Blogger: Karen Marie Thomas,  spesialfysioterapeut ved lungeavdelingen, St. Olavs hospital

Det er omtrent 300.000 personer med KOLS i Norge i dag, og Helse- og Omsorgsdepartementet kaller KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) for en folkesykdom. Kronisk hoste er et vanlig symptom, som igjen kan gi inkontinens. Enkelte studier viser at så mange som halvparten av kvinner med KOLS kan ha problemer med urinlekkasje. Tradisjonelt sett har det vært lite fokus på denne kombinasjon av symptomer og lite forskning som har undersøkt hva er den mest effektive behandlingen for denne målgruppen.

På bakgrunn av dette har fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Østfold og St. Olavs Hospital i Trondheim igangsatt et forskningsprosjekt. Studiets hovedmål er å undersøke effekten av ulike behandlingsformer for kvinner med KOLS og inkontinens.

 “Helse- og Omsorgsdepartementet driver forebyggende arbeid med å øke kunnskapen om KOLS i befolkningen. KOLS-rådet jobber med systematisk oppfølging av KOLS-strategien.”

Prosjektet er en multisenter studie og en del av doktorgradsforløpet til spesialfysioterapeut ved Sykehus i Østfold, Stacey Haukeland-Parker. Hun skal undersøke om bekkenbunnstrening eller teknikker for å mestre hoste kan redusere inkontinens og øke fysisk aktivitet blant kvinner med KOLS. I tillegg ønsker prosjektet å kartlegge forholdet mellom kronisk hoste, inkontinens og livskvalitet blant målgruppen. Ved å undersøke disse variablene kan man øke fokuset på temaet og gi pasientene et bedre behandlingstilbud.

Prosjektet er en multisenter studie og er en del av doktorgradsforløpet til spesialfysioterapeut ved Sykehus i Østfold, Stacey Haukeland-Parker.

Ønsker studiedeltakere

Studien  ønsker å rekruttere 96 deltakere. Målgruppen er kvinner over 18 år som har en KOLS-diagnose (alle grader), og som opplever inkontinens minst en gang i måneden. Deltagerne kan ikke ha flere enn fire innleggelser på sykehus grunnet KOLS de siste 12 månedene. De som ønsker å delta i studien ved St. Olavs inviteres til samtale og undersøkelse ved fysioterapeutenes poliklinikk i 1902-bygget.

Etter undersøkelsen er det en tilfeldig utvelgelse til ett av tre behandlingstilbud:

Biveileder i studien er Signe Stafne Nilssen, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU

• Gruppe 1 vil delta i en treningsgruppe med fokus på styrketrening av bekkenbunn, som ledes av fysioterapeut én gang pr. uke i fire måneder.
• Gruppe 2 vil få en gruppetime og deretter 1-2 individuelle timer hos fysioterapeut med opplæring i ulike slimmobiliserende teknikker og teknikker for hostekontroll.
• Gruppe 3 vil få muntlig og skriftlig informasjon om teknikkene.
• Etter 4 måneder er det ny samtale og undersøkelse for alle 3 grupper.

For mer informasjon og spørsmål om studien, kontakt Karen Marie Thomas på karen.marie.thomas@stolav.no eller tlf. 72 57 13 10 (betjent mellom 08-15.30, telefonsvarer 24t/døgnet; legg igjen beskjed så ringer vi tilbake).

Blogger: Kjartan Vårbakken, doktorgradsstipendiat i fysioterapivitenskap, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

Et stort forskingsprosjekt har til hensikt å bedre forståelsen av bevegelsesproblemene til personer med kneartrose og bidra til grunnlag for nye og mer målrettede fysioterapitiltak.

Bakgrunn

Artrose, eller slitasjegikt, er den hyppigste årsaken til langvarig begrenset fysisk aktivitet hos folk over 50 år. Om lag 25% av befolkningen over 55 år har artrose og kneet er det leddet som oftest er rammet. Kneartrose er hele 2.5 gang mer vanlig enn den neste diagnosen på listen.

Artrosen forsvinner ikke av seg selv, men funksjonen kan bedres med ulike tiltak. For å gjøre disse mest mulig effektive trenger vi mer kunnskap.

