Blogger: Karen Marie Thomas,  spesialfysioterapeut ved lungeavdelingen, St. Olavs hospital

Det er omtrent 300.000 personer med KOLS i Norge i dag, og Helse- og Omsorgsdepartementet kaller KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) for en folkesykdom. Kronisk hoste er et vanlig symptom, som igjen kan gi inkontinens. Enkelte studier viser at så mange som halvparten av kvinner med KOLS kan ha problemer med urinlekkasje. Tradisjonelt sett har det vært lite fokus på denne kombinasjon av symptomer og lite forskning som har undersøkt hva er den mest effektive behandlingen for denne målgruppen.

På bakgrunn av dette har fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Østfold og St. Olavs Hospital i Trondheim igangsatt et forskningsprosjekt. Studiets hovedmål er å undersøke effekten av ulike behandlingsformer for kvinner med KOLS og inkontinens.

 “Helse- og Omsorgsdepartementet driver forebyggende arbeid med å øke kunnskapen om KOLS i befolkningen. KOLS-rådet jobber med systematisk oppfølging av KOLS-strategien.”

Prosjektet er en multisenter studie og en del av doktorgradsforløpet til spesialfysioterapeut ved Sykehus i Østfold, Stacey Haukeland-Parker. Hun skal undersøke om bekkenbunnstrening eller teknikker for å mestre hoste kan redusere inkontinens og øke fysisk aktivitet blant kvinner med KOLS. I tillegg ønsker prosjektet å kartlegge forholdet mellom kronisk hoste, inkontinens og livskvalitet blant målgruppen. Ved å undersøke disse variablene kan man øke fokuset på temaet og gi pasientene et bedre behandlingstilbud.

Prosjektet er en multisenter studie og er en del av doktorgradsforløpet til spesialfysioterapeut ved Sykehus i Østfold, Stacey Haukeland-Parker.

Ønsker studiedeltakere

Studien  ønsker å rekruttere 96 deltakere. Målgruppen er kvinner over 18 år som har en KOLS-diagnose (alle grader), og som opplever inkontinens minst en gang i måneden. Deltagerne kan ikke ha flere enn fire innleggelser på sykehus grunnet KOLS de siste 12 månedene. De som ønsker å delta i studien ved St. Olavs inviteres til samtale og undersøkelse ved fysioterapeutenes poliklinikk i 1902-bygget.

Etter undersøkelsen er det en tilfeldig utvelgelse til ett av tre behandlingstilbud:

Biveileder i studien er Signe Stafne Nilssen, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU

• Gruppe 1 vil delta i en treningsgruppe med fokus på styrketrening av bekkenbunn, som ledes av fysioterapeut én gang pr. uke i fire måneder.
• Gruppe 2 vil få en gruppetime og deretter 1-2 individuelle timer hos fysioterapeut med opplæring i ulike slimmobiliserende teknikker og teknikker for hostekontroll.
• Gruppe 3 vil få muntlig og skriftlig informasjon om teknikkene.
• Etter 4 måneder er det ny samtale og undersøkelse for alle 3 grupper.

For mer informasjon og spørsmål om studien, kontakt Karen Marie Thomas på karen.marie.thomas@stolav.no eller tlf. 72 57 13 10 (betjent mellom 08-15.30, telefonsvarer 24t/døgnet; legg igjen beskjed så ringer vi tilbake).

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Prof Arnulf Langhammer, HUNT

Derfor blir det nå sendt ut et spørreskjema til nesten 4000 personer med kols eller hvor måling av lungefunksjon kunne tyde på dette. Prof Arnulf Langhammer understreker viktigheten av at mange deltar: «Selv om man mener at man ikke har plager, er alle sine bidrag svært viktig! Om noen synes det er vanskelig å svare, så kan nær familie eller andre med godt kjennskap til pasienten hjelpe til med utfyllingen. Vi vil også spørre deltagerne om de godtar at vi kontakter deres fastleger for å få kopi av siste lungefunksjonsmåling og oversikt over medisinbruk, men deltagelse i spørreundersøkelsen forutsetter selvsagt ikke at de gir slikt samtykke.»

