«Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å takle smertene! Jeg ser for meg at det kommer til å gjøre så vondt at jeg får helt panikk!» Dette er eksempler på vanlige bekymringer hos kvinner med fødselsangst.

Om lag 20 % av alle gravide kvinner strever med angst for å føde. Fødselsangst er assosiert med en rekke negative konsekvenser for både mor og barn før, under og etter fødsel. Eksempler på dette er søvnvansker i svangerskapet, økt forekomst av keisersnitt, lengre fødsel og sårbarhet for utvikling av depresjon og angst i tiden etter fødsel. Angst og depresjon i spedbarnstiden er igjen forbundet med blant annet vansker i tilknytningen mellom mor og barn, utfordringer med amming og forhøyet stressnivå hos barnet. For noen kvinner vil dessuten frykten for fødsel være så sterk at de ikke tør å bli gravide. Alt dette gjør det svært viktig å utvikle gode behandlinger for fødselsangst.

Frykt for fødselssmerter er én komponent i fødselsangst. Smerter under fødsel skyldes først sammentrekninger i livmor- og livmorhalsmuskulaturen slik at livmorhalsen åpner seg. Seinere i fødselsforløpet stammer smertene fra trykk og strekking av muskler, bindevev og hud i bekkenbunnen. Samtidig vet vi smertene påvirkes av kvinnens opplevelse av mening i smertene, hennes tolkning av dem og hvorvidt omgivelsene oppleves som trygge og støttende.

Vår opplevelse av fødselssmerter skyldes altså ikke bare biologiske faktorer. Psykologiske og sosiale forholder spiller også inn. En slik helhetlig forståelse av smerte kalles i fagmiljøer «den biopsykososiale modellen for smerte». Hvis man vet hvordan ulike forhold påvirker smerteopplevelsen, har man større mulighet til å mestre smertene. Det kan føre til at angsten for å føde dempes. Dette er med andre ord viktig kunnskap for kvinner med fødselsangst.

Undervisning om biopsykosial forståelse av smerter og mestring av fødselssmerter er imidlertid ikke tidligere prøvd ut som behandling av fødselsangst. I min masteroppgave i Klinisk helsevitenskap – smerte og palliasjon valgte jeg derfor å utvikle et undervisningsopplegg om mestring av fødselssmerter basert på en slik helhetlig forståelse av smerte. Dette ble prøvd ut som en pilotstudie blant en gruppe kvinner med fødselsangst.

Utvalget besto av fem kvinner rekruttert via Svangerskapspoliklinikken ved St. Olavs hospital. Kvinnene deltok på tre undervisningskvelder fordelt på tre uker. Her lærte de blant annet om hvordan omgivelser og våre egne og andres tanker, følelser og handlinger påvirker hvordan vi opplever smertene. Sentralt her er kunnskap om at vi føler mindre smerte når vi er avslappet i kropp og sinn. Deltakerne fikk opplæring i øvelser for å avspenne kroppen og lærte mentale teknikker for å beholde roen og troen på seg selv underveis i fødselen.

Kvinnene fylte ut et spørreskjema før og etter kursrekken, samt et evalueringsskjema etter siste kurskveld. Deltakerne ga kurset svært gode tilbakemeldinger, og de rapporterte reduserte nivåer av fødselsangst og lavere forventning om fødselssmerter etter å ha deltatt på kurset. Utvalget er for lite til at det kan konkluderes, men studien gir lovende resultater.

Masteroppgaven bidrar med et forslag til en ny type behandling for fødselsangst, viser hvordan et forskningsprosjekt for å undersøke effekten av behandlingen kan gjennomføres og peker på viktige områder for videre forskning. Fremtidige studier bør gjennomføres for å undersøke hvorvidt undervisning om biopsykososial forståelse av smerter kan være god behandling for fødselsangst. Det vil være av stor betydning for mange gravide kvinner og deres barn!

Blogger: Tormod Rogne,
MD PhD, tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Ernæring i svangerskapet påvirker fosteret, og man har i flere tiår lett etter de riktige ernæringssupplementene til gravide kvinner. Vitamin B12 er et viktig næringsstoff som kun finnes i produkter fra dyr, slik som kjøtt, melk og egg. For lavt inntak av dyreprodukter øker derfor risikoen for at du har vitamin B12-mangel. I land med stort inntak av dyreprodukter, slik som Norge og flere vestlige land, er det kun noen få prosent av gravide som har vitamin B12-mangel, mens i land hvor vegetarkost dominerer kan andelen overstige to tredjedeler, slik som i India.

