BUP Familieseksjon, Sykehuset Levanger (Foto: Helse Nord-Trøndelag)

av Tormod Rimehaug, førsteamanuensis RKBU Midt-Norge

Familieambulatoriet er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.

Et nytt tiltak

Tormod Rimehaug (foto: Frode Fossvold-Jørum, RKBU Midt-Norge)

Tre forsøksprosjekt (piloter) med Familieambulatoriet (FA) ble startet i Levanger, Namsos og Vestre Viken i 2009 for å støtte foreldre i risiko på grunn av rus eller psykiske problemer nå eller tidligere. Hensikten var å støtte foreldreskapet fra svangerskapet til skolestart for å oppnå god utvikling og psykisk helse for barnet. Piloten er nå over i ordinær drift, og mange andre lignende tjenester har blitt etablert eller er på vei.

Virkning på nyfødtes helse?

En studie ved RKBU Midt-Norge (IPH/MH NTNU) (Rimehaug 2019 BMC Health Service Research) brukte Medisinsk Fødselsregister til å sammenligne befolkningen i de tre områdene i Nord-Trøndelag og Viken i 2009-2013 med de fire årene før dette, og med hele Norge 2005-2013. Start av FA-pilotene ble fulgt av en nedgang i forekomsten av undervektige tidligfødte fra 1,39 % til 0,94 %. Det betyr 70 færre enn forventet i løpet av de fem årene – 14 hvert år i pilotområdene. Samtidig falt forekomsten av barn født med en lav APGAR-skåre i pilotområdene, mens den steg i resten av landet. Forskjellen utgjorde 57 barn – 12 barn mindre hvert år i pilotområdene.

Riktig rekruttering?

En studie ved Sykehuset Levanger (Holden 2019 Tidsskrift for psykisk helsearbeid) viser at FA rekrutterer familier med høy risiko. Journalene til 169 mødre og barn som hadde mottatt FA-tilbud ble gjenomgått. Alle hadde dokumentert risiko i journalene, gjennomsnittet var 7 risikofaktorer, og 80 % hadde mer enn 4 risikofaktorer. Mesteparten av den dokumenterte risikoen handlet om de voksne i familien, dvs. barnets omgivelser, mens bare halvparten av barna hadde registrert noen tegn til bekymringsfull utvikling.

For 28 % var det journalført bekymring for samspill eller tilknytning, men helsepersonell vurderte foreldrekompetansen som god for 44 % av mødrene og åtte av ti foreldre beskriver barnet sitt positivt.  1/3 hadde kontakt med barnevernet og 1/10 hadde mistet omsorgen for barnet.

Nå vil vi undersøke de neste fem årene for å se om den gode effekten er der fortsatt, og andre nyetableringer har fungert på samme måte. Vi vet fortsatt lite om hvorvidt Familieambulatori-tiltak får betydning for barnets utvikling fram mot skolealder.

Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.

Hva er egentlig folkehelse og hvordan står det til med folkehelsa vår – i norske kommuner? Og i verden? Hva skiller helsefremming og forebygging fra hverandre, og hvorfor trenger vi begge perspektiv i folkehelsearbeidet? Hvilken kunnskap trenger du for å jobbe med folkehelse i din kommune?  Og hvordan kan du påvirke folkehelsearbeidet lokalt, nasjonalt og globalt for å møte noen av de utfordringer vi står overfor i dag?

Dette er noen av problemstillingene masterstudentene på det nyopprettede masterprogrammet i folkehelse ved NTNU får brynt seg på. Vi starter opp høsten 2018, og har opptak til masterprogrammet både i Trondheim og Gjøvik.

Hva betyr egentlig noe for helsa vår? Foto: privat/NTNU

Hvorfor folkehelse?

God folkehelse handler om mer enn fravær av sykdom – det handler om trivsel og mestring, samt om likhet og rettferdighet – for hele befolkningen.

Helse og levekår i den norske befolkningen har sannsynligvis aldri vært bedre. Likevel står vi i dag overfor flere folkehelseutfordringer: Vi ser tendenser til økende ensomhet, inaktivitet og utenforskap hos både unge og eldre. Vi har fått et arbeidsliv med økte krav og hvor det stadig blir færre tilgjengelige jobber som ikke krever spesialisert kompetanse. Ti prosent av norske barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og andelen er økende. Og på tross av godt utbygde tjenester og tilbud ser det ikke ut til at de sosiale helseforskjellene er blitt noe mindre over tid – kanskje heller tvert imot. I årene framover vil «eldrebølgen» gi oss både flere friske og multisyke eldre. I tillegg vil vi måtte forholde oss til globale utfordringer i forhold til forurensning, klimaendringer, konflikter, migrasjon og infeksjonssykdommer.

