Ved NTNU pågår det nå et større forskningsprosjekt på vold mot eldre på sykehjem. Noen av resultatene fra forskningen er allerede klare, men vi ønsker også å belyse tematikken fra de pårørendes ståsted, noe vi setter i gang med våren 2020. 

Foto: Anne-Line Bakken/NTNU

Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og dette innebærer fysiske, psykiske, økonomiske og seksuelle overgrep eller forsømmelser. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har 1 av 6 hjemmeboende eldre over 60 år opplevd en eller flere typer overgrep (1), og at forekomsten i sykehjem er enda høyere. Så mye som 2 av 3 ansatte rapporterer at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser (2).

Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset, og disse tallene er basert på få studier. Sykehjem er identifisert som en arena der vold og overgrep mot eldre skjer, men det er fortsatt et skjult og underforsket problem.

Målet med dette forskningsprosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), er å bidra til å redusere vold og overgrep i sykehjem. Dette vil vi oppnå gjennom å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Tidligere i vinter publiserte forskningsprosjektet en studie som viser at vold og overgrep mot eldre på sykehjem er vanlig (3). Resultatene viste at 8 av 10 av de spurte pleieansatte på de 100 sykehjemmene som deltok i studien hadde observert en eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboer det siste året, og 60 % rapporterte at de selv hadde utsatt en beboer for det samme. Og en annen studie fant at ledere i sykehjem ofte bortforklarer og unnskylder pleieres vold.

[den følgende teksten er oppdatert 10.juni 2020 som følge av at studien har nok forskningsdeltakere]: 

Pårørende som forskningsdeltakere

Våren 2020 ønsket vi å belyse tematikken fra de pårørendes side, og søkte etter personer som er pårørende til eldre på sykehjem til å intervjues over telefon om situasjonen deres. Til disse telefonintervjuene søkte vi folk fra hele landet.

Krenkelser, forsømmelser, vold eller overgrep mot eldre i sykehjem er et sensitivt tema som det kan være vanskelig å snakke med andre om. Pasienter som bor i sykehjem kan oppleve at andre pasienter/beboere, ansatte, familiemedlemmer, bekjente eller fremmede utsetter dem for slike negative handlinger. Mange pasienter evner ikke å formidle slike problemer videre til andre. Det er derfor vi ønsket å komme i kontakt med pårørende som har synspunkter på dette vanskelige temaet og som har opplevd at den du er pårørende til har vært utsatt for krenkelser, forsømmelse, vold eller overgrep.

Vi har nå fått nok pårørende med i studien vår. Takk til alle pårørende som har meldt seg som forskningsdeltakere.

Referanser

1) Elder abuse prevalence in community settings: a systematic review and meta-analysis. Yon Y, Mikton CR, Gassoumis ZD, Wilber KH. Lancet Glob Health. 2017 Feb;5(2):e147-e156.

2) The prevalence of elder abuse in institutional settings: a systematic review and meta-analysis. Yon Y, Ramiro-Gonzalez M, Mikton C, Huber M, Sethi D. European Journal of Public Health 2018.

3) Elder abuse in Norwegian nursing homes: a cross-sectional exploratory study. Botngård, A., Eide, A.H., Mosqueda, L. et al. BMC Health Serv Res 20, 9 2020

Alarmerende mange hjemmeboende eldre bruker sterke medikamenter over lengre tid. Mange eldre bruker sterke medikamenter som antidepressiva, antipsykotiske midler og beroligende medisiner.  En nylig publisert studie tar for seg bruk av slike medikamenter blant eldre med hjemmesykepleie.

Mange av studiedeltakerne som bruker disse medisinene gjør det over flere år, til tross for at dette er medisiner som ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre.

Les mer om studien i forskningsmagasinet Gemini.

Samfunnet trenger ansatte i helse og sosialtjenesten som har inngående kunnskap om geriatriske problemer, demens og alderspsykiatriske plager. NTNU har fra høsten opptak til en tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse, som går deltid over to år. Søknadsfrist er 15. april.

Foto: Andrzej Dragan andrzejdragan.com

Denne videreutdanningen har ikke hatt opptak av nye studenter siden sammenslåingen mellom HiST og NTNU, og vi opplever at det er etterspørsel etter den kompetansen utdanningen bidrar til.

Les mer om utdanningen og søk opptak

Faglig påfyll for klinikere

Vi lever lengre og holder oss lengre aktiv, men det er også mange som lever med store helseutfordringer og hjelpebehov i lengre perioder. Forekomsten av for eksempel demens øker med økende alder, og mange lever med nedsatt fysisk funksjon og evne til å klare seg i dagliglivet. Behovet for bistand fra helse- og sosialtjenesten øker med økende utfordringer.