Men er vitamin B12-mangel i svangerskapet skadelig?

Lav fødselsvekt og tidlig fødsel er to potensielt skadelige utfall av et svangerskap. På verdensbasis så er lav fødselsvekt og tidlig fødsel årsak til halvparten av alle dødsfall de første 28 dagene etter fødsel. Flere studier har vurdert om det er noen sammenheng mellom lave blodverdier av vitamin B12 og risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Noen studier finner en sammenheng, mens andre gjør det ikke. Hvordan skal vi tolke dette?

•  Les også om denne studien i forskningsmagasinet Gemini.

Jeg ledet en multisenterstudie, primært basert ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Yale University i USA og Erasmus MC i Nederland, hvor målet var å skape en oversikt over hva vi vet om dette temaet. Studien ble publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology i dag, 20. januar. Først identifiserte og kritisk vurderte vi alle relevante studier om temaet. En slik type studie kalles en systematisk oversiktsartikkel. Ofte inneholder oversiktsartikler en meta-analyse, det vil si at man slår sammen resultatene fra de individuelle studiene til et samlet resultat. Som regel gjør man dette ved at man bruker resultatene som blir presentert i de enkelte artiklene. De studiene vi identifiserte hadde derimot gjort analysene så forskjellig at de ikke lot seg sammenlikne. Og mange av studiene hadde ikke presentert resultatene fra de relevante analysene i det hele tatt. Vi samlet derfor inn rådata fra de inkluderte studiene, slik at vi kunne gjøre analysene likt i de enkelte studiene.

Vi inkluderte 18 studier fra 11 forskjellige land i oversiktsartikkelen, med til sammen 11,216 svangerskap. Dette utgjorde 94% av alle relevant svangerskap. Lave blodnivå av vitamin B12 hos den gravide så ikke ut til å påvirke den nyfødtes fødselsvekt. Vi fant derimot at vitamin B12-mangel hos de gravide kvinnene var assosiert med en 21 % økt risiko for å føde for tidlig. Resultatene var like i høyinntektsland og lav- og middelinntektsland.

Gravide bør få i seg nok av vitamin B12 gjennom maten. Man vet fortsatt for lite om effekten av å ta vitamin B12-tilskudd, så dette anbefales ikke.

Det er viktig å huske på at det kan være andre årsaker til den tilsynelatende sammenhengen mellom vitamin B12-mangel og tidlig fødsel. Lav blodkonsentrasjon av vitamin B12 kan henge sammen med andre faktorer, slik som underernæring og fattigdom, som i seg selv kan påvirke fødselsvekten og lengden på svangerskapet. Man må alltid være nøktern når man finner sammenhenger i observasjonsstudier. Så selv om vi fant at vitamin B12-mangel er assosiert med en økt risiko for tidlig fødsel, så vet vi svært lite om effekten av å ta vitamin B12-tilskudd under svangerskapet. Så vidt jeg vet er det kun gjort to små studier hvor gravide kvinner er tilfeldig plukket ut til å enten ta vitamin B12 under svangerskapet eller narremedisin (placebo). Disse studiene fant ingen sikker assosiasjon mellom vitamin B12 tilskudd og fødselsvekt eller svangerskapslengde. Før man kan si noe om effekten av vitamin B12-supplement i svangerskapet må flere slike studier gjøres, og resultatene fra disse studiene må i neste rekke slås sammen i en oversiktsartikkel. Vi håper at vår artikkel vil bidra til at disse studiene blir gjort.

Andre forfattere av artikkelen er sisteforfatter dr. Kari R. Risnes ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU; professor Michael B. Bracken ved Yale University; professor Oscar H. Franco ved Erasmus MC; dr. Myrte J. Tielemans ved Erasmus MC; og 19 andre.

Studien ble finansiert av NTNU som ledd i PhD-programmet i medisin og støttet av Yale Center for Perinatal Pediatric and Environmental Epidemiology.

Er du gravid? Og så du “God morgen, Norge” på TV2 imorges? Nå kan gravide selv registrere veksten til fosteret.

En gruppe ved St. Olavs Hospital/NTNU har i samarbeid med NTNU Technology Transfer (TTO) utviklet en applikasjon for smarttelefoner som kvinnen selv kan bruke til å registrere sine SF mål fra uke 24. I tillegg kan hun legge inn de målinger lege eller jordmor gjør på svangerskapskontrollene.

