Blant disse finner vi tap av hjerneceller og forbindelsene dem imellom, som er knyttet opp mot utviklingen av kognitiv svikt og demens. Dette tapet av hjerneceller begynner allerede i middelalderen, og akselererer i alderdommen. Eldrebølgen er snart over oss, og det snakkes stadig om å finne strategier for å bremse eller redusere forekomsten av aldersrelaterte sykdommer for å kunne redusere belastningen på individet, pårørende, og ikke minst helsesektoren.

Å forbedre kondisjonen i voksen alder kan være positivt for hjernen (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kondisjon har gjentatte ganger blitt foreslått som en faktor som kan bremse aldersrelatert tap av hjerneceller.

Kondisjon har gjentatte ganger blitt foreslått som en faktor som kan bremse aldersrelatert tap av hjerneceller. Studier har blant annet vist at individer med høyere kondisjon har større totalt hjernevolum, samt større volum i hjernebarken og hippocampus, som er områder som ofte blir rammet ved mild kognitiv svikt og demens. Ikke nok med det, men god kondisjon har også gjentatte ganger blitt assosiert med bedre kognitiv funksjon og mindre risiko for demens.

I motsetning til kondisjon viser studier at angst og depresjon er assosiert med mindre hjernevolum, samt økt risiko for demens. Heldigvis er det mye som tyder på at trening og høyere kondisjon kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. Kan det tenkes at kondisjon, som kan forbedres gjennom trening, er en billig strategi som kan bidra til å redusere hjernealdring, også hos de som sliter psykisk? Mye tyder på det, men forskningen på området er fortsatt manglende. Blant annet vet vi lite om hvorvidt det er hensiktsmessig å forbedre kondisjonen sin over tid, eller om det kun er de som alltid har hatt høy kondisjon som er beskyttet. Og kan man forbedre kondisjonen i voksen alder, eller må endringene skje i tidligere alder?

Resultater fra vår nylig publiserte studie, som bruker data fra HUNT-studiene (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) samt HUNT-MRI substudien, gir støtte for at å forbedre kondisjonen i voksen alder kan være positivt for hjernen.

751 deltakere fikk målt hjernen sin med MRI og estimert kondisjonen sin ved hjelp av CERGs kondiskalkulator. Vi fant at middelaldrende menn og kvinner som klarte å forbedre kondisjonen sin over en periode på 12 år hadde større totalt hjernevolum og større volum i hjernebarken enn de som hadde lav kondisjon. I tillegg hadde de som klarte å opprettholde god kondisjon over samme tidsperiode større totalt hjernevolum og større hippocampus. Dette tyder altså på at det kan være positivt for hjernehelsen å forbedre kondisjonen sin, også når man er over 40 år. Samtidig fant vi at de som opplevde en forverring i angstsymptomer hadde mindre totalt hjernevolum og hjernebark enn de som hadde lav forekomst av angstsymptomer. Men også hos denne gruppen så vi at en økning i kondisjon kunne ha en positiv sammenheng med hjernevolum.

Dessverre hadde vi ikke mulighet til å se på endringer i hjernevolum, noe som kunne gitt et bedre bilde av de faktiske effektene kondisjon og angst har på hjernen i voksen alder. Vi håper å kunne se på dette når datainnsamlingen i den andre runden av HUNT-MRI, som gjennomføres i forbindelse med HUNT4, er ferdig. Til tross for dette tyder resultatene våre sammen med tidligere forskning på at tiltak som kan bedre og opprettholde god kondisjon i voksen alder kan være viktige for å opprettholde god hjernehelse, også blant de som opplever forverring i angstsymptomer.

Du kan lese mer om forskningen til stipendiat Ekaterina Zotcheva i dette blogginnlegget og på CERG sine nettsider.

Er du i dårlig form, sliter med depressive symptomer, eller er du en av de som sliter med begge deler? Vår forskning viser at å forbedre det ene eller andre kan være svært viktig for helsa vår, selv i høyere alder. Vi publiserte nylig en studie med over 15 000 middelaldrene og eldre personer som deltok i både den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Det er mulig å påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller depressive symptomer (illustrasjonsfoto: iStSock)

Depresjon er en vanlig mental lidelse. På verdensbasis lider mer enn 350 millioner mennesker av depresjon, og Verdens Helseorganisasjon ranker den som en av de viktigste årsakene til helsetap.

