Finnes det en perfekt eksamen? OSKE er i alle fall ikke langt unna.

Du står klar med hvite sykehusklær, stetoskop i lomma og så høy puls at det banker i tinningen. Rundt deg i gangen står dine medstudenter, med ansiktet vendt mot hver sin dør. En gråhåret eksamensvakt ser på deg med et vennlig, men bestemt blikk, og løfter ei fløyte til munnen.

Du rekker såvidt å trekke pusten før en litt for høy lyd skjærer gjennom lufta. Velkommen til OSKE.

En objektiv muntlig-praktisk eksamen

OSKE står for objektiv, strukturert, klinisk eksaminasjon. Det er en muntlig eksamen som skal teste praktiske ferdigheter. Ved NTNU er det et forholdsvis nytt fenomen, men i resten av verden har den blitt brukt i mange år, med gode resultater.

OSKE er en eksamensform der alle studentene på et kull skal testes i akkurat samme ferdigheter. Dette gjøres ved at studentene får akkurat samme eksamen på samme dag, og at eksamen består av standardiserte poster. Eksaminator på hver post er observatør og tilrettelegger for oppgaven.

Vedkommende gjennomfører en skåring av studentens prestasjon i et forhåndsbestemt, standardisert skåringsskjema, der hver av skåringene «God», «Tilfredsstillende» og «Ikke tilfredsstillende» gir et visst antall poeng. Det er på denne måten like krav til alle studentene.

Eksaminator angir også en global skår på studentprestasjonen etter eget skjønn, der man krysser av for «Stryk», «Grensetilfelle», «Bestått», «God bestått» og «Utmerket».

Objektiv

Beståttgrensen på hver post bestemmes ved «borderline-regression method». Dette er en metode hvor man bruker både det objektive skjemaet og eksaminators subjektive vurdering på studentprestasjon.

Et eksempel på regresjonsanalyse. 1 = grensetilfelle. Her er beståttgrensen 50,7% av poengene.

Det gjøres regresjonsanalyse av alle sjekklisteskårene opp mot global skår fra alle eksaminatorene som skårer på samme stasjon. Dette gir en lineær modell hvor gruppen med «Grensetilfelle» på global skår (x=1 på figuren) blir brukt til å predikere beståttgrensen for sjekklisteskår. Det er altså resultatene til hele studentgruppen som bestemmer hvor beståttgrensen blir satt.

Dumt for noen storsjarmører, veldig bra for alle andre.

Strukturert

Strukturen til OSKE er som følger: ei sløyfe består av et gitt antall poster med oppgaver, samt et gitt antall hvilestasjoner. Ved NTNU har vi 8 poster med oppgaver og 3 hvilestasjoner.

For å bestå eksamen som helhet må man ha bestått minst 6 av 8 poster.

Utenfor hver stasjon er det en stol og håndsprit. Oppgaveteksten er teipet opp bak nummeret, og skal leses ved fløytesignal.

Hver post tar til sammen 10 minutter, der de første 2 minuttene brukes til å lese oppgaveteksten utenfor døra, og de neste 8 minuttene er inne på rommet sammen med eksaminator og en eventuell pasient. Overgangen til neste post markeres av et høyt blås i fløyta.

Når fløyta går, går du.

Klinisk

Det er mulig å teste et stort spekter av ferdigheter på én enkelt OSKE. Studentene skal vise praktisk anvendelse av fagkunnskap. Det betyr ikke nødvendigvis at alle oppgavene skal etterligne en klinisk hverdag, men at de skal teste flere typer kunnskap i raskt tempo. Dette kan både være konkrete ferdigheter og kliniske prosedyrer og kommunikasjonsferdigheter. Eksempler på slike oppgaver er å ta en blodprøve, eller å ta opp anamnese hos en pasient. OSKE egner seg også godt til å teste studentenes evne til å forklare prinsipper og resonnere rundt ulike problemstillinger.

OSKE-sløyfe satt opp med piler på gulvet og stoler til hver post.

En klar forbedring

Før OSKE ble innført brukte man stasjoner på muntlig eksamen ved NTNU. Her hadde man ikke eksamen for alle studentene på samme dag, men fordelte dem over flere dager. Man kunne derfor ikke bruke de samme oppgavene, da det ville gjort det enkelt å jukse.