NTNUs videreutdanning i aldring og eldres helse gir studentene kunnskap som bygger videre på bachelorutdanningene i helse og sosialfag som vi har i dag, og den er godt egnet for klinikere. Er du for eksempel utdannet sykepleier, fysioterapeut, eller ergoterapeut vil denne videreutdanningen passe ypperlig for deg. Den er også godt egnet for personer som har en bachelorgrad fra de andre helse- og sosialfagene. Bakgrunn fra andre studieprogram innen samfunnsvitenskap, naturvitenskap eller humaniora med relevans for aldring og eldres helse kan også ta denne videreutdanningen, og det samme gjelder de som har en utdanning innen medisin, psykologi eller tannhelse som tilsvarer minimum treårig bachelorutdanning.

Helsetjenesten for eldre vil kreve stadig mer kompetanse

Vi trenger en videreutdanning som gir kompetanse til å jobbe tverrfaglig, se ressurser hos den enkelte og kunne bruke velferdsteknologi og innovasjon for å skape en bedre hverdag for den enkelte og løse helseutfordringer. Ansatte som har gode redskaper til å kartlegge behov på en reflektert måte og jobbe systematisk med faglige utfordringer gir en bedre helsetjeneste.

Om noen år vil nesten 30 % av befolkningen være 65 år og 10 % av alle vil være 80 år eller mer. Det er viktig at samfunnets aktører har nødvendig kompetanse til utvikle helse- og sosialtjenesten slik at den kan ivareta de utfordringer vi står ovenfor. Vi trenger å videreutvikle de ansatte i helse og sosialtjenesten som kan bidra til utvikling av nye tjenester, til å forebygge sykdom og drive helsefremmende arbeid blant eldre.

Denne tverrfaglige videreutdanningen egner seg for personer som

• vil gjøre en forskjell, og som vil bidra til å utvikle helse- og sosialtjenesten til eldre på ulike nivå og områder i samfunnet
• vil bidra til kvalitetsheving av eksisterende helse- og sosialtjenester til eldre og bidra til nye tjenester
• er interessert i velferdsteknologi, ehelse og innovasjon
• er ny i fagfeltet
• allerede jobber innenfor området og som vil ha faglig påfyll og utvikling av systematiske arbeidsmetoder
• har ansvar for fagutvikling og kvalitetssikring på sin arbeidsplass

Denne videreutdanningen er et deltidsstudium på 60 studiepoeng og den går over to år. Om man ønsker, kan videreutdanningen danne overgang til et videre mastergradsløp etter vilkår fastsatt ved det enkelte studiestedet

Gjennom et forskningsprogram for fysioterapi i primærhelsetjenesten, FYSIOPRIM, har forskere ved NTNU og Universitetet i Oslo i samarbeid med fysioterapeuter i klinisk praksis utviklet en database for å skaffe seg et grunnlag for å finne ut mer om pasientene som går til fysioterapi.

Hva er FYSIOPRIM?

Fysioterapeuter i primærhelsetjenesten tar seg av mange ulike pasienter, med ulike diagnoser, alder, funksjon og prognoser. Men det finnes liten kunnskap om hvilke pasienter som går til fysioterapi, hva slags behandling de får og hvordan det går med dem. Vi trenger bedre data om dette, og det var utgangspunktet for å utvikle databasen i FYSIOPRIM. Databasen inneholder systematisk innsamlede data fra fysioterapeuter i ni kommuner i alle fem helseregioner i Norge, med en hovedvekt på Trondheim. Det er tre samarbeidspartnere; Universitetet i Oslo, NTNU og Trondheim kommune ved Enhet for fysioterapitjenester. Prosjektet er beskrevet i BMC Health Services Research.

Unik database

Prosjektet bygger en database med opplysninger fra pasienter i alle aldre som mottar fysioterapitjenester i primærhelsetjenesten. Dette har ikke vært gjort tidligere, verken i Norge eller i utlandet. Til sammen har nærmere 200 fysioterapeuter og 3000 pasienter deltatt i prosjektet så langt, de aller fleste i Trondheim. Ikke alle pasienter er med i studien, men vi har undersøkt representativitet og ser at pasientene i databasen er representative for pasientene som blir behandlet ellers i fysioterapitjenesten.

Pasientene i databasen er delt inn i tre grupper, eller kohorter; voksne pasienter som går til privatpraktiserende fysioterapeuter på institutter, barn som får oppfølging fra kommunalt ansatte fysioterapeuter, og eldre som får oppfølging fra kommunalt ansatte fysioterapeuter. Det samles opplysninger fra både pasienten og fysioterapeuten. Pasienten fyller ut spørreskjema elektronisk på nettbrett eller via en weblink på mail om blant annet alder, kjønn, bosituasjon, fysisk funksjon, arbeidsevne, evt. sykemelding, smerter, søvn, psykisk stress og mestringstro. Pasienten og fysioterapeuten setter sammen mål og legger en plan for behandling, som evalueres etter en periode og ved endt behandling.