Mye tyder på at fysisk og mental helse henger sterkt sammen. Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer har økt risiko for utvikling av hjerte –og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» høres brutalt ut, men brukes ofte i forskningssammenheng og kan tolkes som at man dør tidligere enn forventet levealder (ca. 84 år for kvinner og 80 år for menn i Norge, tall fra Folkehelseinstituttet 2015). Vi skal alle dø, men noen dør tidligere enn forventet på grunn av sykdom, ulykker eller skade, og da snakker vi om tidlig død.

Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte -og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. Vi vet også at personer i god fysisk form har lavere risiko for tidlig død sammenlignet med personer i dårlig fysisk form. Det vi vet mindre om, er hvordan en endring i disse to faktorene påvirker helsa vår og det ønsket vi å undersøke nærmere. Kan vi, selv om man nærmer seg halvveis til 100 år, pensjonsalder eller 80 år, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Kan vi påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Vår forskning viser at det er mulig. For å finne ut av dette, brukte vi Kondiskalkulatoren, som er utviklet ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, til å beregne deltakernes fysiske form. Kondisjon er det beste målet på fysisk form, og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv. Mål på depressive symptomer ble målt ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret. Jeg ønsker å understreke at jeg forsker på depressive symptomer og ikke depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer, og dårlig selvfølelse og selvtillit.

Funnene ble presentert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings: Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study.

• Hør Trude Carlsen fortelle om forskningsfunnene i CERG-podkasten:

Ikke overraskende fant vi størst redusert risiko hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Den gode nyheten er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin eller klarer å redusere sine depressive symptomer, også har redusert risiko for tidlig død. Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder.

Trude Carlsen (foto: Amanda Gerhardsen)

Hva må til for å oppnå forbedring? Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Fysisk aktivitet er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at vi blir gladere og sprekere. Når det gjelder å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår.

Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter. Det finnes enkle verktøy, for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer. Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa vår.

Du kan lese mer om forskningsprosjektet på kondisjon om mental helse.

I forbindelse med forbedring av arbeidsmiljø på jobben fikk vi i vinter et tilbud om å finne ut hva som fikk oss til å stresse på jobben og i hverdagen.

Jobben engasjerte en ekstern bedrift i å måle hva vår hvilepuls, arbeidspuls og treningspuls var. Testen var frivilling og man gikk med pulsmåler i tre døgn. Informasjonen man fikk var kun for den enkelte.

Jeg er 28 år, føler ikke at jeg stresser mye, og hadde en hvilepuls på 60, en puls på jobb som varierte mellom 80 og 100, og en treningspuls på 190 på maks.   Fire av mine medarbeidere delte sin personlige informasjon frivillig:

• En kvinne, alder 36, trener moderat, hadde hvilepuls på 73.
• En mann på 53, trener mye, hadde hvilepuls på 40.
• En kvinne, alder 24, trener mye, hadde hvilepuls på 43.
• En kvinne på 52, dårlig trent og røyker, hadde hvilepuls på 57.

Jeg har snakket med sykepleiere, googlet tidsskrifter og lest forskning, samt snakket med min egen lege som alle har informert at hvilepulsen er normal når den ligger på 60-80.   En sykepleier har også informert meg om at når man passerer rundt 50, så kan lavt blodtrykk sees i sammenheng med høy puls og at lav puls kan sees i sammenheng med høyt blodtrykk. Og at det vil være bedre i den alderen å ha et lavere blodtrykk med en høyere puls enn lav puls og høyt blodtrykk.

Når jeg så kom inn og skulle ha en gjennomgang med konsulenten informerte konsulenten fra den eksterne bedriften at snitthvilepulsen var på 50, og at jeg burde ha som mål å komme meg ned på en hvilepuls på 47 ila 4-5 måneder. Han informerte at de skriftene og den informasjonen jeg hadde lest på nettet ikke var riktig, samt at informasjonen legen hadde delt heller ikke stemte. Han mente også at jeg var mye stresset og bekymret, og at jeg hadde trent for hardt (for høy makspuls).