Eksamen bestod av 3 poster på 15 minutter hver, der man måtte skåre over 65% på alle postene for å bestå eksamen som helhet. Hadde man 100% på to oppgaver og 60% på en oppgave ble det vurdert til stryk.

Oppgavene og resultatene varierte fra dag til dag og fra eksaminator til eksaminator, og mange av studentene mente denne eksamensformen var urettferdig. De studentene som har opplevd både den gamle varianten med stasjonseksamen og OSKE, gir tilbakemelding på at utviklingen er en klar forbedring.

Etter at OSKE ble innført er det ikke lenger hvilken dag du har eksamen på som avgjør om du får favoritt-temaet ditt eller det temaet du ikke helt har blitt venn med. På OSKE er de fleste tema representert, noe som betyr at man ikke kan ta en kalkulert risiko og velge bort noe.

I forkant av OSKE sendes det ut et OSKE-kart, en Blueprint, med oversikt over hvilke tema det kan lages poster om i alle fagene. Her står det aller meste man har vært gjennom i løpet av året, men det er en trygghet i seg selv å ha denne oversikten for å vite at man har skjønt hva som er viktig å kunne. Denne oversikten er nyttig både for de som skal lage oppgaver til OSKE, og for de som skal ha eksamen.

OSKE har vært i utbredt bruk siden det først ble beskrevet i 1975. USA, Canada, Australia, Storbritannia, og nå også Norge, er noen av landene som bruker denne eksamensformen i medisinsk utdanning.  Det har vist seg å være en så god eksamensform at det også har blitt overført til andre studieretninger, blant annet tannlege- og sykepleieutdanning, men også jus- og ingeniørutdanninger har brukt OSKE-formatet.

Studentdrevet formativ OSKE

Man blir bedre på ting man øver på, og for studenter er øving på eksamensoppgaver og gjennomføring av eksamen kanskje den aller beste øvingen. Dette er bakgrunnen for prosjektet med studentdrevet formativ OSKE.

Dette er et prosjekt der studenter skal bli skolert i å skrive OSKE-oppgaver og i å gi strukturerte tilbakemeldinger av høy kvalitet, samt organisere OSKE. Pilotprosjektet skal gjennomføres høsten 2018 på 20 studenter på fjerde studieår, og gjennomføring av formativ OSKE skal skje i november 2018.

Etter pilotfasen skal prosjektet evalueres og forbedres, og gradvis tilbys til alle medisinstudenter ved NTNU som har OSKE som en del av eksamen.

Tanken bak prosjektet er ikke at studentene skal pugge ulike oppgaver, men at de skal bli kjent med formatet og gangen i selve eksamen, samt måten å tenke på.

Marie Thoresen, OSKE kvalitetskoordinator ved MH fakultetet ved NTNU, leder prosjektet. Formativ OSKE er en del av hennes forskningsprosjekt, da hun tar master i medisinsk utdanning ved Harvard Medical School i Boston.

Synes du dette er interessant og vil lese mer om det?

Besøk nettsidene til CAME

CAME er også på Facebook og Twitter.

Les mer om OSKE:

• OSKE eksamensrapport (pdf)
• OSKE nettressurs (pdf)

Et like sikkert vårtegn som at villaeierne finner frem grillen, er det at studentene trekker inn i lukkede lesesaler for å gjøre seg klare for årets prestasjon: eksamen. Stadig flere fag går over til flervalgsoppgaver (FVO/MCQ) som eksamensformat, hvor studentene må kunne peke ut ett-beste-svar blant flere alternativer. Det beste veien til suksess er selvsagt å studere hardt i forkant.

Illustrasjonsbilde: istock.

På medisinstudiet ved NTNU er det stort sett kun én eksamen per år. Pensum er derfor enormt og ingen student har naturlig nok greid å oppnå 100 prosent riktige svar. Det vil alltid være noe man ikke behersker, slik er det også i livet som yrkesaktiv lege. Men i motsetning til i yrkeslivet har man på eksamen ikke mulighet til å søke hjelp i lærebøker eller andre publikasjoner.