Styrketesting med den supermoderne Biodex-maskinen på Campus Tunga. Foto: Geir Mogen

Kunnskapshullene

Vi vet at:

• Kneleddsartrose kan gi smerte som fører til at man blir mindre fysisk aktiv
• Man kan være redd for at kneet skal bli verre om man belaster det
• Inaktivitet gir svekket muskelstyrke, gange- og balanseproblem og dårlig fysisk form
• Svekkelsene vil igjen begrense fysisk aktivitet og kan gi redusert livskvalitet
• • Dårlig fysisk form øker risikoen for overvekt og livsstilssykdommer

Vi vet for lite om:

• Hvilke strukturer i kneet som smerten kommer fra
• Sammenhengen mellom leddslitasje, smerte, muskelstyrke, balanse og gangfunksjon
• Hvilken behandling som er best, og for hvem, da problemene kan være sammensatte

Hva er normal muskelstyrke, balanse og gangfunksjon? Du kan bidra!

Gjennom å delta i vår studie vil du få høyteknologisk testing og tilbakemelding på din styrke, bevegelighet og balanse samt din aktivitet i hverdagen.

• Vi trenger derfor deg som:
• Er uten vesentlige kneplager
• Er mellom 45-70 år gammel
• Kan gå i trapper uten problemer

Prosjektet ledes av Ann-Katrin Stensdotter, professor i fysioterapi.

Skrivet som informerer om deltakelse og eventuell påmelding kan lastes ned her.

blogger: Maria Stuifbergen,
rådgiver ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin

Ønsker du å vite hva forskere gjør med dine helseopplysninger og blodprøver når du deltar i medisinsk forskning eller synes du det er unødvendig? Hva er det egentlig du samtykker til når du er med i et forskningsprosjekt og avgir ditt materiale?

I dagens etikk rundt medisinsk forskning på mennesker er informert samtykke et nøkkelbegrep. Det er et krav at forskningsdeltakere blir informert om hva et forskningsprosjekt innebærer og  at de får bestemme selv om de ønsker å delta eller ikke. Dette oppfattes som en selvfølge for oss i dag og i Norge, men historisk sett er informert samtykke et relativt nytt fenomen. Tanker rundt informert samtykke utviklet seg for første gang i større grad etter Nürnberg prosessene Tyskland, der flere tidligere nazi-leger ble dømt for krigsforbrytelser. I konsentrasjonsleir og ellers i Tyskland under Den andre verdenskrig hadde leger brukt andre mennesker som ren forskningsobjekt, og påførte deltakerne store skader, ofte med døden som følge. Dette  startet en diskusjon om rammene rundt deltakelse i medisinsk forskning, og når slik deltakelse kan være forsvarlig. Som en følge av disse diskusjoner utviklet Verdens legeforening i 1964 Helsinkideklarasjonen, som omfatter retningslinjer om medisinsk forskning med mennesker. Her står det at forskningsdeltakere må avgi et informert samtykke før de kan inkluderes i forskningsprosjekt. I Norge er deltakeres rettigheter i medisinsk forskning fastlagt i Helseforskningsloven, som har store likhetstrekk med Helsinkideklarasjonen.

Selv om personer i dag samtykker til deres deltakelse i forskning, er det fortsatt mange spørsmål knyttet til samtykker som psykologer og etikkere i tillegg til medisinere forsker på.

Noen av disse er:

Når kan det sies at man er informert? Er det når du har fått et informasjonsskriv? Eller når du har lest det? Eller er det først når du har fått opplysninger, forstått innholdet til disse, og har drøftet eventuelle spørsmål du kan ha?

