Hva er egentlig innovasjon? Er dette nok et moteord uten substans?

For å ta det siste spørsmålet først: Innovasjon er ikke noe nytt. På 1600-tallet ble begrepet brukt i nedsettende betydning, og innovatører var farlige. Puritaneren Henry Burton anklaget i 1636 kirkens embetsmenn for å være innovatører, men ble selv dømt som innovatør, kastet i fengsel og fikk kuttet av ørene. I nyere tid er innovasjon blitt et honnørord,  men det er også et ord mange opplever som vagt og ullent. Jeg skal forsøke å klargjøre det litt mer her.

Brita Solveig Pukstad , prodekan for PhD-utdanning og innovasjon.

Hvorfor er vi opptatt av innovasjon?

Innovasjon og nyskaping er viktige samfunnsoppdrag for universitets- og høyskolesektoren nedfelt i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet og i strategiene ved NTNU sentralt og ved vårt fakultet. Behovet for innovasjon og nyskaping er særdeles viktig innen helse-og omsorgstjenesten der ressursene må utnyttes bedre og mer fornuftig. Utfordringene består blant annet i økte behov, krav om høy kvalitet og forventninger om stor tilgjengelighet samtidig som det er knapphet på ressurser. Oljen varer ikke evig, og vi må være endringsvillige for å takle dette og utvikle helsetjenestene i alle ledd.

I de nye nasjonale retningslinjer for helse-og sosialfagutdanningene (RETHOS) kommer innovasjon inn som del av læringsutbyttebeskrivelsene. Her får vi en jobb å gjøre, og inspireres av hvordan sykepleiestudiet ved vårt fakultet har klart å få dette inn i studieplanen på siste studieår i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Du kan lese mer om dette i kronikken Helsesektoren trenger nye og gode løsninger.

Nylig har NTNU, i samarbeid med Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) utarbeidet et forslag til et målesystem for innovasjon ved universitets-og høyskolesektoren med et bredt utvalg indikatorer. Når vi får dette verktøyet på plass har vi forutsetninger for å kunne måle og synliggjøre innovasjon. Da kan vi også gi begrepet et mer konkret innhold.

Bilde fra åpningen av den studentdrevne innovasjonslaben innen helse på Øya. Foto: Geir Otto Johansen

Hvordan defineres innovasjon og hvem skal utøve den?

En mye brukt og kortfattet definisjon av innovasjon er som noe nytt, nyttig og nyttiggjort. OECD/Eurostat (2018) Oslomanualen definerer innovasjon som nye eller forbedrede produkter og/eller prosesser. En veldig viktig faktor her er at innovasjon skal bidra til verdiskaping og eller samfunnsnytte. På Helse Midt-Norge sine nettsider finner vi følgende definisjon på helseinnovasjon:

Utvikling av nye produkter, tjenester eller organisasjonsformer som bidrar til en styrket helsetjeneste.
Det skjer i form av økt kvalitet, bedre arbeidsprosesser, økt sikkerhet for pasienter og ansatte,
og slik bidra til verdiskaping.

Er det bare noen få utvalgte som skal få drive med innovasjon? Nei, så absolutt ikke! Her kan alle bidra, og vi ønsker en kultur der innovasjon er en naturlig del av den daglig samtalen om god helsetjeneste. Kanskje nettopp du har en ide som kan bidra til verdiskaping og bedre helse? Ved å møtes på tvers av fag og kulturer kan store ting skje. Et godt eksempel på et innovativt partnerskap kan du lese om her: Hva skal til for at bestemor «gamer» seg til bedre helse?

Hvordan skal vi jobbe for å satse på innovasjon?

Hvordan skal vi så svare på føringene om å få til en kulturendring som vektlegger innovasjon sterkere? Først og fremst må vi bli flinkere til å synliggjøre det vi allerede har av innovativ virksomhet ved fakultetet. Her er det mye spennende å vise frem, og sammen med NTNU Technology Transfer AS ( TTO) og andre samarbeidspartnere skal vi følge opp dette i tiden fremover.

Som prodekan for innovasjon vil jeg bidra til å koordinere de ulike aktørene. Heldigvis har jeg gode medarbeidere både ved fakultetet og ved St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge. Vi har også en egen direktør for forskning, innovasjon og utdanning, Gunnar Morken, som er ansatt 50/50 ved St. Olavs hospital og vårt fakultet.

Videre har prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Hernes etablert et strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon. Denne satsingen innebærer at 15 innovasjonsledere er ansatt ved NTNU. Disse innovasjonslederne skal bidra til at de ulike forskningsmiljøene utnytter mulighetene for innovasjon bedre. To av disse innovasjonslederne er ansatt ved vårt fakultet og vi gleder oss til å følge dem og innovasjonsprogrammet videre.

ENgage er et senter for fremragende undervisning ved NTNU som jobber med entreprenørskap og innovative undervisningsmetoder. Vi skal samarbeide med ENgage for å implementere læringsutbyttebeskrivelsene og få innovasjon inn i helseprofesjonsutdanningene våre. Entreprenørskap og innovasjon er også et satsningsområde for ph.d.-studenter, postdoktorer og forskere.

Ikke alle med ph.d. kan satse på en fremtid innen akademia, og derfor er Helseinnovatørskolen er godt opplæringstilbud for dem som ønsker mer kunnskap og bevissthet omkring innovasjon. Vi samarbeider med Det medisinske fakultet ved universitetet i Oslo og Karolinska institutet i Stockholm om dette tilbudet, som gir studiepoeng og et nyttig tillegg på CVen. Les mer om Helseinnovatørskolen i Tonje Steigedals blogg.

