Vi vet i dag en god del om hva som gir oss god helse og hva som kan gjøre oss syke. Forskning har gitt oss mange svar og pekt på sammenhenger; for eksempel vet vi at økonomiske og sosiale levekår har mye å si for helsa, både her i Norge og i verden.

Med arrangementet Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet ønsker vi å utfordre fagmiljøene og politikerne våre på hvordan politikken kan løse utfordringene forskerne kommer med.

Forskjeller i levealder har økt mellom sosiale grupper gjennom de siste 5 tiår. Foto: Mariana Bryk/NTNU

Politikerne Ingvild Kjerkol (Ap), Tomas Iver Hallem (Sp) og Ashild Bruun-Gundersen (FrP) skal 18. juni i debatt mot forskerne Annett Arntzen (Universitetet i Sørøst-Norge), Steinar Krokstad (NTNU) og Berge Solberg (NTNU). Jo Skårderud er debattleder. Forskerne stiller spørsmålene basert på faktakunnskapen vi har i dag, og politikerne svarer hvordan deres parti tenker om temaet.

De 29 anbefalte tiltakene mot sosial ulikhet i helse vil være sentrale i diskusjonen. Disse er utarbeidet av Nasjonalt fagråd for sosial ulikhet i helse. Skatt, barnetrygd, fattigdom, barnehagedekning, arbeidsmiljøloven, oppfølging av sykmeldte og frukt og grønt vs sukker, salt og fett er noe av det disse 29 tiltakspunktene tar opp. (Du kan laste ned hele brosjyren fra Helsedirektoratets nettsider.)

Forut for den helsepolitiske debatten, blir det faglige innlegg om sosial ulikhet i helse, alarmerende trender i Norge, etiske innfallsvinkler om rettferdige og urettferdige helseforskjeller, forslag til løsninger og litt grunnleggende om biologiske mekanismer med biolog Dag Olav Hessen fra UiO.

Se hele programmet for Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet 18. juni 2019. Siste frist for påmelding er 13. juni.

Kan du ikke delta? Arrangementet streames live og blir tilgjengelig på denne lenka 18. juni kl 9.30.

Forskjellene øker:

• Ferske tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags fjerde runde (HUNT4), som nettopp er avsluttet, viser at dobbelt så mange menn med lavere utdanning har fedme sammenlignet med menn med høyere utdanning. Denne forskjellen i fedme mellom de med lav og høy utdanning er i dag på 16 prosent, mens den på 1980-tallet, under den første HUNT-undersøkelsen, kun var fem prosent.
• Nasjonale tall viser at forskjeller i levealder har økt mellom sosiale grupper gjennom de siste fem tiår.
• Internasjonale sammenligninger viser at helseforskjellene er størst i Norge sammenlignet med andre Nordiske land.

Blogger: Vegar Rangul
Postdoktor, HUNT forskningssenter

Du trenger kanskje ikke slite deg ut med 4×4 intervaller om du gjør noe aktivt flere ganger daglig.

Er ikke intervalltrening noe for deg? Nå gir vitenskapen håp om god helse gjennom nesten usynlig trening på en måte som sannsynligvis passer flere.

Fra bilvask og snømåking til det å ta trappen og bære handleposer: alt dette gir muligheter for korte intensive økter av aktivitet, og det er muligens like bra som «ordentlig» trening. Regelmessig tilfeldig aktivitet som gjør deg andpusten og muligens litt svett, kan nemlig ha stor betydning for å oppnå bedre helse, selv om du holder på kun noen få sekunder.

I en kronikk i British Journal of Sports Medicine argumenterer vi for at mange daglige gjøremål bør oppfattes som fysisk aktivitet med høy intensitet, og denne typen aktivitet er akkurat det du trenger for å få opp kondisnivået. Å inkludere slike «treningsaktige» aktiviteter i daglige rutiner byr på store muligheter for bedre helse for de fleste av oss, mener jeg og mine kollegaer fra Danmark, England og Australia, som alle har forsket på fysisk aktivitet.

Små doser av aktivitet bør betraktes på samme måte som intervalltrening

Vi mener at disse små doser av aktivitet bør betraktes på samme måte som intervalltrening, fordi de består av gjentatte små doser av høy intensitets trening med hvile innimellom. Intensiteten på disse aktivitetene, med seks ganger høyere energiforbruk, er det som betraktes som standarden for høy intensitet i trening (HIIT). Vi har kalt det for ‘High Intensity Incidental Physical Activity’, eller HIIPA. Mye forskning tyder på at alle typer intervall trening, om det nå er 4×4 eller 10×1, er veldig effektive for å forbedre kondisen og hjertehelsa, og HIIPA bygger på de samme prinsippene som HIIT. Selv det å gjøre så få som 3 til 5 korte HIIPA daglig som tilsvarer 5-10 minutter kan ha effekt sammenlignet med stillesitting, om du gjør det (nesten) hver dag.

Typisk mønster med HIIPA for en person som sykler til jobb

En typisk Ola eller Kari er kanskje ikke  så gira på 4×4 intervalltrening.

Fra flere store studier gjort på den middelaldrende og eldre befolkningen, vet vi at intensiv trening har gode effekter for helsa på lengre sikt, men vi vet også at en typisk Ola eller Kari kanskje ikke er så gira på 4×4 intervalltrening. Mange synes det er vanskelig å begynne å trene og ikke minst å vedlikeholde treningsvaner og holde seg til et treningsprogram. Men du forbruker altså like mye energi ved å tøyse litt med ungene, løpe etter dem i «barnefart», gå i oppoverbakken, sykle til jobb eller gå av en bussholdeplass for tidlig med en ryggsekk eller handleposer. Og det kan flere få til som en naturlig del av hverdagen.

