Det begynte med noen fysioterapeutstudenter i klinisk praksis på daghjem for barn med funksjonsvansker og en forespørsel fra kollega om hjelp til søknad om såkornsmidler fra NORHED. I dag er NTNU blitt den viktigste partneren for utvikling av fysioterapi i Nepal, ifølge Dr. Ram som er direktør ved universitetssykehuset i Dhulikhel og viserektor ved Kathmandu universitet.

Flere studenter har nå gjort praksis på daghjemmene, på sykehus og i privat klinikk. Det har vært utfordrende, men lærerikt – både for studentene og for praksisstedene. Studentene våre er blitt viktige bidragsytere for utvikling av fysioterapi i Nepal, ikke bare i klinisk praksis men også i prosjekt. I 2014 reiste fire bachelorstudenter for å skrive oppgave om nakke- og ryggsmerter hos bærere. Disse bærerne transporterer gjenstander på størrelse med egen kroppsvekt i et bånd rundt pannen.

Kathrine Rømmen, Ann-Katrin Stensdotter, Lennart Bentsen og Nishchal Ratna Shakya.

Undertegnede har som misjon å sette fysioterapi på det globale helsekartet, blant annet gjennom å engasjere fysioterapeuter til Global Helsedag som NTNU arrangerer i oktober hvert år og gjennom å engasjere masterstudenter fra Master i Global Helse i aktiviteter i Nepal knyttet til fysioterapi. Akkurat nå jobber en student med en evaluering av hvordan kvinner tatt imot ett bekkenbunns-treningsprogram ved mødreklinikken ved Dhulikhel Hospital. Resultatet vil bli brukt til å utvikle programmet videre.

Neste masterprosjekt vil handle om å teste ut en app for risikovurdering av utvikling av cerebral parese hos nyfødte. Det kan se ut som at risiko for fødselsskader hos både mor og barn er større i Nepal, blant annet grunnet at kvinnene er veldig små. De under 137 cm anbefales å føde på sykehus eller helsestasjon. Likevel føder 80% hjemme, grunnet økonomi og at man ikke lett kan ta seg til sykehus eller helsestasjon. Kan hende man må gå noen timer da det ikke nødvendigvis er vei eller transport.

Ved Kathmandu University School of Medical Science (KUSMS) finnes landets eneste bachelorprogram i fysioterapi, men flere er nå på vei å starte: ett neste høst ved Universitetet i Pokhara, og Kathmandu Medical College (KMC) er planleggingsfasen. På tampen av kvotesystemet fikk vi en bachelorstudent fra Nepal som nå er i turnus. Han ønsker deretter å ta master i fysioterapi her i Norge.

Under våren hadde vi også tre jenter på ERASMUS-stipend i klinisk praksis som imponerte kolleger ved St. Olavs hospital og i Trondheim Kommune. To lærere og praksisveiledere fra KUSMS og KMC var også på besøk finansiert via ERASMUS. De opplevde at de fikk mye med seg tilbake til Nepal. Som utbytte underviste vi hos dem.

I vårt fortsatte arbeid jobber vi nå med en ERASMUS Capacity-søknad for å bygge opp en master i fysioterapi ved KUSMS. Dette blir den første i landet, og blir en viktig brikke for oppbygging av akademisk kompetanse i utdanningssystemet for fagets videre utvikling.

Etterhvert vil vår PhD-stipendiat komme til Norge. Hans prosjekt skal handle om utvikling av fysioterapi i helsetjenesten i Nepal og føyer seg dermed inn i arbeidet med utvikling av faget. Stipendiaten har arbeidet ved bachelorstudiet ved KUSMS siden det startet i 2010, og har de siste fem år ledet den nepalske fysioterapiorganisasjonen. Med intens lobbyvirksomhet har han fått inn fysioterapi som en obligatorisk del av helsetjenesten i Nepal. Hans arbeid har nådd anerkjennelse både i WHO og World Confederation of Physiotherapy (WCPT).

Fysioterapifaget har utviklet seg med enorm fart i Nepal, spesielt etter det store jordskjelvet i 2015 da innsatsen fra fysioterapeutene fikk stor anerkjennelse. Det er gledelig å se hvor fort utviklingen skjer i faget, og vi er glade for å gjennom vårt arbeid kunne bidra til helse for en bedre verden.