Å bygge CV og tenke karriere tidlig for Ph.D.-studenter er for øvrig også en oppgave vi nå prioriterer ved fakultetet. Universitetet i Bergen har en egen karrieredag for PhD- studenter og etter inspirasjon fra denne planlegger vi nå en egen karrieredag for Ph.D.-studenter også i Trondheim. Er du Ph.D.-student? Sett av torsdag 25.april 2019 allerede nå!

Vi trenger en møteplass hvor man kan bli inspirert til innovasjon

Studentene er en svært viktig ressurs for oss. Mange av dem er våre fremtidige helsefagarbeidere, og legestudentene etterlyser mer innovasjon i utdanningen. En utfordring er å implementere dette i en allerede overfylt timeplan, og der må vi nå se etter gode løsninger. For å gi rom for innovasjon utenfor fastsatt undervisning trenger studentene et sted å møtes.

Vi har derfor etablert et helseinnovasjonssenter for studenter på Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Se film fra åpningen her:

Vi etablerer innovasjonslaben som en pilot, men har store planer om å bygge opp et helhetlig helseinnovasjonssenter i Midt-Norge sammen med våre mange samarbeidspartnere. Vi håper at dette skal bli en møteplass hvor de gode ideene skal få myldre og ende opp i målbare innovasjoner. Den nye innovasjonslaben heter foreløpig Student Health Innovation Centre (SHIC), men vi vil utfordre våre studenter til å finne et godt, norsk navn som beskriver aktiviteten ved senteret. Vi har fått god hjelp av deler av TrollLABS, under ledelse av professor Martin Steinert, til å bygge opp denne innovasjonsarenaen, i form av TrollLABS Medical.

En daglig leder av innovasjonslaben er ansatt, og begynner i jobben medio januar 2019. Vedkommende skal bistå studentene med ideutvikling og aktiviteter, og hjelpe til med å bygge nettverk og samarbeid med helsepersonell, næringsliv, offentlige samarbeidspartnere, pasienter/brukere og øvrige deler av NTNU.

En egen studentgruppe som jobber med innovasjon og entreprenørskap, DRIV, er allerede i gang med å få til en kulturendring. DRIV er tett påkoblet SPARK, NTNU, og jobber på tvers av fakultetene. Våren 2018 arrangerte DRIV en vellykket workshop i samarbeid med Fremtidens Operasjonsrom (FOR), St.Olavs hospital, og vi håper det skal bli mer av slike tiltak.

Vi håper at innovasjonslaben skal bli et aktivt og produktivt sted. Om du som leser dette har noen innspill til hvordan vi kan jobbe eller til hvordan vi kan bygge på dette i utviklingen av en mer omfattende helseinnovasjonslab hører vi gjerne fra deg!

For å opprettholde velferdsstaten og bygge opp helsesektoren må vi tenke utenfor boksen, og våge å satse.
All endring kan innebære en viss motvilje og noe smerte på vei mot bedring, men uten mot til å prøve noe nytt, skjer det lite. Slik vinden blåser i favør av nyskaping og innovasjon nå, med frimodige studenter med på laget, har jeg stor tro på at vi sammen skal få til å fremme endringsvilje, verdiskaping og utnytte ressursene bedre og mer fornuftig.

Velkommen som innovatører!

Universitetene har en av samfunnets viktigste ressurser når det gjelder utvikling av ny kunnskap: våre unge forskere. At vi investerer i dere og gir tilbud om økt kompetanse innen innovasjon vil bidra til å løse mange av våre samfunnsutfordringer.

Deltakere fra tidligere kurs, Helseinnovatørskolen. Foto: Monica Bring Estensen/UiO.

Dere som forsker ved de medisinske fakultetene og universitetssykehusene produserer mye god forskning av høy kvalitet. Men når det gjelder å arbeide med innovasjon og entrepenørskap tror jeg at mange av dere har et stort urealisert potensial. Jeg tror at dere vil ha stor nytte av å lære hvordan dere kan få omsatt mer av forskningen til nye produkter og tjenester.

Vil du vite mer om innovasjon innen helse, les gjerne den aktuelle bloggen om dette av prodekan for innovasjon, Brita Solveig Pukstad.

Jeg er NTNUs faglige ansvarlige for Helseinnovatørskolen, som er et tilbud til forskere og leger for kompetanseheving og for å øke bevisstheten rundt innovasjon. Målet med Helseinnovatørskolen er å gi kunnskap om hvordan nye idéer kan løftes fram og utvikles blant dere helseforskere samt styrke innovativ tenkning og kultur til det beste for pasienter, for verdiskapning og flere arbeidsplasser.

Programmet er et samarbeid mellom de medisinske fakultetene ved NTNU, UiO og Karolinska Insitutet og tilbys leger, PhD-, postdoktor- og forskerkandidater. Helseinnovatørskolen består av to kurs innen innovasjon og entreprenørskap. I disse kursene lærer kandidatene hvordan de kan omsette forskningskunnskapen sin til nye produkter og tjenester innen helsesektoren.

• Frist for å søke på kommende kurs er 31. desember 2018, les mer om tilbudet og søk om opptak her.
• Les gjerne hva Khrono skrev da Helseinnovatørskolen ble etablert i 2016.

Hva innebærer kursene?