Det som er så bra med HIIPA og tanken bak aktiviteter vi allerede gjør i hverdagen, er nemlig at det er mye mer realistisk og enklere å oppnå for folk flest. For selv om intervalltrening kan gi veldig gode resultater for de som klarer å gjennomføre det, er muligens folkehelsegevinsten større for enklere anbefalinger flere klarer å holde seg til.

Fordelene framfor treningsprogram er mange: du trenger bare noen få minutter per dag, og det er til og med mulig å spare tid, om små spurter kommer istedenfor vanlig gåing et par ganger om dagen, eller om du bestemmer deg for å gå trappa istedenfor å vente på heisen. Videre koster det ingenting, du trenger ikke utstyr, og du trenger ikke være redd for at du ikke klarer det, eller at alle ser på deg på treningssenteret. Det eneste du trenger å gjøre er å ta et mer bevisst valg av og til, om å parkere bilen litt lenger unna kanskje, eller gå og hente barna fra skolen. Og har du først tatt bevisste valg et par ganger, blir det kanskje lettere å få dem til å bli rutine?

Alle kan, ingen forpliktelse og gratis!

Ideen om HIIPA, og det vitenskapelige grunnlaget for det, har vi beskrevet i kronikken hvor vi kommenterer endringer som er gjort i anbefalingene om fysisk aktivitet i USA (US Physical Activity Guidelines). Endringen består av at det ikke lenger er et krav i de amerikanske retningslinjene at fysisk aktivitet skal vare i minst 10 minutter før det anses å ha effekt. Dette er gledelig, fordi kravet manglet en begrunnelse i forskning.

Snart vil vi være i stand til å teste spørsmålet direkte, med datamaterialet fra HUNT4

Men hvilket grunnlag har vi for å si at HIIPA er like bra som intervalltrening? Foreløpig er tanken basert på selvrapport fysisk aktivitet i store befolkningsundersøkelser. Men snart vil vi være i stand til å teste spørsmålet direkte, med datamaterialet fra blant annet HUNT4. Vi holder nå på å avrunde datainnsamlingen i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags fjerde befolkningsundersøkelse. Denne gang har 39 000 Trøndere i norddelen av fylket vært med og gå med aktivitetsmåler som har registrert hva slags aktivitet de har utført gjennom hele døgnet, gjennom 7 dager. Denne type data vil på sikt kunne gi svar på spørsmål som dette: må man være aktiv i minst 10 minutter per gang om fysisk aktivitet skal ha effekt for helsa, eller er det nok med flere korte energiutbrudd? Og hvor mange slike HIIPA trenger man?

Dette er kun et av mange flere forskningsspørsmål vi vil være i stand til å finne svar på i årene som kommer nå når HUNT4 data snart blir ferdigstilt. Om jeg gleder meg!

Les mer om HUNT og HUNT4

Sykepleiere er den største yrkesgruppen både i sykehus og i den kommunale helsetjenesten. Utdanning av sykepleiere handler derfor også om å tilrettelegge for læring av praktiske ferdigheter, observasjon og kommunikasjon gjennom kliniske praksisstudier. At sykepleierstudentene får muligheten til å være involvert i HUNT4 Trondheim 70+ gir erfaring og perspektiver på eldres helse som de ellers ikke ville fått med seg.

Sykepleierstudentene måler blant annet gripestyrken hos deltakerne i HUNT4 Trondheim 70+. Her øver to studenter seg på hverandre.

Vi lever stadig lenger

I 2040 vil det være dobbelt så mange personer over 80 år i Norge sammenlignet med i dag. Informasjon om eldres helse og funksjonsnivå gir derfor viktig kunnskap om hvilke tjenestetilbud det blir behov for i tiden fremover. Dette er også bakgrunnen for at Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Trondheim kommune og NTNU har gått sammen om gjennomføringen av HUNT4 Trondheim 70+. Ca. 4000 innbyggere fra 70 år og oppover mottar invitasjon til å delta i løpet av høsten 2018 og våren 2019. Datasamlingen foregår på egen feltstasjon i Innherredsveien, i hjemmebasert omsorg og i institusjon. Mange av dem som deltar gjennom besøk på feltstasjonen er forholdsvis friske eldre. Men ettersom det virker til å være en generell oppfatning av at eldre er en ensartet gruppe med skrøpelige og hjelpetrengende individer, er det av stor verdi at sykepleierstudentene også møter friske eldre gjennom sin kliniske praksis. Spesielt med tanke på at en del av sykepleieres ansvarsområder omhandler forebygging, et fagfokus som vil bli enda viktigere i årene som kommer.

Viktig å delta i forskning

I tillegg til sin ordinære kliniske praksis i hjemmebasert omsorg har 2.års studentene i sykepleie ved NTNU (campus Trondheim) også deltatt i testing og karlegging av deltagerne i HUNT4 Trondheim 70+. Etter den praksisforberedende uka som ble avsluttet med sertifisering som godkjent tester, ble de første deltakerne tatt vel imot under åpningen av feltstasjonen 29.oktober. Og i dag, ca. 6 uker etterpå har sykepleierstudentene testet i overkant av 800 deltakere! Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» viser til at aktiv deltakelse i forskning blant studenter har klar sammenheng med studentenes evne til kritisk tenkning, utforskning og livslang læring. Involvering av sykepleierstudentene i kartlegging av eldres funksjonsnivå, kognitive funksjon, ernæringsstatus og tannhelse gir studentene verdifull erfaring med datakilder som er nødvendige for å fremskaffe ny kunnskap om eldres helse og helsetjenestebruk. Ved sykepleierutdanningen vil 2.års studentene i tillegg få tilbud om velge tema for bacherloroppgaven med bruk av data fra HUNT4 Trondheim 70+. Dette representerer noe helt nytt i utdanningen, også kalt innovasjon i utdanning.

