Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

– Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Det begynte i det små, i kjelleren på Østmarka ved St. Olavs Hospital med tre tredemøller. Pasienter med schizofreni fikk muligheten til å trene. Treningen fikk en så positiv effekt at forskerne ville at flere av de innlagte skulle få trenings muligheter. De fikk satt opp en liten treningsklinikk som etter hvert ble rehabilitert og bygd om til et fullverdig treningslokale med støtte fra St. Olavs Hospital og Stiftelsen Helse- og Rehabilitering.

En risikogruppe

Før treningen og prosjektet hadde begynt hadde menn med lidelsen schizofreni 26 prosent dårligere utholdenhet enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Forskjellen tilsvarer nærmere 30 år med aldring. Kvinner med samme lidelse hadde 11 prosent dårligere utholdenhet enn resten av befolkningen. Redusert utholdenhet er den faktoren som gir høyest risiko for hjertekarsykdommer.

Pasientgruppen er med andre ord sårbar for blant annet hjertekarsykdommer. Det ønsket forskerne å gjøre noe med.

Mennesker med schizofreni har også svekket gangfunksjon. Det vil si at symptomene knyttes til bevegelser og omfavner et bredt spekter. Noen av de vanligste symptomene er ufrivillige bevegelser, parkinsonlignende bevegelser og nevrologiske tegn. Mange av symptomene er synlige, stigmatiserende og påvirker derfor pasientens livskvalitet og sosiale funksjoner.

Forskerne ville se om trening kunne gi en mer effektiv gange og øke det maksimale oksygenopptaket. På sitt beste påviste de at pasientens mekaniske nytteeffekt, også kalt arbeidsøkonomi, nesten ble normalisert og mer lik resten av befolkningen.

Resultatene av prosjektet er svært gode og viser at god fysisk funksjon, generell helse, vitalitet og sosial funksjon øker med økende utholdenhet og styrke i pasientgruppen. Målet for videreføring av prosjektet er å øke livskvaliteten betraktelig for pasientene.

Utholdenhet og styrke

– Pasientene som var med i prosjektet, trente åtte uker med intensiv aerob intervalltrening. I løpet av de åtte ukene økte de utholdenheten med 12 prosent og den mekaniske nytteeffekten for gange med 12 prosent sammenlignet med effekten i kontrollgruppen, forklarer Heggelund.

Kontrollgruppen trente like mye, tre ganger i uken, med dataspillet Tetris. De ble motivert på samme måte som de som trente fysisk trening og skulle få en følelse av mestring, sosial kontakt og faste avtaler.

Heggelund fortsetter: – Hos pasientene  som trente maksimal styrketrening i åtte uker, økte maksimal styrke med hele 38 prosent og den mekaniske nytteeffekten med 20 prosent sammenlignet med ingen effekt i kontrollgruppen.

Resultatene av forskningen er så gode at prosjektet videreføres nå i et samarbeid med Trondheim kommune for å undersøke langtidseffekten av fysisk trening hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

Mange uføretrygdede

– Mennesker med lidelsen schizofreni utvikler ofte en risikabel livsstil som preges av inaktivitet, røyking, usunt kosthold og misbruk av rusmidler. Det er tre og en halv gang mer vanlig at mennesker i denne pasientgruppen er inaktive, enn det er i resten av befolkningen. Derfor vil pasientene få store helsegevinster ved å komme i aktivitet, sier Heggelund.

Om lag 10 prosent av alle uføretrygdede i Norge har schizofreni. Lidelsen debuterer i ung alder. De fleste schizofrene blir arbeidsuføre og mottar livslang hjelp fra helsevesenet. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at samfunnet kan spare 1, 5 milliarder kroner årlig hvis behandlingen resulterer i kortere fravær fra arbeidslivet og reduserer behovet for støtte fra samfunnet.

Schizofreni

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som rammer omlag en prosent av verdens befolkning.

• I Norge rammes 600-800 mennesker hvert år, dvs. at det til enhver tid er 12 000-16 000 personer med denne diagnosen.
• Schizofreni er en psykose der kontakten med realiteten er forstyrret, og som medfører store personlige belastninger for pasienter og pårørende.
• Symptomer: Apati, manglende evne til å føle glede, unormal eller bisarr atferd, tankeforstyrrelser, svekket oppmerksomhet, vrangforestillinger, passivitet og mangel på initiativ og interesser, sosial tilbaketrekning og isolasjon.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Deltakere i prosjektet og finansiering

Prosjektet er gjennomført av psykiater og professor Gunnar Morken ved St. Olavs Hospital og NTNU, professor Jan Hoff ved NTNU, professor

Jan Helgerud ved NTNU, psykiater Geir Nilsberg ved St. Olavs Hospital, og PhD/idrettsfysiolog Jørn Heggelund ved St. Olavs Hospital og NTNU.

