Stadig flere studenter rapporterer om dårlig psykisk helse. Dette er et alvorlig problem som kan få konsekvenser for fremtidens arbeidsliv. Heldigvis finnes det muligheter for forbedring.

En av de store utfordringene for dagens studenter generelt er det å ha en god helse og å trives. Heldigvis trives de fleste. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2018 viser at 79 prosent av de norske heltidsstudentene i Norge og i utlandet opplever at de har god eller svært god helse. Hele 88 prosent opplever at de har blitt godt mottatt på sitt studieprogram. 

– Trivsel er en forutsetning for læring, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Colourbox)

Alvorlige funn

Imidlertid viser undersøkelsen også til dystrere tall. Mens det i 2010 var 16 prosent av studentene som rapporterte om alvorlige psykiske plager, var det hele 29 prosent som rapporterte om samme type utfordringer i 2018.

Dette er alvorlige funn. Hovedvekten av studenter er unge mennesker i en sårbar overgangsfase, og tiden som student legger mye av grunnlaget for hvordan man har det sosialt og i arbeidslivssammenheng senere i livet. Det er derfor av stor betydning at gode krefter går sammen om å bedre situasjonen for de som ikke finner seg til rette i studenttilværelsen.

Det er i hverdagen vår helsen skapes, og i omgivelsene vi lever livet vårt. På arbeidsplassen, i familien, med venner, på skolen og på universitetet. NTNU Gjøvik er et lite campusområde med stor aktivitet. De siste årene har også omgivelsene studentene har rundt seg endret seg mye, og det er flere planer for utvikling av campusområdet. Dette har klart praktiske begrunnelser, mer plass, bedre lokaler til undervisning og så videre.

Én av fire er ensomme

Men studentenes trivsel og måten de beveger seg på kan også bli påvirket gjennom måten vi utformer omgivelsene på. Identitetsskapende arkitektur er arkitektur som stimulerer til sosial omgang, til å delta og til å knytte nye kontakter og vennskap.

Når én av fire studenter sier de er ensomme, viser det viktigheten av å skape sosiale arenaer. Mange aktører på NTNU er på banen her. Det er høy bevissthet rundt behovet for identitetsskapende soner ved campusutbygging, og studentsamskipnadene gjør en stor innsats for å både skape gode arenaer og å hjelpe de som har det vanskelig. Måten vi bygger opp studieprogrammene på er også av betydning. Er det en oppbygning som gjør det mulig å forsvinne i mengden? Skal alle oppgaver leveres inn elektronisk? Er det lite obligatorisk fremmøte? Foregår undervisningen i store forelesningssaler? Ja, da er det lett å bli liten som fersk student.

Må bli sett og vurdert

Som andre helsefagutdanninger krever sykepleierutdanningen at studentene blir sett og vurdert som personer, ikke minst i forhold til egnethet for yrket. For slike utdanninger kreves en modell som følger studentene tett. På sykepleierutdanningen på Gjøvik deles alle studentene fra første dag i grupper på 12-14 studenter, med hver sin basislærer. Dette er modell som gjør det lettere å bli inkludert, og å bli sett av både medstudenter og lærere.

Prosjektet «Rat rod» på NTNU Gjøvik er et tverrfaglig prosjekt mellom flere studieretninger, hvor en tidligere anleggsbil bygges om fra å gå på diesel til biogass fra matavfall. Prosjektet gjør at ansatte og studenter blir kjent på tvers av fag og studieretninger. Slike prosjekter bidrar både til økt bevissthet rundt miljøspørsmål og et bedre sosialt og faglig miljø, og dermed et viktig grunnlag for våre studenters fremtid.

Vi trenger gode omgivelser

Grønne områder på campus innbyr til sosialt samvær, og vi har mye kunnskap om hvordan natur og omgivelser påvirker helsen vår, både psykisk og fysisk. Med denne kunnskapen som utgangspunkt kan man bygge gode omgivelser med et godt klima for sosialisering og læring.

Øyfrid Larsen Moen er hovedveileder for Anne Skoglund.

Sykepleiere trenger mer kunnskap om datasystemene de skal møte i arbeidslivet. Samarbeid med IT-studenter allerede i studiene kan gi dem kompetansen de trenger.