… vi trenger helsefremming og forebygging på mange nivåer – globalt, nasjonalt og lokalt.

For å skape og opprettholde god helse for flest mulig trenger vi helsefremming og forebygging på mange nivåer – globalt, nasjonalt og lokalt. For barn, ungdom, voksne og eldre. Vi må fremme god helse og trivsel gjennom å skape trygge og gode skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn, samtidig som vi forebygger og behandler psykisk og somatisk sykdom.

Vi må styrke helsefremming og forebygging gjennom å påvirke politiske avgjørelser på alle nivå, og ved å spille på lag med både lokale idrettslag og internasjonale organisasjoner. Vi må tenke inkludering, bekjempe diskriminering og forsøke å utjevne sosiale, geografiske og andre forskjeller i helse og faktorer som påvirker helsen.  For å lykkes bør folkehelsearbeidet forankres i befolkningen og brukerne selv gjennom medvirkning og eierskap. Kunnskap er en nøkkel for å lykkes i folkehelsearbeidet.

Hva gir oss egentlig god helse? Denne korte filmen kan gi deg noen ideer.

Møter krav til kunnskap for dagens og morgendagens folkehelsearbeid

Master i folkehelse ved NTNU er et nytt og unikt studieprogram som har som mål å utdanne kunnskapsrike og engasjerte fagpersoner som vil være rustet til å møte disse fremtidige utfordringene som folkehelsearbeidet står overfor.

Utdanningen vil gi deg bred og tverrfaglig innføring i hvordan både helsefremming og forebygging kan påvirke menneskers helse og sykdom gjennom hele livsløpet – fra barndom til alderdom. Den vil gi deg et solid vitenskapelig og teoretisk fundament, innføring i kunnskapsbasert praksis og forståelse for betydningen av forskning. Samtidig vil du få nyttig og anvendbar kunnskap om metoder og strategier i folkehelsearbeidet.

Hvem kan søke?

Masterprogrammet i folkehelse er åpent å søke på for alle som har fullført en treårig helse- og sosialfaglig, samfunnsvitenskapelig, naturvitenskapelig eller humanistisk bachelorutdanning med relevans for folkehelsearbeidet. Du kan også søke om opptak hvis du har utdanning innen medisin, psykologi eller tannhelse minimum tilsvarende treårig bachelorutdanning. Søknadsfrist er 15. april.

Mer om opptakskrav og hvordan du søker.

Bloggere: Beatrix Vereijken og Nina Skjæret Maroni 
Institutt for nevromedisin, NTNU

Spillteknologi brukes i økende grad til å stimulere til fysisk aktivitet generelt og som del av opptrening etter skader eller sykdom spesielt. Ungdom og yngre voksne kan være ivrige spillere, bare se hvor populær Pokémon GO har blitt nesten over natta. Men hvor egnet er dagens teknologi til bruk hos eldre personer? Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni sin PhD avhandling om dette tema.

Kroppen bør brukes… men gjør vi det?

Kroppen vår er laget for å bevege seg. Både muskler, bein og vev vokser seg sterkere og beholder sin funksjon bedre når vi bruker kroppen en gang iblant. Men dagens samfunn legger i økende grad til rette for en sittende tilværelse. I stedet for å jakte og sanke maten vår, kjører vi til butikken og kjøper det vi trenger. Smarthus-løsninger tillater oss til å lukke persienner, låse dører og endre lys og TV-kanaler fra sofaen. Og takket være internett trenger vi ikke å forlate huset for å slå av en prat med venner og familie eller for å få ordnet det vi trenger i banken. Nedgangen i daglig fysisk aktivitet og mer sittestilling i hverdagen gir grunn til bekymring og øker risikoen for mange sykdommer og helseproblemer, som fedme og diabetes.

Hvordan får vi folk opp fra sofaen og gjør dem villige til, helst også ivrige etter, å røre på seg? Å informere befolkningen om at fysisk aktivitet er viktig for god helse og forebygging av mange helseproblemer har ikke gjort underverker. Viktigheten av fysisk aktivitet er noe de fleste av oss klar over, men likevel oppfyller de færreste av oss anbefalingene om daglig mengde fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet og helse

I tillegg til betydningen med tanke på helsefremming og sykdomsforebygging er fysisk aktivitet ofte avgjørende i gjenopptrening av funksjoner etter en skade eller sykdom. Hvis man har vært sengeliggende i en periode, har hatt en skade på skulder eller gått rundt på krykker, må muskler og funksjoner trenes opp igjen gjennom fysisk aktivitet og øving. Fysisk aktivitet er også et viktig ledd for å håndtere for eksempel kreftbehandlinger bedre. Hvordan kan vi øke rehabiliterings- og treningstilbud uten samtidig øke behovet for helsepersonell?