Store spørsmål som ikke uten videre lar seg besvare – men da Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, St. Olavs Hospital HF og Helse Midt-Norge RHF i fellesskap arrangerte Global helsedag for 8. gang den 24. oktober, var det intet mindre enn dette som sto på agendaen. Del 1 satte fokus på mødre- og nyfødthelse, mens del 2 var viet til ulikheter i helse. Begge temaene griper inn i samtlige av de 17 bærekraftsmålene, men er spesielt rettet mot mål 3: Sikre god helse for alle, uansett alder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Flemming Konradsen, professor og direktør ved School of Global Health ved Københavns universitet, viste til samfunns- og befolkningsutviklingen de siste årene og hvilke barrierer som må overvinnes for å nå målene. Et tankekors er at selv om befolkningsveksten ofte blir trukket frem som den største trusselen for en bærekraftig verden, er dårlig utnyttelse av naturressursene ifølge Konradsen en langt større utfordring enn at vi blir flere. Og mens tusenårsmålene fokuserte på årsakene til fattigdom, må vi ta inn over oss at bærekraftsmålene forplikter absolutt alle, uavhengig av økonomisk status.

På mange helserelaterte områder er det likevel fortsatt store gap mellom i- og u-land. Selv om dødelighet i forbindelse med svangerskap og fødsel er redusert i løpet av de siste årene, har FN estimert at 300 000 kvinner årlig dør i forbindelse med fødsel, og at to millioner spedbarn ikke vil overleve den første uken. Helsepersonell over hele verden gjør en utrettelig innsats for å redde mødre og barns liv, og publikum fikk mange sterke historier.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christopher B-Lynch, legen fra Sierra Leone som utviklet B-Lynch-suturen, en operasjonsteknikk som har reddet tusenvis av liv etter post-partum blødning. Alex van Duinen, kirurg ved St. Olavs Hospital og stipendiat ved NTNU, har bodd flere år i Sierra Leone og trent lokale helsearbeidere i å utføre keisersnitt, et arbeid som har hatt avgjørende betydning for overlevelse for mor og barn i et tidligere borgerkrigsherjet land med stor legemangel (såkalt task shifting). Prosjektet har mottatt støtte fra Helse Midt-Norge RHF gjennom det regionale samarbeidsorganet. Anita Kar fra Savitribai Phule, Pune University i India har et sterkt engasjement for barn med fødselsskader, en gruppe med store medisinske behov som sjelden nevnes i den globale agendaen. Hun mente at det er nok av ressurser til å tilrettelegge systemer for å gi disse barna et verdig liv – spørsmålet er bare om verden er villig til å investere?

Videre fortalte Samantha Budram fra Inkosi Albert Luthuli Central Hospital, Durban, Sør-Afrika om studier for å finne årsakene til og forebygge den høye forekomsten av dødfødsler i middels- og lavinntektsland. Budrams gruppe samarbeider med det integrerte universitetssykehus i Trondheim om ultralyd og svangerskapsomsorg, et prosjekt som også er støttet av Helse Midt-Norge RHF. Det integrerte universitetssykehus har også en lang samarbeidshistorie med Kathmandu University og Kathmandu Medical College i Nepal. Neema Bhandari og Sabita Pandey Basyal fortalte om arbeidet med omsetting av forskning til konkrete strategiske tiltak for å bedre mødre- og nyfødthelse i Nepal.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter lunsj dreide fokus til ulikheter i helse. Mandag 23. oktober åpnet CHAIN, Centre for Global Health Inequalities Research ved NTNU. Senteret er et samarbeid mellom NTNU, Folkehelseinstituttet og UNICEF, med mål om å bedre folkehelsen i alle verdensdeler gjennom å redusere ulikhet i helse med tilpassede virkemidler i hvert land.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Senterleder og professor Terje Andreas Eikemo ledet publikum gjennom seksjon 2, der vi blant annet fikk høre et inspirerende innlegg fra Kumanan Rasanathan fra UNICEF New York. Han minnet om at selv om bærekraftsmålene virker ambisiøse og umulige å oppnå, er utviklingen gjennom historien drevet frem av mennesker som satte seg høye mål som ingen andre enn de selv trodde på. Hans oppsummering er verdt å tenke over: alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Barns og spesielt jenters utdanning er fremtiden, og et viktig tema knyttet til flere av FNs bærekraftsmål.

