Blogger: Torunn Askim

Som deltidsansatt ved både HiST (Program for fysioterapeututdanning) og NTNU (Institutt for nevromedisin) er mitt nyttårsønske at de to nytilsatte rektorene, ved henholdsvis HiST og NTNU, forener krefter for å sikre enda bedre samhandling mellom helsefagutdanningene.

Fra og med 1. januar 2014 kan vi ved Institutt for nevromedisin (INM) ved Det medisinske fakultet (DMF) ønske nye medarbeidere fra Bevegelsesvitenskap ved Dragvoll velkommen til Øya. Fra og med høsten 2014 flytter studentene i bevegelsesvitenskap etter.

DMF jobber med å utvikle et nytt bachelor og masterprogram i bevegelsesvitenskap hvor helseprofilen styrkes.

I følge et tidligere innlegg her på #NTNUmedisin jobber DMF med å utvikle et nytt bachelor og masterprogram i bevegelsesvitenskap hvor helseprofilen styrkes. Målet er at det nye programmet skal ta opp studenter fra høsten 2015. Dette vil forhåpentligvis gi synergieffekter som kan styrke forskningen og undervisning innen bevegelsesrelaterte tilstander som er en av de fire strategiske satsningsområdene ved INM.

Flyttingen av Bevegelsesvitenskap til DMF forutsetter altså at helseprofilen ved programmet styrkes. Selv om bachelor i bevegelsesvitenskap per i dag ikke gir rett til å utføre klinisk pasientarbeid, så er samfunnsoppdraget til DMF å utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i fremtidens helsetjeneste (pdf), nasjonalt og internasjonalt.

Utfordringene i fremtidens helsetjeneste i den vestlige verden er ikke lenger bare å redde liv. En minst like viktig utfordring er å gi et best mulig liv til alle de som lever med kroniske sykdommer. Psykiske lidelser og sykdommer som rammer bevegelsesapparatet utgjør vår tids største helseutfordring.

Fysioterapi er en anerkjent behandling for disse pasientgruppene og fysioterapeuter er selvskrevne både innen spesialist- og kommunehelsetjenesten. Tradisjonelt sett har fysioterapifaget blitt beskyldt for å være empirisk basert i motsetning til kunnskapsbasert. Dette er imidlertid en myte. Både nasjonalt og ikke minst internasjonalt drives det fysioterapifaglig forskning på høyt vitenskapelig nivå hvor blindede randomiserte kontrollerte studier er gullstandarden. Ved DMF har vi nå tre professorer som alle har bidratt betydelig til å styrke kunnskapsgrunnlaget innen hvert sitt fysioterapifaglige område. I tillegg har vi en rekke forskere, postdoc- og PhD-stipendiater som hver på sitt vis gir verdifulle bidrag til en kunnskapsbasert praksis. Dette er en trend som bare vil øke da stadig flere søker seg til masterprogrammene innen helsefag både ved HiST og NTNU.

Det er ingen profesjon som kommer til å løse fremtidens helseutfordringer alene.

Det er imidlertid ingen profesjon som kommer til å løse fremtidens helseutfordringer alene. Vi trenger økt fokus på samhandling og tverrfaglig samarbeid innen både forskning og utdanning. De to samhandlingsdagene (TverrSam) som nå er obligatorisk for alle helsefagprofesjonene ved HiST og medisinerutdanningen ved NTNU er således et første skritt i riktig retning. Men, dersom vi virkelig skal kunne møte fremtidens helseutfordringer mener jeg at samarbeidet mellom HiST og NTNU må videreutvikles utover dette. Et fremtidig felles Medisinsk og helsefaglig fakultet med et fortsatt sterkt fokus på basalfagene og økt fokus på samhandling vil være et viktig bidrag til å løse samfunnsoppdraget og utdanne helsearbeidere som er enda bedre rustet til å møte utfordringene i fremtidens helsetjeneste.

Mandag 9. desember åpnet vi Bibliotek for medisin og helse – HiST og NTNU, for publikum. Det ble servert gløgg, pepperkaker og klementiner til de som besøkte oss de første dagene. Mange studenter og ansatte tok turen innom, og de var meget fornøyd med det nye biblioteket.

