Olav Thon etablerte nylig Norges største stiftelse. Egenkapitalen er på 25,4 milliarder og består av samtlige aksjer i Olav Thon Gruppen AS. Stiftelsen har to formål: Utøve eierskapet i Olav Thon Gruppen AS og dele ut penger til allmennyttige formål. Thon regner med at det hvert år vil bli utdelt minst 50 millioner til allmennyttige formål, hvorav «omtrent halvparten skal gå til forskning, særlig innen matematiske og naturvitenskapelige fagområder, inkludert medisinske fag»

Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen om Olav Thons motiver for å etablere denne stiftelsen. Men som forskere og forskningsledere har vi ofte etterlyst bidrag fra private til forskning. Dersom Olav Thons stiftelse fører til at norsk forskning får tilført ekstra penger, skal vi hilse det velkommen. Det er staten som i særklasse bidrar mest til forskningen i Norge. For å sikre langsiktighet i forskningen skal og bør det være slik. Men private bidrag kan ha stor betydning.

Flere nordmenn har gitt og gir betydelige bidrag til forskning, som Fred Kavli, K. G. Jebsen og Trond Mohn. Olav Thons støtte til forskning er derfor ikke noe nytt, men private bidrag er kanskje litt uvant for oss.

Som styreleder i Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning og styremedlem i The Kavli Institute for Systems Neuroscience i Trondheim har jeg sett hva Fred Kavlis private initiativ og private penger har bidratt til. Fred Kavli døde 21. november i år, 86 år gammel. Virkningene av hans sjenerøse bidrag til forskningen vil vi ha nytte og glede av lenge.

Da Fred Kavli i 2000 solgte bedriften han grunnla i 1958 og ledet fram til den ble solgt – Kavlico Corporation – kunne han ha valgt å bruke pengene fra salget på noe annet enn forskning. Men han tok konsekvensene av det han trodde på. Han mente at bare gjennom kunnskap kan verden utvikles videre til et bedre sted å leve. Han var opptatt av å bidra til utvikling av grunnleggende kunnskap, ikke til forskning med mål om kortsiktig anvendelse. Derfor etablerte han i 2000 The Kavli Foundation som har som formål å støtte forskning på høyt nivå innen astrofysikk, nanovitenskap, nevrovitenskap og teoretisk fysikk. Stiftelsens formål er enda videre enn støtte til disse vitenskapene: ”The Kavli Foundation […] is dedicated to the goals of advancing science for the benefit of humanity and promoting increased public understanding and support for scientists and their work.”

The Kavli Foundation finansierer priser i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, en egen pris for forskningsjournalistikk, professorater, symposier og konferanser, og Kavli Royal Society International Centre utenfor London, og sist men ikke minst Kavli-instituttene. Dette er aktivitet som i sum har vært en meget viktig stimulans for forskningen.

Den viktigste aktiviteten finnes i de 17 Kavli-instituttene som The Kavli Foundation har etablert i tre verdensdeler ved noen av verdens beste universiteter. Ett av dem er i Trondheim, ved NTNU: The Kavli Institute for Systems Neuroscience. Etableringen av Kavli-institutter skjer utelukkende på basis av faglige, vitenskapelige kriterier.

Fra venstre: Edvard Moser, Fred Kavli og May-Britt Moser.

Kavli-instituttet i Trondheim ble formelt etablert i 2007 gjennom en avtale mellom The Kavli Foundation, NTNU og Kunnskapsdepartementet. I denne avtalen forplikter NTNU og departementet seg til å støtte instituttet, bl.a. gjennom årlige bevilgninger. Som en del av denne avtalen stiftet Fred Kavli 4. juni 2008 Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning. Stiftelsens ”spesifikke og primære formål er å støtte, gagne og utføre de veldedige, vitenskapelige og pedagogiske formål NTNU har ved å yte økonomisk støtte til The Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU”. Siden høsten 2008 er stiftelsen tilført i underkant av 45 mill. kroner fra The Kavli Foundation.

Fred Kavlis støtte har bidratt – og bidrar – til banebrytende forskningsresultater. Når Kavli vurderte hvilke forskningsmiljøer som skulle prioriteres hadde han noen ufravikelige prinsipper.