Selv om dette gjelder alle aldere og i alle livsfaser, så er fysisk aktivitet spesielt viktig for eldre for å holde seg friske og selvhjulpen så lenge som mulig. Vi blir eldre enn noen generasjon før oss , men dessverre komme ikke alle ekstra år med god helse, og vi må regne med flere år med nedsatt funksjon, helseplager og sykdommer enn før . Samtidig går andelen yrkesaktive i befolkningen ned, og spesielt helsesystemet står i fare for å mangle personell til å gi nødvendig behandling og oppfølging. Hvordan kan vi takle utfordringene dette gir i morgendagens samfunn?

Velferdsteknologi og dataspill

Velferdsteknologi er ofte flagget som veien å gå for å takle helseutfordringer i framtiden, hvor økende bruk av teknologi kan øke tilgang til helsetjenester uten at kostnader og ressursbehov øker i samme grad. Etter introduksjonen av det Playstation-baserte spillet Dance Dance Revolution (DDR) i 2004 og Nintendo Wii i 2006, har bruken av videospill som et middel for å fremme fysisk aktivitet økt kraftig i popularitet. Disse bevegelseskontrollerte spillene, som blir kalt exergames eller treningsspill på norsk, ble raskt ansett som et mulig verktøy for å tilby artig og lett tilgjengelig trening i både generell treningssammenheng og i kontekst av spesifikk rehabilitering. Dersom treningsspill kan være med på å bidra til økt kvalitet på egentrening kan dette være med på å redusere belastningen på fysioterapeuter og annet helsepersonell. Følgelig har treningsspill de siste årene blitt tatt i bruk i flere behandlingsinstitusjoner, alt fra sykehjem til rehabiliteringssenter.

Forsker Nina Skjæret Maroni instruerer en eldre bruker av dataspill. Foto: Thor Nielsen / NTNU.

 Dataspill… og eldre?

Selv om spillene har vist seg å ha et stort potensial, er det fortsatt begrenset kunnskap om bruken og brukervennligheten av disse spillene for eldre, og hvorvidt de er egnet for å opprettholde fysisk aktivitet eller til bruk ved opptrening etter sykdom eller skade. Hvor egnet er eksisterende dataspill for eldre personer? Hva synes eldre personer selv om denne teknologien? Og klarer vi gjennom spillteknologi å fremkalle de bevegelsene som kreves i et treningsopplegg for å få ønsket resultat? Disse og flere spørsmål har blitt undersøkt i forskergruppen Geriatri, bevegelse og slag på NTNU de siste årene. Målet var å få mer inngående kunnskap om hva eldre faktisk synes om spillteknologi og hvordan de beveger seg når de bruker disse spillene. Vi har evaluert bruken, brukervennligheten og forholdet mellom spill elementer og bevegelseskarakteristikker, med spesielt fokus på spill som er designet for å ta steg for å få poeng. Resultatene var tydelig: eldre personer ser nytte ved dataspill og hvis disse er tilpasset eldre i utforming og brukervennlighet, så klarer de fint å bruke dem. Men ikke alle spill er like bra til å trene spesifikke funksjoner, så spillene bør velges og utvikles med omhu . Slik kunnskap om hvilke bevegelser ulike spill fremkaller hos spillerne vil kunne bidra til økt klinisk nytte ved at man oppnår den ønskede effekten av treningen.

Foto: Thor Nielsen

Veien videre

Exergaming forskning videreføres nå i EXACT prosjektet, Exergaming for active and healthy ageing, som er finansiert av NTNU Helse. Formålet med prosjektet er å stimulere til mer fysisk aktivitet blant eldre og legge til rette for hjemmebaserte rehabiliteringsformer som er skreddersydd for hver enkelt person. Samarbeid mellom bevegelsesvitere, fysioterapeuter og dataeksperter på NTNU gjør det mulig å utforme innholdet i trenings- og rehabiliteringsprogrammene og ivareta den teknologiske utfordringen med å lage brukervennlige program som sørger for best mulig interaksjon mellom menneske og teknologi. I tillegg kartlegger vi hvordan hjerneaktivitet påvirkes av dataspill med våre samarbeidspartnere fra Universitet i Flensburg, Tyskland.

Disputas og seminar om tema

Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni på NTNU sin avhandling om spillteknologi hos eldre. Tittelen på avhandlingen er “Exergaming in older adults. Use, user experiences, and the relationship between game elements and movement characteristics”. Resultatene i avhandlingen illustrerer at selv om bruken av spill har vist seg å ha stort potensiale, er det essensielt å ta hensyn til spillernes ønsker og mål, evaluere bevegelsene til spilleren i forhold til ønsket effekt, samt se på de ulike egenskapene som spillene innehar, før man tar i bruk spill i spesifikk trening og rehabilitering for eldre personer.