Julestemning i biblioteket. Gløgg og klementiner. Foto: Frode Thomassen

Målgruppene til Bibliotek for medisin og helse er først og fremst studenter og ansatte ved HiST og NTNU og St. Olavs Hospital. I biblioteket har vi samlet boksamlingene til HiST biblioteket Øya og Medisinsk bibliotek NTNU under samme tak, vi har også fått flere pc-arbeidsplasser og grupperom, samt fine områder hvor man kan slappe av eller jobbe.

Fine sittegrupper og arbeidsområder for studenter. Foto: Frode Thomassen

Bibliotek for medisin og helse er gunstig plassert midt i det nye Kunnskapssenteret. Dette gir en enestående mulighet til å bli et samlingspunkt ved St. Olavs Hospital.

Biblioteket ønsker å bidra til å skape et levende miljø i senteret gjennom ulike arrangementer som forelesninger, debatter, utstillinger og liknende. Første ute er en fotoutstilling utformet av seks medisinstudenter etter en sommerutveksling gjennom Norsk medisinstudentforening på Vestbredden i Palestina. For mer informasjon om prosjektet se marhabanablus.wordpress.com. Utstilling kan nå ses i bibliotekets arealer i 3. etasje.

Velkommen til oss!

Foto: Frode Thomassen

Fakta om biblioteket:

• Åpent 8.30-20.00, fredager 8:30-17.00
• 300 arbeidsplasser
• 30 arbeidsplasser med PC
• 6 store grupperom (12 plasser)
• 6 små grupperom (6 plasser)
• Kursrom

Sosiale medier:

• Facebook
• Instagram
• Flickr

Ferdigstillelsen av Kunnskapssenteret ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital og innflytning i Bibliotek for medisin og helse (BMH-øya) nærmer seg nå med stormskritt.

Onsdag 25. september vil ferdigstillelsen og overtagelse av bygget markeres med forestilling i det store auditoriet i nybygget og en seremoni på Olav Kyrres plass rett utenfor bygget. Alle vil da ha en mulighet til å ta en titt inni og utenpå det nye bygget. Her kan du se program for dagen.

Men for at alt skal være klappet og klart til overtagelse har vi allerede gjennomført prøvedrift i bygget. Alle ansatte ved Medisinsk Bibliotek ved NTNU og HiST Bibliotek Øya var den 3. september med på prøvedrift av biblioteket og dets fasiliteter. I tillegg gjennomførte også ansatte fra St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, som skal bo i bygget sammen med oss, sin egen prøvedrift. Til sammen var 75 deltakere involvert.

Prøvedrift. (foto: Mette Larsson)

Det er mye som må være på plass: To biblioteker skal flytte sammen – 1000 hyller med bøker skal flyttes inn i nye lokaler – ca. 3000 studenter og 10 000 ansatte ved NTNU, HiST og St. Olavs Hospital får nytt bibliotek. Derfor testet vi også det meste: Stoler, sofaer, skranke, pc og dører.

Ovenfra (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Biblioteket rommer mange ulike områder og funksjoner. Både sitteplasser og stille områder hvor man i ro og mak kan fordype seg i faglitteratur. Områder mer beregnet på gruppearbeid, grupperom, samt koselige sittegrupper hvor man kan være sosial og slappe av mellom øktene.

Sittegrupper (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Et av områdene ønsker vi også at skal fungere som en fri sone. Et område der besøkende kan hygge seg med spill, lettere bøker innen genren legeromaner og andre ting. Mulighet for å se videoer fra tjenester som Biomedical & Life Science Collection eller andre typer innen samme genre kan også være aktivitet vi vil tilby i en slik del av biblioteket.  Målet er at biblioteket også skal være et godt sted å slappe av mellom leseøktene i eksamensperioden.

En annen målsetning er at BMH-øya skal bli et naturlig samlingspunkt for våre målgrupper enten de er studenter eller ansatte. Vi håper derfor at vi med jevne mellomrom kan invitere til arrangementer og forelesninger av ulikt slag.

Kunnskapsportalen (foto: Frode Thomassen)

Alt må jo testes, så testdagen ble seg hør og bør avsluttet med en god lunsj i kantina i første etasje. Maten smakte godt og med utsikt mot den 40 kvm store interaktive veggen Kunnskapsportalen fikk vi også en interaktiv presentasjon av medisinsk kunnskap, behandling og forskning.

Dette er et senter som vil tilby opplevelser og kunnskap overalt hvor man beveger seg. Håper mange tar turen til Kunnskapssenteret den 25. september for å ta en titt. Og velkommen den 25 . november.  Da åpner vi biblioteket vårt!