Da blir gode råd dyre. Du sitter der på eksamen. Du har klart de første ti spørsmålene, men så kommer du til noe du ikke har peiling på. Du spretter den første sjokoladen, lener deg tilbake og ser i taket, ber eksamensvakten ta deg med på en liten luftetur. Ingen virkemidler hjelper. Du vet rett og slett ikke svaret, og det er fire alternativer å velge blant. Du kan sannsynlighetsregning og vet at det er 25 prosent sjanse for å tippe riktig. Men finnes det triks for å forbedre dine sjanser, og sørge for at oddsen tipper i din favør?

Kanskje. På samme måte som du som student gjør feil, vil de som lager eksamensoppgaver gjøre feil. Underviserne læres opp i hvordan de skal unngå å tråkke i salaten, men ofte dukker det opp klassiske oppgavefeil på eksamen uansett. Oppgavefeil kan forvirre studenten, men også hjelpe studenten til å tippe riktig. Disse er velkjent for mange studenter, men er du blant de som aldri har hørt uttrykket, får du nå noen tips når kunnskapen din ikke kan hjelpe deg:

• Svaralternativenes lengde: Ettersom vi bruker ett-beste-svar oppgaver, vil eksaminator gjerne være helt sikker på at det beste svaret er best. Da har han en tendens til å legge til mer informasjon i det riktige svaret og det øker sannsynligheten for at det lengste svaret er riktig.
• Grammatisk konsistens: Oppgavevignetten og svaralternativene skal optimalt sett passe sammen. Spør man om hvilket tiltak du gjennomfører (presens), og ett svaralternativ referer til noe du gjennomførte (preteritum), kan du kanskje luke ut dette svaralternativet.
• Logiske tips: Dette er den hyppigst begåtte feilen. Hvis spørsmålet handler om hvilken medikamentell behandling du vil gi og et svaralternativ omhandler en kirurgisk behandling, vet du automatisk at dette ikke er riktig.
• Svaralternativenes sannsynlighet: Mange undervisere vil slite med å komme på tre realistiske gale svar. De har da en tendens til å lage et svært urealistisk siste svaralternativ, dette kan ofte lett lukes ut.
• Repetisjon av ord: Gjentas enkelte ord fra vignetten kun i noen av svaralternativene, øker det sannsynligheten for at ett av disse er riktige.
• Vage uttrykk: Svaralternativer som inneholder vage uttrykk som «hyppig», «ofte» eller «av og til», vil sjelden være riktig, ettersom det ikke er noen konsensus i befolkningen hva disse betyr. Spør du en pasient om han har hyppig avføring og han svarer ja, kan det bety alt fra to ganger i uken til 20 ganger per dag.
• Absolutte uttrykk: Svaralternativ som inneholder alltid, aldri eller kun er sjelden riktig. Det er nemlig sjelden sånn at noe skal gjøres alltid, aldri eller kun i medisinen, ettersom det kommer an på pasient og situasjon.

Nød lærer naken kvinne å spinne. Disse rådene gir deg ikke det riktige svaret, selv om de kanskje kan øke sannsynligheten for å tippe riktig. Det beste rådet er selvsagt å forberede seg godt med å lese, repetere og løse mange oppgaver før eksamen. Øving gjør mester! Lykke til.

Post scriptum: Er du underviser, leser dette og lurer på hvordan du skal lage gode flervalgsoppgaver? Da kan du ta en titt på flervalgsoppgaveveilederen til Fakultet for medsin og helsevitenskap ved NTNU (pdf).

Post scriptum 2: Er du medisin- eller annen helsefagststudent, lege eller annet helsepersonell og ønsker å bryne deg på et godt medisinsk spørsmål hver uke, kan du like/følge Facebooksiden til Center of Assessment in Medical Education.

Blogger: Marie Thoresen, prosjektleder for OSKE ved Det medisinske fakultet og lungelege.

Vi har alle vært pasienter eller pårørende en eller annen gang. I en vanskelig situasjon ønsker vi å møte en lege som formidler fagkunnskap med trygghet, vennlighet og ydmykhet. Vi ønsker oss en lege som undersøker grundig og tar oss på alvor. Testingen av legestudentene under medisinstudiet bør gjenspeile dette.