– Svangerskapsomsorgen – den rutinemessige helsekontrollen av gravide – er landets største forebyggende helseprogram, sier Bjørn Backe, professor emeritus ved NTNU.

Gemini har mer om saken.

Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play. Nedlastning og bruk er gratis. Søk på ordet «symfyse».

Forskerne ved ISM mottok $ 686,000 from 1. juni 1984, og dette var den første avtale i sitt slag om eksterne midler for Det medisinske fakultet. På oppdrag av the National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) og i et samarbeid med Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, planla og gjennomførte Det medisinske fakultet en detaljert studie på mødre gjennom svangerskap og fødsel. Et utvalg av barna ble fulgt opp det første året etter fødselen og opp til 5 år gjennom en ny avtale med NICHD.

Et stort datasett er nå tilgjengelig som kan analyseres for å gi svar på både longitudinelle og tverrsnittsspørsmål. I tillegg til kliniske data og informasjon om utvikling, helse, atferd og ferdigheter hos barna finnes det et stort antall prøver lagret i en moderne biobank. Prøvene ble samlet inn gjennom svangerskapet og rundt fødselen, og kan bli brukt til forskningsformål.

I nyere tid gjennomførte professor Ann-Mari Brubakk og professor Jon Skranes (NTNU) datainnsamling ved 14-15 og 19-20 årsalderen fra omtrent 230 personer som er deltaker i denne studien. Her ble det samlet inn kliniske data, opplysninger om fysisk utvikling, mentale ferdigheter, utdanning og psykiatriske lidelser og symptomer. Det ble også tatt MR av hjernen ved begge anledninger. Disse unge voksne er nå inne til en ny oppfølging ved 26 års alder.

Nå arrangeres det et internasjonalt seminar for å markere 30 år med NICHD Scandinavian Successive Small for Gestational Age (SGA) Births Studien, hvor man vil rette blikket framover til nye forskningsmuligheter. Mange av forskerne som har vært involvert gjennom årene vil være med som foredragsholder og deltakere.

Seminaret avholdes 16-17 juni 2014, og arrangeres av Institutt for samfunnsmedisin.
Program finnes på http://www.ntnu.no/ism/sgaseminar
Flere opplysninger om SGA studiene finnes på (engelsk): http://www.ntnu.no/ism/forskning/sga

Professor Geir W. Jacobsen har vært prosjektleder for SGA studien siden 1998 og vil være vertskap.

For påmelding, vennligst kontakt: Guri.Helmersen@ntnu.no

Overlege og professor Sturla Eik-Nes forteller i denne filmen hvorfor det er viktig å ta ultralyd av gravide kvinner i u-land.

Se flere filmer om ultralyd:

• Film med Liv Hatle og Bjørn Angelsen 
• Få en omvisning på ultralydlaben med Hans Torp
• Teknologi med kundeverdi – en film om utviklingen av GE Vingmed

Flere filmer om ultralyd:

• Film med Liv Hatle og Bjørn Angelsen 
• Få en omvisning på ultralydlaben med Hans Torp
• Teknologi med kundeverdi – en film om utviklingen av GE Vingmed

Spørsmål:

Finnes det noen norske resultat på menn med fødselsdepresjon?

Svar:

Det finnes få norske studier som er direkte relevante , men flere svenske studier.  Svenskene er kanskje ikke så veldig forskjellige fra oss nordmenn når det gjelder familiekultur og likestilling?

I en norsk studie fant man at det å føde et friskt barn i liten grad økte risikoen for  alvorlig depresjon av betydning hos fedre. Kun 1-2 prosent  av de 81 mennene som deltok i studien ble deprimerte i løpet av en halvårsperiode etter fødsel, men instrumentet som ble brukt kan være mindre sensitivt for depressivitet hos menn.

I en svensk studie fant man at depressive symptomer også forekom blant fedre. Ilustrasjon: Photos.com

Studien fant derimot  en høy forekomst av psykologisk stress for både mødre og fedre etter fødsel. 37 prosent  av mødrene og 13 prosent av fedrene i studien opplevde vanskelige følelser knyttet til fødsel, gjenopplevelser av fødselsopplevelser, å ha opprivende drømmer om fødselen eller problemer med å sovne eller forbli sovende gjennom natten. Både depressivitet og stress forsvant igjen for de fleste i løpet av første halvår.

