Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk vite at tverrfaglige satsingsområder som Helse, velferd og teknoologi (HEVET) skal hjelpe forskerne til å skaffe mer internasjonale forskningsmidler. (Foto: Hanne Strypet/NTNU)

Praten dreide seg om hvordan samarbeidet mellom helsetjeneste og forskning kan bli bedre.

Tenk om hele St. Olavs Hospital kunne bli brukt som et stor forskningslaboratorium for utvikling av helsetjenester. Dette er faktisk en av ideene for et forskningsprosjekt innen det nye satsingsområdet Helse, velferd og teknologi (HEVET) ved NTNU.

– Jeg trodde jeg visste mye om helseforskning ved NTNU da jeg startet i jobben som leder for HEVET, men jeg har faktisk blitt overrasket over hvor mye og tverrfaglig helseforskning vi har her, sa Magnus Steigedal til Helse- og omsorgsminister Bent Høie da han besøkte NTNU tirsdag.

• Her kan du lese mer om forskningstemaene innen Helse, velferd og teknologi

Tanken bak logistikkprosjektet er at fagmiljøene innen blant annet logistikk ved NTNU kan bidra gjennom forskning og kompetanseoverføring til en bedre pasientflyt enn i dag. På den måten kan ressursene utnyttes i enda større grad.

– Innen helselogistikk er det også et enormt behov for kunnskap internasjonalt. Det finnes lite kunnskap om dette feltet i dag, og her kan NTNU og St. Olavs Hospital bidra med forskning og ny kunnskap, sier Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Stig Slørdahl, dekan ved Det medisinske fakultet, påpekte at rapporten HelseOmsorg21 sier at regionale helseforetakene og universitet- og høyskolesektoren bør bygge opp felles forskningsadministrasjoner og – infrastruktur.

Rottene ved Kavliinstituttet fasinerte Høie på omvisning med May-Britt Moser. (Foto: Stein Mortensholm/NTNU)

– Vi ønsker å koble forskning i de kliniske miljøene ved sykehuset og helseforetaket nærmere sammen med forskningen ved universitetet, sa Slørdahl, og viste til at de beste sykehusene i USA gjerne er de sykehusene som også er et universitet.

Høie forsikret om at Helse- og omsorgsdepartementet har et nærmere samarbeid med Kunnskapsdepartementet enn det som har vært vanlig tidligere.

I løpet av Helseministerens besøk var det også tid til et møte med May-Britt og Edvard Moser og en rundtur på laben. De fortalte om sine ideer til hvordan deres forskningsresultater fra grunnforskningen kan tas videre til nytte for pasientene, blant annet innen forskning på Alzheimer og parkinson.

Blogger: Magnus Steigedal,
forsker og leder for HEVET

NTNU har i løpet av høsten fått 4 nye tematiske satsingsområder.  Helse, velferd og teknologi er en av disse. Det trengs.

En befolkning som blir stadig mer overvektig er et av problemene vi må løse (illustrasjonsfoto: iStock)

I dag har mer enn 200 000 nordmenn lungesykdommen KOLS, og enda flere har diabetes. Rusproblemer og psykiske lidelser øker også i omfang. To av tre menn, og en av to kvinner over 40 år, lider av overvekt eller fedme.

Alt er likevel ikke håpløst. Jeg har siden 15. september vært leder for satsingsområdet Helse, verferd og teknologi og har på den tiden fått innblikk i et NTNU hvor vi allerede har mye av kompetansen som skal til for å løse utfordringene. Hver dag finner NTNUere flere små og store puslespillbrikker på veien mot løsningen for hvordan vi skal beholde god helse og opprettholde et bærekraftig helsevesen.

Det er ikke bare tekologiske utviklinger som kan løse utfordringene i samfunnet. Tverrfaglig forskning på flere områder trengs. (Illustrasjon: Helmet).

Satsingsområdet Helse, velferd og teknologi favner helseforskning i en bred forstand. Vi har likevel valgt å konsentrere aktiviteten i tre hovedprioriteringer:

1. Helsefremming, forebygging og myndiggjøring
2. Diagnostikk og terapi
3. IKT-systemer, velferdsteknologi og organisering av helsetjenester

Vi har kontakt med mange av dere men vil gjerne komme i kontakt med flere forskere ved NTNU og samarbeidspartnere som jobber med problemstillinger som kan gå inn i satsingsområdet.

Det er mange måter å komme i kontakt med oss på. Du kan registrere deg på nettsiden vår  eller ta kontakt med oss direkte. Satsingsområdet har også en ledergruppe som består av personer fra alle våre fakulteter og disse kan også kontaktes: Magnus Steigedal (DMF), Gøril Thomassen (HF), Trine Moholdt (DMF), Leif Rune Hellevik (IVT), Pawel Sikorski (NT), Pål Erling Martinussen (SVT), Pieter Toussaint (IME) og Siri Merethe Bakken (AB).

All informasjon fra satsingsområdet legges også ut på vår nettside og postes på vår Twitter-konto @HealthNTNU. 