• Kursene gir studentene kunnskap om innovasjonsprosesser og hvordan en forskningsbasert idé kan være et godt utgangspunkt for kommersialisering.
•  Kursene er interaktive med utstrakt bruk av eksempler og caser, gruppearbeid og presentasjoner fra studentene.
• Studentene kan trekke inn egne innovasjonsprosjekter i kursene dersom de har det, men det er også helt ok å delta uten egne prosjekter.
• Kursene er en spennende møteplass med kandidater fra ulike universiteter og legger til rette for nettverksbygging og karriereutvikling.

Hvorfor er vi opptatt av å lære dere om innovasjon?

I dag er det bare én av fire av dere som gjennomfører en doktorgrad som fortsetter i akademia etter endt disputas. Det betyr at vi som jobber ved universitetene må bidra til å synliggjøre og utvikle flere karriemuligheter slik at kunnskapen og kompetansen deres kommer best mulig til nytte. Vi tror at det er viktig å tilrettelegge for at flere av dere kan lære om entreprenørskap og hvordan dere kan bidra til næringsutvikling innen helseområdet. Kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap er etterspurt, men i dag er det dessverre få tilbud om opplæring.

Fornøyde studenter

Det har vært avholdt kurs siden 2017 og vi går nå inn i Helseinnovatørskolens tredje år. Studentene som har gjennomført kursene så langt er godt fornøyde og nesten 90% av studentene i 2018 mente kurset var svært relevant for egen karriere, og hele 95% av studentene svarte at de var meget fornøyde med undervisningsmetodikken. Her er to av deltakernes respons etter gjennomført kurs:

 

Jeg tror det viktigste var de aktivitetene som utfordret oss til å tenke annerledes. Selv om du starter med kunnskap om noe, ble vi tvunget til å tenke på nye måter. Vi har nå sett hvor mye vi kan oppnå ved å jobbe på denne måten. Det var ganske overraskende for oss som er vant til å fokusere på teorier»
(Catherine Taylor Nordgård, NTNU).

Vi har lært mye om teamarbeid, utvikling av produkter og idéer og hvordan man kan beskytte idéer. Men den viktigste lærdommen var nok hvordan man kan jobbe utenfor akademia og vitenskapelig tenkemåte» (Joao Pedro Mauricio Rosa, Karolinska Institutet).

Den 31. desember er det søknadsfrist for å komme med i neste runde av Helseinnovatørskolen. Det var rift om plassene i fjor, og vi håper at mange av dere ved NTNU og Fakultet for Medisin og Helsevitenskap melder interesse i år også.

Praktisk informasjon til dere som vil delta

• Søknadsfrist for kurs 1: Helseinnovasjon og entreprenørskap: 31. desember 2018
• Målgruppen: leger, PhD-, postdoktor- og forskerkandidater
• Kurset gir 7,5 studiepoeng og arrangeres over 3 samlinger:
◦ Modul 1, Oslo: 6.-8. februar 2019
◦ Modul 2, Trondheim: 27.-29. mars 2019
◦ Modul 3, Stockholm: 24.-26. april 2019
◦ Ingen kursavgift eller utgifter knyttet til overnatting under samlingene. Reiseutgifter forøvrig dekkes av den enkelte/egne prosjektmidler.
• Maks 50 deltakere

Etter fullført kurs vil du som deltar blant annet være i stand til å:

• Se potensialet i hvordan din egen forskning kan omsettes til nye produkter og tjenester
• Anvende din vitenskapelige bakgrunn til å løse utfordringer knyttet til utvikling av nye produkter og tjenester innen helsevesenet.
• Utvikle en forretningsplan knyttet til ny teknologi samt formidle denne til potensielle investorer.
• Ha forståelse for hvordan kommersialiseringsenheter (TTOer) fungerer og hvordan de kan bidra til kommersialisering av forskningsresultater.
• Ha kjennskap til både offentlige og private finansiseringsmuligheter for kommersialiseringsprosjekter.
• Argumentere for ulike strategier for å beskytte IP (intellectual Property).
• Kombinere det å være forsker og helseinnovatør.

Forskerportrett

Navn: Siv Magnussen
Stilling: Førsteamanuensis
Arbeidssted: Senter for omsorgsforskning, Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik
Alder: 46
Forskningsområde: Offentlig tjenesteinnovasjon innen helse-, omsorg- og velferdstjenester

Folk burde snakke litt mer sammen. Det kan gi innovasjon som kan bringe verden videre. Det er en liten, hardt presset kommune i Oppland eksempel på.

– Mange kommunalt ansatte synes at mye av dokumentasjonen de er pålagt å gjøre ikke oppleves som særlig nyttig hverken for seg selv eller de de skal hjelpe. Derfor må vi snakke like mye om innovative AVskaffelser som innovative ANskaffelser, sier Siv Magnussen, førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik. (Foto: Bjørn Kvaal, NTNU i Gjøvik)

Det mener Siv Magnussen, som ønsker å bidra til å synliggjøre ulike sider ved innovasjon.

– Jeg ønsker å finne ut hvordan innovasjon kan brukes som en tenkemåte for at tjenestemottakerne får den hjelpa de har behov for, og ikke det vi tror de har behov for. At folk får de tjenestene de trenger og ikke mye annet, er god samfunnsøkonomi. Hvis vi kan bidra til at en eneste person opplever å mestre egen livssituasjon med litt hjelp fra det offentlige er det mange millioner spart, sier Magnussen.

Mange faller fortsatt utenfor

Hun beskriver innovasjon like mye en praktisk geskjeft som et forskningsfelt.