Hva kan forskere egentlig gjøre med dine opplysninger eller prøver fra vev eller blod? Kan materialet oppbevares og brukes i flere forskningsprosjekt? I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag håndterer man et såkalt «bredt samtykke». Dette er et samtykke basert på informasjon som beskriver typer forskning som kan foretas med deltakerens data og prøver, uten å spesifisere hvem som er forskerne, eller hvor mange prosjekter man kan være med på. Dette kan fungere bra, men når nye forskningsmetoder åpner opp for nye typer forskning, hvor går da grensene for hva deltakere har samtykket til? I HUNT har denne problemstillingen dukket opp da genetiske analysemetoder ble tilgjengelig til en rimelig kostnad og kunne brukes til forskning. En mulig måte å håndtere slik usikkerhet på, kan ligge i mer kontakt med deltakerne gjennom et såkalt «dynamisk samtykke». Det finnes ulike forslag til slike, med mer og mindre kontakt mellom forskere og deltakere, men fellestrekk er at deltakerne får mulighet til å involvere seg mer i forskningen som foregår med deres avgitt materiale. Dette kan også inkludere at man kan velge om man ønsker å få tilbkamelding ved avvikende funn, for eksempel i blodverdier eller i genetisk materiale. Her åpner det et annet spørsmål som diskuteres blant forskere:

Bør deltakere få tilbakemelding om analysesvar som kan ha betydning for helsa deres?  I noen tilfeller kan forskning gi opplysninger om mulige helserisiko, for eksempel en forhøyet risiko på visse sykdommer.  Noen mener at disse funn bør meldes tilbake til deltakeren det gjelder, mens andre mener dette har store ulemper både for forskere og deltakere. Hvis det gjelder opplysninger om sykdommer det ikke finnes behandling for, kan det for eksempel gjøre mer skade en nytte å opplyse en deltaker om det. Og om det gjelder funn på prøver som ble avgitt for mange år siden, er det ikke klart at deltakeren husker å ha avgitt materiale, og beskjeden kan komme som lyn fra klar himmel. Det som gjør slike avveininger ekstra vanskelig, er at mange funn ikke er et sikkert tegn på sykdom, men ofte kun en mulighet eller økt risiko for å utvikle en sykdom. Vil det skremme deltakere i forskningsprosjekt å få vite om det, eller vil det kunne gi dem viktige opplysninger? Bør forskningsdeltakere få muligheten til å reservere seg mot tilbakemeldinger om deres funn, selv om disse kan redde liv?

Forskere som er involvert i planleggingen av HUNT4 undersøkelsen er opptatt av at undersøkelsen skal være etisk forsvarlig og at preferanser fra deltakere blir tatt med i planleggingen. Det er derfor satt ned en arbeidsgruppe Etikk, som bøyer seg over blant annet slike spørsmål.

I tillegg til at spørsmålene ovenfor skal drøftes i vitenskapelige fora, ønsker forskere fra Etikkgruppen i HUNT å komme i kontakt med befolkningen i Nord-Trøndelag og høre deres tanker, meninger og ønsker rundt deltakerinvolvering. Under Forskningsdagene arrangeres det derfor et Åpent Møte ved HUNT forskningssenter der alle er velkommen. Dette er en unik mulighet til å bli kjent med aktuelle forskningsetiske spørsmål og komme med innspill til et forskningsprosjekt under planlegging. Bor du i Nord-Trøndelag og har du lyst å både skjønne mer om etikken rundt deltakelse i forskningsprosjekt, og si din mening om noen av disse spørsmål? Da blir vi veldig glade om du blir med på møtet som arrangeres 21. sept.!!

Last ned invitasjon til Åpent Møte 21. september
Les mer om HUNT: www.hunt.no
les mer: om Helsinkideklarasjonen
Les mer om helseforskningsloven
Les mer om prosessen for forskning ved Det medisinske fakultet
Les HUNT samtykkeskriv

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Prof Arnulf Langhammer, HUNT

Derfor blir det nå sendt ut et spørreskjema til nesten 4000 personer med kols eller hvor måling av lungefunksjon kunne tyde på dette. Prof Arnulf Langhammer understreker viktigheten av at mange deltar: «Selv om man mener at man ikke har plager, er alle sine bidrag svært viktig! Om noen synes det er vanskelig å svare, så kan nær familie eller andre med godt kjennskap til pasienten hjelpe til med utfyllingen. Vi vil også spørre deltagerne om de godtar at vi kontakter deres fastleger for å få kopi av siste lungefunksjonsmåling og oversikt over medisinbruk, men deltagelse i spørreundersøkelsen forutsetter selvsagt ikke at de gir slikt samtykke.»