I forbindelse med disputasen arrangeres det et seminar 1. og 2. september ved NTNU som skal sette søkelys på veien videre for bruk av treningsspill blant eldre Active Ageing, Active Health: Setting the agenda for exergaming.
Seminaret samler ulike aktører innenfor bruk og utvikling av exergames for eldre, deriblant klinikere, bevegelsesvitere, ingeniører og spill designere. Foredragsholdere kommer fra Norge og forskjellige europeiske land og vil presentere kliniske perspektiver på bruk av spillteknologi, hvorfor og hvordan vi kan studere bevegelsesmønstre mens man spiller og hvordan spill kan automatisk tilpasses til brukernes behov og preferanser. I tillegg vil det være foredrag om «gamification» og framtiden for utviklingen av spillteknologi. Hovedmålet med seminaret er å skape en internasjonal plattform for å oppnå potensialet til bruken av exergames for eldre, og skape et potensielt videre samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Ta gjerne kontakt med Beatrix Vereijken (mob: 984 25 974) eller Nina Skjæret Maroni (mob: 99 5057 04) for mer informasjon.

Bloggere:

Jorunn L. Helbostad og Beatrix Vereijken,
professorer ved Institutt for nevromedisin og ledere av EU-studien PreventIT

Ny teknologi som hjelper oss med å komme i form, som treningsapper og pulsarmbånd, blir stadig mer tilgjengelig. Det meste er likevel tilpasset yngre voksne og utviklet for treningsformål. Kan vi bruke denne nye mobilteknologien for å lage løsninger som kan motivere eldre til å bli mer aktive i hverdagen?

Kan mobil teknologi hjelpe eldre til mer aktivitet? Det forsker vi på i prosektet PreventIT. Foto: Thor Nielsen / NTNU

Norge og Europa står overfor en stor endring i befolkningssammensetning med økt antall og andel eldre personer. Det er derfor et nasjonal og internasjonalt mål å legge til rette for en aktiv alderdom med god helse og livskvalitet som gjør eldre personer mer selvhjulpne i hverdagen lenger.

Vi leder et Europeisk forskningsprosjekt, PreventIT, som benytter registrering via smarttelefoner og smartklokker til å oppdage risiko for funksjonstap i tidlig alderdom og til å skreddersy hverdagsaktivitet til den enkelte, for å nå målet om en aktiv alderdom.

Morgendagens eldre

Dagens 70 åringer har bedre helse og funksjon enn for 20 år siden. Vi lever stadig lengre, og forventet levealder i Norge for kvinner vil øke fra 83,6 år i dag til 89,1 år i 2060. Tilsvarende tall for menn er 79,6 år i dag og 86,5 år i 2060.

Andelen på 70 år eller eldre vil øke fra cirka elleve prosent i dag til 19 prosent i 2060. Den største økningen er i den eldste aldersgruppen, og vi antar at ti prosent av befolkningen vil være åtti eller eldre i 2060. Så langt ser det ut til at de ekstra leveårene tas ut som år med sykdom og nedsatt funksjonsevne.

På grunn av økt levealder og færre fødte barn vil antallet arbeidstakere per pensjonist reduseres fra 5-6 arbeidstakere i dag til cirka to i 2050. I Norge blir veksten i antall eldre mest merkbar fra omkring år 2020. Det betyr at det nå er et viktig handlingsrom for å planlegge framtidens tjenester til eldre personer!

Eldre i faresonen

Med den forestående endringen i demografi er det et viktig mål for nasjonale og internasjonale myndigheter å legge til rette for en aktiv alderdom, og hvor personer myndiggjøres til å ta vare på egen helse og funksjon.

En god alderdom skal også bidra til god livskvalitet og gi personer muligheten til å leve selvstendige liv lenger. Helsefremmende og forebyggende arbeid blir derfor viktig. Det er viktig å fange opp personer i faresonen for funksjonstap i en tidlig fase før funksjonsnedsettelsen er et faktum.

For å få til dette trenger vi kunnskap om tegn på tidlig tap av funksjon og utvikling av tiltak som kan reversere tapet eller opprettholde etablert funksjonsnivå lenger.

Velferdsteknologi som løsning

Velferdsteknologi er en av løsningene som skal bidra til at eldre personer kan leve et godt og selvstendig liv så lenge som mulig. Velferdsteknologi defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

“Mobil helseteknologi” brukes for å beskrive velferdsteknologiløsninger som bygger på bruk av mobil teknologi, som for eksempel smarttelefoner eller smartklokker, som i prinsippet er moderne datamaskiner. Mange benytter i dag slik teknologi til treningsformål og helseformål, og det finnes et stadig økende antall produkter som registrerer type, intensitet og lokalisasjon av aktivitet gjennom dagen, samt søvn i løpet av natten.