– Jeg er opptatt av at innovasjon ikke skal gå inn i rekken av fine ord i politiske dokumenter og festtaler, men brukes for å prøve ut nye løsninger, og avvikle det som ikke fungerer. Da er det viktig at forskere og praktikere jobber sammen slik at vi hele tiden har anledning til å evaluere underveis, sier Magnussen.

Innovasjon er viktig for å møte fremtidens helse-, omsorgs- og velferdsutfordringer. Samtidig er det behov for mer kunnskap om hvordan vi kan bruke tjenesteinnovasjon til å endre de tjenestene som ikke fungerer godt. Mange faller utenfor, eller de opplever at de ikke får de tjenestene de trenger.

Kan gi ulike opplevelser

– Nå er det ikke slik at all innovasjon fører til forbedring.  Det vil alltid være slik at innovasjoner som er bra for noen kan forverre situasjonen til andre.

Ta for eksempel utbredelsen av digitale tjenester og velferdsteknologi. For noen er det et klart framskritt at tjenesten de har bruk for kan innvilges via noen tastetrykk, mens andre opplever at det ikke finnes noen avkryssingsboks for den tjenesten de faktisk trenger, eller at de rett og slett ikke mestrer å bruke en datamaskin.

Istedenfor å likestille innovasjon med forbedring er jeg derfor i forskningen om offentlig tjenesteinnovasjon opptatt av å belyse at innovasjoner kan ha både positive og negative sider for dem som berøres.

Teknologi bidrar til enklere og bedre tjeneste. Men vi må hele tiden sjekke ut om den faktisk fungerer for dem som skal bruke den.  Fortsatt er det slik at et godt gammeldags møte mellom mennesker kan være like effektivt. En dame jeg intervjuet om hennes erfaringer med å bestille hjelp fra frivillige via en app sa det slik:

«Jeg er veldig fornøyd! Jeg lager nye avtaler med hun som kommer hit når hun er her eller via telefon, men siden jeg har fått beskjed om at jeg skal bruke appen så gjør jeg det, også»

Snakk – og lytt!

En grunnleggende drivkraft for meg er å bidra til at flest mulig opplever å ha en best mulig helsesituasjon og livskvalitet. For å få til det må vi snakke med folk, både brukere og givere av offentlige tjenester, men også andre som kan bidra i offentlig tjenesteyting. Vi må lytte til de som skal motta tjenestene i utformingen av dem.

Innenfor fagfeltet innovasjon finnes nå mye teori om hvordan samskaping og bruk av tjenestedesign kan bidra til nye, bedre og mer effektive tjenester, men fortsatt vet vi lite om hvordan dette fungerer i praksis. For å finne ut det må vi forskerne ut fra kontoret og inn de settingene der samskaping og tjenestedesign prøves ut. Vi må lære av deres erfaringer i deres kontekst.

Innovasjonsforskning utfordrer måten vi forsker på, og det er behov for nytenkning også når det gjelder metoder. Min tilnærming er at jeg ønsker å forske med og ikke på. Det ønsker også kommunene vi arbeider med. De vil ha god forskning, men også forskning de kan bruke. For innovasjonsforskningen mener jeg det er et rimelig krav, og det som kan legitimere vårt arbeid. Gjennom å bidra med kunnskap om brukernes ønsker og situasjon må vi tro at vi bidrar til at de får bedre tilpassede tjenester. Jeg arbeider mye ute i kommunene, og i skrivende stund tenker jeg at jeg har verdens beste jobb nettopp fordi jeg får arbeide med utforming av tjenester som betyr mye for mange.

Én av syv er uførepensjonert

– Et spesielt forskningsområde eller prosjekt du vil fremheve?

– Jeg har i snart to år jobbet sammen med Søndre Land kommune i Oppland. Her ble jeg engasjert som forsker ved NTNU Gjøvik, sammen med en kollega fra Høgskolen i Innlandet (HINN). Ved HINN har de arbeidet mye med offentlig tjenesteinnovasjon, og kommunen ønsket å trekke med begge forskningsmiljøene. Målet i dette prosjektet er bedre folkehelse i kommunen.

Bakgrunnen for prosjektet er at Søndre Land kommune kommer dårlig ut på det nasjonale folkehelsebarometeret. I henhold til tall fra Folkehelseinstituttet for perioden 2013-2015 var i gjennomsnitt 15 prosent av innbyggerne i Søndre Land i alderen 18-66 år varig uførepensjonerte. Dette er blant de aller høyeste andelene i landet, og til sammenligning var tilsvarende gjennomsnittlige andel nasjonalt ni prosent.

Hvis vi ser isolert på gruppen yngre uføre, det vil si under 45 år, kommer Søndre Land enda dårligere ut med en gjennomsnittlig andel på seks prosent mot tre prosent på landsbasis. Også når det det gjelder forekomst av psykiske lidelser og sykefravær kommer kommunen dårlig ut.

Vil ha ungdom tilbake

Politisk og administrativt er det enighet om at dagens situasjon ikke kan fortsette. Og at svaret på utfordringene er å etablere en innovasjonskultur i hele kommunen. Sammen med mange kunnskapsrike ledere og ansatte i alle tjenesteområdene jobber vi nå med å finne nye og bedre løsninger.

Vår modell er at vi er både forskere og kunnskapsformidlere. Vi har forelest om innovasjon, og vi har engasjert andre som forelesere. Vi har også formidlet kunnskap om sosiale entreprenører som kan inspirere kommunen til nytenkning. Et eksempel på det er Lyk-z & døtre som jobber for å redusere utenforskap hos unge. De kan vise til at de med sin metodikk har klart hjelpe mer enn 75 prosent av de unge som har deltatt ut i jobb eller skole. Dette skal nå prøves ut i kommunen.