Ministerbesøk ved feltstasjonen

I forbindelsen med lanseringen av Regjeringens nye eldrereform “Leve hele livet” ville eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen legge turen innom feltstasjonen for å snakke med både deltakere, sykepleierstudentene og ansatte i HUNT4 Trondheim 70+. Hun var tydelig imponert over måten feltstasjonen blir drevet på. Ministeren gav tydelig utrykk for at data som samles inn er svært viktig for myndighetene å få kunnskap om eldres helse, også med tanke på planlegging og organisering av fremtidens helsetjenester. At eldre- og folkehelseministeren velger å besøke HUNT4 Trondheim 70+ er positivt og en anerkjennelse av alle som er involvert i studien, både deltakere, sykepleierstudenter og ansatte.

Karoline Blix Grønvik og Pernille Thingstad viser eldre- og folkehelseministeren hvordan en aktivitetsmåler fungerer. Foto: Maria Stuifbergen

Kom hjem i morgest – utslitt – som normalt. Nattevakt. Nattevakt på intensiven. Jeg er fortsatt i live, men utmatta. Senga skriker etter meg, men når jeg legger hodet på puta kommer bildene fra natta.

Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs Hospital

SEPSIS. Når kroppen går amok i et forsøk på å bli kvitt en djevelsk bakterie som har kommet over i blodet. En livstruende tilstand sjøl i våre dager – med antibiotika og moderne intensivavdelinger – en tilstand som kan ta livet av ei ung kvinne som meg i løpet av timer. Etter timer med kamp for å berge livet ditt, hvor vi bruker alt det beste moderne medisin kan komme opp med; antibiotika, væske, vasopressor, rør, tuber og ledninger inn i hver eneste krok av kroppen. Pustemaskin – som vi kaller respirator, fordi lungene ikke klarer puste for deg. Dialyse – en måte å rense blodet på siden nyrene ga opp for noen timer siden. Skjermer med fargerike kurver og tall lyser opp i den mørke natta, men tallene som vises er ikke gode. Alarmer uler, vi skvetter til, justerer noe –  som får tallene litt finere – deg litt nærmere liv enn død?

DU. Ei vakker kvinne med en elskverdig mann og de to søteste unger, nå forvandlet til en oppsvulmet «Michelin-dukke» fordi væske siver ut av blodbanen og hopes opp i vevet under huden, i lungene, i magen og tarmene – ødem kaller vi det – 10 til 20 kg bare på noen timer.  Huden din er voksaktig. Et flommende hår er forsiktig gredd bakover på puta. Røde og lilla flekker brer seg rundt og viser oss at nå fungerer ikke blodplatene, du blør lett, men små blodpropper tetter blodårer og vanskeliggjør blodsirkulasjonen. Du er kald på fingrene fordi vi struper blodsirkulasjonen med kraftige medisiner i håp om at de viktige organene skal få nok oksygen. Når jeg ser på brystkassa di kan jeg se at den hever seg i takt med pustemaskina, og jeg ser at hjertet ditt hamrer. I denne fasen av sepsis kan hjertet pumpe ekstra kraftig, som om det er på en hard treningstur. Jeg håper at vi kan holde deg i livet!? Statistikken sier at mer enn 50 % dør av sepsis når flere organer svikter, vil du ende der i statistikken?

Det er her forskninga mi starter. Hvordan kan jeg holde deg i livet slik at du kan møte dine kjære igjen? Mannen din som holder deg så godt i hånda, stryker deg ømt over håret, gråter, men samler seg når han løfter barna dine opp for at de skal få kjenne deg?

Som et puslespill forsøker vi å finne ut hvorfor noen får sepsis. Vi har sett på ulike risikofaktorer registrert ved inklusjon til HUNT 2 og mine siste funn handler om JERN.

Husker du at du trenger jern? Husker du hvorfor?

Jern er viktig for røde blodceller, de som frakter oksygen til celler i kroppen og tar med CO₂ tilbake til lungene (dette kunne du)! Jern er også viktig for fosterutvikling, fysisk og mental helse, og immunfunksjon. På verdens basis er jernmangel den vanligste mangelsykdommen og rammer mer en ¼ av verdens befolkning – sjølsagt mest kvinner og barn i fattige land – men det er den vanligste mangelsykdommen i industrialiserte land.

Jern spiller en viktig rolle immunforsvaret og jernnivået i kroppen vår er strikt regulert for å møte vårt behov for jern samtidig som patogener ikke skal få tak i jern. Hos personer med jernmangel har man i tidligere studier vist reduksjon i antall og funksjon av T-celler, redusert bactericid aktivitet i makrofager, hemmet fagocytose av bakterier, og redusert inflammatorisk cytokinrespons. Samtidig har studier med jernsupplement skapt bekymring pga økt forekomst av infeksiøse komplikasjoner.

Kroppens viktigste jernkilde er en intrikat resirkulering av døde røde blodceller som brukes for å bygge nye røde blodceller. Så spiser vi mat som inneholder jern – og nå skal du få repetert hva bestemora di sa: «Spis grønt. spis leverpostei. og blodpudding. Husk litt appelsinjuice som vil hjelpe med opptaket av jern fra maten». Vet du hva det beste er? Bestemor hadde rett. Legg til kjøtt, fisk, linser og bønner – det skulle ikke være så vanskelig?