Bedre behandling av pasientene

Med denne databasen kan vi finne ut hvilke pasienter som mottar fysioterapi, hvilke mål som settes for dem, og om målene blir oppnådd. Slik kunnskap kan gi bedre behandling av pasientene, og også hjelpe fysioterapeuter og helsetjenesten i forhold til prioritering.

Databasen muliggjør mange forskningsprosjekter. Vi er allerede i gang med flere studier på bakgrunn av dataene, fra alle de tre gruppene av pasienter. Ny kunnskap om pasientene vil kunne brukes til å skreddersy tilbud bedre til ulike pasientgrupper. Vi er for eksempel i gang med å identifisere undergrupper av pasienter som ligner mer på hverandre enn andre. Videre vil databasen åpne for muligheter til å identifisere pasienter som har stor sannsynlighet for bedring, og pasienter med mer komplekse plager som har behov for mer tverrfaglig og omfattende behandling.

Neste skritt vil være å se på hvordan utfallet er for disse undergruppene av pasienter. Vi kan i samarbeid med teknologiske miljøer på NTNU benytte avanserte metoder som kunstig intelligens for å kunne gi støtte til gode beslutninger og stimulere til utvidet dialog mellom pasient og terapeut.

Klinisk nytte

Den omfattende kartleggingen av ulike faktorer som for eksempel psykososiale forhold, mestring, søvn og arbeid, smerte og funksjon, kan bidra til at fysioterapeuten blir mer klar over faktorer som er viktige å ta hensyn til i behandlingsforløpet (se figur). I tillegg setter pasienten og fysioterapeuten mål for behandlingen sammen og blir enige om en tiltaksplan. Dette kan føre til økt motivasjon og måloppnåelse for pasienten.

Samarbeidsprosjekt mellom universitet og kommune

FYSIOPRIM-prosjektet har vært et kraftig løft for samarbeidet mellom forskere ved NTNU og Trondheim kommune. Fysioterapitjenesten i Trondheim kommune har deltatt aktivt i forskning og prøvd ut ulike modeller for samarbeid med NTNU.

I overkant av 150 fysioterapeuter og ledere i Trondheim kommune har hatt større og mindre roller i planlegging, utforming og datainnsamling til det som har blitt en stor og stadig økende database med pasientrapporterte og terapeutrapporterte data og registrerte pasientforløp.

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Fysiofondet, og varer til 2020. Programleder er professor Nina K. Vøllestad ved Universitetet i Oslo, og prosjektledere i Trondheim er førsteamanuensis Kari Anne I. Evensen, Institutt for klinisk og molekylær medisin og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og professor Ottar Vasseljen, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.

Helsemyndighetene er opptatt av å løse morgendagens omsorgsoppgaver. Men stortingsmeldingen «Leve hele livet» kan føre til endringer til det verre.

Forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for mål og midler i omsorgsarbeidet, mener Aud Obstfelder. Illustrasjonsbilde: iStock

Det blir flere eldre i Norge. Den ferske stortingsmeldingen «Leve hele livet» skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Eldre skal ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det. Pårørende skal bidra uten at de blir utslitt og ansatte skal få brukt sin kompetanse i tjenestene.

Forskningen nesten utelatt

Det er klokt at Stortingsmelding nummer 15 (2017-2018) er forankret i kommunene. De fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Her er vi kjent og vi har meninger om hvordan vi vil ta i mot hjelp når vi trenger det.

De overordene målene i meldingen er viktige og riktige. Men omsorgsarbeid er komplekse situasjoner. Derfor er forskningsbasert kunnskap viktig. Likevel legger stortingsmeldingen i liten grad forskning til grunn for mål og midler som den mener er viktig. Kriteriet for suksess i meldingen er at kommuner som har utfordringer i sine tjenester skal la seg inspirere av andre kommuners gode erfaringer.

Meldingen presenterer eksempler på løsninger som har vist seg nyttig lokalt, og som andre nå oppfordres til å prøve ut. Det følger imidlertid ikke med systematiske beskrivelser av løsningene; hverken hvordan de ble til, hvilke effekter de har lokalt og hvorfor de ble valgt ut til å bli beskrevet i meldingen. Dermed vet vi lite om hva det er som blir anbefalt å prøve ut. Vi vet heller ikke hva som kan komme til å skje når de tas i bruk; både tiltakene og effektene kan lede til overraskelser.

Endringer gir uro

Forskning viser at endringer ofte fører til uro, også i situasjoner hvor endringene er ønsket velkommen av både de som utøver og de som mottar omsorg. Mottakere opplever endringer de ikke er forberedt på, og utøverne har sterke meninger om hva arbeidet skal være og hvem som skal utføre det. Etter den første endringsiveren har lagt seg, faller arbeidet ofte tilbake i kjente former. Eller endringer gir forskyvninger i ansvar og risiko til de som allerede er utsatt – det vil si kommuner, omsorgsutøvere og innbyggerne selv. Dette gir økt belastning særlig på kvinnene, og ulikhet i kvaliteten i helse og behandling hos mottakerne er vanlig.