Megan Diamond fra Harvard University har ledet et forskningsprosjekt om syriske flyktninger i Libanon og betydningen av skolemiljøet på såkalte uformelle skoler for barnas psykiske helse. Raj Kumar Gope fra den indiske organisasjonen EKJUT jobber med Participatry Learning and Action (PLA) på den indiske landsbygda der kvinner aktivt involveres i opplærings- og utviklingsprosjekter for å fremme helse og livskvalitet og redusere ulikheter i helse, for eksempel innen fødsels- og barselomsorg. Tanja Houweling, UCL og Erasmus Medical Centre Rotterdam, fortalte til slutt om EquiNaM, en stor global studie om mødre og barns helse med mål om å samle kunnskap som kan redusere de globale helseulikhetene innen dette viktige feltet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takk til alle deltakere og forelesere for en inspirerende Global helsedag!

Blogger: Elin Yli Dvergsdal, rådgiver for satsingsområdet Global helse

Torsdag 3.november hadde NTNU besøk av Kronprinsesse Mette-Marit som intervjuet sitt forbilde, doktor Tore Godal. Studentorganisasjonen Effektiv Altruisme hadde invitert dem til Trondheim og de snakket for en fullsatt sal på Gløshaugen.

Kronprinsessen kaller den norske immunologen for et godt eksempel på global nestekjærlighet. Tore Godal har tidligere jobbet som rådgiver for Gro Harlem Bruntland da hun var Generalsekretær i WHO og etablert den Globale vaksinealliansen (GAVI). Godal er nok ikke så kjent for den norske befolkningen, da han ikke har vært mye i mediebildet.  Han er nå blitt 77 år, og er fortsatt engasjert i arbeidet med å bygge opp en vaksinebank med mål om å hindre utbrudd av nye store epidemier som Ebola. Godal begynte å forberede seg på pensjonisttilværelsen som 60-åring, men ble spurt om å lede arbeidet med å bygge opp GAVI. Dette var et tilbud han ikke kunne si nei til og bare 3 måneder senere sendte han et brev til Bill Gates, som førte til at han bidro med 750 millioner dollar. Siden dette har GAVI blitt ti ganger større og reddet millioner av liv.

Kronprinsesse Mette-Marit er veldig opptatt av ungdom, at de blir lyttet til og inkludert i det globale samfunnet. Ikke minst ble det poengtert at man nå med de nye bærekraftsmålene må se nærmer på hvordan unge blir ivaretatt. – Det er ungdom som skal arve den jorden vi lever på og må ha innflytelse på det som skjer. Ungdom har ofte ikke så mange hindringer og er mer kreativ i sin tankegang.

– Innovasjon er forlengelsen av å leke med legoklosser, det er surstoff til diskusjoner og et helt avgjørende virkemiddel for folkehelsen. Frykten for å feile må ikke få ta overtaket. Innovasjon har drømmen og eventyret over seg, sa Tore Godal og ba studentene jobbe hardt, følge drømmene og ta risker.

Etter at det offisielle programmet var over fikk ledelsen og fagperso
ner ved Det medisinske fakultet møte kronprinsessen og Tore Godal. Global helse-aktivitene ved NTNU ble drøftet, og to ph.d-kandidater presenterte sine forskningsprosjekt i Sierra Leone og Nepal. Kronprinsessen kunne fortelle at hun hadde vært i Nepal som ung og gjerne ville tilbake dit med sin familie.

Håkon Bolkan, ph.d-kandidat ved fakultet, overleverte en gave til Kronprinsessen. Det var en toalettmappe sydd av resirkulert materiale for å skape inntekter til Masanga sykehuset i Sierra Leone.

Faglig nettverk

Forskerskolen vil fungere som en støtteordning for stipendiater, hvor de skal få mulighet til å delta på kurs og samlinger de ellers ikke ville fått tilbud om. Tylleskär tror at et lite land som Norge har mye å tjene på en slik ordning: – Selv om noen av de større institusjonene har et fagmiljø, sitter det også mange alene rundt omkring. Gjennom kurstilbud og reisestøtte vil også stipendiater i mindre miljøer og med mindre midler få mulighet til å delta i det faglige nettverket.

Voksende miljø

Det medisinske fakultet ved NTNU er vertsfakultet. – Dette er et bevisst valg, ifølge Tylleskär. – Selv om fagmiljøene er større i Oslo og Bergen ønsket vi å løfte frem det voksende miljøet ved NTNU. I første omgang er det planlagt et skrivekurs før jul, og på nyåret vil alle stipendiatene få mulighet til å delta på skolens første samling på Stiklestad.

– Hevde oss internasjonalt

Forskerskolen er blitt mulig gjennom Forskningsrådets GlobVac, en støtteordning som er blitt viktig for norske forskere innen global helse og vaksinasjon. – Den er med på å løfte Norge frem innen fagfeltet, og gir oss mulighet til å hevde oss internasjonalt, sier Tylleskär.