Innføring av ny praktisk eksamensform for medisinstudentene ved NTNU

OSKE-sløyfe med klare studenter. Sløyfesjef Anne Nylund og sløyfeassistent Inger Skogen fremst. (Foto: Marie Thoresen)

Det medisinske fakultet vedtok i 2014 å innføre en ny stasjonseksamensform på medisinstudiet som tillegg til andre eksamensformer. OSKE ble utviklet i England på 1960- og 70-tallet, og er i dag i bruk ved de fleste universiteter i verden som tilbyr helsefagutdanninger.

OSKE betyr objektiv strukturert klinisk eksaminasjon og foregår ved at studentene går fra rom til rom hvor de får ulike oppgaver. Oppgavene må de løse innenfor et forhåndsbestemt tidsrom.

Alle studentene på kullet (ca. 120 stykker) får samme eksamen på samme dag. Eksamensformen er mer objektiv enn tidligere praktiske eksamensformer. Dette for å eliminere elementer av flaks, uflaks eller ”trynefaktor”. Slik vil studentens eksamensresultat hovedsakelig reflektere hva de kan og ikke tilfeldighetenes spill.

Klinisk kompetanse

OSKE ved Det medisinske fakultet skal teste studentenes kliniske kompetanse. Det vil si at de må vise hva de kan i en simulert sykehus- eller legekontorsetting. De kan møte skuespillere eller friske frivillige som de skal snakke med, undersøke eller informere. Studentene kan bli testet i alt, fra livreddende førstehjelp til å snakke med en pasient med hodepine, til å undersøke en fiktiv pasient for hjerneslag.
En eksaminator følger med på hva studenten gjør underveis. I tillegg til at eksaminator gir poengskår ut i fra et strukturert skåringsskjema, vurderer han eller hun også studentens prestasjon ut i fra eget skjønn.

Eksaminator og anestesilege Helge Haugland, observerer student Oda Martine Reiertsen som gjennomfører hjerte- /lungeredning på dukke. Observert fra observasjonsrom på Øya helsehus. (Foto: Marie Thoresen)

Det er studentene på tredje studieår som prøvde ut OSKE denne våren. Gjennom hele studieåret har studentkullet vært positive til den nye eksamensformen og de har deltatt aktivt i diskusjon, undervisning og på testeksamen som ble avholdt før jul.

Studentene har vært involvert i å lage ni eksempelvideoer som ligger tilgjengelig på YouTube.

Den 3. juni 2016 gjennomførte de aktuelle medisinstudentene OSKE. Rundt 100 personer var involvert i å sørge for at 111 studenter fikk en eksamensopplevelse med høy kvalitet. Dagen forløp uten større utfordringer og studentene gjorde en god eksamen.

Utdanningen av en lege tar tid. Det tar tid å lære faget og en hel del må modnes i prosessen. Tidlig pasientkontakt er en av hovedprinsippene i legeutdanningen ved NTNU og kommunikasjonsferdigheter læres og øves på gjennom hele studiet. Det er et prioritert område for Det medisinske fakultet at testingen av medisinstudentene også gjenspeiler dette.

Frivillige “pasienter”

Under OSKE fikk vi hjelp av 18 frivillige i alle aldersgrupper og 12 skuespillerstudenter tilknyttet Institutt for kunst- og medievitenskap. Disse deltok på stasjoner som dreide seg om undersøkelse av hjerneslag, undersøkelse av øye, undersøkelse av munn/hals og hodepine.

Skuespillerstudent Iven Celin Ålråk spiller rollen som Frida, 20 år, som oppsøker legekontoret med hodepine. Student Aksel Hamnes snakker med henne og eksaminator Christian Berntsen, allmennlege, følger med. Observert fra observasjonsrom. (Foto: Marie Thoresen)

Jorunn Foss, Brit Lysholm, Gunn Magni Grønnæss, Karin Wisløff og Inger Bakken forbereder før eksamen til å ”spille” pasienter med hjerneslag under OSKE. Liv Kristin Bysveen var også med på denne stasjonen. (Foto: Marie Thoresen)

Uten den entusiastiske innsatsen fra både privatpersoner og profesjonelle skuespillerstudenter ville vi ikke ha kunne avviklet OSKE med like høy kvalitet som vi klarte og vi håper på å kunne fortsette samarbeidet senere.