En annen norsk studie fant ingen sammenheng mellom det å være foreldre generelt (med barn mellom 0 og 18 år i husstanden) og depresjon,  verken hos mødre eller fedre.

I en svensk studie fant man at depressive symptomer av betydning var høyere blant mødre, men også forekom blant fedre; 1 uke etter fødsel hadde 22 prosent  av mødrene og 3 prosent  av fedrene symptomer på depresjon. To måneder etter fødselen hadde forekomsten falt til 9 prosent  hos kvinner og 1 prosent hos menn. Partnerens depressive symptomer hadde innvirkning på fedrenes depresjonsskår.

I den samme studien fant man dessuten at flere fedre hadde egen «barselstristhet» og problemer med å knytte seg til barnet. Fedrene hadde generelt større problemer med å knytte seg til barnet to måneder etter fødsel enn mødrene, og de viste oftere sinne i forhold til det nyfødte barnet. Artikkelforfatteren anbefaler derfor oppfølging av både mødre og fedre er viktig rett etter fødselen.

Referanser:

Edhborg, M., Matthiesen, A. S., Lundh, W., & Widström, A. M. (2005). Some early indicators for depressive symptoms and bonding 2 months postpartum – a study of new mothers and fathers. Archives of Women’s Mental Health, 8(4), 221-231.

Rimehaug, T., & Wallander, J. (2010). Anxiety and depressive symptoms related to parenthood in a large Norwegian community sample: the HUNT2 study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 45(7), 713-721.

Skari, H., Skreden, M., Malt, U. F., Dalholt, M., Ostensen, A. B., Egeland, T., & Emblem, R. (2002). Comparative levels of psychological distress, stress symptoms, depression and anxiety after childbirth—a prospective population-based study of mothers and fathers. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 109(10), 1154-1163.

Den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn er en skade i hjernen som fører til diagnosen cerebral parese. De fleste av de som får cerebral parese, har fått denne skaden før de blir født, mens noen få får en slik skade under eller like etter fødselen. Det finnes mange ulike grader av cerebral parese, men alle  fører til store daglige utfordringer for barna selv og for deres foreldre. Vi har gjort en stor studie for å undersøke om det er økt risiko for cerebral parese hos barnet dersom mor har svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en vanlig komplikasjon i svangerskapet som kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og som oppstår i andre halvdel av svangerskapet. I de mest alvorlige tilfellene kan det være fare for mors liv, og det er da nødvendig å avslutte svangerskapet, noe som fører til at noen barn blir født svært for tidlig.

Hvorfor noen gravide får svangerskapsforgiftning er en gåte, selv om man vet at tilstanden  skyldes forandringer i morkaken. Morkaken forsyner barnet med næringsstoffer og oksygen, og i noen tilfeller av svangerskapsforgiftning fungerer morkaken så dårlig at barnet vokser dårlig (veksthemming) og i verste fall kan dø. Svangerskapsforgiftning er altså en tilstand som potensielt kan være farlig både for mor og barn. Derfor er et av hovedmålene med dagens svangerskapskontroller å oppdage svangerskapsforgiftning i tide, slik at man kan behandle tilstanden og forebygge komplikasjonene.

Imidlertid er både for tidlig fødsel og dårlig fostervekst kjente risikofaktorer for cerebral parese, og vi  har derfor nylig undersøkt  om svangerskapsforgiftning gir økt risiko for cerebral parese hos barnet. I denne studien ville vi finne ut om svangerskapsforgiftning kan føre til cerebral parese ved at barna blir født for tidlig, eller om det skyldes at de har vokst dårlig. I tillegg var vi spesielt interessert i å finne ut om svangerskapsforgiftning, uten disse komplikasjonene, i seg selv har en egen, direkte skadelig effekt på utviklingen av hjernen til fosteret.

Ved å bruke data fra Cerebral parese-registeret i Norge og Medisinsk fødselsregister studerte vi disse spørsmålene blant barn født mellom 1996 og 2006. I denne perioden ble det født over 600 000 barn i Norge. Blant disse 600 000, hadde vi informasjon om at 849 barn hadde cerebral parese. Resultatene av denne undersøkelsen ble publisert i en artikkel i det renommerte tidsskriftet British Medical Journal i juli i 2013. Vi laget i den forbindelse en 4 minutters videopresentasjon.