Blogger: Ann-Katrin Stensdotter, professor ved Institt for helsevitenskap. 

Seminarets tittel lover ikke godt: Står vi virkelig overfor en «Apokalypse nå?» Nei, men kanskje i morgen, om vi ikke tar problemene på alvor og handler raskt. Årets temaer, antimikrobiell resistens og migrasjon, er to kritiske og akutte områder som krever handling, men vi har ingen ferdige løsninger. Temaene var i tråd med Forskningsdagenes tema, nemlig «grenser». Mikrober og bakterier respekterer ingen grenser, og følger med bevegelser til mennesker, dyr og produkter. Migranter krysser grenser av ulike årsaker, noen frivillig for å søke et bedre liv, andre ufrivillig, tvunget på flukt for å overleve. Utfordringer som dette påkaller grenseoverskridende innsatser. Utfordringene må sees fra celle til samfunn, fra basalforsking og innovasjon til politisk agenda, og sist men ikke minst – implementering.

Denne tverrfaglige og tverrsektorielle utfordringen ble godt vist frem ved den sjuende Globale Helsedagen, arrangert av Det medisinske fakultet i samarbeid med Fakultet for helse og sosialvitenskap og St. Olavs hospital. Vi håper derfor at Global Helsedag i fremtiden skal engasjere enda flere, på tvers av profesjoner og sektorer.

Genetisk epidemiologi

Sesjonen om antimikrobiell resistens startet på cellenivå med Steven Djordjevic, professor i infeksjonssykdommer ved University of Technology, Sydney. Hans forskningsområde er genetisk epidemiologi, og han prøver å identifisere de genene som kodes for ulike typer av resistens. Han viste kompleksiteten med resistente mikrober knyttet til antibiotika når vi blir syke, i matproduksjon og avfallshåndtering. Mikrober bytter genetisk materiale med hverandre og utvikler derfor raskt resistens. For å forebygge multiresistens er det kritisk å raskt finne ut om og eventuelt hvilken type antibiotika som har effekt. Djordjevic pekte på at dersom resistenstrenden fortsetter er det estimert at 10 millioner mennesker vil dø av infeksjoner i 2050. Kan genetisk epidemiologi være en nøkkel til løsningen?

Holdningsendringer

Sabrina John Moyo, postdoktor ved Universitetet i Bergen viste hvordan bakterier for hver ny type av antibiotika har utviklet resistens. Sabrina ga eksempler fra hjemlandet Tanzania som tydelig viser at det må holdningsendringer til, både blant pasienter og legen. Om legen ikke forordner antibiotika, oppfattes det som han eller hun ikke gjør jobben sin, og risikerer å miste pasienter og inntekt. Medisiner er dyrt, og det er vanlig praksis i mange lavinntektsland å velge den rimeligste typen, bruke noen dager til effekten har inntrådt, og spare resten av dosen til neste gang man blir syk. Dårlig hygiene bidrar også til spredning, som forsterkes i områder med dårlig tilgang til rent vann. Også i Norge krever imidlertid mange pasienter at legen skal skrive ut antibiotika, og antibiotika kjøpes i Syden uten resept. Global helse gjelder også oss i Norge – hver og en må ta sitt ansvar for ikke å bidra til å spre antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistens og mat

Yngvild Wasteson, professor i mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fortalte at ca. 80 % av verdens antibiotika brukes i dyreindustrien for økonomisk vinning, på dyr som ikke en gang er syke. Kjøttkonsumet er sterkt økende, og dermed også spredning av resistente mikrober som vi som forbrukere får i oss gjennom maten. Dyr kan være friske bærere av bakterier som mennesker blir syke av. Hvor mange ganger har vi ikke blitt varslet om å steke kyllingen skikkelig og vaske alt som vært i kontakt med det rå produktet? Et lyspunkt er at Norge bruker minst antibiotika i matproduksjon (ca. 5mg/kg). Til sammenligning bruker f.eks. Kypros og Spania 80 ganger mer enn dette. En mindre god nyhet fra Danmark er funn av resistente bakterier i kjøtt – det kan vise seg å være en dårlig affære for helsen å kjøpe billig dansk flesk.

Samhandling

Trygve Ottersen fra Folkehelseinstituttet og UiO mente av verden kanskje måtte ha en ny avtale for antimikrobiell resistens på lik linje med en klimaavtale. Verdens helseorganisasjon (WHO) har en aksjonsplan for antimikrobiell resistens og en internasjonal helseforskrift. På den ene siden brukes antibiotika i for stor grad, men på den andre siden har mange ikke tilgang på medisin når det trengs. Forskning, innovasjon og politisk handlingskraft må samhandle, slik at vi ikke i 2050 befinner oss der vi startet før vi hadde antibiotika.