Kan gjøre en forskjell

Som forskere har vi lagt stor vekt på å spørre brukerne om hva de har behov for. Den røde tråden er at vi hele veien skal sjekke ut om det nye fungerer for brukerne, hvis ikke bør en slutte med det. I tillegg henter vi kunnskap på tvers av tjenesteområder i kommunen, hos lag og foreninger og næringsliv.

Søndre Land er i seg selv et spennende case, men det er viktig å nevne at utfordringene denne kommunen sliter med også gjelder for  mange andre kommuner.

– Hvorfor er forskningen din viktig? 

– Vi vet lite om hvordan tjenesteinnovasjon fungerer i praksis. Prosjektet jeg nevnte ovenfor er et eksempel på hvordan vi kan utforske det. Men viktigst av alt er at vi erfarer at møte mellom akademia og praksisfeltet faktisk gjør en forskjell. Når teoretiske og metodisk kunnskap matches med praktisk kunnskap har vi erfart at gode ting kan skje.

Vil gjøre hverdagen bedre

Ved å forske på utformingen av tjenestene, ikke minst for såkalte svakstilte grupper, kan vi bidra til å gjøre hverdagen bedre for flere. I tillegg håper jeg den kan brukes også av ledere og ansatte som ofte opplever at de ikke strekker til på grunn av ressursmangel, eller er en del av systemer som ikke snakker sammen.

– Har du gjort noen spennende forskningsfunn? 

– Mange kommunale aktører oppgir at ganske mye av den dokumentasjonen de er pålagt å gjøre ikke oppleves som særlig nyttig hverken for seg selv eller de de skal hjelpe. Kanskje må vi derfor snakke like mye om innovative AVskaffelser som innovative ANskaffelser. Et annet spennende funn er at når folk begynner å snakke med hverandre på tvers av tjenesteområder så finner de ut at de til sammen har ganske så mye ressurser. Hovedproblemet er derfor ikke alltid mangel på ressurser, men resultatenhetssystemer som gjør det vanskelig dele på ressursene som finnes.

– Hvordan ble du forsker? 

– Det startet da jeg begynte å studere sosiologi i Tromsø. Der hadde jeg blant andre Yngvar Løken som foreleser. Av ham lærte jeg at forskere som er opptatt å forstå samspillet mellom mennesker og samfunn også må ta del i den virkeligheten vi forsker på. Et enklere svar er at jeg er nysgjerrig, men også litt grublende. Jeg liker kombinasjonen av å jobbe sammen med folk og samtidig ha tid til å grave litt dypere i hvorfor folk gjør som de gjør innenfor de rammene de har.

Nye muligheter hver dag

Etter studietiden i Tromsø beveget hun seg en stund litt bort fra forskning.

– Jeg holdt en periode på med undervisning, men slapp aldri helt taket i forskningen og var hele denne tiden med på forskningsprosjekter. Deretter var jeg en stund administrativ leder på Senter for omsorgsforskning, også i denne stillingen deltok jeg i forskningsprosjekter.

Etter hvert kjente jeg mer og mer på at jeg hadde lyst til å bruke mer av tiden min på forskning. Jeg tok en doktorgrad i innovasjon. Dette er jeg glad for. Å jobbe med innovasjon gir nye utfordringer og muligheter hver dag.

Se flere forskerportrett

Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet. 

Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.

For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse.

Vi trenger å vektlegge forebygging og helsefremming, både gjennom økt tverrfaglighet i forskningsmiljøene og med å styrke samspillet med spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette er bakgrunnen for at NTNU Helse arrangerer seminaret “Er det verdt å investere i helsefremming?” 28.april i Trondheim. Her deltar internasjonale og nasjonale innledere for å belyse helsefremming fra fagområdene arkitektur, psykisk helse, fysisk aktivitet, barn og unge og helsetjenesten. Formålet med seminaret er å få fram hvordan helsefremming forstås i ulike fagfelt og sektorer, og hvordan vi i tettere samspill kan bidra til forme framtidas helsetjeneste. Vi må finne verktøy for å budsjettere med helsefremming, fordi gevinsten vil kunne være formidabel også økonomisk sett.

Vi må øke tverrfagligheten i helseforskningen. For å løse våre største helseutfordringer trenger vi mer forskning på hva som gjør oss friske og hvordan vi kan forbli friske. Her trengs forskning på enkeltindividet, og på interaksjonen mellom profesjonsutøvere og brukere, men også på hvordan vi kan gjøre samfunnet, de nærmeste omgivelsene og hjemmet til en god arena for å utvikle og ivareta god helse. For å lykkes i dette, er vi avhengig av innsats på alle områder i samfunnet.

Flere stortingsmeldinger de siste årene, både Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg, gir nye retninger for helsetjenestene i Norge. Den varslede demografiske utviklingen med flere eldre, flere som lever med kroniske sykdommer og økte offentlige helseutgifter, er noen av årsakene til at sentrale myndigheter gir signaler om endring. Helsetjenesten skal i større grad flyttes fra det syke til det friske, fra behandling til forebygging, helsefremming og mestring.

Ifølge Verdens helseorganisasjon vil psykiske lidelser trolig være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Helse- og omsorgsminister Bent Høie er tydelig på at psykisk helse og det forebyggende arbeidet skal prioriteres sterkere framover. Dette er viktig, spesielt når vi har kunnskap om at psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risiko for både frafall i skolen, dårligere psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. På dette området er det helt avgjørende med tidlig innsats, og her har helsestasjon, barnehage og skole en viktig rolle.