I min siste publikasjon fant vi en sammenheng mellom jernmangel og framtidig risiko for sepsis. I studien har vi tatt utgangspunkt i jernstatus hos 61.852 HUNT-deltakere, fulgt disse i 15 år og sett på risiko for å få sepsis. Jernstatus i HUNT 2 er målt serumjern, TIBC og transferrinmetning. For å identifisere personer med sepsis har vi koblet Blodbaneinfeksjonsregisteret i Helse Nord-Trøndelag med HUNT 2. Assosiasjonene er justert for alder, kjønn, BMI og komorbiditet (hjertesykdom, lungesykdom, diabetes, kreft og inflammatorisk sykdom).

Les mer: «Association of iron status and risk of bloodstream infections: Results from the prospective population-based HUNT study in Norway. Intensive Care Med (2018) 44:1276-1283»

Mennesker og dyr påvirker hverandres helse i stort omfang. Dyr og mennesker utveksler virus, parasitter og bakterier som kan gi alvorlige smittsomme sykdommer og spre antibiotikaresistens. Også sannsynligheten for å utvikle mange sykdommer knyttet til immunforsvaret og mental helse påvirkes av kontakt. Vi har mangelfulle kunnskaper om dette samspillet. Derfor skal det nå forskes på samspillet mellom dyrs og menneskers helse i HUNT4. Det skjer i et eget underprosjekt kalt HUNT Én Helse (HUNT One Health).

HUNT One Health forsker på sammenhengen mellom helse hos dyr og mennesker.

Vårt kalde klima, vår plass i utkanten av kontinentet og restriktiv bruk av antibiotika har gitt oss færre problemer knyttet til mikroorganismer enn mange andre land. Dette vil sannsynligvis endre seg framover. Nordmenn reiser mer, og flere reiser til Norge fra andre deler av verden. Mange tar med seg nye mikroorganismer fra utlandet. Dette gjelder også dyr som blir med på ferier, importeres eller blir med i kofferten uten at vi er klar over det. Flere nye dyrearter har kommet til Norge de senere årene, både som kjæledyr, i landbruket og ved innvandring fra naboland. Planteimport har på samme måte bidratt til at en lang rekke nye skadeinsekter, skadedyr og plantesykdommer har kommet til Norge. Dyr og planter i naturen kjenner ikke til grensene mellom land, og dyr i fangenskap kan komme i kontakt med andre dyr, rømme eller bli satt fri. Alt dette kan bidra til å spre smitte.

Mer kunnskap om overførbare infeksjonssykdommer

Flertallet av de 1400 kjente infeksjonssykdommene som kan ramme mennesker, er overførbare mellom dyr og mennesker. De er altså det vi kaller zoonoser, og inkluderer nesten alle nyere infeksjonssykdommer som for eksempel HIV/AIDS, svineinfluensa, ebola, borreliose og diaré og nyresvikt forårsaket av farlige E. coli. Antibiotikaresistens har tilsvarende spredningsveier som zoonoser.

Når virus, bakterier og andre mikroorganismer overføres til nye vertsarter, f.eks. fra gris til menneske, øker også sannsynligheten for at det utvikles nye genetiske varianter. Disse kan igjen skape nye problemer ved overføring til nye vertsarter, f.eks. fra menneske til fugl. Det er derfor viktig å studere slike sykdommer hos både mennesker og andre dyrearter.

Smitte kan også overføres mellom ville og tamme dyr, og via mat, vann og insekter. Miljøet omkring alle mennesker og dyr spiller derfor en viktig rolle. Dette er et internasjonalt anerkjent faktum, og førte til at man i 2008 med ulike FN-organer i spissen etablerte begrepet One Health. Begrepet peker på at helse hos mennesker, dyr og miljø henger sammen.

Samfunn – også inne i kroppen

Hver enkelt av oss, menneske eller dyr, er som land eller kontinenter for mikroorganismer som kan danne store og kompliserte samfunn i og utenfor kroppen. Disse mikroorganismene påvirker hverandre og sine omgivelser, altså vår kropp og helse, på samme måte som vi mennesker og dyr påvirker våre omgivelser, dvs. andre mennesker og dyr, landskap og miljø. I tarmen hos et voksent menneske finnes det hundrevis av bakteriearter, og menneskeheten har til sammen opp mot 40.000 tarmbakteriearter. En voksen person består av flere billioner (tusen milliarder) celler, og enda litt flere bakterieceller og viruspartikler. I tarmen bidrar mange av bakteriene til å fordøye maten. Drøvtyggere og noen andre dyregrupper er faktisk helt avhengige av slike mikroorganismer. Om en mikroorganisme er nyttig eller skadelig kan avhenge av tid og sted. Ofte samarbeider flere arter, omtrent slik vi kjenner produksjonskjeder i næringslivet. Noen tar seg av råvarene, andre bearbeider og foredler i ulike stadier, noen er gode på transport eller markedsføring, og noen er snyltere på resten.

Når vi mennesker får tilgang til nye matvarer, nye verktøy eller leker, eller møter andre med helt nye tanker og ideer så skjer det ting. Ofte er det vanskelig å forutsi nøyaktig hva. Ny teknologi, ikke minst innen dataanalyse, gjør det nå mulig å studere og finne mønstre i det tilsynelatende ustrukturerte og komplekse. Samfunn av mikroorganismer kan studeres på denne måten, og da tar man gjerne utgangspunkt i deres arvestoff. Avføring og spytt er særlig egnet til slike studier, mens blodprøver og vevsprøver er nyttige om man vil studere hva som skjer med verten, – et menneske eller dyr.