Etter lunsj gikk programmet videre til et annet viktig tema, migrasjon og helse. Austen Davis fra NORAD innledet sesjonen og viste at antallet migranter i verden har tredoblet seg siden 1965 til i dag. Kun 6% av disse er flyktninger.

Helseomsorg i krig

Morten Rostrup, professor ved UiO og overlege ved Universitetssykehuset i Oslo var en av grunnleggerne av Leger uten grenser i Norge, og reiser stadig ut på oppdrag i krigsherjede områder. Han leverte en rystende fortelling om migrasjon knyttet til katastrofer med et rikt bildemateriale som er vanskelig å gjengi med ord; om behandling i telt i en krigssone, og om samarbeid med rebeller og menneskesmuglere for å komme seg frem til nødlidende. Mens vi har sittet hjemme foran TV-en har Morten og hans kolleger smuglet 600 alvorlig skadde og syke med båt i full storm ut av krigssonen i Syria. Når bombene faller og respekten for internasjonale hjelpeorganisasjoner blir mindre og mindre må imidlertid selv Leger uten grenser trekke seg ut – men pasienter og lokale helsepersonell blir overlatt til seg selv midt i krigens kjerne.

Rett til behandling?

Albrecht Jahn, professor ved universitetet i Heidelberg leder en forskergruppe med fokus på migranters helse og prioritering av ressurser. FNs bærekraftsmål sier at universell helsedekning skal omfatte alle. Tyskland er det land som i senere tid tatt imot flest flyktninger og har derfor innført restriksjoner for adgang til helsedekning. Det har ikke redusert innvandringen, men det er derimot vist økte kostnader som følge av at små problem har blitt store grunnet for sen behandling.

Konsekvenser av urbanisering

Ingunn Marie S. Engebretsen, professor ved Senter for internasjonal helse ved UiB fortalte om utfordringer med kultur og livsstil som følge av migrasjon. På 50-tallet levde 30 % av verdens befolkning i by, mens tilsvarende andel for 2050 estimeres til 60 %. Urbanisering betyr økonomisk tilvekst, men er også en utfordring for bærekraftig utvikling. I Afrika lever for eksempel 860 millioner mennesker i slumområder. Som innflyttere til byer blir man heller ikke alltid inkludert, og segregasjon heller enn integrasjon kan oppstå, med konsekvenser for livskvalitet og helse.

Integrasjon

Bernadette Kumar, direktør for NAKMI (Norwegian Center for Minority Health Research) leverte en flammende tale i hurtigtempo om reisen fra å komme til et nytt land, til integrasjon. Migrant Integration Policy Index | MIPEX 2015 peker på 7 fokusområder for vellykket integrasjon. For Norge er både kvalitet og tilgjengelighet regnet som høy. Siden 1970 har innvandring til Norge økt fra 1 % til 15 %. Ca. 22 % er flyktninger, og omtrent halvparten av disse blir her. Nasjonal strategi om innvandreres helse sier at alle helsearbeidere skal ha basal kjennskap til ulike migrantgruppers helsetilstand og kulturelle utfordringer. Helsetjenesten skal videre sørge for god kommunikasjon. Dette stiller krav til utdanning av helsearbeidere, og global helse er dermed også høyst aktuelt her i Norge.

For integrasjon, en meningsfull hverdag og ivaretakelse av innvandreres kompetanse har NTNU startet Academic Guest Network. En av deltakerne er Tewolde Tekie, med bachelor i psykologi fra University of Asmara, Eritrea. Han fortalte om sin reise og håper at han kan bli en ressurs for å hjelpe enslige mindreårige flyktninger som kommer hit med mange vanskelige opplevelser i bagasjen.

Programkomiteen takker alle foredragsholdere og fremmøtte for en inspirerende dag! En spesielt takk til studentkorene «Bilyd» og «Foetus Ex Ore» for musikalske innslag.

Blogger: Kari Risnes
Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og nestleder NepaliMed Norway

På tampen av året har NepaliMed Norway mottatt gaver fra flere viktige støttespillere som vil bidra stort til den nystartede organisasjonens arbeid. Sist fredag kom nyheten om at de mottok årets veldedige julegave fra NTNU på hele 200 000 kr.

