Forskningsdagene er en nasjonal festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten. I Trondheim kan du få med deg mye spennende for hele familen mellom 21. september og 2. oktober, og selvfølgelig skal vi delta med både foredrag og stander.

Ungdommens forskernatt

Fredag 23. september

(FULLT, for ungdom)

Foredrag og stands fra DMF:

• Kan dingser hjelpe oss forstå psykiske lidelser?
• Hvor går grensa di? – Om ungdom og identitet
• Søvn, myter og fakta

Forskningskafé

(Fri adgang, for studenter/voksne over 20 år)

Tirsdag 27. september, Work-Work 19:00

Grenseløs genetisk forskning i Trøndelag?

Ny genforskning kan gi oss svar på hvilke gener som gjør oss syke, og hvilke som beskytter oss mot sykdom. Men hvor går grensene for hva vi vil ønske å vite noe om? Og hvor mye kan man egentlig finne ut om sykdom og helse ved å studere gener?

Med: Kristian Hveem, Berge Solberg og Sophia Efstathiou

Forsker Grand Prix

Torsdag 29. september, Byscenen 18:30

(Fri adgang med påmelding, for studenter/voksne)

Jimita Toraskar har kommet til regionfinalen med sin forskning om ekstracellulære interaksjoner i brystkreft, møt opp og stem henne frem til finalen i Bergen!

Forskerfredag: Ny teknologi – bedre liv?

Fredag 30. september, Byscenen 19:30

(Fri adgang, for studenter/voksne over 18 år)

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Vil den teknologiske utviklingen gjøre behandling og medisiner mye bedre enn i dag?

I anledning Forskningsdagene 2016 kommer en samfunnsforsker, en mikroskopiekspert, en cellebiolog, en røntgenekspert og en hjerneforsker til Byscenen for å fortelle om sitt forhold til teknologi. Noen av forskerne utvikler teknologi – andre tar den i bruk.

Velkommen til en lærerik, inspirerende og underholdende fredagskveld på Byscenen!

Forskningstorget

Lørdag 1. oktober, 11:00 – 15:00

(Fri adgang, for barn/familie)

Forskningstorget på Torget i Trondheim er det største arrangementet under Forskningsdagene, og hvert år kommer omlag 7000 barn og unge for å delta. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter og institusjoner deltar med stands og aktiviteter, og i år kan du møte Kavliinstituttet, CERG og MR/Ultralyd fra oss! I tillegg er CEMIR tilstede på Bamsesykehuset med sitt bamsevaksinasjonsprogram, hvor de også informerer om antibiotikaresistens og vaksiner.

Penger til hjerneforskningsmiljø. Foto: Geir Mogen.

Forskningsrådet delte ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur forrige uke. 195 milloner av denne potten går til prosjekter innenfor helseforskning i Trøndelag.

– Infrastrukturen innenfor helseforskningen skal styrkes med tre store investeringer, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Forskningsrådet vil blant annet investere 65 millioner kroner i fase 2 av NORBRAIN, som er et samarbeid mellom NTNU og Universitetet i Oslo. Laboratoriefasilitetene til de sterke hjerneforskningsmiljøene i Oslo og Trondheim kan dermed oppgraderes og bygges ut.

Forskningsrådet investerer også 80 millioner kroner i å videreutvikle den nasjonale biobanken Biobank Norge, som styres fra HUNT forskningssenter på Levanger. Hvor mye av de 80 millionene som kommer til å gå direkte til HUNT er ikke klart enda.

Det tredje helseprosjektet som fikk penger fra Forskningsrådet i denne runden var Norwegian Clinical Research Infrastructure Network (NorCRIN), som driftes fra St. Olavs Hospital. De fikk 50 millioner kroner.

NorCRIN er et nettverk mellom forskningssøttekontorene ved St. Olavs Hospital, Oslo Universitetssykehus, Stavanger Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Trømsø og Haukeland Universitetssykehus.

– Tildelingen fra Forskningsrådet skal bidra til økt samarbeid om flere større kliniske studier av høy kvalitet i Norge, sier forskningssjef Siv Mørkved ved St. Olavs Hospital på sykehusets nettsider.