For at det skal være nyttig er det nødvendig å utvikle systemer spesielt utviklet for eldre og deres behov. Dessuten, for å benyttes til helseformål må systemene være basert på forskning, hvilket i lite grad er tilfelle i dag.

Aktivitet i hverdagen kan være den beste trening

Samfunnet går i retning av mer inaktivitet. Oppgaver som tidligere ble utført manuelt, blir i dag utført av maskiner, og teknologien vi omgir oss med gjør at vi beveger oss mindre. Mens det er en tendens til at flere trener, går hverdagsaktiviteten ned, og voksne nordmenn tilbringer omtrent ni timer av våken tid i sittende.

Videre er eldre mer inaktive enn yngre voksne. Det er god dokumentasjon for at trening og en aktiv hverdag bedrer helse og funksjon hos alle aldersgrupper, også eldre.

For å ha effekt over tid, må personen endre adferd til en mer aktiv livsstil. Det finnes utallige studier som viser at treningseffekten avtar kort tid etter en treningsperiode, sannsynligvis fordi treningen ikke har ført til endring i aktivitets-nivå og -mønster i hverdagen. Det kan derfor tenkes at trening som er integrert i hverdagssituasjon lettere kan føre til en endring i adferd over tid.

Et treningsprogram med øvelser integrert i hverdagssituasjon hos eldre, LiFE programmet, viste nettopp en god treningseffekt over tid på styrke og balanse og en reduksjon i fall hos eldre personer. Et slikt program kan sammenlignes med å gjøre hverdagssituasjoner litt mer kompleks, ved å gjøre mange aktiviteter i løpet av dagen litt vanskeligere, som for eksempel å stå på ett ben mens du pusser tenner, å bøye i knær og hofter og ikke bare rygg og hofter når du tar tallerkener ut av oppvaskmaskinen, eller å gå av bussen en holdeplass før du må.  Det er et annerledes treningskonsept som bør testes mer ut som alternativ til tradisjonell trening med tanke på å få til en endring i livsstil.

Bli med i PreventIT-studien?

PreventIT er et 3 årig prosjekt under EUs HORIZON 2020 program, som ledes av NTNU. Vi vil bygge på øvelseskonseptet LiFE, og tilpasse dette til personer som er i overgangsfasen til å bli pensjonister. Vi utvikler mobilitelefonapplikasjoner som gir personen hjelp til å kartlegge sin egen funksjon og gi råd om individtilpassete aktiviteter i hverdagen.

Teknologien og øvelsesprogammet skal utvikles i løpet av 2016 og testes gjennom en klinisk studie i 2017. Det siste prosjektåret skal brukes til å videreutvikle teknologien for å kunne tas i bruk av unge eldre med tanke for å påvirke sin egen helse og funksjon. I løpet av prosjektet skal vi teste ut ulike deler av intervensjonen og teknologien.

Vil du delta i studien?  Vi søker personer mellom 60 og 70 år som ikke trener fysisk regelmessig.

For mer informasjon om prosjektet, se prosjektets nettside  www.PreventIT.eu.

Interesse for å delta i studier kan meldes gjennom nettsiden eller ved å ta kontakt med Ida Antonsen: ida.antonsen@ntnu.no.

Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet. 

Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.

For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse.

Vi trenger å vektlegge forebygging og helsefremming, både gjennom økt tverrfaglighet i forskningsmiljøene og med å styrke samspillet med spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette er bakgrunnen for at NTNU Helse arrangerer seminaret “Er det verdt å investere i helsefremming?” 28.april i Trondheim. Her deltar internasjonale og nasjonale innledere for å belyse helsefremming fra fagområdene arkitektur, psykisk helse, fysisk aktivitet, barn og unge og helsetjenesten. Formålet med seminaret er å få fram hvordan helsefremming forstås i ulike fagfelt og sektorer, og hvordan vi i tettere samspill kan bidra til forme framtidas helsetjeneste. Vi må finne verktøy for å budsjettere med helsefremming, fordi gevinsten vil kunne være formidabel også økonomisk sett.

Vi må øke tverrfagligheten i helseforskningen. For å løse våre største helseutfordringer trenger vi mer forskning på hva som gjør oss friske og hvordan vi kan forbli friske. Her trengs forskning på enkeltindividet, og på interaksjonen mellom profesjonsutøvere og brukere, men også på hvordan vi kan gjøre samfunnet, de nærmeste omgivelsene og hjemmet til en god arena for å utvikle og ivareta god helse. For å lykkes i dette, er vi avhengig av innsats på alle områder i samfunnet.