 Overføring av mikroorganismer

Den fjerde runden med innsamling av biologisk materiale og andre data for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT4) er nå i gang. Underprosjektet Én Helse vil se spesielt på sammenhengene mellom menneskers og dyrs helse. I HUNT4 samles det for første gang inn avføringsprøver fra mennesker, og Én Helse-prosjektet samler inn avføringsprøver fra dyr som eies av deltakere i HUNT 4. Det gir unike muligheter for å kunne sammenligne og finne ut i hvor stor grad og på hvilken måte det skjer en overføring av mikroorganismer mellom mennesker og dyr. Da kan vi også lære mer om hva som kan gi eller forebygge sykdom, og hvordan vi kan legge til rette for god helse hos både mennesker og dyr.

I Én Helse-prosjektet samarbeider HUNT og de veterinærfaglige miljøene i Norge, og i første omgang fokuseres det på dyreartene hund, hest, sau, gris og ku. Innledningsvis, fram til midten av 2019, vil det bare samles inn avføringsprøver fra noen få individer fra hver besetning der det er flere dyr. Det vil gi et godt utgangspunkt for innledende studier som kan bidra til å orientere den videre forskningen. På litt lengre sikt vil det også bli samlet inn blod og spyttprøver fra hele besetninger. Alt forskningsmateriale vil bli gjort tilgjengelig for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

Kontakt med dyr kan gi mennesker bedre helse

I iveren etter å bekjempe infeksjonssykdommer har man ofte benyttet midler som dreper og fjerner både skadelige OG nyttige mikroorganismer. En konsekvens er at immunsystemet i mindre grad trenes opp til å kjenne igjen og skille mellom venn og fiende, og man har fått en sterk økning i immunrelaterte sykdommer. Interessant nok har mange av disse sykdommene først nylig blitt koblet til immunresponser, mens man tidligere har lett etter andre og til dels psykiske forklaringer. Mye tyder på at mikroorganismer i tarmen også påvirker mental helse. Vi vet fortsatt altfor lite om effekten av kontakt med dyr, men vi vet at omgang med dyr også kan forebygge sykdom. Det er sikre holdepunkter for at tidlig dyrekontakt kan forebygge allergi.

Menneskets kontakt med dyr kan også spille en viktig rolle for menneskers psykiske og sosiale helse. Mange opplever at dyr gir glede og trygghet. Dyr kan bringe mennesker inn i nye sosiale sammenhenger. For eksempel utløser hundelufting ofte møter og samtaler med andre mennesker (og hunder). Kontakt med dyr kan også gi bedre sosial funksjon.

Vil forebygge sykdom

Ved oppstart av Én Helse-prosjektet vet vi nesten ingen ting om den mikrobiologiske «normaltilstanden» hos norske mennesker og dyr. Vi vet også altfor lite om hva som er årsaker og hva som er virkninger når vi observerer helseproblemer og endringer i samfunn av mikroorganismer. Målet med Én Helse-prosjektet er å utvikle kunnskap som kan forebygge sykdom og gi god helse og livskvalitet til både mennesker og dyr. Gjennom helhetlig tilnærming reduserer vi også risikoen for å skape et nytt problem hver gang vi løser et gammelt. Det vil hele samfunnet tjene på.

Alkoholbruk har stor betydning for folkehelsa. Forskere er uenige om lavt til moderat bruk kan ha positive helseeffekter men vi vet at høyt forbruk kan være svært helseskadelig. Å måle alkoholkonsum i helseundersøkelser og i helsetjenestene er vanskelig. Et nytt forskningsprosjekt kan bidra til bedre målinger.

En forskergruppe fra St. Olavs hospital skal analysere HUNT-prøver på mengde fosfatidyletanol (også kalt PEth) som dannes i blodet når man har drukket alkohol. Målingen sier noe om hvor mye alkohol man har drukket de siste 2 til 4 uker før blodprøvetaking. Slike målinger er trolig mer presise enn egenrapporterte opplysninger.

— Nivået av PEth som måles i en blodprøve er slik at jo mer alkohol en drikker, jo mer PEth vil bli dannet. Hvis man ikke lenger drikker alkohol, vil PEth gradvis forsvinne i løpet av noen dager til uker. Det er viktig å påpeke at en målt PEth-verdi ikke kan gi noe fasitsvar på nøyaktig hvor mye alkohol man har drukket den siste tiden; alt tyder på at det er forskjell fra person til person når det gjelder hvor mye PEth som dannes ved et og samme alkoholtinntak, sier forsker Ragnhild Bergene Skråstad.

Denne PEth-verdien vil kunne gi svar på mange forskningsspørsmål knyttet til alkoholinntak og hvordan dette påvirker kroppens funksjoner.

— Alkoholmarkørene spiller en sentral rolle i diagnose og oppfølging av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser, men vi trenger mer kunnskap om hvordan disse markørene oppfører seg og hva som henger sammen med høye eller lave verdier. Økende fokus på alkoholbruk i medisinsk-juridisk sammenheng som for eksempel i helsekrav til førerkort, har forsterket dette behovet, sier Skråstad.

Det vil også være mulig å forske på variasjoner i alkoholbruk på befolkningsnivå, for eksempel om inntaket varierer med årstidene, eller mellom geografiske områder. Dette er første gang forskere vil være i stand til dette med bruk av denne markøren.