Foto: NepaliMed

Meldingen om at NepaliMed Norway fikk årets veldedighetsgave fra NTNU ble mottatt med stor glede og overraskelse i slutten av forrige uke. Donasjonen er en fantastisk nyhet for alle som har vært engasjert i samarbeidet mellom NTNU, HiST, St. Olavs Hospital og Kathmandu University/Dhulikhel Hospital gjennom mange år.

Tidligere har har den anerkjente kunstneren Kjell Erik Killi Olsen donert 20 trykk for salg til inntekt for NepaliMed Norway. Samlet vil nevnte gaver muliggjøre en langt større grad av langsiktighet i prosjektene NepaliMed Norway arbeider med for tiden.

– NTNUs julegave er en gave som forplikter og vi føler alle et stort ansvar for å bruke midlene på en god måte. Vi arbeider parallelt med to strategier for økonomisk støtte til Dhulikhel Hospital; støtte til småskala prosjekter med finansiering av nødvendig utstyr til sykehuset og mer langsiktig støtte til gjenoppbygging og etablering av nye helsetilbud på landsbygda i Nepal, sier styreleder i NepaliMed Norway, Øystein Petter Nygaard.

Sender utstyr

NepaliMed Norway er blant annet i dialog med ledelsen ved sykehuset for å definere et konkret gjenresingsprosjekt nord-øst i Nepal nær grenseområdene mot Tibet som ble hardest rammet av jordskjelvet. Organisasjonen har også samlet inn svært ønsket utstyr som kuvøser, anestesiapparat og overvåkningsutstyr som skal fraktes til Dhulikhel Hospital i januar.

Etter det katastrofale jordskjelvet i april – mai, kombinert med en pågående drivstoffblokade og politiske uroligheter trenger Nepal mer internasjonal støtte enn på lenge. Urolighetene har gjort at arbeidsforholdene ved både Dhulikhel Hospital og spesielt de små helsesentrene som sykehuset driver rundt om i fjellområdene svært vanskelige.

NepaliMed Norway ønsker derfor å takke alle våre støttespillere som velger å prioritere og støtte det utrolig viktige bistandsarbeidet folket i Nepal nå er helt avhengige av.

Blogger: Maria Henningsen
Seniorkonsulent ved Forskningsseksjonen ved Det medisinske fakultet

Global helsedag ved Det medisinske fakultet (DMF) har blitt en fast tradisjon, og ble i forrige uke arrangert for sjette gang på Kunnskapssenteret, som et samarbeid mellom DMF, St. Olavs og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Et stort og engasjert publikum (360 påmeldte) vitner om en stadig økende bevissthet om helse som et globalt anliggende og ansvar.

Helsepersonell med beskyttelsesdrakt i Sierra Leone. Foto fra Bjørn Fougners foredrag.

Årets tema, ebola og fedme, er ikke to sykdommer vi ofte har hørt omtalt i en og samme setning, ulik i sin natur som de er. Den ene oppfattes ofte som en selvforskyldt følge av materiell rikdom og overflod, den andre feide sist år som en flodbølge hardt og nådeløst over de mest fattige og sårbare delene av jordens befolkning. Men verden blir stadig mindre, og vi ser at ulike helseutfordringer som tidligere var geografisk begrenset, stadig vinner terreng i nye land og verdensdeler. Vi mennesker er kanskje ikke så ulike som vi tror?

Evnen til å bekjempe disse utfordringene avhenger imidlertid sterkt av økonomiske forutsetninger. Professor Richard Sullivan fra King’s College London, UK, innledet første sesjon, non-communicable diseases, med et foredrag om kreftomsorg og bruk av ressurser.

Professor Richard Sullivan fra King’s College London og professor Elisabeth Darj, NTNU. Foto: Maria Henningsen

Kreft er en kompleks sykdom å sette inn i et økonomisk system, men det anslås at kun en liten prosentandel av verdens land har råd til å finansiere innbyggernes behov for kreftomsorg. Og de globale forskjellene er enorme – her i Norge opererer vi med makstid fra diagnose til igangsetting av behandling på et par uker, mens det i hele Øst-Afrika finnes ett eneste kreftsykehus. Interessant nok er det imidlertid ikke påvist en direkte sammenheng mellom kostnad og effekt, for eksempel overlevelse og livskvalitet. Den globale utfordringen er ikke bare å finansiere behandling, men også identifisere de mest kostnadseffektive modellene for kreftomsorg.

Sullivan pekte i sitt innlegg også på at når velstanden øker i u-land, adapteres samtidig risikofaktorer for kreft som vi kjenner best fra den vestlige delen av verden. Bildet av en dame på landsbygda i Afrika bærende på en svær Cola-boks med en hamburger på hodet var et tydelig symbol på dette.