Omsorgsarbeid er komplekst, aktører med forskjellige forventninger til arbeidet involvert. Det er stor oppmerksomhet mot kvalitet og effektivitet på tjenestene og hvor vitenskapelig kunnskap holdes opp mot kunnskap basert på tradisjoner og erfaringer. Aktørene, for eksempel leger, sykepleiere og fysioterapeuter, forstår ofte kvalitet og kunnskap forskjellig. De bruker mye tid på å forhandle om hva som er rett situasjonsforståelse.

Når er hjemme best?

Videre er grensene mellom uformell og formell omsorg flytende. Det kan være vanskelig å peke på hvem som har ansvaret for omsorgsarbeidet og for hvor den best kan utøves; i hjemmet eller institusjonene. Forskjellene mellom tradisjonelle omsorgsoppgaver og mer avgrensete og spesialiserte aktiviteter knyttet til avansert sykepleie, forebygging, behandling og rehabilitering er diffuse.

Helsemyndighetene vil også at frivillige skal gjøre stadig mer av omsorgsarbeidet i Norge. Men frivillige kan ha andre ønsker for frivillig arbeid enn det mottakerne av tjenestene trenger. Mange hjemmeboende og sykehjemsbeboere har alvorlige diagnoser og er omgitt av teknisk utstyr som krever høy kompetanse og mye samhandling.

Mangler «nullpunkt»

Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik har sitt mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vi skal styrke kunnskapsgrunnlaget i kommunenes omsorgstjenester gjennom praksisnær forskning og kunnskapsformidling. Her er vårt forpliktende samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester verdsatt.

Vi ønsker formålet med stortingsmeldingen velkommen, men meldingen slik den er nå kan bidra til videreføring og forsterkning av forskjeller på tjenestene som allerede eksisterer. I 2019 skal meldingen settes på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner. Når kommunene har tatt stilling til løsningene som meldingen presenter, skal endringsprosessene kvalitetssikres gjennom følgeforskning. Det er bra, men kapasiteten må være tilstrekkelig, særlig fordi endringene ikke kan ta utgangspunkt i et tydelig «nullpunkt».

Forskerportrett

Navn: Ekaterina Zotcheva
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Cardiac Exercise Research Group (CERG), NTNU i Trondheim
Alder: 26 år
Forskningsområde: Fysisk aktivitet og hjernehelse hos eldre

At regelmessig trening fremmer helse i både kropp og sjel, er noe som etter hvert er godt vitenskapelig underbygget. Men hvilken effekt har trening på pasienter med demensrelatert sykdom, og da spesielt på de som i tillegg lider av psykisk stress som angst og depresjon?

– I løpet av mastergraden, der jeg forsket på hjerneutviklingen til premature spedbarn, ble jeg mer og mer sikker på at jeg ønsket å fortsette med forskningen, sier Ekaterina. Etter masteren søkte hun på, og fikk tildelt et doktorgradsprosjekt om eldre, trening og hjernehelse.

Doktorgradstipendiat Ekaterina Zotcheva har bakgrunn i psykologi, og har lenge vært interessert i hva trenings og fysisk aktivitet gjør med hodet. 

Kan gjøre alderdommen lettere

– Hva forsker du på? 

– Jeg forsker på hvorvidt fysisk aktivitet og kondisjon kan beskytte mot demens, kognitiv svikt, og hjerneatrofi, det vil si hjernesvinn. Jeg ser også på om disse assosiasjonene er forskjellige hos personer med høye nivåer av psykisk stress.

Ettersom psykisk stress er en risikofaktor for demens, kognitiv svikt og hjernesvinn, er det interessant å undersøke om fysisk aktivitet og kondisjon kan være med på å forebygge dette hos de med psykisk stress. I mitt prosjekt bruker jeg data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Generasjon 100, som er en treningsstudie for eldre.

Vi vet at antallet mennesker som lever med demens vil nesten tredobles nå som eldrebølgen kommer. Da er det viktig å finne måter å forebygge eller utsette nye demenstilfeller – både for å unngå den personlige byrden som kommer med sykdommen, men også for å skåne pårørende og helsevesenet. Jeg håper at doktorgradsprosjektet mitt vil bidra med ny kunnskap som kan bidra til å gi flere en god og sunn alderdom.

Reduserer belastningen av psykisk stress

– Har du gjort noen spennende forskningsfunn? 

– I en nylig publisert studie fant vi at fysisk aktivitet, særlig med høy intensitet, betydelig reduserte risikoen for demensrelatert død. I tillegg fant vi at individer med høyt nivå av psykisk stress hadde økt risiko for demens, men at å drive med fysisk aktivitet på fritiden reduserte denne risikoen.

I løpet av doktorgraden skal jeg også se på hvordan endringer i kondisjon og psykisk stress er assosiert med hjernevolum, samt hvordan moderat og høy-intensitetstrening er assosiert med demens i HUNT-populasjonen. Videre skal jeg se på hvorvidt treningsintervensjonen Generasjon 100 påvirker kognitiv funksjon hos eldre, og om psykisk stress spiller noen rolle i denne sammenhengen.