Vi ønsker å bruke satsingsområdet til å synliggjøre aktiviteten ved NTNU. Vi vil i samarbeid med forskerne våre etablere tverrfaglige møteplasser og bidra til internasjonal nettverksbygging. Vi ønsker også å hjelpe våre talentfulle forskere slik at de får utvikle sine tverrfaglige prosjekter og etablere sine tverrfaglige forskningsgrupper. Vi tror dette vil gjøre at enda flere blir så gode at de kan finansiere forskningen sin gjennom Horizon2020 eller andre eksterne finansieringskilder.

Første mulighet for innspill på forsker-initierte prosjekter vil komme tidlig i 2015. Vi kommer da til å be om at interesserte forskere sender korte skisser med beskrivelse av ideen og prosjektgruppen, så vil satsingsområde sammen med dere forskere, institutt og fakultet forsøke å utvikle de første prosjektene innen satsingsområdet helse, velferd og teknologi.

Blogger: Ida Johanne Ulseth,
NTNU Bridge

Hvor geografisk og på hvilket tematisk område skal Norge ta et politisk og økonomisk lederskap i bistand og global helse? Politisk rådgiver ved Unicef, Kim N. Gabrielli, stiller spørsmålet til 30 deltagere på fagseminaret Morgendagens globale helsesatsing på Dragvoll i går.

Unicef etterspør ny kunnskap om global helse, og vil nå samarbeide med fagmiljø og studenter ved NTNU. Helse, velferd og teknologi (HEVET) er ett av fire tematiske satsingsområder i NTNUs forskningsstrategi. Global helse står sentralt i denne satsingen, innledet Marit Reitan, dekan på SVT-fakultetet.

Nå skal flere masterstudenter skrive oppgave i samarbeid med Unicef, i første omgang fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Seminaret førte til videre dialog om samarbeid på utdanning og forskning med flere av fagmiljøene på NTNU, blant annet Institutt for samfunnsøkonomi, Norsk senter for barneforskning, Det medisinske fakultet og Geografisk Institutt. Ny leder for satingsområde HEVET, Magnus Steigedal, uttrykte at han ser fram til å bli bedre kjent med fagmiljøene som jobber med global helse på NTNU. FN-studentene og ISFiT-leder, Marius Jones, representerte studentene og ønsket med fordel flere arena som dette for å se muligheter for samarbeid med relevante samfunnsaktører.

NTNU Bridge tok initiativet til å arrangere fagseminaret i samarbeid med Unicef og fagmiljø på SVT og DMF. Veien videre defineres av fagmiljøenes innsats på å benytte seg av denne muligheten for samarbeid.

Både nasjonalt og globalt står vi overfor store samfunnsmessige utfordringer. Det blir stadig flere eldre med kroniske og sammensatte sykdomsbilder. Samtidig vil andelen helsearbeidere og sykehusresurser ikke kunne øke tilsvarende.

Det blir derfor nødvendig å finne forebyggende tiltak som gjør at befolkningen holder seg friske og funksjonsdyktige så lenge som mulig. I tillegg må boliger, IT-løsninger, kommunikasjon og samferdsel legges til rette for at man skal kunne være mest mulig aktive og klare seg hjemme til tross for en sviktende helse.

Helsevesenet må organiseres annerledes enn i dag. Diagnostikk og behandling av kroniske og kapasitetskrevende sykdomstilstander må, i større grad enn det som skjer i dag, flyttes fra sykehusene ut i primærhelsetjenesten. Den raske utviklingen av ny medisinsk teknologi som DNA-sekvensering og nye biomarkører for diagnostikk vil være sentrale i en mer persontilpasset sykdomsforebygging og behandling. IKT-løsninger vil åpne for at pasienten lettere kan komme i kontakt med helsevesenet hjemmefra.

Om dette høres ut som en interessant jobb for deg – så oppfordrer jeg deg til å søke!

I dag er det ikke uvanlig at kronisk syke pasienter må reise flere timer for og så ha en ti minutter lang samtale med sin lege. Flere legebesøk ville med fordel erstattes av videooverførte samtaler.

For at sykehusbehandling i så høy grad som mulig skal kunne unngås må det utvikles og tas i bruk velferdsteknologi og metoder for tidlig diagnose og behandling før tilstanden blir alvorlig. Moderne sensorteknologi vil kunne brukes for å samle inn informasjon om helsetilstanden som direkte overføres til pasientens journal.

Helse, velferd og teknologi (HEVET) er en av NTNUs fire satsningsområder, og skal møte nasjonale og globale utfordringer hvor Norge har særlige fortrinn og hvor NTNU med sin profil og faglige styrke kan bidra. NTNU har en unik bredde innen teknologi, medisin, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. I samarbeid med HIST/HINT, helseforetak, SINTEF og kommunene har vi i tillegg en regional infrastruktur som ikke finnes mange andre steder.

NTNU lyser nå ut stillingen som faglig leder for HEVET. Den nye lederen vil rapportere til en rektorledet dekangruppe, og vil være med på å påvirke NTNUs faglige utvikling.

Om dette høres ut som en interessant jobb for deg – så oppfordrer jeg deg til å søke!

Stillingsutlysningen,

Les mer her om stillingen her.