Dekan Bjørn Gustafsson ved NTNU og dekan David Urassa fra Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania

Professor David Urassa fra Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania forklarte den økende forekomsten av fedme og livsstilssykdommer i lavinntektsland med flere faktorer, men forskning viser at rask urbanisering ofte fører med seg en sedat livsstil og et usunt kosthold. Tallene taler sitt tydelige språk: I 2008 skyldtes ca. 63% av alle dødsfall såkalte non-communicable diseases – og 80 % av disse var i lavinntektsland. Skal utviklingen reverseres, må noe gjøres.

Professor Bård Kulseng og hans forskerkolleger ved Senter for fedmeforskning og innovasjon ved det integrerte universitetssykehus i Trondheim har kanskje ikke alle svarene, men hans innlegg ga ytterligere dybde til fedme som et globalt helseproblem. Også i innlegget fra fysioterapeut Ronel Roos fra University of Witwatersrand i Sør-Afrika om arbeidet med å forebygge og intervenere mot livsstilssykdommer ga tro på at det nytter å ta opp kampen.

Foran, f.v.: Dr. Rajendra Koju, Jeena Shrestra, Ronel Roos og Anne Kristin Vanvik. Bak: Ph.d.-kandidater fra Dhulikhel Hospital.

Deretter ble det foretatt et elegant sprang til Nepal, nærmere bestemt Dhulikhel Hospital i Kathmandu, som har et nært forhold til St. Olavs Hospital og NTNU gjennom både studentutveksling og forskningssamarbeid. Berettelsene og bildende som ble vist av administrerende direktør Dr. Rajendra Koju om virkningene av jordskjelvet i april i år gjorde et uutslettelig inntrykk. Men Kojus erfaringer fra arbeidet med behandling av hjerte- og karsykdommer i omgivelser med svært lite ressurser blir stående som et eksempel på at man kommer langt med pågangsmot og et sterkt ønske om å hjelpe, selv om det er ytterst begrenset med ressurser og utstyr. Det samme inntrykket ga foredraget til Jeena Shresta, fysioterapeut fra et dagsenter for CP-rammede barn i Nepal.

Etter lunsj var det tid for en reise rundt i katastroferammede områder av verden sammen med representanter fra ulike medisinske team. Overlege Brynjulf Ystgaard ved St. Olavs Hospital har i over 20 år deltatt i ulike internasjonale nødhjelpsoperasjoner og er en av grunnleggerne bak den frivillige organisasjonen CapaCare. Hans opplevelser ga et spennende innblikk i de ulike aspektene som må tas i betraktning når en helsearbeider skal ut på internasjonale oppdrag, for eksempel ved naturkatastrofer eller i krigsherjede områder.

Gapminders World Map

Professor Johan von Schreeb fra Karolinska Institutet i Stockholm er en annen kjent skikkelse innen katastrofemedisin. Hans innlegg fokuserte blant annet på de siste årenes forsøk på organisering av de ulike medisinske teamene som ofte strømmer til steder der det har oppstått en akutt krise. Intensjonene er de beste, men man må handle med hodet, ikke bare med hjertet. Von Schreeb pekte dessuten på de enorme globale økonomiske forskjellene innen velferd, og hvilke konsekvenser dette får når katastrofen inntreffer. Gapminders World Map fra 2012 var et tydelig bilde på dette, og det anbefales en kikk på denne og andre visuelle fremstillinger på nettsiden.

I følge von Schreeb representerte utbruddet av Ebola i Vest-Afrika i 2014 et paradigme skifte innen nødhjelp. Da det ikke finnes noen dokumentert behandling, ble fokuset å beskytte resten av samfunnet og egne arbeidere, ikke helbrede de som allerede var syke. Det internasjonale samfunnets relativt raske respons kan derfor hevdes å være mer en innsats for verdens – og eget lands sikkerhet mer enn ren barmhjertighet, hevdet professoren. Flere nyere forskningsartikler hevder at flere titalls tusen dødsfall ble hindret på grunn av innsatsen, selv om man i etterpåklokskapens lys ser at innsatsen burde vært satt inn enda tidligere.