Vi møter flere utfordringer i et framtidig helsevesen. En av utfordringene er å tilpasse både helsetjenester, helseinformasjon og helsepolitikk, for å imøtekomme sosiale ulikheter i befolkningen. Økt teknologisering og økende kulturelt og språklig mangfold i helsevesenet og i samfunnet for øvrig, gjør at arbeidsmåter og forutsetninger for kontakt mellom pasienter og helsevesen endrer seg. God kommunikasjon er en viktig faktor for å lykkes. Det er også behov for å øke brukernes mestring og muligheter for å være selvhjulpne, gjennom bedre forebygging, tilrettelegging og bruk av teknologi.

Selv med store utfordringer på helseområdet, ser vi tegn til positive endringer på flere områder. Det fusjonerte NTNU, med blant annet en reorganisering av medisin- og helsefag, gir en unik mulighet til å gjøre ting på nye måter og sikre tverrfaglig samarbeid om bærekraftige helseløsninger. Ved Det medisinske fakultet ved NTNU pågår nå en utredning med endringer i medisinerutdanningen, der forebygging og helsefremmende arbeid skal bli et sentralt og gjennomgående fokus for fremtidige legestudenter. Ved NTNU forskes det mer på hvordan ulike helsetjenester i kommunene bidrar til å styrke det forebyggende og helsefremmende aspektet. Innenfor arkitektur og design er helsefremmende omgivelser et viktig forskningsfelt. Her er evidence-based design (EBD) et fagområde som fokuserer på empiri innenfor omgivelsenes påvirkning på oss og hvordan dette bør påvirke design. Kommunikasjon er også et viktig forskningsfelt, som fokuserer på forutsetninger for deltakelse og medvirkning i samtaler mellom profesjonelle og brukere. De siste årene har også forskning vist sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. I forrige uke åpnet en ny nasjonal kompetansetjeneste ”Trening som medisin” ved St.Olavs Hospital og NTNU, som skal gi norske leger og helsepersonell råd om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i medisinsk øyemed.

Selvsagt er det verdt det å investere i helsefremming! Forskning viser at riktig utforming av omgivelsene, forebygging og tidlig innsats, er livsforlengende for enkeltmennesket og lønnsomt for det offentlige. Likevel trenger vi mer kunnskap om å forebygge på best mulig måte. En annen utfordring er hvordan vi skal få til endringer. Hvordan skal lovgivning, stortingsmeldinger og forskning spille sammen på en slik måte at vi styrker helsa i barne- og ungdomsårene, i voksenlivet og i alderdommen? Vi må være innovative og tenke nytt i måten vi skal løse utfordringene på, må jobbe sammen for å skaffe mer kunnskap og gi råd om hvordan endringene skal implementeres i samfunnet. Den investeringen vi gjør i helsefremming og forebygging i dag, vil være helt avgjørende for at vi skal ha en god helsetjeneste i morgen.

– Hodepinepasienter mister ofte oversikten over sin sykdom. Når de har migrene er de veldig syke, men når de ikke har anfall så føler de seg friske. Med denne appen kan pasienten registrere hodepinen i det den oppstår, og de kan legge inn egen bruk av migrenemedisiner og vanlig smertestillende, sier hodepineekspert Erling Tronvik ved Institutt for nevromedisin, NTNU, og overlege ved St. Olavs Hospital.

Gemini.no har mer om saken

Migrene var også tema på God Morgen Norge på TV2 i formiddag. Erling Tronvik fortalte om mobilappen og svarte på spørsmål på tv2.no i etterkant av programmet, sammen med Trine Clark fra Norges migreneforbund.

Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet tok imot samfunnsengasjert ungdom fra hele landet i Kunnskapssenteret søndag 27.april 2014. Ved Fremtidscamp samles fremtidens ledere for å løse morgendagens problemer.

Deltagerne fra Fremtidscamp utenfor Medisinsk Museum. (Foto: Karin Tømmerås)

Dekan fortalte om samfunnsutfordringer innen helse og oppfordret ungdommene til å ha et globalt perspektiv i sitt samfunnsengasjement.

Utfordringen i Norge med en fremtidig stadig lavere andel yrkesaktive og flere omsorgstrengende kan ikke løses med «import» av helsearbeidere fra land som behøver arbeidskraften selv.

Ungdommene ble tydelig engasjerte. «Hva kan vi bidra med for å møte samfunnsutfordringene innen helse?» Vi må tenkte innovativt fremhevet dekanus. Helseteknologi kan være løsningen på noen av utfordringene. Vi må legge til rette for tjenesteinnovasjon og næringsutvikling. Det er viktig med en tett kobling mellom næringslivet, helsetjenestene og forsknings- og utdanningssektoren. Ny kunnskap må implementeres. Vi behøver kunnskapsrike ledere.

Fra Kunnskapsportalen i Kunnskapssenteret (Foto: Karin Tømmerås)

Ungdommene ble også stilt ovenfor noen etiske dilemmaer:

• Er det greit at teknologiske løsninger og «kalde hender» erstatter «varme hender» i helseomsorgen, og i så fall hvordan?
• Er det greit å bruke veldig store ressurser på å forlenge livet til en pasient med kun 6 måneder?
• Bør foreldre av barn med dødelig sykdom få hjelp til assistert befruktning for å lage søsken som kan gi stamceller og redde sitt søsken?
• Bør blodtester for tidlig fosterdiagnostikk godkjennes i Norge?