Jeg finner ingen forskning som backer opp det han informerte meg og mine andre noen og seksti medarbeidere om.  Jeg føler at det er en risiko for at vi som bedrift har blitt feilinformert om hva som er normalt og ikke, og at flere medarbeidere nå legger mye arbeid ned i å forbedre sin hvilepuls uten grunn. Jeg lurer jo til og med selv på om jeg ikke lengre er frisk. Jeg ønsker derfor gjerne svar på følgende:

• Hva er normal hvilepuls på kvinner og menn?
• Vil det genmessig være store avvik mellom personer?
• Hvordan henger hvilepuls og stress sammen?
• Vil en veldig lav hvilepuls (under 50) på en utrent/lite aktiv person uansett ansees som bra? – Eller kan dette være indikasjoner på at man har høyt blodtrykk eller annen sykdom?

Jeg henvender meg til dere pga at det er dokumentert at HUNT undersøkelsen er den største undersøkelsen gjort på norsk befolkning, samt at dette er forskning jeg tror dere sitter med informasjon om både vedrørende Norge og internasjonalt.   Håper på rask og god tilbakemelding.

Fra forskningsopphold i Australia svarer proffesor og leder av K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening, Ulrik Wisløff:

Hvilepuls på 60 er så normalt som det kan bli. Vi hadde en studie på dette for noen år tilbake med Javaid Nauman som førsteforfatter (se omtale i Tidsskrift for Den norske legeforeningen).

På jobb så varierer jo pulsen ganske så mye ut fra om man sitter, står, skriver på pc osv. Selv har jeg hvilepuls på 50 og i løpet av dagen er den ofte over 80 uten at det er noe problem eller at jeg er stressa… det du skal følge med er hvilepuls når du virkelig er i hvile (ligger ned på sofaen for å måle den…). Da skal den ikke være over 85 slag/min – det er et faresignal.

I følge våre studier så bør man tilstrebe å holde hvilepulsen under 70 slag per minutt og det er jo ikke noe problem for deg. Det er klart den øker noe når du er stresset men det er jo helt normalt – bare du ikke er det hele dagen.

Når det gjelder makspulsen din så er det ikke mye du kan gjøre med den altså – den er medfødt og kan ikke endres, utover at den går ned med ett slag/min hvert andre år sånn ca. Den sier aboslutt ikke noe om hverken form eller om du er stressa – den er bare greit å vite om man ønsker å trene med pulsklokke – har du ikke tenkt det så trenger du heller ikke vite noe om makspulsen din.

At du skal ha som mål å få hvilepuls under 50 ser jeg ikke på som noe poeng i det hele tatt med mindre du har tenkt å bli toppidrettsutøver – jo mer du trener desto lavere blir den (til et visst punkt) fordi hjertet da pumper mer blod per slag og med det tilfredsstiller behovet for oksygen og næring musklene/organene dine trenger i hvile.

For lav hvilepuls (under 40) er heller ikke bra og det er forbundet med hjerteproblemer men der er du også langt unna. Jeg vil jo si at du faktisk har en perfekt hvilepuls og du kan ta det helt med ro – jeg har lest alt av hvilepulsstudier og det er ikke andre enn idrettsutøvere som vil ha en snittpuls (som gruppe) som er under 50 slag per minutt.

Du har altså lite å bekymre deg over når det gjelder din hvilepuls og makspuls – det er nok et firma som gir råd til dere som bør ha mer å bekymre seg over uten at jeg har tenkt å følge opp det eller legge meg borti hva dere bruker penger på.

Blogger: Kari margrethe Lundgren
Kari Margrethe Lundgren, MSc og Vitenskapelig assistent ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU

Det er ingen tvil om at god kondisjon er ytterst viktig for å prestere godt i utholdenhetsidretter, men hvilke idrettsutøvere har best kondis – og hvorfor har de det? Det var ett av spørsmålene vi stilte oss da vi ville undersøke maksimalt oksygenopptak (som er det beste målet kondisjon) og en del andre tilpasninger i kroppen som følge av langvarig utholdenhetstrening hos en gruppe godt trente idrettsutøvere.

I et samarbeidsprosjekt mellom K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) og Senter for toppidrettsforskning (NTNU), så vi på ulike fysiologiske tilpasninger hos tre ulike grupper idrettsutøvere. Alle de 43 utøverne som deltok, presterte godt på nasjonalt eller internasjonalt nivå i grenene langrenn, orientering eller kajakk. Alle disse idrettene er utholdenhetsidretter, men en åpenbar forskjell er at langrennsløperne bruker hele kroppen, orienteringsløperne bruker først og fremst bena og padlerne bruker overkroppen. På denne måten ønsket vi å få innsikt i hvilke tilpasninger som skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening, ved bruk av ulike deler av kroppen.