Brenner for forskningen

– Hvordan ble du forsker? 

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å begynne med forskning, men interessen dukket opp da jeg skrev bacheloroppgave i psykologi. Det å få drive med litt «hands-on» forskning og være del av et prosjekt ga mersmak, og var en av hovedgrunnene til at jeg så søkte master i psykologi her på NTNU.

I løpet av mastergraden, der jeg forsket på hjerneutviklingen til premature spedbarn, ble jeg mer og mer sikker på at jeg ønsket å fortsette med forskningen. Etter masteren søkte hun på, og fikk tildelt et doktorgradsprosjekt om eldre, trening og hjernehelse.

Ekaterina holder av og til treninger for Generasjon 100-deltakerne.

Det ble mye nytt å sette seg inn i ettersom jeg har en bakgrunn i psykologi og skrev masteroppgave om spedbarn, også skulle jeg plutselig tre inn i en medisinersfære og forske på eldre. Samtidig føler jeg at jeg har lært utrolig mye på de snart to årene jeg har holdt på. Det har vært veldig godt med utfordringer og rom for å utforske interessene mine, og jeg trives veldig godt i stipendiattilværelsen.

Aller mest liker jeg den varierte hverdagen man får som stipendiat. Jeg får mulighet til å både drive med forskning, undervise, veilede, reise på konferanser, holde foredrag, samle data, og til og med trene deltakere i Generasjon 100!

Se flere forskerportrett

Blogger: Wenche Malmedal, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie 

Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og kan beskrives som fysisk, psykisk, økonomisk, seksuelt eller forsømmelse. Ifølge Verdens helseorganisasjon er minst 3-5% av befolkningen 65+ utsatt for en eller flere typer overgrep. Dette utgjør et stort folkehelseproblem. Likevel er overgrep mot eldre et skjult og underforsket problem. Dette skal jeg og kollegene mine gjøre noe med i et forskningsprosjekt som starter opp nå.

Det er forsket lite på vold og overgrep i sykehjem. (illustrasjonsfoto: iStock)

Sykehjem er identifisert som en arena der vold og overgrep mot eldre skjer. Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Målet med dette prosjektet er å redusere vold og overgrep i sykehjem. Dette vil vi oppnå gjennom å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Forskningen vår er organisert i tre delstudier. Den første består av en nasjonal kartleggingsundersøkelse blant ansatte om vold og overgrep i sykehjem for å kunne si noe om forekomst og årsaker til vold og overgrep. Den andre del-studien peker på at ledelse er viktig for å bygge en kultur for pasientsikkerhet. Studien skal undersøke hvilken rolle lederskap har i å fremme pasientsikkerhet i sykehjem. Dette gjøres gjennom dokumentstudier av avviksmeldinger i kombinasjon med intervjuer med ledere i sykehjem. Den tredje del-studien skal utforske pårørendes opplevelser av vold og overgrep av sykehjemspasienter. Data vil bli samlet inn gjennom fokusgruppediskusjoner med pårørende.

Det unike bidraget fra dette prosjektet er en bred tilnærming, med et spekter av metoder, og at flere faktorer knyttet til vold og overgrep undersøkes. Når vi etter hvert får resultater fra studiene våre, skal vi formidle vår nye kunnskap til helsemyndighetene, både lokalt og nasjonalt, slik at det kan gjøres noe med eventuelle kritikkverdige forhold vi avdekker og forebygge vold mot eldre.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd med 15 millioner kroner.

Bloggere: Beatrix Vereijken og Nina Skjæret Maroni 
Institutt for nevromedisin, NTNU

Spillteknologi brukes i økende grad til å stimulere til fysisk aktivitet generelt og som del av opptrening etter skader eller sykdom spesielt. Ungdom og yngre voksne kan være ivrige spillere, bare se hvor populær Pokémon GO har blitt nesten over natta. Men hvor egnet er dagens teknologi til bruk hos eldre personer? Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni sin PhD avhandling om dette tema.

Kroppen bør brukes… men gjør vi det?

Kroppen vår er laget for å bevege seg. Både muskler, bein og vev vokser seg sterkere og beholder sin funksjon bedre når vi bruker kroppen en gang iblant. Men dagens samfunn legger i økende grad til rette for en sittende tilværelse. I stedet for å jakte og sanke maten vår, kjører vi til butikken og kjøper det vi trenger. Smarthus-løsninger tillater oss til å lukke persienner, låse dører og endre lys og TV-kanaler fra sofaen. Og takket være internett trenger vi ikke å forlate huset for å slå av en prat med venner og familie eller for å få ordnet det vi trenger i banken. Nedgangen i daglig fysisk aktivitet og mer sittestilling i hverdagen gir grunn til bekymring og øker risikoen for mange sykdommer og helseproblemer, som fedme og diabetes.