Hans Hadders ved HiST og Bjørn Fougner ved St. Olavs Hospital

Ebola ble i alle fall et paradigme skifte i karrieren til sykepleier Bjørn Fougner ved St. Olavs Hospital, som i to omganger var i Sierra Leone for å bistå i kampen mot smittespredning. For en helsearbeider er det ekstremt vanskelig å bevitne at folk dør og isolasjon fra resten av befolkningen er det eneste tiltaket du kan sette inn. Å arbeide i en tettsittende beskyttelsesdrakt med stramt tidsskjema på grunn av varmen inni drakten representerte også en ekstrem utfordring. Bjørns beretninger rørte hele forsamlingen, og kanskje finner vi noen av de mange frammøtte studentene i utenlandsoppdrag i fremtiden? De som ble inspirert fikk på slutten av dagen med seg mange tips om både juridiske retningslinjer for bistandsarbeid og mulighet for finansiering av global helseforskning, fra henholdsvis Folkehelseinstituttet og GLOBVAC-programmet (Norges Forskningsråd).

Programkomiteen bestående av NTNU, HiST og St. Olavs Hospital takker alle foredragsholdere og fremmøtte for en inspirerende dag!

HUNT forskningssenter inviterer til et åpent møte i serien “Aktuell samfunnsmedisin”.
Innledere på dette møtet er:

• Prof Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU: Hva vet vi om flyktningers behov når de ankommer Norge?
• Randi Venås Eriksen, enhetsleder Innvandrertjenesten, Levanger kommune Hvem er er det vi tar imot i Levanger? Om asylsøkere, flyktninger, enslige mindreårige og kommunens rolle.
• Imad Hamadeh, fastlege Åsen legekontor: En første erfaring med helsevesenet i Norge – om fastlegens møte med flyktninger/migranter

 Debattmøte i serien “Aktuell samfunnsmedisin” – arrangeres hver siste fredag i måneden av HUNT forskningssenter.
HUNT forskningssenter ønsker med disse møtene å skape en arena hvor leger, politikere, helsearbeidere og alle som er interessert i samfunnsmedisin og folkehelse kan drøfte aktuelle problemstillinger.

Denne videoen viser noen av dagens utfordringer det gjelder global helse

Det nye studiet i global helse handler om hvordan kultur, utvikling, politikk, miljø og klima påvirker helse i land med lav og middels inntekt, og hvordan vi kan møte de sammensatte helseutfordringene verden står ovenfor.

Høsten 2015 vil 20 studenter tas opp til studiet, med ulik nasjonalitet, kulturell bakgrunn og utdanning, noe som gir grunnlag for et spennende internasjonalt studiemiljø

Søknadsfristen 15. april 2015. Søkere må ha 3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende, innen helse, utviklingsstudier, idrettsvitenskap, eller innen teknologi- og ingeniørfag som har relevans for helse.

Blogger: Elin Yli Dvergsdal
Rådgiver, global helse, Det medisinske fakultet

Utenriksministeren, kunnskapsministeren og helseministeren hadde i fjor høst en felles kronikk i de nasjonale avisene med tittelen: «Innovasjonsdugnad for helse og utdanning».

Utgangspunktet for kronikken var at FNs Generalforsamling i 2015 skal vedta nye globale mål for bærekraft for årene fram mot 2030. Regjeringen har derfor initiert «Visjon 2030» som en felles dugnad med norske fagmiljøer for å nå nye globale mål for helse og utdanning.

I forbindelse med Visjon 2030 initiativet arrangeres det en konferanse 2-3.mars i Trondheim.  Det medisinske fakultet ved NTNU har ansvaret for en av fire arbeidsgrupper som holdes på kvelden 2. mars; «Innovation in health technology – idea to impact», som vil se på selve innovasjonsprosessen.

Hva er fremtidens behov for teknologi sett i lys av de nye bærekraftsmålene? Hva er de største utfordringene og hvordan skal vi utnytte best våre knappe ressurser? Har vi de riktige virkemidlene? Dette er noen av spørsmålene som vil bli belyst.

Mange spennende innovasjoner finnes allerede, og vi noen av disse vil bli presentert i arbeidsgruppen. Blant annet vil du høre om disse:

• Lærdal Global health sitt “Safer Birth”-prosjekt, utviklingen av et apparat som registrerer forsterets hjertelyd i forbindelse svangerskap og fødsel
• Bright products som har utviklet solcelleteknologi til bruk i operasjonsstua
• Dignio sin pilledispenser som kan sende SMS til bruker og helsepersonell, til bruk blant annet i tuberkulosebehandliing
• UMOJA, et robust og brukervennlig ultralydapparat med doppler, som kan brukes i helseklinikker på landsbygda.

Ta en titt på programmet og meld deg på innen 18.februar!

www.visjon2030.no