Flere stortingsmeldinger de siste årene, både Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg, gir nye retninger for helsetjenestene i Norge. Den varslede demografiske utviklingen med flere eldre, flere som lever med kroniske sykdommer og økte offentlige helseutgifter, er noen av årsakene til at sentrale myndigheter gir signaler om endring. Helsetjenesten skal i større grad flyttes fra det syke til det friske, fra behandling til forebygging, helsefremming og mestring.

Ifølge Verdens helseorganisasjon vil psykiske lidelser trolig være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Helse- og omsorgsminister Bent Høie er tydelig på at psykisk helse og det forebyggende arbeidet skal prioriteres sterkere framover. Dette er viktig, spesielt når vi har kunnskap om at psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risiko for både frafall i skolen, dårligere psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. På dette området er det helt avgjørende med tidlig innsats, og her har helsestasjon, barnehage og skole en viktig rolle.

Vi møter flere utfordringer i et framtidig helsevesen. En av utfordringene er å tilpasse både helsetjenester, helseinformasjon og helsepolitikk, for å imøtekomme sosiale ulikheter i befolkningen. Økt teknologisering og økende kulturelt og språklig mangfold i helsevesenet og i samfunnet for øvrig, gjør at arbeidsmåter og forutsetninger for kontakt mellom pasienter og helsevesen endrer seg. God kommunikasjon er en viktig faktor for å lykkes. Det er også behov for å øke brukernes mestring og muligheter for å være selvhjulpne, gjennom bedre forebygging, tilrettelegging og bruk av teknologi.

Selv med store utfordringer på helseområdet, ser vi tegn til positive endringer på flere områder. Det fusjonerte NTNU, med blant annet en reorganisering av medisin- og helsefag, gir en unik mulighet til å gjøre ting på nye måter og sikre tverrfaglig samarbeid om bærekraftige helseløsninger. Ved Det medisinske fakultet ved NTNU pågår nå en utredning med endringer i medisinerutdanningen, der forebygging og helsefremmende arbeid skal bli et sentralt og gjennomgående fokus for fremtidige legestudenter. Ved NTNU forskes det mer på hvordan ulike helsetjenester i kommunene bidrar til å styrke det forebyggende og helsefremmende aspektet. Innenfor arkitektur og design er helsefremmende omgivelser et viktig forskningsfelt. Her er evidence-based design (EBD) et fagområde som fokuserer på empiri innenfor omgivelsenes påvirkning på oss og hvordan dette bør påvirke design. Kommunikasjon er også et viktig forskningsfelt, som fokuserer på forutsetninger for deltakelse og medvirkning i samtaler mellom profesjonelle og brukere. De siste årene har også forskning vist sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. I forrige uke åpnet en ny nasjonal kompetansetjeneste ”Trening som medisin” ved St.Olavs Hospital og NTNU, som skal gi norske leger og helsepersonell råd om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i medisinsk øyemed.

Selvsagt er det verdt det å investere i helsefremming! Forskning viser at riktig utforming av omgivelsene, forebygging og tidlig innsats, er livsforlengende for enkeltmennesket og lønnsomt for det offentlige. Likevel trenger vi mer kunnskap om å forebygge på best mulig måte. En annen utfordring er hvordan vi skal få til endringer. Hvordan skal lovgivning, stortingsmeldinger og forskning spille sammen på en slik måte at vi styrker helsa i barne- og ungdomsårene, i voksenlivet og i alderdommen? Vi må være innovative og tenke nytt i måten vi skal løse utfordringene på, må jobbe sammen for å skaffe mer kunnskap og gi råd om hvordan endringene skal implementeres i samfunnet. Den investeringen vi gjør i helsefremming og forebygging i dag, vil være helt avgjørende for at vi skal ha en god helsetjeneste i morgen.

Bloggere:
Kristin Taraldsen
Postdoktor ved Institutt for nevromedisin, Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

Jorunn Helbostad
Professor ved Institutt for nevromedisin og leder for Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag

En av tre eldre over 65 år faller hvert år. Fall er hovedårsak til ulykker som fører til nedsatt helse og funksjon blant eldre, og fører til store kostnader for helsevesenet. Fall kan ha negative følger for den enkelte og for resten av familien. For den enkelte kan et fall føre til økt utrygghet og sosial isolasjon, og for familien kan et fall føre til økt bekymring for den eldre sin helse, funksjon og trygghet.

Mange eldre og pårørende tror at fall er en naturlig del av alderdommen, men det er solide bevis for at mange fall kan forebygges.