Oppdatert informasjon vil bli et svært viktig tillegg til den informasjon HUNT allerede har om disse pasientene, og vil gi verdifulle innsikt for bedre forebygging og behandling av kols i framtida. Målet er bedret livskvalitet for en stor gruppe mennesker. Lungeprosjektet i HUNT bidrar og har bidratt med data både i nasjonal og internasjonal forskning, nord-trønderne er ved deltagelsen med på å utvikle kunnskap som vil kunne hjelpe pasienter langt utover fylkets grenser.

Vi søker nå etter flere personer med forsinket søvnfasesyndrom.

Synes du det er vanskelig å stå opp om morgenen? Legger du deg sent? (illustrasjonsbilde: iStock Photo)

Pleier du å legge deg sent på kvelden (etter midnatt) og stå opp sent på morgenen? Synes du det er spesielt vanskelig å stå opp på morgenen, selv med vekkeklokke? Går dette utover dine daglige rutiner og gjøremål? Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene er du velkommen å ta kontakt for en vurdering. Først vil vi foreta en telefonscreening før du blir videre henvist til en legeundersøkelse for nøyaktig fastsetting av diagnosen.

Du må være mellom 18-33 år for å delta i studien.

Slik blir forløpet av selve studien:

Du vil først føre en søvndagbok i 2 uker. Imens får du en liten aktigrafiklokke rundt håndleddet som vil måle søvnaktiviteten din i en uke.

Selve testen vil foregå over 3 dager: mandag + tirsdag + torsdag.

Første dagen vil du møte opp på St. Olavs Hospital kl 14:00 og få påmontert polysomnografi (PSG) utstyr som vil måle søvnaktiviteten din mens du sover hjemme og følger din vanlige rytme. Avmontering skjer neste morgen.

Andre og tredje dagen vil du sove med samme utstyr på et søvnlaboratorium på St. Olavs Hospital. I rommet ved siden av vil vi følge med på registreringen på en dataskjerm og det vil også være videokamera ved sengen. Første kvelden (tirsdag) du tilbringer på søvnlaboratoriet vil vi også ta spyttprøver for å måle melatonin-nivåer frem til du selv bestemmer når du vil legge deg (tidligst kl 23:00). Dagen etter står du opp når du selv ønsker (senest kl 12) og blir bedt om å ta en enkel kognitiv test.

Andre dagen på søvnlaboratoriet (torsdag) gjentas samme prosedyre som på tirsdag men uten spyttinnsamling. Du vil bli bedt om å legge deg kl 00:00 og blir vekket kl 07:00. Senest kl 07:30 blir utstyret avmontert og du er ferdig med undersøkelsen.

Det er ingen risiko eller ubehag ved å delta annet enn at man går med PSG utstyr på kroppen de 3 kveldene det kreves. Du vil få 800 kr for din deltagelse.

Høres dette interessant ut?

Ta kontakt med Brandy Solheim på e–post: brandy.solheim@ntnu.no
Solheim er PhD stipendiat ved Institutt for nevromedisin, Det medisinske faktultet, NTNU.

Har du BMI mellom 30 – 47kg/m², er frisk og ønsker vektreduksjon kan dette være noe for deg.

Studien innebærer:

• 8 uker på lavkalori pulverkur.
• Ukentlig samtale med sykepleier/forsker
• Oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog
• Oppfølging på Røros rehabilitering (3 uker x 3 i løpet av 1 år)
• Du vil få alt gratis

Andre kriterier som blir vurdert før deltagelse:

• Vekten må ha vært stabil siste 3 måneder
• Din jobb kan ikke være fysisk krevende
• Graviditet
• Amming
• Laktoseintoleranse
• Alkohol- eller pillemisbruk
• Bruker medisiner som påvirker appetitt eller vekt
• Har diabetes, hjerte-karsykdom, stoffskiftesykdom, psykisk lidelse

Vennligst kontakt studiesykepleier Hege Bjøru, RSSO: hege.bjoru@stolav.no

Forskere ønsker å finne ut om metformin kan forebygge svangerskapskomplikasjoner.  Samtidig ønsker de å undersøke svangerskapsforløp og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med PCOS og senere følge opp de barna som ble født av kvinnene som er med i studien.