NorCRINs søknad var den eneste søknaden fra et helseforetak som fikk tildeling fra Forskningsrådet i denne runden.

Andre forskningsmiljø i Trondheim kom også godt ut av Forskningsrådets tildeling, skriver Adresseavisen.

May-Britt og Edvard Moser. Foto: Geir Mogen / NTNU

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fra NTNU er valgt som medlemmer av den eldste kunnskapsforeningen i USA, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1743. 

American Philosophical Society (APS) er en prestisjefylt kunnskapsforening i USA. I helgen ble Edvard og May-Britt Moser valgt som nye medlemmer.

Medlemskap i APS gjenspeiler ekstraordinære intellektuelle prestasjoner. Foreningen velger medlemmer i fem klasser: matematikk og fysikk, biologi, samfunnsvitenskap, humaniora og kunst, profesjon / yrkesutøvelse og ledere i offentlige og privat virksomhet.

I hver klasse velges en håndfull amerikanske medlemmer, samt en eller to internasjonale medlemmer. May-Britt og Edvard Moser var de eneste to internasjonale medlemmene som ble valgt i klassen for biologi.

De andre nye internasjonale medlemmene som ble valgt er:
*Thomas Piketty, professor i økonomi ved Paris School of Economics
*Nicholas Stern, president i British Academy
*IG Patel, professor i økonomi og leder ved Grantham Research Institute on Climate Change and Environment, London School of Economics.

Ekteparet Moser mottok i fjor Nobelprisen i fysiologi eller medisin. De har tidligere blitt hedret av APS med “2014 Karl Spencer Lashley Award” for deres oppdagelse av gridceller i entorhinal cortex, og deres banebrytende fysiologiske studier av hippocampus. Professor Edvard Moser leder Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU og professor May-Britt Moser er direktør for Senter for Neural Computation ved NTNU.

Nobelprisvinner og NTNU alumnus Lars Onsager ble valgt som medlem av klassen for matematikk og fysikk i 1959. APS fremmer kunnskap i realfag og humaniora gjennom god vitenskapelig forskning, faglige møter, publikasjoner, biblioteksressurser og deltakelse i samfunnsdebatten.

En fullstendig liste over nyvalgte og tidligere medlemmer finnes på http://www.amphilsoc.org/

Skrevet av Hanne Strypet og Kjersti Lunden Nilsen

Siver Moestue, Dorthe Stensvold (begge fra fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk) og  Jonathan Whitlock og Emre Yaksi ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk,  har alle fått penger i Forskningsrådets FRIPRO-tildeling (Frie prosjektmidler), under potten «Unge forskertalenter».

To forskningsprosjekter ved fakultetet har fått frie prosjektmidler: Eszter Vanky ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) og Magnar Bjørås, som starter opp i ny stilling ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) i januar 2015. I tillegg har Anne Berit Johnsen ved K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening (CERG) fått et personlig postdoktorstipend.

– Det er viktig for DMF å vinne fram på konkurransearenaer som Forskningsrådet siden det også innebærer at prosjektene våre er internasjonalt evaluert med hensyn til å ha høy kvalitet. Jeg ønsker å gratulere alle de som fikk tildeling denne gangen! Det at to av våre nylig rekrutterte forskere vinner fram, viser at vi rekrutterer forskere av høy kvalitet, sier Bjørn Gustafsson, prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet.

Dorthe Stensvold og Siver Moestue er to av forskerne ved DMF som denne uken har fått frie prosjektmidler fra Norges Forskningsråd under potten “Unge forskertalenter”.

Forskning på kreftmetabolisme

Siver Moestue er en av de fire unge forskerne ved Det medisinske fakultet ved NTNU som har fått midler gjennom «Unge forskertalenter». I forskningsprosjektet hans er målet å utvikle nye strategier for kreftbehandling via behandling som rettes mot kreftmetabolisme. Sammenhengen mellom kreftcellenes genetiske bakgrunn og deres metabolske reprogrammering er dårlig kjent, men er trolig av betydning for hvordan vi kan behandle kreft med legemidler som blokkerer spesifikke metabolske reaksjoner. Prosjektet har nå fått en tildeling på ca 7 millioner norske kroner.