I dag, 1. oktober, er den internasjonale eldredagen. Med kampanjen “Vær sterk. Vær stødig”  vil vi i Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag (GeMS) ved NTNU få familier involvert i fallforebygging.

Med enkle tiltak kan du bidra til at et eldre familiemedlem unngår fall. Illustrasjonsbilde: iStock

Slik kan du hjelpe et eldre familiemedlem unngå fall:

• Undersøke om det finnes styrke- og balansetrening på et senter i nærheten og anbefale disse til eldre i familien eller i vennekretsen
• Kartlegge og utbedre potensielle fall-farer i hjemmet som matter, dårlig belysning og løse ledninger
• Oppfordre til årlige syns- og hørselstester
• Be fastlegen om å kontrollere medsinlisten til eldre i familien
• Oppfordre til et kosthold med inntak av Vitamin D (spis fet fisk, egg, eller ta kosttilskudd) eller tilbring tid utendørs i sola, for å bedre benhelsen
• Å være i fysisk aktivitet eller oppmuntre til aktiviteter – spille aktivitetsspill, hagearbeid eller gå til butikken
• Planlegge familieaktiviteter og aktive ferier sammen

Forskningsgruppen vår GeMS deltar i ProFouND: the Prevention of Falls Network for Dissemination – et europeisk EU-finansiert nettverk som har som mål å tilby de beste og mest effektive rådene om fallforebygging og aktiv aldring, for å forebygge fall blant eldre i hele Europa. ProFouND leder en europeisk kampanje om fallforebygging i 12 land, der målet nettopp er å spre informasjon om hvordan fall kan forebygges.

Ved å rette oppmerksomheten mot tiltak for å forebygge fall, vil vi bidra til at alle generasjoner fra yngre til eldre får denne informasjonen og kan involvere seg.

Vi har god dokumentasjon på hvordan fallforebygging kan gjennomføres ved å påvirke risikofaktorer som for eksempel nedsatt balanse, men utfordringen nå er å få dette budskapet fram til personer som er i risiko for å falle, til familien og vennene deres.

På nettsiden til ProFouND finner du materiell som viser hvordan lokale kampanjer om fallforebygging kan gjennomføres, faktaark om viktige tema som benhelse og spesifikke øvelser for å forebygge fall. Vi har også lært opp treningsinstruktører i 5 regioner i Norge som del i arbeidet med å utvikle tilbudet om styrke- og balansetrening for å forebygge fall blant eldre.

“Vær sterk! Vær stødig!” – Informasjonsmateriell

Folder: Enkle råd for å holde seg selvstendig og aktiv gjennom livet (pdf)

Plakat: Enkle råd for å holde seg selvstendig og aktiv gjennom livet (pdf)

Blogger: Martinus Løvik
Professor emeritus, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU

Miljøet får ofte skulda for at vi blir allergiske, utan at noen ennå har kunne peike på sikre årsaker. I god medisinsk forbodstradisjon har derfor mange prøvd å unngå allergi ved å ‘passe seg for alt’. Forskninga dei siste åra har snudd opp ned på dette – nå meiner mange at det beste ein kan gjere for å sleppe å bli allergisk er å leve i eit så variert og mangfaldig miljø som råd. Vi skal ikkje lenger passe oss for pollen og dyr og mat, men ha kontakt med mest mogleg av alt dette – ‘mangfald’ i miljøet er nå det sunnaste.

Miljøet – det vil seie alt som omgir oss enten det er naturleg eller menneskeskapt – har i sjukdomssamanheng eit dårleg rykte. Vi høyrer stadig om skadelege miljøfaktorar som sjukdomsårsak, miljøgifter er eit stort problem, og vi får i det heile tatt inntrykk av at miljøet er noe vi må beskytte oss mot for ikkje å bli sjuke (paradoksalt nok er derimot ‘naturen’ god). Allergi har årsaka si i eit uheldig samspel mellom arvelege anlegg og miljøfaktorar, blir vi fortalt.

Mangfaldig og rik miljøpåvirkning det beste vernet vis man skal unngå allergi, skriv Martinus Løvik. Foto: Martinus Løvik.

Problemet er berre at ingen forskarar til no på overbevisande måte har kunna fortelje oss kva dei skadelege miljøfaktorane er når det gjeld å utvikle allergi. Derfor står vi også på bar bakke når det gjeld å forebygge allergi – det er vanskeleg å forebygge når ein ikkje kjenner årsakene. Heldigvis har forskninga dei seinaste åra gitt oss nytt håp, ved å snu opp ned på det heile – heller enn å leite etter skadelege miljøfaktorar, tar vi til å sjå på mangfaldig, rik miljøpåvirkning som det beste vernet mot allergi.