Sykepleieutdanningen trenger endringer for å heve IT-kompetansen, mener innleggsforfatterne som er studenter ved NTNU i Gjøvik. (Illustrasjonsbilde fra NTNU. Personene på bildet har ingen tilknytning til artikkelen. Foto: Geir Otto Johansen)

Norsk helsevesen skal utvikle teknologi og datasystemer for å møte fremtidens behov.  Stortingsmelding 9 (2012-2013) sier at innen 2040 skal Norges helsevesen ha ett felles datasystem. Problemet er at dagens sykepleierstudenter ikke får relevant IT-opplæring.

En løsning kan være at IT-studenter hjelper sykepleiestudenter for å forberede dem på fremtidens arbeidssituasjon.

En dråpe i havet

I sykepleiestudiene fokuseres det på personvern, datainnsamling og journalføring. Likevel er dette en marginal del av utdanningen. Det lille de lærer er relevant, men bare som en dråpe i havet i forhold til arbeidsoppgavene som skal løses og behovene for omstilling som er tvingende nødvendig.

IT-opplæringen er også i stor grad overlatt til hver enkelte students praksisplass. Ofte er det bare en kort innføring i journalsystemet ved for eksempel sykehjemmet eller sykehuset. Med et blikk over veileders skulder og “følg med på hvordan jeg gjør det”. Sykepleierstudentene får altså ikke et helhetlig bilde av hvordan systemene brukes i fellesskap.

Ulike løsninger landet rundt

Grunnlaget for journalsystemet er basert på et mangfold av løsninger spredt over hele Norge. Dette er ikke en kostnadseffektiv og oversiktlig løsning. Skal man bytte fastlege risikerer man å måtte hente sin egen fysiske journal, for så å ta den med til sin nye lege. Målet med “Én innbygger – én journal” er å ha en samlet oversikt over en persons helseopplysninger.

Mindre feilbehandling, raskere overføring og kortere behandlingstid er planen. En fremtid som sikter mot en mer effektiv helsetjeneste, der flere kan behandles med færre ressurser. En fremtid som dagens utdanning ikke møter.

Sammen blir vi klokere

Stortingsmelding 9 poengterer det godt: “Det er behov for kompetanseheving og utdanning for å sikre en bedre forståelse og bruk av IT.” Behovet gjelder alle, fra behandler til pasient. Å skape en holdning og kultur blant sykepleierstudenter som gjør dem klare for å møte nye systemer kan være det sterke grunnlaget for dette. Det er her IT-studenter er en ubenyttet ressurs.

I NTNU sin egen strategi for 2018-2025 er tverrfaglighet et innsatsområde. Man skal kunne utnytte ressurser fra forskjellige fagområder for å kunne jobbe bedre sammen. Ved å la IT-studenter og sykepleiestudenter samarbeide, forbereder man begge gruppene på en framtid der IT vil være mer i fokus i Helse-Norge. Man kan la dem gjennomføre prosjektarbeid og kunnskapsoverføring. På sikt kan dette gi sykepleiere den tryggheten og kunnskapen de trenger når de møter journalsystemer i arbeidslivet.

Snuser på nye arbeidsplasser

Ved å ha et samarbeid over lengre tid gjennom prosjektarbeid, får begge studentgrupper mer erfaring fra andre arbeidsområder enn sitt eget. På denne måten kan sykepleiere få et bedre innblikk i hvordan de nye systemene utvikles, og hvordan de kan påvirke denne utviklingen. Dette gir dem erfaringen de trenger for å jobbe bedre sammen i arbeidslivet, og utnytte systemene på en bedre og mer effektiv måte.

Samarbeid vil også kunne gjøre at flere IT-studenter vil finne helsevesenet som en spennende arbeidsplass.

«Something is rotten in the state of Denmark» uttaler Marcellus i Shakespeares Hamlet. Hele landet blir stemplet som sykt­­ – et noe uvanlig helseperspektiv.

 På leting etter helse som tema i skjønnlitteraturen er det imidlertid mye å finne. Det dreier seg riktignok om fiksjon, men ser vi bort fra eksempler som Harry Potter og Ringenes herre, så er det en hel masse skjønnlitteratur som reflekterer virkeligheten.