I forkant av godkjenning for prosjektet, og fordi man var usikker på hvordan en slik måling ville oppfattes, har HUNT forskningssenter intervjuet flere deltakere på feltstasjon Stjørdal. Det viste seg at disse deltakere stort sett var positive til forskning på alkohol og analysering av blodprøver for PEth. Mange lurte på om de ville få tilbakemelding på en slik måling, men det vil ikke være tilfelle.
Deltakere vil ikke få tilbakemelding på målingen av flere grunner: Målingen inneholder ikke nye opplysninger for den enkelte – folk vet jo selv om de har drukket alkohol, analysene blir ikke gjort umiddelbart etter prøvetaking, og det er usikkert hvilken helsemessig betydning en slik engangsmåling har. For deltakere som ikke svarer på alkoholspørsmål i spørreskjemaet vil måleverdien ikke bli registrert i dataene.

Resultatet av analysen vil bli oppbevart sikkert, slik som resten av resultatene fra HUNT-undersøkelsen. Forskere vil kun motta avidentifiserte opplysninger, som i alle HUNT-prosjekt. Prosjektet har blitt drøftet i HUNT Data Access Committee, HUNT4 etikkgruppa og HUNT4 styringsgruppa, og det er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Har du spørsmål om disse analysene, kontakt HUNT forskningssenter.

Er du i dårlig form, sliter med depressive symptomer, eller er du en av de som sliter med begge deler? Vår forskning viser at å forbedre det ene eller andre kan være svært viktig for helsa vår, selv i høyere alder. Vi publiserte nylig en studie med over 15 000 middelaldrene og eldre personer som deltok i både den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Det er mulig å påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller depressive symptomer (illustrasjonsfoto: iStSock)

Depresjon er en vanlig mental lidelse. På verdensbasis lider mer enn 350 millioner mennesker av depresjon, og Verdens Helseorganisasjon ranker den som en av de viktigste årsakene til helsetap.

Mye tyder på at fysisk og mental helse henger sterkt sammen. Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer har økt risiko for utvikling av hjerte –og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» høres brutalt ut, men brukes ofte i forskningssammenheng og kan tolkes som at man dør tidligere enn forventet levealder (ca. 84 år for kvinner og 80 år for menn i Norge, tall fra Folkehelseinstituttet 2015). Vi skal alle dø, men noen dør tidligere enn forventet på grunn av sykdom, ulykker eller skade, og da snakker vi om tidlig død.

Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte -og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. Vi vet også at personer i god fysisk form har lavere risiko for tidlig død sammenlignet med personer i dårlig fysisk form. Det vi vet mindre om, er hvordan en endring i disse to faktorene påvirker helsa vår og det ønsket vi å undersøke nærmere. Kan vi, selv om man nærmer seg halvveis til 100 år, pensjonsalder eller 80 år, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Kan vi påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Vår forskning viser at det er mulig. For å finne ut av dette, brukte vi Kondiskalkulatoren, som er utviklet ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, til å beregne deltakernes fysiske form. Kondisjon er det beste målet på fysisk form, og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv. Mål på depressive symptomer ble målt ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret. Jeg ønsker å understreke at jeg forsker på depressive symptomer og ikke depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer, og dårlig selvfølelse og selvtillit.

Funnene ble presentert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings: Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study.

• Hør Trude Carlsen fortelle om forskningsfunnene i CERG-podkasten:

Ikke overraskende fant vi størst redusert risiko hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Den gode nyheten er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin eller klarer å redusere sine depressive symptomer, også har redusert risiko for tidlig død. Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder.

Trude Carlsen (foto: Amanda Gerhardsen)

Hva må til for å oppnå forbedring? Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Fysisk aktivitet er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at vi blir gladere og sprekere. Når det gjelder å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår.

Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter. Det finnes enkle verktøy, for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer. Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa vår.

Du kan lese mer om forskningsprosjektet på kondisjon om mental helse.

I dag ble HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, tildelt Karl Evang-prisen.

Prisen deles ut hver høst av Helsedirektoratet til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for folkehelse, sosiale forhold eller barnevern. Prisen er på 75 000 kroner.

Vi på HUNT er veldig glade og stolt over at vi har fått tildelt prisen. Dette er en anerkjennelse av mangeårig innsats av utrolig mange som har gjort HUNT til det det er i dag: En av verdens mest betydningsfulle samling av helseopplysninger om en befolkning, en gullgruve for helseforskere, og en inspirasjon for bedre folkehelse.

Helsedirektør Bjørn Guldvog deler ut Karl Evang-prisen for 2017 til HUNT ved Steinar Krokstad. (foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital)

Vi siterer stolt fra begrunnelsen for prisen:

«Kombinasjonen av data fra befolkningsundersøkelser og biologisk materiale gir oss innsikt i samspillet mellom genetisk variasjon, livsstil og miljøpåvirkning. Dette kan gi ny kunnskap om sykdom og helse. Data fra en totalbefolkning og et geografisk område gir helt unike muligheter til å studere helse og sosiale forhold i en befolkning. I vår leting etter nye svar på dagens, og framtidens, helseproblemer vil studier av samspillet mellom genetisk disposisjon, livsstil og miljøpåvirkning bli et svært betydningsfullt verktøy.

I de fleste tilfeller er HUNT-forskning en brikke i det store bildet som samlet sett danner bakteppet for ny medisinsk praksis. HUNT kartlegger folkehelse­trender, ser på geografiske variasjoner og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Vi kan dessuten se hvordan helsen utvikler seg i den norske befolkningen, endringer i sosial ulikhet og følge mønsteret i folks bruk av helsetjenester. HUNT-forskningen har vist hvilken vei helsetilstanden i befolkningen beveger seg.