Prosjektet ble egenfinansiert av St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern (Avdeling For Forskning og Utvikling (AFFU) og avdeling Østmarka) og NTNU (Det Medisinske Fakultetet, Institutt for Nevromedisin).Jørn Heggelund følger opp pasientene nøye under treningen.

—

Denne teksten er også publisert i rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste: Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2014

Det er for første gang utarbeidet en nasjonal rapport om betydningen av forskning og innovasjon i helseforetakene. Rapporten er utarbeidet av de fire regionale helseforetakene i fellesskap, og svarer ut ett av oppdragene som RHF-ene fikk fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2013. I denne rapporten er nytten av både forskning og innovasjon illustrert gjennom å fortelle gode og spennende historier. Det er lagt vekt på vise bredden i aktivitetene, både geografisk og faglig – og gjennom å vise nye løsninger i form av metoder, tjenester og produkter.

Anders Waage, overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs Hospital og NTNU-forsker innen beinmargskreft er intervjuet i rapporten (Foto: Geir Mogen)

Her kan du lese sakene i “Forskning og innovasjon til pasientens beste”. St. Olavs Hospital og NTNU har med to historier i rapporten; om botox brukt i behandling av selvmordshodepine (side 4 og 5) og om Beinmargskreftens Shcerlock Holmes (side 26).

Helseforetakene har forskning som en av sine lovpålagte oppgaver, og forskningen i helseforetakene utgjorde totalt 2,8 milliarder kroner i 2012. Det er viktig for helseforetakene at forskningen er integrert i den kliniske virksomheten, og forskningen skal bidra til å sikre en effektiv helsetjeneste med høy faglig kvalitet. Målet for forskning og innovasjon i helseforetakene er med andre ord å fremskaffe kunnskap som bidrar både til god pasientbehandling og til en best mulig helsetjeneste.

Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert i forhold til den medisinske utviklingen, for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, samt for å ivareta og veilede pasientene. Innslaget av forskning på høyt nivå kan derfor sies å indikere kvaliteten på den kliniske tjenesten. Høy kvalitet på forskningen er en forutsetning for å være attraktive samarbeidspartnere også for næringslivet og for innovasjon i helsetjenesten.

I Helse Midt-Norge forvaltes store deler av forskningsmidlene gjennom Samarbeidsorganet HMN-NTNU.

Alle forskningsprosjektene skal ha relevans for helsesektoren. (Foto: Geir Mogen)

Utlysning av forskningsmidler

Samarbeidsorganet vil også i år utlyse midler til en rekke tiltak, som ph.d., postdoktor og forskerstilling, flerårige prosjekter (fri prosjektstøtte) og utenlandsstipend. Det er et mål for Samarbeidsorganet å styrke forskningen i hele regionen, og alle helseforetak i Midt-Norge oppfordres derfor til å fremme søknader. Det oppfordres til samarbeid mellom helseforetakene, og til samarbeid med universitet og høgskoler i regionen.

• Søk forskningsmidler
  Frist er satt til mandag 16. juni 2014

Midlene utlyses åpent og er ikke knyttet til forhåndsdefinerte prosjekter. Det kan derfor søkes innen mange områder. Pasientnær klinisk forskning står sentralt, men også translasjonsforskning og medisinsk teknologi prioriteres, sammen med prosjekter med utgangspunkt i HUNT, biobanker og kvalitetsregistre. Det vil også kunne gis midler til samhandlingsprosjekter, helsetjenesteforskning, global helse og pasientsikkerhet.

Alle søknader som får innvilget midler, skal ha relevans for helsesektor, og forskningen forutsettes gjennomført i samarbeid med helseforetak. Søknader om forskningsmidler kan fremmes fra følgende institusjoner:

• Helseforetak (HF) i regionen
• Private aktører i regionen som har avtale med HMN RHF, i samarbeid med helseforetak
• NTNU, i samarbeid med helseforetak
• Høgskoler i regionen, i samarbeid med helseforetak

Bloggere: Nils Kvernmo, adm. dir. St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
Stig Slørdahl, dekanus, Det medisinske fakultet

I dag feirer vi åpningen av Kunnskapssenteret, det siste senteret i byggeriet på Øya. Så langt. Nå gjenstår Psykiatrisenteret, og målet vårt er å realisere også dette bygget.