Ein grunnregel står fast: er vi først blitt allergiske, må vi unngå det vi er allergiske mot. Men når det gjeld å unngå å få allergi, er saka heilt annleis. Tidlegare trudde vi det gjaldt å unngå allergen, altså dei stoffa vi blir allergiske mot både i maten og i miljøet rundt oss. Den nye forståinga begynte med at fleire befolknings-undersøkingar ga som resultat at hund og katt såg ut til å beskytte mot allergi, sjøl om dyra spreier store mengder allergen. Og stor var overraskinga då forskarane i ein britisk studie der ein fjerna så godt som all kontakt med husstøvmidd under svangerskapet og i dei første leveåra til barna gjorde opp resultata sine. Dei fann at barna som hadde unngått husstøvmidd hadde meir middallergi, ikkje mindre, enn dei barna som hadde hatt ‘normal’ kontakt med husstøvmidd under svangerskapet og etter fødselen.

Liknande funn er nyleg gjort med peanøtter og matallergi – barna til mødre som åt peanøtter under svangerskapet fekk sjeldnare peanøttallergi enn barna til mødre som hadde unngått peanøtter. Så det er ikkje lengre så sikkert at det å unngå allergen er så bra for å unngå allergi, korkje når det gjeld barnet i mors liv eller etter fødselen. Men vi må legge til at vi ennå veit lite om kva doser og kva tidspunkt under svangerskapet og kva alder hos barna som er best for å førebygge at dei får allergi.

Det ser ut til at variasjon og mangfald i miljøet vi lever i er bra for å unngå allergi. Det gjeld både kva vi et, stoff frå naturen som kjem i kontakt med, og sanseinntrykka vi får. Billedleg sagt, alle tangentane på det immunologiske orgelet bør brukast for at musikken skal bli harmonisk, for at vi skal få ein normal immunrespons og ikkje allergi.

Fleire store undersøkingar har vist at mangfaldet i mor sitt kosthald under svangerskapet gir ein peikepinn om barnet sin risiko for allergi seinare, til dømes ved skolealder – jo større mangfald i den gravide sitt kosthald, jo mindre risiko for allergi hos barnet. Og å vekse opp på ein gard med husdyr halverer barnet sin risiko for å få allergi – særleg om mor går i fjøset medan ho er gravid, og barnet vert tatt med så tidleg som råd etter fødselen. Heller enn å unngå alle allergen og bakteriar medan immunforsvaret vert forma, får barnet møte eit mangfald av stoff og mikrobar som hjelper det til å få eit sunt immunforsvar. Og mye grøntareal omkring oss reduserer risikoen for astma og allergi om vi bur i ein storby. Miljøet er den store hjelparen, heller enn å vere den store faren når det gjeld allergi.

Det same gjeld mikrobar. Den gamle ‘hygienehypotesen’ var jo feil i den forstand at infeksjonar med virus og bakteriar kan vere årsak til astma og allergi heller enn å beskytte. Derimot, det å ha ein rik og variert flora av mikrobar (det fagfolk kallar mikrobiota) i tarmen og på dei andre slimhinnene i kroppen, og også på huda, synest å vere svært viktig for å unngå allergi.

Maten er viktig for bakteriefloraen vår, men det er vanskeleg å tru at probiotika der ein gir store mengder av ein eller to bakterietypar kan gjere særleg nytte. Med omsyn til mangfald i tarmbakteriefloraen må probiotika med ein bakterietype ha like stor verknad som å sleppe ein gullfisk i havet, iallfall når det gjeld varig verknad. Verknaden av syrna mjølkeprodukt er kanskje større? Derimot har fleire studiar funne at ei rik og variert bakteriemengde i husstøvet reduserer risikoen for astma.

Derfor meiner vi nå at vi ikkje skal isolere oss frå miljøet som om vi var romfararar på eigen planet. Mennesket har inntil nyleg levd i tett samspel med eit mangfaldig miljø. Vi må framleis spele på lag med miljøet og bruke det – og vi må få høyre meir om det sunne i miljøet. Samstundes må vi ikkje gå frå den eine ytterlegheita til den andre – vi veit ennå ikkje heilt kvar balansepunktet ligg når det gjeld å vere varsam og passe seg eller å ha kontakt med alt mogleg i miljøet, og med ulike arvelege anlegg har sikkert kvar av oss sitt personlege ‘balansepunkt’.

Summen og mangfaldet av miljøpåverknad ser ut til å vere det viktigaste heller enn dei enkelte miljøfaktorarane, noko ein kan diskutere om det gjer forebygginga lettare eller vanskelegare. Det synest iallfall klårt at vi må bruke miljøet i all sin variasjon heller enn preparat frå butikkhyllene om vi skal prøve å unngå allergi.