Det er mange som deler æren for at HUNT ble til – og enda fler har bidratt til at HUNT består og leverer gull til forskningen i dag og i framtida. Vi vil likevel trekke fram noen som har vært helt sentrale: Jostein Holmen – den hjemmeværende allmennpraktikeren, må ha mye av æren for at det ble noe av. Sammen med Kristian Midthjell fikk han med seg Peter F. Hjort på Folkehelsa og fikk det hele opp og stå. Holmen ledet HUNT fram til 2008, da senterets nåværende leder Steinar Krokstad tok over stafettpinnen. Turid Lingaas Holmen – den yrkesaktive kona til Jostein Holmen – er grunnlegger for Ung-HUNT, Arnulf Langhammer har ledet oppbyggingen av HUNT databank og Kristian Hveem har bygd opp HUNT biobank og er pådriveren for genetisk forskning.

Uten disse ville vi neppe stått her i dag – men det samme kan vi si om senterets mange nåværende medarbeidere, alle som har vært innom i kortere eller lengre perioder, alle stipendiatene, alle internasjonale forskere som har benyttet data fra HUNT til nye erkjennelser og kunnskap. HUNT var og er et formidabelt lagarbeid – og Karl Evang prisen må betraktes som en lagseier.»

Og med på dette laget er først som sist våre deltakere! Akkurat nå, mens HUNT4 pågår for fult, er det tydelig at det aldri ville blitt noe HUNT uten alle personer fra nordlige Trøndelag som har stilt opp helt frivillig for å gi litt av sin tid, sine personlige opplysninger, sitt blod og sitt samtykke til forskning på alt dette, til kobling med andre registre i Norge.

Derfor, når vi takker for prisen så takker vi samtidig alle våre deltakere, som vi håper vil kjenne på seiersfølelsen også.
Takk, og takk, og takk!

Blogger: Steinar Krokstad, leder for HUNT forskningssenter

Endelig!!

I går var den store dagen. Endelig blir det start på HUNT4. Dette var dagen vi har sett fram til så lenge. Dette var dagen så mange har jobbet for så ivrig og uavbrutt de siste årene.

Vi har snakket med alle som kunne bidra med penger til HUNT4: helsemyndigheter, politikere, styrere, råder og utvalg fra universitet.

Vi har vært i dialog med forskermiljøer fra hele Norge for å få inn de beste spørsmålene, måleverktøy og analysemetoder, og få med oss de klokeste hodene for å skinne lys på de mest presserende folkehelseutfordringene vi har i dag.

Vi har reist fylket rundt og vært i dialog med alle kommuner. Ordførere, helsepersonale, rektorer og lærere fra ungdoms- og videregående skoler har vært imøtekommende, har tenkt i lag med oss, har skaffet oss lokaler og tips og råd for hvordan vi kan få med oss alle og gjennomføre undersøkelsen på best mulig måte i deres kommune og skole.

Det er gjort en formidabel jobb med utvikling av spørreskjema på nett og nettbrett, og med kobling av undersøkelsessvar til minhelse.no, slik at alle kan gå inn i dem senere også.

Det ble opplært omtrent 40 nye ansatte som bemanner feltstasjonene for voksen-HUNT, ung-HUNT og HUNT 70+

Alt dette for at vi NÅ kan begynne med å samle inn nye data i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags fjerde gjennomføring.

HUNT4 for voksne inneholder:

Spørreskjema som er likt for alle og som kan fylles ut hjemme på pc eller på papir. Det blir stilt spørsmål om helse, sykdom og livsstil. Noen får også mer detaljerte spørsmål om kosthold, alternativ medisin, diabetes eller kroniske leddplager.

Så håper vi at mange møter opp på feltstasjonen der man blir man spurt om følgende:

• delta i et kort intervju om yrkeserfaring, og for kvinner også om fødsler og menstruasjon.
• få målt høyde, vekt, blodtrykk, puls, fordeling av fett og muskulatur i kroppen, og liv- og hofteomkrets.
• få festet en aktivitetsmåler på kroppen, som en skal gå med i en uke.
• avgi biologisk materiale: blod, spytt, urin, avføring.
• For noen: måling a lungefunksjon, hørsel, tannhelse.
• For noen: tilleggsundersøkelser om kosthold, kondisjon, søvn, smerte, psykisk sykdom, hjernefunksjon.

For deltakere over 70: måling av styrke, balanse, ganghastighet, og test av hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet

Alle disse opplysningene vil vi bruke til forskning på helse og sykdom.

I blodprøvene analyser vi blodprosent, kolesterol, blodsukkernivå, stoffskifte, nyrefunksjon, og markører for betennelse, inkludert cøliaki. Resterende blod lagrer vi i HUNT biobank for senere analyser, blant annet om genetikk.

Alt materialet som er samlet inn skal brukes til forskning, forskning og forskning i mange år framover. Her er noen eksempler på typer forskning vi kan forvente oss:

• Observerte trender i kroppsvekt / alkoholbruk / røyking i tidsperioden 1984 – 2017
• Genetiske faktorer som kan bidra til eller beskytte mot sykdom
• Fysisk aktivitet –hvor mye rører vi på oss, og hva er sunt?
• Status for hørsel i befolkningen i Nord-Trøndelag
• Forskning på årsaker og sammenhenger for blant annet men ikke begrenset til diabetes, søvnløshet, hjerte- og karsykdom, leddplager, demens,  angst, depresjon, hodepine, kols, osteoporose….

Alt dette, og mye, mye mer.