– For min del innebærer denne støtten fra Forskningsrådet at jeg kan ansette en PhD-stipendiat og en postdoc til å jobbe sammen med meg på dette forskningsprosjektet, forteller Moestue.

Hans prosjekt er et samarbeid mellom MR-senteret ved NTNU, molekylærbiologer ved UiO, samarbeidspartnere i England og USA, og flere mindre bedrifter fra Trondheim, Oslo og USA. Sammen arbeider de med å utvikle nye legemidler med effekt på metabolske prosesser.

Tone Frost Bathen, leder ved MR Cancer gruppen som Moestue er en del av, er stolt av sine kolleger ved DMF og vektlegger at dette er en tildeling som i forskningsmiljøene henger høyt.

– Konkurransen i Forskningsrådet er tøff, og det at Siver når opp med sin søknad betyr at vi som forskningsgruppe er på rett spor i det arbeidet vi gjør. Det viser også at vi har lyktes i å bygge opp et miljø med høy kvalitet på forskningen. Dessuten er det en bekreftelse på at vi, og nå spesielt Siver, har lyktes i å formidle betydningen av å fortsette dette arbeidet.  Dersom vi fortsetter å gjøre godt og grundig arbeid, og har gode ideer, så finnes det muligheter for å komme enda lenger, sier Bathen.

Tildelingen er også til stor inspirasjon for alle som jobber i gruppen, og en anerkjennelse av MR-miljøet i Trondheim, ifølge Moestue selv.

– Vi har gjennom mange år har bygget opp infrastruktur og unik kompetanse som gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner for dyktige kreftforskere både nasjonalt og internasjonalt, sier Moestue.

Hjerne og hjerte

Dorthe Stensvold har fått penger til forskning rundt Generasjon 100-studien ved K.G. Jebsen- senter for hjertetrening. Generasjon 100 – studien har som mål å avklare om trening fører til at eldre får flere, mer aktive og sunne leveår.

– Vi var avhengige av å få ekstern finansiering for å kunne gjennomføre med den kvaliteten vi ønsket, og nå har vi muligheten til å gjøre det, forteller Stensvold.

Generasjon 100 er et samarbeid mellom 4 institutter ved NTNU og to avdelinger på St.Olav. I tillegg har de samarbeidspartnere på HUNT, NIH og på to ulike universiteter i Australia.

– For meg personlig personlig er dette kjempestas, og et meget godt skussmål til K.G Jebsen-senter for hjertetrening. Det vitner i det hele tatt om at den forskningen vi holder på med er bra.

Jonathan Whitlock ved Kavliinsituttet/Senter for nevrale nettverk får penger til et 3D-prosjekt. Den andre forskeren ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk, Emre Yaksi, starter ved insituttet i januar 2015. Whitlock og Yaksi får til sammen 14 millioner kroner.

Fire kandidater ved DMF har fått prosjektmilder i kategorien “Unge forskertalenter”. – Dette lover godt for fremtiden, sier prodekan for forskning ved DMF, Bjørn Gustafsson.

Forskning for fremtiden

Prodekanen for forskning ved DMF, Bjørn Gustafsson, legger vekt på at disse tildelingene er viktige for fakultetet og bidrar til at forskningsmiljøene settes i stand til å gjøre nye viktige fremskritt. Spesielt gledelig er det at fakultetet har hele fire kandidater i kategorien «Unge forskertalenter».  Det lover godt for fremtiden.

– Til de som ikke nådde opp denne gangen, så vil jeg si at selv de absolutt beste forskerne våre har opplevd slike nedturer. Da gjelder det å komme tilbake med enda bedre søknader i neste runde. I år har vi hatt en formidabel økning i antall søknader til EU, til neste år håper jeg at de som laget gode EU-søknader også sender søknader til Forskningsrådets utlysninger. Tematikken for forskningsrådets utlysninger i 2015 vil ha stort overlapp med utlysninger innen helse i Horisont 2020, avslutter han.

Til sammen har fagkomiteen for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) hos Forskningsrådet delt ut 520 millioner kroner til 76 prosjekter over hele landet fra 2015. Komiteen har fått økt sin tildelingsramme og har innvilget 17,7 prosent av det samlede beløpet det ble søkt om.