Hvordan får vi folk opp fra sofaen og gjør dem villige til, helst også ivrige etter, å røre på seg? Å informere befolkningen om at fysisk aktivitet er viktig for god helse og forebygging av mange helseproblemer har ikke gjort underverker. Viktigheten av fysisk aktivitet er noe de fleste av oss klar over, men likevel oppfyller de færreste av oss anbefalingene om daglig mengde fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet og helse

I tillegg til betydningen med tanke på helsefremming og sykdomsforebygging er fysisk aktivitet ofte avgjørende i gjenopptrening av funksjoner etter en skade eller sykdom. Hvis man har vært sengeliggende i en periode, har hatt en skade på skulder eller gått rundt på krykker, må muskler og funksjoner trenes opp igjen gjennom fysisk aktivitet og øving. Fysisk aktivitet er også et viktig ledd for å håndtere for eksempel kreftbehandlinger bedre. Hvordan kan vi øke rehabiliterings- og treningstilbud uten samtidig øke behovet for helsepersonell?

Selv om dette gjelder alle aldere og i alle livsfaser, så er fysisk aktivitet spesielt viktig for eldre for å holde seg friske og selvhjulpen så lenge som mulig. Vi blir eldre enn noen generasjon før oss , men dessverre komme ikke alle ekstra år med god helse, og vi må regne med flere år med nedsatt funksjon, helseplager og sykdommer enn før . Samtidig går andelen yrkesaktive i befolkningen ned, og spesielt helsesystemet står i fare for å mangle personell til å gi nødvendig behandling og oppfølging. Hvordan kan vi takle utfordringene dette gir i morgendagens samfunn?

Velferdsteknologi og dataspill

Velferdsteknologi er ofte flagget som veien å gå for å takle helseutfordringer i framtiden, hvor økende bruk av teknologi kan øke tilgang til helsetjenester uten at kostnader og ressursbehov øker i samme grad. Etter introduksjonen av det Playstation-baserte spillet Dance Dance Revolution (DDR) i 2004 og Nintendo Wii i 2006, har bruken av videospill som et middel for å fremme fysisk aktivitet økt kraftig i popularitet. Disse bevegelseskontrollerte spillene, som blir kalt exergames eller treningsspill på norsk, ble raskt ansett som et mulig verktøy for å tilby artig og lett tilgjengelig trening i både generell treningssammenheng og i kontekst av spesifikk rehabilitering. Dersom treningsspill kan være med på å bidra til økt kvalitet på egentrening kan dette være med på å redusere belastningen på fysioterapeuter og annet helsepersonell. Følgelig har treningsspill de siste årene blitt tatt i bruk i flere behandlingsinstitusjoner, alt fra sykehjem til rehabiliteringssenter.

Forsker Nina Skjæret Maroni instruerer en eldre bruker av dataspill. Foto: Thor Nielsen / NTNU.

 Dataspill… og eldre?

Selv om spillene har vist seg å ha et stort potensial, er det fortsatt begrenset kunnskap om bruken og brukervennligheten av disse spillene for eldre, og hvorvidt de er egnet for å opprettholde fysisk aktivitet eller til bruk ved opptrening etter sykdom eller skade. Hvor egnet er eksisterende dataspill for eldre personer? Hva synes eldre personer selv om denne teknologien? Og klarer vi gjennom spillteknologi å fremkalle de bevegelsene som kreves i et treningsopplegg for å få ønsket resultat? Disse og flere spørsmål har blitt undersøkt i forskergruppen Geriatri, bevegelse og slag på NTNU de siste årene. Målet var å få mer inngående kunnskap om hva eldre faktisk synes om spillteknologi og hvordan de beveger seg når de bruker disse spillene. Vi har evaluert bruken, brukervennligheten og forholdet mellom spill elementer og bevegelseskarakteristikker, med spesielt fokus på spill som er designet for å ta steg for å få poeng. Resultatene var tydelig: eldre personer ser nytte ved dataspill og hvis disse er tilpasset eldre i utforming og brukervennlighet, så klarer de fint å bruke dem. Men ikke alle spill er like bra til å trene spesifikke funksjoner, så spillene bør velges og utvikles med omhu . Slik kunnskap om hvilke bevegelser ulike spill fremkaller hos spillerne vil kunne bidra til økt klinisk nytte ved at man oppnår den ønskede effekten av treningen.

Foto: Thor Nielsen

Veien videre

Exergaming forskning videreføres nå i EXACT prosjektet, Exergaming for active and healthy ageing, som er finansiert av NTNU Helse. Formålet med prosjektet er å stimulere til mer fysisk aktivitet blant eldre og legge til rette for hjemmebaserte rehabiliteringsformer som er skreddersydd for hver enkelt person. Samarbeid mellom bevegelsesvitere, fysioterapeuter og dataeksperter på NTNU gjør det mulig å utforme innholdet i trenings- og rehabiliteringsprogrammene og ivareta den teknologiske utfordringen med å lage brukervennlige program som sørger for best mulig interaksjon mellom menneske og teknologi. I tillegg kartlegger vi hvordan hjerneaktivitet påvirkes av dataspill med våre samarbeidspartnere fra Universitet i Flensburg, Tyskland.