Les hele innlegget på CERG sin blogg her!

– Vi trenger en drastisk snuoperasjon, og denne konferansen er en viktig brikke i riktig retning! Det sier professor Steinar Krokstad, daglig leder ved HUNT forskningssenter, som er en del av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT, t.h.) og Steinar Krokstad (HUNT)- her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger…

Praksis og forskning

Sammen med Norges Idrettsforbund (NIF) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) arrangerer HUNT en nasjonal folkehelsekonferanse i Levanger 26.-27.november. To hele dager hvor idrett og fysisk aktivitet settes på dagsorden.

LES MER: Program og praktisk informasjon

Målet med konferansen er å formidle, diskutere og utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid i idrett og skole, samt å gjøre avstanden mellom forskning og praksis mindre. Og interessen for konferansen er stor, med rundt 240 påmeldte fra hele landet; trenere og idrettsledere, lærere og skoleledere, politikere og fagfolk på alle nivå, samt forskere, studenter og enda flere.

“Vi tilrettelegger for inaktivitet, og skal nyte det å ikke røre oss”

Økt kollektiv bevissthet

– Konferansen er viktig siden utfordringene vi står overfor knyttet til folkehelsa vår er formidable. Spesielt siden all samfunnsutvikling bidrar til mindre og mindre aktivitet. Hele tiden utvikles ny teknologi som skal være smartere og mer effektiv, men som fører til at vi rører oss mindre. Sier Vegar Rangul ved HiNT, som selv har forsket på fysisk aktivitetsadferd blant ungdom og påfølgende helserisiko.
– Gressklipperens utvikling er et godt bilde på hva vi snakker om. Til å begynne med var den manuell og forbundet med svette og tungt fysisk arbeid. Så ble den motorisert. Deretter motorisert med drift. Så kom traktorklipperen, og nå robotklipperen. Og da er vi fornøyde. Vi tilrettelegger for inaktivitet, og skal liksom nyte det å ikke røre oss, sier Rangul.
– Mye av det samme ser vi overalt. Blant annet med foreldre som kjører barna sine både til skole og idrettsarena. Dette er en trend som må snus, og under denne konferansen vil vi løfte frem både arbeidsfeltet og forskninga, og dyrke de gode eksemplene. Vi ønsker å legge til rette for en tverrfaglig mingling for økt kollektiv bevissthet, sier Krokstad.

Følge konferansen LIVE

Hovedforeleser under konferansen er australske Adrian Bauman, en av verdens mest profilerte forskere på fysisk aktivitet og helse. Konferansens første dag blir for øvrig streamet, slik at du kan følge den live via web.

LENKE: http://www.idrett.no/tema/folkehelseogskole/Sider/Nasjonal-Folkehelsekonferanse.aspx

Politisk kampsak

Rådgiver Sverre Aarsand i Norges Idrettsforbund forteller at NIF har som overordna mål blant annet å påvirke til innføringen av én time fysisk aktivitet hver dag for alle skoleelever. Den daglige virksomheten for over to millioner medlemskap i 11 600 idrettslag over hele landet, er og vil være organisasjonens viktigste bidrag til folkehelsen.
– Idretten er med vår daglige aktivitet en viktig folkehelseaktør i det norske samfunnet. Idretten kan bidra utover dens kjernevirksomhet for ulike målgrupper og sammen med andre relevante aktører, men det krever betydelige midler fra myndighetene.
– Vi vet at ved å delta i idrett som barn er sjansen større for at man bedriver idrett også som voksen. Om samfunnet ønsker å hente ut helsegevinstene ved fysisk aktivitet, må det legges til rette for et aktivitetsvennlig samfunn.
– Vi savner konkrete handlinger fra myndighetene, og at det blir bevilget midler i et langsiktig perspektiv til dette arbeidet, sier Aarsand.

I front på folkehelse

Steinar Krokstad og Vegar Rangul er begeistret over samarbeidet de har fått på plass med Idrettsforbundet. – Samtidig er det flott at konferansen legges til Levanger, siden HiNT satser tungt på folkehelse, og HUNT er unik i verden med sine helseundersøkelser. Vi må våge å si at HiNT og HUNT sammen er en nasjonal kompetanseleverandør på dette området, sier folkehelse-entusiastene fra Nord-Trøndelag.