BildeTekst:
Nærhet og avstand til vanskelige temaer kan balanseres perfekt i skjønnlitteraturen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Jeg opplever helse hver dag

Jeg snakker om helse hver dag. Jeg opplever helse hver dag. Kan vi også snakke om helse i en fiktiv kontekst? Svaret er selvsagt ja. En del skjønnlitteratur inneholder strukturer som ikke lar leseren reflektere i særlig stor grad over temaer som for eksempel helse. I annen litteratur er et slikt tema selve grunnlaget for bokens eksistens.

Forfatter Gro Dahle bruker språk og bilder for å gi barn et verktøy til å snakke om de vanskelige erfaringene. Bøker som Sinna mann, Akvarium og Blekkspruten kan være et hjelpemiddel for innledning til samtale, da de tar opp temaer som psykisk syke foreldre eller omsorgssvikt.

«… for det trengs ord både for det som er trygt og for det som er utrygt» (Dahle)

Bøkene om Emma og Thomas, av Gunilla Wolde, ble lest for meg da jeg var liten. I Emma må til doktoren handler det riktignok om et mindre alvorlig sår i hodet, likevel er helseperspektivet fremtredende. En høyst sårbar situasjon for et lite barn i møtet med helsetjenesten. Viktigst er det at dette er situasjoner man kjenner seg igjen i.

Er det ikke nettopp det mange ønsker å finne i litteraturen, gjenkjennbare situasjoner som sier noe om at vi ikke er alene om å ha det slik eller sånn? Særlig mener jeg dette er viktig hva angår psykisk helse; i økende grad på dagsorden, men fortsatt et tabubelagt tema. Litteraturen kan være en vei inn i selvrefleksjonen. Romanen En dåre fri av Beate Grimsrud speiler flere aspekter ved psykisk helse, den omhandler temaer som schizofreni og tvangsinnleggelser, og kan ses som et ønske om å løfte faget psykisk helse.

«Jeg vil ikke bli en offentlig pasient. Jeg trøster meg med at en roman er en roman og bare speiler deler av virkeligheten.» (hovedpersonen Eli)

Et sitat som belyser skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet, og som samtidig inviterer leseren til å utforske forholdet mellom forfatter og romanfigur.

Klatret ut av vinduet

Asperger syndrom er noe mange kjenner fra virkeligheten. I Mark Haddons bok Den merkelige hendelsen med hunden den natten blir temaet behandlet i en fiktiv kontekst. Forfatteren setter søkelyset på grad av omsorg og hvordan vi kommuniserer i vanskelige situasjoner. Hvordan kan denne gutten bli sett og hørt.

Hundreåringen som klatrer ut av vinduet i Jonas Jonassons bok blir verken sett eller hørt i det han rømmer fra gamlehjemmet. Det er nok flere enn hovedpersonen her som synes at gamlehjemmet byr på lange og kjedelige dager, men hvilke hundreåringer har vel helsen til å klatre ut av vinduet og dra på sitt livs eventyr? For denne mannen derimot, er problemet at helsa nekter å svikte.

Helsa svikter definitivt hos Jo Nesbøs Harry Hole. Den stadig mer skakkjørte politimannen gjør dog ikke særlig mye for å hindre dette. Mest av alt kunne han vel trenge en lege som vekker folk fra de døde.

Innsatte leste for barna sine

Helse i en bok sier noe om bokens innhold, men det kan også vise til at leserens helse påvirkes. Fra min tidligere jobb som fengselsbibliotekar har jeg sett hva en bok kan bety. Gjennom prosjektet «Lyden av lesing» fikk innsatte lese inn lydbok, som de så sendte til barna sine. Et tiltak som kan bidra til å bedre livskvaliteten for den innsatte.

Jeg heier på de forfatterne som klarer å ta opp viktige aspekter ved helse i sine bøker. Skjønnlitteraturen har nemlig et fantastisk potensial i det den balanserer perfekt mellom nærhet og avstand til vanskelige temaer.