Ungdommene diskuterte engasjert. De hadde dels ulike meninger, men var enige om mye. De var positive til ny teknologi som et supplement til «varme hender».  Men de var skeptiske til kostbar kort livsforlengende behandling, og ville prioritert å bruke midlene på å forebygge sykdommen eller forskning for å utvikle en mer varig behandlingsform. Noen få var redde for at «redningssøsken» ville bli sett på som «et produkt», mens andre framhevet at det ville være stort å ha reddet sitt søsken. Det var delte meninger om metoden for tidlig fosterdiagnostikk burde godkjennes. Noen la vekt på kvinnens valg til selvbestemt abort innen 12. svangerskapsuke og mente den burde godkjennes, mens andre fryktet «babyshopping».

Det var givende å se ungdommenes store engasjement for helseutfordringene. Det er lovende med tanke på at ungdommene er fremtiden.

Se flere bilder fra Fremtidscamp.

Som ledd i Det medisinske fakultets satsning på innovasjon, arrangerte fakultetet 9. april et nettverksmøte med Legemiddelindustrien (LMI) og Nansen Neuroscience Network (NNN). Representantene fra LMI og NNN møtte fakultetets ledelse og representanter for en rekke sentrale fagmiljø ved DMF og St. Olavs hospital.

Leif Rune Skymoen, Stig Slørdahl og Karita Bekkemellem

Dekan Stig Slørdahl, instituttleder Toril N. Hernes og MI-lab leder Olav Haraldseth presenterte måten fakultetet arbeider med å fremme innovasjon, i tett samarbeid med øvrige fakultet på NTNU, St. Olavs Hospital, SINTEF og industrien. Etter en felles lunsj, besøkte LMI og NNN Fremtidens operasjonsrom. Der fikk både Karita Bekkemellem (LMI) og Leif Rune Skymoen anledning til å prøve den nyutviklete Multiguide, under kyndig veiledning av Daniel Fossum Bratbak.

Mulighetene som ligger i samarbeid med industrien i forbindelse med HUNT studiene ble understreket av Bekkemellem.

Dialogen hele dagen kretset rundt et åpent og utvidet innovasjonsbegrep. For mange forskningsmiljø er det nysgjerrighetsdrevet utvikling av nye ideer som er drivkraften, mens industrien ofte har en mer målrettet tilnærming. Med et godt samarbeid kan universitetene og de kliniske miljøene bidra med gode og nyskapende ideer, som kan bringes frem til realisering i samarbeid med industrien.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, var svært interessert i potensialet for samarbeid mellom akademia og industrien som ligger i den omfattende forskningsinfrastrukturen som fakultetet gjør tilgjengelig for alle gjennom kjernefasilitetene og de nasjonale infrastruktursatsningene. Mulighetene som ligger i samarbeid med industrien i forbindelse med HUNT studiene ble understreket av Bekkemellem.

Karita Bekkemellem tester Multiguiden, mens Daniel Fossum Bratbak observerer

Leif Rune Skymoen, daglig leder for NNN, pekte på at den nye organiseringen av de store industribedriftenes FoU-arbeid nå skaper spennende muligheter også for miljø i Norge. Skymoen understreket at NNN i stor grad hadde sitt utspring i Trondheimsmiljøene, og har store ambisjoner for at NNN skal kunne bidra enda sterkere til å styrke innovasjonsnettverket i Trondheim.

(…) tilnærmingen til grunnforskning som «nysgjerrighetsdrevet forskning» virker veldig fruktbar.

Bekkemellem understreket betydningen av at det omfattende innovasjonsarbeidet som allerede foregår i Trondheim, og de store ambisjonene som ligger på feltet, kan hjelpes fremover ved å kommunisere viktigheten av de resultatene som skapes på nye måter. Hun synes tilnærmingen til grunnforskning som «nysgjerrighetsdrevet forskning» virker veldig fruktbar. Det er også viktig at forskningsmiljøene er bevisst på hvilket innovasjonspotensial som ligger i forskningen deres, og arbeider bevisst med å kommunisere dette.

Gjennom sine nettverk ønsker både LMI og NNN å fortsette den gode dialogen med fagmiljøene i Trondheim.

Ikke alltid så lett å finne veien

Fra og med i dag kan du bruke MazeMap til å finne fram på universitetssykehuset St. Olavs Hospital.

MazeMap er elektroniske innendørs-kart for universitetssykehuset, utviklet av Trådløse Trondheim for Det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital.

MazeMap er litt som google maps eller andre kartløsninger du kanskje kjenner til fra før, bare at dette handler om å finne fram innendørs, mellom vegger og tak – og mellom etasjer. Det er unikt!

På Mazemaps nettsider kan du laste ned MazeMap og lese mer om teknikken bak kartløsningen.

Innendørskart for universitetssykehuset tilgjengelig på mobilen

Du kan bruke disse kartene via en app som du laster ned til en smarttelefon eller et nettbrett. Den fungerer både for Android og for  iOS/Apple-enheter. Du kan også bruke kartene via MazeMaps nettside.

MazeMap er et hjelpeverktøy for pasienter, pårørende, studenter, ansatte og andre som skal finne fram på St. Olavs Hospitals område på Øya. I MazeMap kan man søke opp den poliklinikken, prøvetakingen eller sengeposten man skal til. Når pasienter for eksempel har time på en poliklinikk, kan de nå søke opp denne poliklinikken i MazeMap med smarttelefonen sin, og få tegnet opp en rute fra der de står til dit de skal. Dermed er det bare å følge streken på kartet. Det går også an å søke etter nærmeste toalett, kantine eller kiosk.