– Rotter, og sannsynligvis mennesker, kan lager et mentalt kart for hvert sted. Foto: Geir Mogen, NTNU

Rotter har igjen hjulpet forskere. Denne gangen til å avdekke hvordan stedminner lagres i hjernen.

Siden antikken har folk brukt en spesiell teknikk for å huske, kalt the method of loci. Denne metoden går ut på at man kobler minner til kjente steder. Du henter fram minnene ved å tenke på stedet.

Nå har forskere ved NTNUs Kavli Institute for Systems Neuroscience og Centre for Neural Computation publisert nye funn om hvordan hjernen klarer å lagre så mange separate og likevel like hendelser.

– Vi er ekstremt gode til å huske steder og er veldig visuelle vesener, sier doktorgradskandidat og førsteforfatter av artikkelen Charlotte Alme ved NTNU.

– Rotter, og sannsynligvis mennesker, kan lagre et kart for hvert sted, og derfor fungerer the method of the loci. Hvert sted eller rom i huset vårt har et unikt kart eller minne for oss, forklarer hun. – Og fordi vi har så mange forskjellige kart, kan vi huske mange like steder uten å forveksle dem.

Les mer: Vitner om enorm hjernekapasitet

Forskningsartikkelen Place cells in the hippocampus: Eleven maps for eleven rooms ble publisert i tidsskriftet PNAS 8. desember.

Les mer. Laget lyden av rett og galt.

Ansatte ved Kavliinstituttet/Senter for nevrale nettverk øvde på poppelyden i forkant av nobelforedraget. (foto: Liv Ragnhild Sjursen)

Jakten på nye biter i puslespillet om stedsansen fortsetter. Flere nyheter fra Moser-labens forskning, ble sluppet. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen/NTNU

May-Britt og Edvard Moser kunne presentere nye biter i puslespillet om stedsansen i sine nobelforedrag søndag. Blant dem er egne ”fartsceller” som kan tyde på et innebygd speedometer i hjernen.

Sammen med den tredje nobelprisvinneren i medisin, deres mentor John O’Keefe fra University College London, ble de motatt med stående applaus fra en fullsatt Aula Medica ved Karolinska Institutet, der de holdt sine nobelforedrag – krydret med humor, videoer og musikk.

Les mer om innholdet i nobelforedragene: Nye biter i puslespillet om stedsansen

• John O’Keefes nobelforedrag
• Edvard Mosers nobelforedrag
• May-Britt Mosers nobelforedrag

Les mer om Edvar og May-Britts opplevelser fra forelesningen: – Forelesningen er en av mitt livs opplevelser

– Når jeg har holdt forelesninger for et stort publikum tidligere, har jeg lett etter en avslutning som gir en wow-følelse. Nå håper jeg at vi har klart å skape en slik avslutning, sier professor og nobelprisvinner May-Britt Moser ved NTNU til Gemini.no for noen dager siden.

I dag søndag har hun, Edvard Moser og John O` Keefe holdt hver sin nobelforelesning på 45 minutter. Den ble avsluttet med en video hvor flere professorer fra Institutt for musikk ved NTNU improviserer over en norsk folketone.

Se Nobel Jazz Poetry her.

Les mer  om filmen: Avsluttet nobelforelesningen med tåke og tuba – i Gemini.

Nobelprisvinnerne i fysiologi eller medisin, i Aula Medica ved Karolinska Institutet, 7.desember 2014. Fra venstre John O’Keefe, May-Britt Moser, Edvard Moser. (Foto: Gunnar K. Hansen, NTNU)

Nobelprisvinnerne John O’ Keefe, May-Britt Moser og Edvard I. Moser holder foredrag i Aula Medica, Karolinska Institutet, Sverige, søndag 7. desember kl 13.00-15.30.

May-Britt og Edvard kommer til å snakke om upublisert materiale i sine forelesninger. De har også varslet at de kommer med noen spenstige innslag innimellom, og at avslutningen blir veldig spesiell.

• John O’Keefes nobelforedrag
• Edvard Mosers nobelforedrag
• May-Britt Mosers nobelforedrag

Program for nobel-foredragene i fysiologi eller medisin (pdf)