Når det er sagt, så har jeg alltid vært en stor fan av Harry Potter, dessuten har han et arr i panna…

Referanser

Shakespeare, W., & Edwards, P. (2003). Hamlet, Prince of Denmark (Updated ed., The New Cambridge Shakespeare). Cambridge: Cambridge University Press.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2003). Sinna mann. Oslo: Cappelen.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2014). Akvarium. Oslo: Cappelen Damm.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2016). Blekkspruten. Oslo: Cappelen Damm.

Wolde, G., & Birke, E. (2002). Emma må til doktoren (Wolde, Gunilla). Oslo: Aschehoug.

Grimsrud, B. (2010). En dåre fri : Roman. Oslo: Cappelen Damm.

Haddon, M., Haraldsen, E., & Steen, O. (2004). Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Oslo: Pax.

Jonasson, J., & Bjørnson, E. (2012). Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Oslo: Piratforl.

Bloggere: Magnus Steigedal, direktør, NTNU Helse
Björn Gustafsson, dekan, Det medisinske fakultet, NTNU 

Helseforskingen vi driver med skal komme samfunnet til nytte. Politikere som skal løse våre fremtidige utfordringer vil gjerne høre om det vi finner ut.

I dag har lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, og sentralstyret i Arbeiderpartiet besøkt NTNU og St. Olavs hospital. De har fått høre om utfordringer som kommer og noen løsninger på disse som forskning kan gi. Vi er glade for at Støre ville komme til oss. Det er ikke gitt at politikere og andre som bestemmer retningen for samfunnsutviklingen vil snakke med forskere.

På NTNU blir vi vist tillit da vi har levert god forskning over tid. Tid er et nøkkelbegrep for å forstå hva vi forskere driver med. Selv om vi forskere vet at forskning ofte gir gode løsninger, vet vi også at dette ikke alltid er tilfelle. I alle fall ikke hele tiden. Forskning tar tid, og når noen utfordringer virker vanskelige og kompliserte, kan det hende at det nettopp er realiteten. Ikke alt har en enkel og lettvint løsning.

Vi må også være i stand til å forholde oss til alle sider av forskningen vi driver med. Forskning kan gi ubehagelige svar. Disse må også legges til grunn når fremtiden utformes. Kort fortalt vil det si at vi må gjøre mindre av det vi vet ikke hjelper, mindre av det vi vet at skader fremtiden og mer av det som vi vet at virker. En forutsetning for å gi gode svar er at forskningen vi leverer er av høy kvalitet. Klarer vi det vil folk fortsette å ha tillit til at forskere er viktige bidragsytere til samfunnsutviklingen.

For å fortsatt ha tillit må vi forskere hjelpe politikere i møte med utfordrende avgjørelser ved å gi dem ny kunnskap der vi kan. Et område hvor utviklingen går raskere enn lovverk klarer å følge med, er innen genetisk kartlegging av enkeltindivider og i tilknytning til skreddersydd behandling. Teknologiske fremskritt har gitt oss muligheten til en slik kartlegging og det vil helt sikkert bedre behandlingen for enkeltgrupper. Denne teknologien og kunnskapen bringer også med seg utfordringer, som det kanskje ikke finnes noen fasitsvar for å løse. Likevel må vi informere om det vi vet, forsøke å finne svar på det vi ikke vet og diskutere hvordan vi kan gjøre det på en måte som er til det beste for samfunnet.

En arena for slike samtaler er Arendalsuka i august. Her møtes  forskere, politikere og andre samfunnsaktører for å få påfyll av kunnskap og finne  argumenter for gode løsninger på fremtidige samfunnsutfordringer. Et av NTNU sine bidrag er et møte mellom fagmiljø og politikere om befolkingsundersøkelser, genetiske studier og individuell behandling. Vi håper på et godt oppmøte av lydhøre politikere og andre som er interessert i helseforskning. NTNU har mye å bidra med og vi gleder oss til gode dialoger der vi kan dele kunnskap som kan bidra til en litt bedre verden.

Som Støre sa i dag ved besøket hos NTNU og St. Olavs hospital: Det er viktig at fagfolkene er tydelige om det de vet.

Fra venstre: Magnus Steigedal, direktør, NTNU Helse,  Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet,  og Nils Kvernmo, direktør,  St. Olavs Hospital. Foto: NTNU