Kanskje trekker du på smilebåndet eller fnyser, og tenker; «Skal menn stjele oppmerksomheten på det området også nå? Det er jo ikke menn som er gravide!».  Statistikken er i hvert fall tydelig; cirka 8 prosent av fedre opplever svangerskaps- eller fødselsdepresjon i følge en tysk studie. Cirka 12 prosent av mødrene opplever det samme. I Australia bringes svangerskaps- og fødselsdepresjon hos menn nå opp som tema i forbindelse med Postnatal Depression Awareness Week.

Grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på depresjon hos både fedre og mødre er fordi det kan påvirke hvordan man fungerer som foreldre, og barnets trivsel og utvikling. I det regnestykket betyr begge foreldrene noe både for hverandre og for barnet.

Bekymringer for partneren eller barnet kan gi depresjon hos far. Illustrasjon: Photos.com

Det er tydelig dokumentert hva som øker risikoen for at menn utvikler svangerskaps- eller fødselsdepresjon.  At partneren er nedstemt, at forholdet er dårlig, bekymringer for fødselen og barnet, eller tidligere depresjon bidrar. Altså er det ikke snakk om selvsentrerthet hos menn heller. Å bry seg om partneren og barnet, og om hvordan de har det, er faktisk en risiko for depresjon hos far. Samtidig er det slik hvis far blir deprimert kan de negative konsekvensene bli alvorlige også for mor og barn.

Det handler mye om hvordan andre har det og forholdet til dem – både partneren og barnet. Og det handler om summen av belastninger og ressurser, også økonomiske. Generelt starter ofte akutt depressivitet med trussel, tap eller savn av noe bra, som trivsel, glede, relasjoner, bekymringsløshet, mestring eller god helse.

Men, alvorlig depresjon er noe ganske annet enn å være lei seg eller i dårlig humør. Alvorlig depresjon er en tungt somatisk og nevrologisk tilstand. Symptomene for fødselsdepresjon hos menn kan derfor få dem selv – og oss andre – til å tenke at de har helt andre problemer enn depresjon. Tegnene kan være:

• irritabilitet, sinne og angst
• mangel på appetitt eller overspising
• manglende seksuell lyst og glede
• tretthet, hodepine og smerte
• risikoatferd
• tilbaketrekning fra partner, venner og familie
• stress, følelse av mislykkethet og kontrolltap
• drikking og tablettbruk
• at man isolerer seg og ved å drukne seg i arbeid uten å ha arbeidsglede

Utmattelse som følge av slit, stress og manglende hvile eller støtte er en generell risiko for depresjon. Svangerskap og nyfødtperiode kan ha mange kilder til utmattelse for begge foreldrene. Når en venter et barn er det vanskelig å slite med bekymring, pessimisme og problematisering, enten det er i egne tanker eller hos partneren. Det er lett for begge å bli belastet eller smittet av stemningen hos partneren, det viser også generell depresjonsforskning.

Ha omsorg også for en nybakt far, og et våkent øye for hans tilstand og reaksjoner – av hensyn til mor og barn, og det framtidige farskapet.

Paneldebatt mellom forskerne. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Presentasjonee og paneldebatten ble filmet og kommer på Kunnskapskanalen på NRK2.

• Ingeniør og professor Arne Sunde om eggdonasjon og surrogati for dummies: hva er det som skjer, rent teknisk?
• Fødselslege Marit Martinussen stilte spørsmål om det er så enkelt og ufarlig å gå gravid og føde?
• Stipendiat Ingvill Stuvøy om “Livmor til leie: Penger og surrogati”
• Stipendiat og lege Tora Sund Morken snakket om nyfødte og hvorvidt barn er født med “blanke ark” eller ikke.
• Professor Turid Suzanne Berg-Nielsen med en psykologisk innfallsvinkel om emosjonelt stress i forbindelse med surrogati
• Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, ga et hurtigkurs i hva loven sier om surrogati og eggdonasjon

Journalist i Aftenposten, Mala Neveen, ledet publikum gjennom programmet og NTNU Jazz Ensemble sto for musikken på Byscenen denne kvelden. Her ser du bilder fra kvelden:

Arne Sunde (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Marit Martinussen (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Ingvill Stuvøy (til høyre) og konferansier Mala Naveen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Tora Sund Morken. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Turid Suzanne Berg-Nielsen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Berge Solberg. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

NTNU Jazz Ensemble. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatten. (Foto: Maria C. Stuifbergen)