Oppdatert informasjon vil bli et svært viktig tillegg til den informasjon HUNT allerede har om disse pasientene, og vil gi verdifulle innsikt for bedre forebygging og behandling av kols i framtida. Målet er bedret livskvalitet for en stor gruppe mennesker. Lungeprosjektet i HUNT bidrar og har bidratt med data både i nasjonal og internasjonal forskning, nord-trønderne er ved deltagelsen med på å utvikle kunnskap som vil kunne hjelpe pasienter langt utover fylkets grenser.

Foredragsholder: Anne Hildur Henriksen

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Denne uka er navnet på fredagsforelesninga “Pasienter med akutt forverring av alvorlig kols; er sykehuset venn eller fiende?”, vi har valgt ut disse bøkene.

KOL : sygdom, behandling og organisation / Lill Moll (red) et. al. 2011

Redaktørene er tre profilerte personer i dansk helsevesen og i kols-omsorgen: en allmennlege, en lungelege og en ledende sykepleier. Kapitlet Å leve med kols gir en god presentasjon av den onde sirkelen mellom åndenød, immobilitet og depresjon, og et eksempel på en avskrekkende kommunikasjon mellom behandlende lege og en pasient med svært alvorlig kols. Læreboken er god, og det er bare å gratulere med resultatet (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Lungerehabilitering : KOLS og andre lungesykdommer / Audhild Hjalmarsen 2012

Hjalmarsens lærebok er rettet mot pasienter og helsearbeidere. Den har fire deler: lungerehabilitering, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), rehabilitering av pasienter med andre kroniske lungesykdommer og annen behandling ved kols. Forfatteren har hatt sparsomme ressurser i sitt rehabiliteringsarbeid, men hun får godt frem samhandlingen mellom sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Jeg anbefaler boken til allmennleger, kommuneleger, lungespesialister og spesielt til pasienter og helsearbeidere som bare behersker norsk. Den bør få en stor leserkrets (Tidskrift for Den norske legeforening).

Hvordan kan sykepleiere hjelpe pasienter å mestre sterk angst, i forbindelse med en KOLS-forverring?/Mette Nodeland 2013

Bacheloroppgaver i sykepleie. Oppgaven retter fokus på hva sykepleiere som jobber på sykehus kan gjøre for å hjelpe pasienter med KOLS-forverring, og å mestre sterk angst.

Kronisk obstruktiv lungesykdom og psykososiale utfordringer i hverdagen / Anna Rødseth og Margrete Fagerlie 2013

Bacheloroppgave i sykepleie som belyser hvordan personer med KOLS opplever at sykdommen påvirker deres psykososiale behov i hverdagen.

Opp til overflaten – å lindre og forebygge dyspné hos pasienter med KOLS / Monika Viken Erstad og Eva Karin Nygård 2013

Bachelor i sykepleie. Hvordan kan sykepleiere bidra til å lindre og forebygge dyspné hos pasienter med KOLS som er innlagt på sykehus? Hvilke metoder eksisterer for å lindre og forebygge dyspné hos pasienter med KOLS? Hvordan påvirkes de grunnleggende behov av dyspné?

Spørsmål:

Om jeg har dårlig/tung pust, slik at jeg ikke får sendt nok oksygen rundt til alle cellene i kroppene, kan jeg da få leddsmerter, være konstant sliten, sove dårlig osv? Jeg har lest litt om dette og skjønner at for lite oksygen ikke er bra for kroppen, men hva kan det ha innvirkning på annet enn hjerte?

Svar:

Som regel er det sånn at selv om man har en sykdom eller tilstand som gjør at man har dårlig eller tung pust så er oksygennivået i blodet likevel normalt – iallfall i hvile. Hos de med noen former for hjertefeil eller svært alvorlig KOLS, eller annen lungesykdom, kan man se redusert oksygeninnhold i blodet.

Likevel vet man at de som har KOLS eller astma slik at de plages med tung pust, ofte føler seg sliten og utmattet. Dette kan skyldes at kroppen må bruke mye mer energi på pustearbeidet og at man har liten ekstrakapasitet å hente ut ved fysisk anstrengelse. Ved tung pust vil ofte også søvnkvaliteten være redusert slik at man kan bli trøtt og sliten av denne grunn.