Folkehelsekonferanse program og praktisk informasjon

Blogger: Bjarne Nes,
Postdoktor ved CERG

K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening sin populære kondiskalkulator er oppdatert, og nå kan du også se risiko for å dø av hjerte- og karsykdom når du kommer til resultatsida. Heldigvis gir trening umiddelbare positive effekter, så om du får en høy risiko er det lett å redusere denne med trening.

Mange studier har tidligere vist at kondisjonsnivået vårt, målt som maksimalt oksygenopptak (VO_2max), er den enkeltfaktoren som best predikerer hjerte-/karsykdom og tidlig død. I forhold til lett tilgjengelige og målbare faktorer som blodtrykk, vekt, hvilepuls etc. har ikke testing av kondisjon hatt noen sentral plass i klinisk praksis. Noe av årsaken til dette kan være at prosedyrene for å måle VO_2max direkte er ressurs- og kostnadskrevende. I en tidligere studie viste vi derimot at VO_2max kan estimeres relativt nøyaktig ved bruk av enkle kliniske og selvrapporterte variabler slik som alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå, kroppssammensetning og hvilepuls.

Prøv kondiskalkulatoren her!

I en ny studie publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise (MSSE), basert på mer enn 37.000 menn og kvinner som deltok i den første Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) tilbake i 1984-86, har vi nå vist at en slik enkel estimering også predikerer fremtidig risiko for hjerte-kardødelighet. Ved å estimere VO2max på deltakerne i HUNT 1 og koble mot det nasjonale dødsårsaksregisteret, fant vi at risikoen for hjerte-kardødelig var redusert med 21 % hvor hver 3,5 mL·kg^-1·min^-1 høyere estimert kondisjonstall hos både menn og kvinner som var under 60 år ved oppmøte.

Foto: istockphoto.com

Oppdateringene av kalkulatoren til å også predikere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom er omtalt i flere medier både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet disse:

New York Times: What’s Your Fitness Age?

VG: Nå kan du sjekke din risiko for hjerteproblemer. Kalkulator fra NTNU brukes over hele verden

Bergens Tidende: Test hvilken risiko du har for å dø av hjerte- og karsykdommer. Kondiskalkulatoren gir flere svar enn tidligere.

En slik risikoreduksjon er sammenlignbar med funn fra studier der kondisjonen er målt direkte på tredemølle eller ergometersykkel. Kanskje kan denne enkle måten å estimere kondisjonen på være et praktisk alternativ for å kunne identifisere dårlig trente personer som vil ha stor nytte av tilpassete treningsprogram for å redusere risiko for framtidig hjertesykdom.

Prøv kondiskalkulatoren her!

Gjør som over 1 million andre rundt om i verden: Sjekk din egentlige alder med CERG’s kondiskalkulator. Sjekk også hvor lite som skal til for å få ned alderen (og selvfølgelig gi deg selv litt bedre helse på kjøpet).

Din fysiske form er veldig viktig for at du skal bli gammel og ha god helse. Og det er faktisk ditt maksimale oksygenopptak, et fint ord for kondis, som er det mest presise målet på din hjertehelse. Forskere ved CERG/K. G. Jebsen senter for hjertetrening har funnet fram til «magiske kondisjonstallene» ved å undersøke 4600 friske nordmenn (deltakere i HUNT). Les mer om hvordan forskerne kom frem til disse tallene.

Les også intervju i New York Times med lederen for senteret, Ulrik Wisløff.

Faksimile fra NY Times intervju meg Ulrik Wisløff

PS: Etter at dette intervjuet kom på trykk, har endelig resten av verden fått øynene opp for kalkulatoren. Den siste uka har serveren gått varm når over 1 million sjekket sine tall på våre nettsider. Flere medier har plukket opp saken, blant annet Daily Mail og Sydney Morning Herald.  Kalkulatoren er omtalt i over 150 internasjonale medier. Men det er jo også artig å merke seg at denne saken er faktisk ingen fersk nyhet. Første gang vi skrev om denne saken på engelsk var i  2011, og siden da har publikum enkelt kunne sjekke sin «fitness-alder» på CERG sine nettsider. Dette viser hvor påvirkning nyhetskanaler som New York Times faktisk har. Og det er jo også ekstra gøy for oss på NTNU å se at forskningen vår er relevant internasjonalt!