Fred Kavli valgte å støtte ut fra vitenskapelig kvalitet. Ofte er både offentlige og private penger bundet til spesielle satsinger. For Kavli var utvikling av ny, grunnleggende kunnskap det avgjørende, ikke om forskningen kunne føre til anvendelser på kort sikt. Dette innebar også at han hadde stor tillit til forskerne og deres autonomi. Fred Kavlis praksis har generelt bidratt til større vektlegging av vitenskapelig kvalitet i forskningen. På denne måten viste han også at det er mulig og viktig med privat støtte til forskning, uten noen form for bindinger på hva det skal forskes på. Selv om de årlige midlene fra vår lokale ”Kavli-stiftelse” ikke er store sammenlignet med et universitets samlede budsjett, er de viktige fordi de kan brukes fritt, uten noen føringer. Det gir viktig handlingsrom.

Med slike prinsipper for støtte er det helt uproblematisk å motta private penger til forskning, og vi bør hilse de velkommen!

TV-dokumentaren som er laget av Stig Andersen, følger Fred Kavli fra hjembygda Eresfjord i Romsdal til NTNU i Trondheim der han tok sin sivilingeniørutdanning og i 2008 ble utnevnt til æresdoktor. I 1956 emigrerte han til USA der han ble multimilliardær på sensorer til bil-, fly- og romfartsindustien. I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som første gang ble utdelt i 2008.

I portrettprogrammet følger vi Fred Kavlis livsreise fram til han som godt over 80 år gammel kan høste resultater av sin ungdoms drøm om å gjøre noe til beste for menneskeheten. Dette programmet ble første gang sendt på NRK1 i september 2008 før utdelingen av de første Kavliprisene. Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet.

Begraves i Eresfjord

Fred Kavli døde i sitt hjem i Santa Barbara i California 21. november, 86 år gammel. Fred Kavli begraves fra Sira kirke i barndomsbygda Eresfjord i Romsdal torsdag 19. desember kl. 12.00. Det er sogneprest Ragnhild Lakang Nordmark Due som vil forrette under begravelsen.

Det blir taler ved Rolf J. Hurlen, ordfører i Nesset kommune, og ved Kirsti Strøm Bull, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi der Fred Kavli var æresmedlem. Sira kirke er en åttekantet trekirke fra 1869 med 300 sitteplasser.
Etter begravelsen blir det en privat minnesamling på Kavlimoen Gård med taler av blant andre Trond Fevolden, departementsråd i Kunnskapsdepartementet, og av Edvard Moser, direktør ved Kavliinstituttet ved NTNU i Trondheim.

Kavli sovnet stille inn i sitt hjem i Santa Barbara i går, 21. november. Han ble 86 år. Rektor på NTNU, Gunnar Bovim sier det var en trist melding han fikk i dag morges.

– Fred Kavli var et ekstraordinært menneske med spesielle visjonære egenskaper. Vi er stolt over å representere hans alma mater, og glad for at vi kan få bære hans visjoner videre gjennom arbeidet på Kavliinstituttet.

Leder for Kavliinstituttet på NTNU, Edvard Moser, uttrykker stor sorg.

– Vi er svært lei oss for hans bortgang.  Han var en stor mann, som ga et viktig bidrag til forskning. Vi er takknemlige for hans støtte til å bygge opp langsiktig banebrytende grunnforskning. Han hadde visjoner, ambisjoner og strategiske evner. Fred sine visjoner vil leve videre hos oss gjennom alt det han har etablert via Kavli Foundation og Kavliinstituttet.

Kavli foran Hovedbygningen på NTNU Gløshaugen, 2007. Foto: Steinar Fugelsøy, Adresseavisen/NTNU Info

Det er med stor sorg vi har mottatt beskjed om Freds bortgang, sier dekanus på Det medisinske fakultet på NTNU, Stig Slørdahl. – Fred var en mann med store fremtidsvyer, enda større generøsitet, visdom, skaperkraft og et glødende indre driv.

Fred Kavli ble diagnostisert med kreft for ca et år siden. Han etterlater seg to barn og ni nieser og nevøer.

Fred Kavli studerte ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han begynte på Linjen for teknisk fysikk 1. september 1950. Han leverte inn diplomoppgaven i desember 1954, og ble uteksaminert i 1955.

Kavli er kjent som ingeniør, entreprenør, forretningsmann, leder, innovatør og filantrop. Etter endt utdanning ved NTH dro han via Canada til USA og bygget etter hvert opp Kavlico Cooperation. Under hans ledelse ble dette høyteknologiselskapet en av verdens største leverandører av sensorer til luftfarts- og bilindustrien og til annen industriell anvendelse.

Etter å ha solgt selskapet i 2000 opprettet han Kavlistiftelsen som støtter forskningsmiljøer i verdenstoppen innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2008.