Disputas og seminar om tema

Onsdag 31. august forsvarer Nina Skjæret Maroni på NTNU sin avhandling om spillteknologi hos eldre. Tittelen på avhandlingen er “Exergaming in older adults. Use, user experiences, and the relationship between game elements and movement characteristics”. Resultatene i avhandlingen illustrerer at selv om bruken av spill har vist seg å ha stort potensiale, er det essensielt å ta hensyn til spillernes ønsker og mål, evaluere bevegelsene til spilleren i forhold til ønsket effekt, samt se på de ulike egenskapene som spillene innehar, før man tar i bruk spill i spesifikk trening og rehabilitering for eldre personer.

I forbindelse med disputasen arrangeres det et seminar 1. og 2. september ved NTNU som skal sette søkelys på veien videre for bruk av treningsspill blant eldre Active Ageing, Active Health: Setting the agenda for exergaming.
Seminaret samler ulike aktører innenfor bruk og utvikling av exergames for eldre, deriblant klinikere, bevegelsesvitere, ingeniører og spill designere. Foredragsholdere kommer fra Norge og forskjellige europeiske land og vil presentere kliniske perspektiver på bruk av spillteknologi, hvorfor og hvordan vi kan studere bevegelsesmønstre mens man spiller og hvordan spill kan automatisk tilpasses til brukernes behov og preferanser. I tillegg vil det være foredrag om «gamification» og framtiden for utviklingen av spillteknologi. Hovedmålet med seminaret er å skape en internasjonal plattform for å oppnå potensialet til bruken av exergames for eldre, og skape et potensielt videre samarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Ta gjerne kontakt med Beatrix Vereijken (mob: 984 25 974) eller Nina Skjæret Maroni (mob: 99 5057 04) for mer informasjon.

Bloggere:

Jorunn L. Helbostad og Beatrix Vereijken,
professorer ved Institutt for nevromedisin og ledere av EU-studien PreventIT

Ny teknologi som hjelper oss med å komme i form, som treningsapper og pulsarmbånd, blir stadig mer tilgjengelig. Det meste er likevel tilpasset yngre voksne og utviklet for treningsformål. Kan vi bruke denne nye mobilteknologien for å lage løsninger som kan motivere eldre til å bli mer aktive i hverdagen?

Kan mobil teknologi hjelpe eldre til mer aktivitet? Det forsker vi på i prosektet PreventIT. Foto: Thor Nielsen / NTNU

Norge og Europa står overfor en stor endring i befolkningssammensetning med økt antall og andel eldre personer. Det er derfor et nasjonal og internasjonalt mål å legge til rette for en aktiv alderdom med god helse og livskvalitet som gjør eldre personer mer selvhjulpne i hverdagen lenger.

Vi leder et Europeisk forskningsprosjekt, PreventIT, som benytter registrering via smarttelefoner og smartklokker til å oppdage risiko for funksjonstap i tidlig alderdom og til å skreddersy hverdagsaktivitet til den enkelte, for å nå målet om en aktiv alderdom.

Morgendagens eldre

Dagens 70 åringer har bedre helse og funksjon enn for 20 år siden. Vi lever stadig lengre, og forventet levealder i Norge for kvinner vil øke fra 83,6 år i dag til 89,1 år i 2060. Tilsvarende tall for menn er 79,6 år i dag og 86,5 år i 2060.

Andelen på 70 år eller eldre vil øke fra cirka elleve prosent i dag til 19 prosent i 2060. Den største økningen er i den eldste aldersgruppen, og vi antar at ti prosent av befolkningen vil være åtti eller eldre i 2060. Så langt ser det ut til at de ekstra leveårene tas ut som år med sykdom og nedsatt funksjonsevne.

På grunn av økt levealder og færre fødte barn vil antallet arbeidstakere per pensjonist reduseres fra 5-6 arbeidstakere i dag til cirka to i 2050. I Norge blir veksten i antall eldre mest merkbar fra omkring år 2020. Det betyr at det nå er et viktig handlingsrom for å planlegge framtidens tjenester til eldre personer!

Eldre i faresonen

Med den forestående endringen i demografi er det et viktig mål for nasjonale og internasjonale myndigheter å legge til rette for en aktiv alderdom, og hvor personer myndiggjøres til å ta vare på egen helse og funksjon.

En god alderdom skal også bidra til god livskvalitet og gi personer muligheten til å leve selvstendige liv lenger. Helsefremmende og forebyggende arbeid blir derfor viktig. Det er viktig å fange opp personer i faresonen for funksjonstap i en tidlig fase før funksjonsnedsettelsen er et faktum.