Her skal jeg til Barneortopedisk poliklinikk. Jeg står i vestibylen på Bevegelsessenteret, og får opp en sti som går til poliklinikken som ligger i 4. etasje i Kvinne-barn-senteret

Det er ikke bare pasienter og pårørende – personer som ikke befinner seg på sykehusområdet på Øya daglig – som kan trenge ekstra hjelp for å finne fram. De ansatte på St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet er ofte heller ikke så godt kjent i de byggene de ikke selv oppholder seg i til daglig. Da kan det være greit å ha en app som viser vei til riktig møterom eller avdeling de gangene man skal utenfor «eget rede».

For studentenes del vil dette være en god hjelp til å finne fram til auditoriet tidsnok til å rekke forelesningen eller å finne nærmeste lesesal eller grupperom.

MazeMap skal ikke erstatte kart, infotavler og infoskranker på universitetssykehuset.

God og tydelig skilting er og vil fortsatt være viktig for universitetssykehuset. En app skal ikke erstatte skilting, men MazeMap blir en nyttig tilleggstjeneste for å hjelpe besøkende, pasienter, ansatte og studenter til å finne fram dit de skal.

Løsningen er under utprøving. Kanskje du finner enkelte feil i kartene eller har innspill til tjenesten, og da vil vi gjerne at du sier fra til feedback@mazemap.com.

Tips: MazeMap er tilgjengelig via gjestenettet på sykehusområdet, selv om man ikke har logget seg inn. Og hvis du skal bruke den automatiske posisjoneringen, må du være på nett via WiFi og ikke 3G.

Gjesteblogger:Jarle Alexander Møller
Fakultetstillitsrepresentant (FTR)
Medisinstudent

«Du våkner av at smarttelefonen uler. Nå er det tid for en ny dag. Etter en rask titt på kalenderen og huskelisten for dagen, som også er på telefonen, ser man at dagens første forelesning er på seminarrom BS51. Hvor i all verden er dette? For å slippe å lete rundt i gangene, sjekker du levende timeplan på nettsidene og får opp et bilde over bevegelsessenteret og etasjen der rommet finnes.»

Apper og andre dingser

Hverdagen preges av elektroniske dingser, apper og smarttelefonkommunikasjon. Noen ganger kan det virke som livløse gjenstander blir smartere, mens resten av samfunnet går i motsatt retning. Du kan alltid stole på at Google har svaret før du stiller for mange spørsmål. Informasjonsjungelen der ute er enorm!

Har du planer om å lære deg alt det er å vite om helse kan du godt sette av de neste 700 årene til lesing av faglitteratur. Fordi de aller færreste av oss synes dette er en god idé, og siden det genereres faglitteratur fortere enn noen person kan lese, må kunnskapsinstitusjonene tenke nytt og komme med nye konsepter for læring. Hva krever fremtidens utdanning av deg? Holder det å vite hvor du skal lete? Sannsynligvis ikke. En større informasjonsjungel krever en bedre evne til å navigere seg, og nye verktøy til å orientere seg med.

 «Studentene i BS51 har ikke tatt med seg en eneste bok til forelesningen om bevegelsesapparatets anatomi. I stedet ser du rekker av bærbare datamaskiner og tablets langs alle rader. Studentene har lastet opp forelesningene på skjermene sine og de har lærebøkene tilgjengelig på det trådløse nettet, gratis fra universitetsbiblioteket, bare noen få tastetrykk unna. Det brer seg en viss misnøye i rommet over at den siste versjonen av forelesningen ikke er tilgjengelig på læremiddelbanken ennå. Utgaven de nå ser på er fra forrige semester. Professoren lover å sende den ut på e-post rett etter timen.»

Bortskjemt?

Har teknologisamfunnet gjort oss bortskjemte? Vi skal ha det nytt, oppdatert, og vi skal ha det nå. Det skal være tilrettelagt og det skal være skreddersydd. Har vi et problem eller en utfordring finnes det en app for dette også. Uheldigvis finnes det ingen vidunder-app for utdanning. Vi er bortskjemte her i Trondheim. St. Olavs hospital er så nytt at ikke alt er bygget ennå, men når kunnskapssenteret ferdigstilles, faller en ny puslebit på plass for det medisinske fakultet og sykehuset. Studentene sies å være noen av landets mest fornøyde. Betyr det at vi er i mål?

«Etter å ha drukket kaffe og vært sosial på studentforeningssalen drar du til simulatorsenteret på kurs med Trondheim Akuttmedisinske Studentforening. Dukken ser helt ekte ut. Du kan prate med henne, snakke med henne, og ta relevante prøver. Sekundene teller, men gruppen din samarbeider godt og får reddet «Kari». Et øyeblikk føltes det virkelig, og situasjonen som oppstod var kaotisk og uoversiktlig.»

Må være i forkant

Det er et stort potensiale for innovative læringsmetoder. Dersom dette vektlegges i undervisningen kan vi skape et miljø for fremragende utdanning. Tablets har gjort at man kan tenke nytt på måten smertebehandling legges opp, så hvorfor ikke i undervisning? Mulighetene åpnes for 3D-visualisering og en brukerinteraksjon man ikke kommer i nærheten av med bøker. På et teknisk universitet skulle man tro at dette ikke lå langt inn i fremtiden. For å drive verden fremover må man være tidlig ute med innovasjon og nytenking, må man ikke? For at Det medisinske fakultet skal kunne skape helse for en bedre verden, må det etableres et miljø for læring i verdensklasse så man deretter kan utdanne fremragende helsearbeidere og forskere.