OSKE blir nå innført som praktisk stasjonseksamensform for medisinstudentene på førsteåret, tredjeåret og fjerdeåret ved NTNU. En god eksamen er en viktig testmetode for å forsikre fakultetet og samfunnet om at medisinstudentene er skikket til sitt yrke. Men eksamen er også en god læringsarena for studentene, og kanskje er eksamen den viktigste ”læreboka” de har gjennom studiet?

Innføringen av OSKE er,  sammen med undervisning, praksis og andre eksamensformer, med på å forberede medisinstudentene på deres rolle som fremtidens leger. Fokus på pasientkontakt og kommunikasjonferdigheter, også gjennom eksamen, håper vi vil føre til enda flere dyktige, kunnskapsrike og trygge leger for fremtidas pasienter og pårørende.

Det er ikke bare studentene som svetter når våren og sommeren nærmer seg og eksamen står for døra. For hele fakultetet er det en stressende periode. Vi ansatte skal lage oppgaver, mange av oss til eksamener i tre ulike stadier i medisinstudiet, og i tillegg avholder vi muntlige eksamener.

Semesterkoordinatorene og lederne for undervisningsenhetene skal ha møter og mase for å få inn oppgaver. Eksamenskommisjoner skal finlese oppgaveteksten for å luke ut dårlige oppgaver, og betrodde studentrepresentanter på høyere kull skal kvalitetssikre oppgavene for lavere kull og gi tilbakemeldinger.

For administrasjonen er det en utfordring å få alt det tekniske til å fungere, både ved de praktisk-muntlige og skriftlige prøvene. Oppgavesettene skal foreligge i begge målformer, og noen skal også oversettes til engelsk. Sensorer og eksaminatorer skal rekrutteres og rom bestilles, og så skal eksamensbunkene rettes og sensureres. Prosessen er en stor eksamen for hele organisasjonen, og å gjennomføre med 0 feil, eller iallfall til bestått, er krevende.

Er det verdt alt styret? Selvsagt! Ikke bare fordi kandidatene som uteksamineres må sertifiseres når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Like viktig er det at eksamen i stor grad bestemmer hvor mye og hva studentene våre lærer. Jeg synes «læringstrekanten» nedenfor er god: Den viser at eksamen er en viktig hjørnestein i læringsprosessen. Eksamen får studentene til å jobbe med det vi har definert som læringsmål og gitt undervisning i.

Mye tyder på at studentene i stor grad forbereder seg til eksamen ved å jobbe med tidligere eksamens-sett. På en måte blir disse ei viktig lærebok for studentene. Derfor bør alle viktige emner blir testet gjennom eksamensoppgaver fra tid til annen. Studentene vil garantert jobbe mindre med det som aldri blir eksaminert! Hvis vi gir undervisning i noe vi aldri finner bryet verdt å teste må vi spørre oss om det egentlig bør være et læringsmål som vi skal gi undervisning i.

Som mange av dere vet har det kommet en del klager på eksamen og kvaliteten på eksamensoppgavene fra medisinstudentene siste år. Å arrangere gode eksamener er antakelig noe av det viktigste vi gjør! Vi hører om det i mediene når det går riktig galt. Det gir en ekstrabelastning for studentene, og det gir institusjonen et dårlig rykte! «Eksamenskvalitet» er derfor en viktig indikator på hvor god læringsinstitusjonen er.

Å lage eksamensoppgaver bør være en integrert del av det å gi undervisning. Det er bl.a. derfor 1 forelesningstime honoreres som 5 timer i fakultetets timeregnskap. Å lage oppgaver som ikke inneholder feil og tvetydigheter er ikke enkelt. Som intellektuelt arbeid mener jeg det bør rangeres på linje med å skrive artikler og bøker. Selv har jeg laget nye oppgaver når jeg har litt bedre tid, f.eks. om sommeren, og mange av oppgavene er også blitt til når jeg sitter i fly. Lag gjerne oppgaver for hele året nå.

Lykke til!