Det forventes at over hundre forskere vil ta i bruk HUNT data så snart de blir tilgjengelig i 2019. Startskuddet for dette går i dag.  Endelig!

Dagen ble markert med et Kick-off arrangement på Kimen Kulturhus i Stjørdal, les mer om HUNT4 her.

 Blogger: Ekaterina Zotcheva, Stipendiat, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Ekaterina Zotcheva, Stpendiat, CERG ansatt

Omtrent 47 millioner mennesker i verden hadde demens i 2015. Med eldrebølgen forventes det at dette tallet vil nesten tredobles innen 2050 [1]. På verdensbasis er demens en av de mest belastende tilstandene blant eldre mennesker, og har stor innvirkning på både individ- og samfunnsnivå. Ifølge World Alzheimer Report, som presenterer tall på den globale innvirkningen av demens, var den samlede globale kostnaden av demens i 2015 hele 818 milliarder amerikanske dollar, hvorav nesten 85% av kostnadene var knyttet til pleie og omsorg, og ikke til medisinsk behandling [1]. Ny kunnskap om forebygging og behandling av demens er derfor av stor verdi.

I juli publiserte the Lancet Commission on Dementia Prevention and Care en artikkel som presenterte en omfattende oversikt over risiko- og beskyttende faktorer for demens. I teorien kan omtrent en tredjedel av demenstilfeller unngås dersom man eliminerer en rekke risikofaktorer, ifølge forfatterne. Basert på litteraturoversikten kan hele 9,1% demenstilfeller tilskrives hørselstap midt i livet, mens 7,5% kan tilskrives lav utdanning. Andre viktige risikofaktorer er røyking, depresjon, fysisk inaktivitet, sosial isolasjon, hypertensjon, diabetes, og fedme [2].

Forebygging bedre enn kur

Så, da kan jeg jo bare begynne å trene, slutte å røyke, og leve et sunnere liv, sant? Forfatterne anbefaler at det legges en innsats i å redusere disse risikofaktorene både på individ- og samfunnsnivå. «Forebygging er bedre enn kur», og selv om å redusere eller til og med eliminere de nevnte risikofaktorene ikke nødvendigvis vil fjerne en hel tredjedel av demenstilfeller, kan det bidra til å utsette sykdomsdebuten av mange tilfeller med flere år [2]. Forskere har estimert at prevalensen av demens kan halveres dersom sykdomsdebuten kan utsettes med 5 år [3]!

Hørselstap, lav utdanning, røyking, depresjon, fysisk inaktivitet og fedme er noen av risikofaktorer til demens.

Veien videre

Fremtiden ser definitivt lysere ut, men det er fortsatt en del usikkerhet rundt årsakssammenhengene mellom de foreslåtte risikofaktorene og demens. For eksempel viser enkelte studier at depresjon er en risikofaktor for demens [4], samtidig som andre studier viser at depresjon ofte oppstår som følge av selve demenssykdommen [5]. For å forbedre kunnskapen rundt sammenhengene mellom livsstil og demens, og for å kunne implementere denne kunnskapen i forebygging og behandling av demens, trenger vi godt gjennomtenkte randomiserte kontrollerte studier og store, longitudinelle populasjonsstudier.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), en av verdens største og mest vellykkede populasjonsstudier, begynte datainnsamlingen fra innbyggerne i Nord-Trøndelag allerede i 1984. HUNT tilbyr et unikt datamateriale med informasjon om helse- og livsstilsfaktorer, samt om prevalensen av mentale og somatiske sykdommer. Denne høsten går den fjerde runden av HUNT (HUNT4) av stabelen. I sub-studien HUNT4 70+ vil det samles inn verdifull informasjon om kognitiv funksjon, demens, fysisk aktivitet og funksjon, kosthold, og munnhelse, i tillegg til de vanlige spørsmålskjemaene i HUNT4, fra innbyggere som er 70 år og eldre. Av omtrent 20 000 innbyggere i denne aldersgruppen har 18 700 deltatt i minst én av de tidligere datainnsamlingene til HUNT. Geir Selbæk, som er en av forfatterne bak artikkelen fra the Lancet Commission og forskningssjef i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, er ansvarlig for delen av HUNT4 70+ som gjelder kognitiv funksjon og demens. Resultatene fra HUNT og HUNT4 70+-studiene vil gi et stort datagrunnlag som kan brukes til å studere risikofaktorer for demens, noe som forhåpentligvis vil bidra til å gi mer klarhet og forståelse av den komplekse relasjonen mellom livsstil, kognitiv funksjon, og demens.

Kilder

1. Prince M, Wimo A, Guerchet M, Ali G-C, Wu Y-T, Prina M. World Alzheimer Report 2015. The Global Impact of Dementia: An Analysis of Prevalence, Incidence, Cost and Trends. Alzheimer’s Disease International, 2015.
2. Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V, Costafreda SG, Huntley J, Ames D, et al. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet. 2017. doi: 10.1016/S0140-6736(17)31363-6.
3. Jorm AF, Korten AE, Henderson AS. The prevalence of dementia: a quantitative integration of the literature. Acta Psychiatr Scand. 1987;76(5):465-79.
4. Cherbuin N, Kim S, Anstey KJ. Dementia risk estimates associated with measures of depression: a systematic review and meta-analysis. BMJ open. 2015;5(12):e008853. doi: 10.1136/bmjopen-2015-008853.
5. Snowden MB, Atkins DC, Steinman LE, Bell JF, Bryant LL, Copeland C, et al. Longitudinal Association of Dementia and Depression. Am J Geriatr Psychiatry. 2015;23(9):897-905. doi: 10.1016/j.jagp.2014.09.002.