For å få til dette trenger vi kunnskap om tegn på tidlig tap av funksjon og utvikling av tiltak som kan reversere tapet eller opprettholde etablert funksjonsnivå lenger.

Velferdsteknologi som løsning

Velferdsteknologi er en av løsningene som skal bidra til at eldre personer kan leve et godt og selvstendig liv så lenge som mulig. Velferdsteknologi defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

“Mobil helseteknologi” brukes for å beskrive velferdsteknologiløsninger som bygger på bruk av mobil teknologi, som for eksempel smarttelefoner eller smartklokker, som i prinsippet er moderne datamaskiner. Mange benytter i dag slik teknologi til treningsformål og helseformål, og det finnes et stadig økende antall produkter som registrerer type, intensitet og lokalisasjon av aktivitet gjennom dagen, samt søvn i løpet av natten.

For at det skal være nyttig er det nødvendig å utvikle systemer spesielt utviklet for eldre og deres behov. Dessuten, for å benyttes til helseformål må systemene være basert på forskning, hvilket i lite grad er tilfelle i dag.

Aktivitet i hverdagen kan være den beste trening

Samfunnet går i retning av mer inaktivitet. Oppgaver som tidligere ble utført manuelt, blir i dag utført av maskiner, og teknologien vi omgir oss med gjør at vi beveger oss mindre. Mens det er en tendens til at flere trener, går hverdagsaktiviteten ned, og voksne nordmenn tilbringer omtrent ni timer av våken tid i sittende.

Videre er eldre mer inaktive enn yngre voksne. Det er god dokumentasjon for at trening og en aktiv hverdag bedrer helse og funksjon hos alle aldersgrupper, også eldre.

For å ha effekt over tid, må personen endre adferd til en mer aktiv livsstil. Det finnes utallige studier som viser at treningseffekten avtar kort tid etter en treningsperiode, sannsynligvis fordi treningen ikke har ført til endring i aktivitets-nivå og -mønster i hverdagen. Det kan derfor tenkes at trening som er integrert i hverdagssituasjon lettere kan føre til en endring i adferd over tid.

Et treningsprogram med øvelser integrert i hverdagssituasjon hos eldre, LiFE programmet, viste nettopp en god treningseffekt over tid på styrke og balanse og en reduksjon i fall hos eldre personer. Et slikt program kan sammenlignes med å gjøre hverdagssituasjoner litt mer kompleks, ved å gjøre mange aktiviteter i løpet av dagen litt vanskeligere, som for eksempel å stå på ett ben mens du pusser tenner, å bøye i knær og hofter og ikke bare rygg og hofter når du tar tallerkener ut av oppvaskmaskinen, eller å gå av bussen en holdeplass før du må.  Det er et annerledes treningskonsept som bør testes mer ut som alternativ til tradisjonell trening med tanke på å få til en endring i livsstil.

Bli med i PreventIT-studien?

PreventIT er et 3 årig prosjekt under EUs HORIZON 2020 program, som ledes av NTNU. Vi vil bygge på øvelseskonseptet LiFE, og tilpasse dette til personer som er i overgangsfasen til å bli pensjonister. Vi utvikler mobilitelefonapplikasjoner som gir personen hjelp til å kartlegge sin egen funksjon og gi råd om individtilpassete aktiviteter i hverdagen.

Teknologien og øvelsesprogammet skal utvikles i løpet av 2016 og testes gjennom en klinisk studie i 2017. Det siste prosjektåret skal brukes til å videreutvikle teknologien for å kunne tas i bruk av unge eldre med tanke for å påvirke sin egen helse og funksjon. I løpet av prosjektet skal vi teste ut ulike deler av intervensjonen og teknologien.

Vil du delta i studien?  Vi søker personer mellom 60 og 70 år som ikke trener fysisk regelmessig.

For mer informasjon om prosjektet, se prosjektets nettside  www.PreventIT.eu.

Interesse for å delta i studier kan meldes gjennom nettsiden eller ved å ta kontakt med Ida Antonsen: ida.antonsen@ntnu.no.

Generasjon 100 from Cardiac Exercise Research Group on Vimeo.

Generasjon 100 er den største studien i sitt slag som undersøker effekten av trening på sykelighet og levetid hos eldre. Nesten 1600 eldre i Trondheim er med i studien. De er tilfeldig delt inn i tre grupper. En gruppe trener intervalltrening med høy intensitet to ganger i uka, en gruppe trener med moderat intensitet to ganger i uka og en kontrollgruppe har fått beskjed om å følge helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Alle i treningsgruppene er inne til spinning hver sjette uke. Dette er for at vi skal holde kontakt med deltakerne. Vi arrangerer også to treninger i uken som de kan delta på om de ønsker. Ei på Dragvoll og ei i Granåsen. I Granåsen er vi ute hele året, men på Dragvoll er det sirkeltrening inne om vinteren.

Les hele blogginnlegget på CERG-bloggen her!