Leger og jordmødre som deltar i denne forskningsstudien har høy kompetanse på svangerskap og PCOS. Deltakere vil få tettere oppfølging enn det de ellers ville gjort i vanlig svangerskapsomsorg.

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Nå søker forskerne etter kvinner med PCOS som er gravide i første trimester og som bor i eller i nærheten av Trondheim, Bergen, Skien, Ålesund, Tønsberg eller Drammen. 

Meld deg på studien her.

10 % har PCOS

PCOS står for polycystisk ovarie syndrom og er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner. Man regner med at ca 10% av alle kvinner har diagnosen.

PCOS-kvinner har vanskeligere for å bli gravide og har økt forekomst av forskjellige svangerskapskomplikasjoner. Mange tidligere studier av gravide PCOS kvinner er gjennomført på en slik måte at man vanskelig kan trekke sikre konklusjoner. Fra 2005-2009 gjennomførte norske forskere en studie ved 11 sykehus hvor 273 gravide PCOS kvinner deltok. Halvparten av deltakerne fikk metformin og halvparten fikk “narremedisin”, såkalt placebomedisin.

De fant at:

• Metformin ble godt tolerert under graviditeten.
• Forekomsten av svangerskapsdiabetes var høy blant deltakerne, omlag 25 %.
• Det var ikke holdepunkt for uheldige virkninger av metformin verken på mor eller foster.
• I metformin-gruppen var det tendenser til færre sene aborter og for tidlige fødsler, men dette var kun en tendens. Dette kan skyldes tilfeldigheter eller at det var for få deltakere.
• Dette er lovende resultater. Men før man kan vurdere rutinemessig metforminbehandling eller anbefale forandrede rutiner i svangerskapsomsorgen av gravide PCOS kvinner må disse resultatene bekreftes i en større studie. Vi har beregnet at en slik studie må omfatte 1000 gravide PCOS kvinner.
• Deltakerne i den forrige studien (PregMet1) var fornøyde med oppfølgningen i studien og det var kun 4 % som «hoppet av» fra studien underveis.

Funnene er såpass viktige og interessante at Norges Forskningsråd har bevilget penger til å gjennomføre en stor oppfølgingsstudie i Norge, Sverige og Island.

Dette er den største forskningssatsningen på PCOS noensinne i Norden og trolig i hele Europa.

Meld deg på studien her.

Disse kan delta:

• Diagnostisert PCOS
• Alder mellom 18-45 år
• Gravid < uke 12
• Gravid med ett foster
• Ikke kjent diabetes

Kontaktinformasjon:
Førsteamanuensis, overlege Eszter Vanky

Vi vil her undersøke i hvilken grad vekttapets hastighet påvirker forbrenning og kroppssammensetning. I praksis sammenligner vi en gruppe som går raskt ned i vekt mot en gruppe som taper tilsvarende vekt i et mer moderat tempo. Hvilken gruppe man havner i skjer ved tilfeldig utvelgelse. Studien varer totalt i 3 måneder.

Gruppen med hurtig vekttap vil i 4 uker følge en såkalt lavkaloridiett bestående av et utvalg milkshakes, smoothies og supper. Gruppen med et mer gradvis vekttap vil skal bruke 8 uker på å gå ned tilsvarende i vekt og får derfor en litt mindre kalorirestriktiv diett, bestående av smoothies, supper og bars, men også noe ordinær mat. Når vekttapsfasen er overstått vil hver enkelt få en kostanbefaling med sikte på å opprettholde vekttapet. Vi forventer et vekttap i størrelsesorden 9-10 prosent i begge gruppene. Måltidsproduktene er gratis.

Vi forventer et vekttap i størrelsesorden 9-10 prosent i begge gruppene. Måltidsproduktene er gratis.

Ved studiestart, mot slutten av vektreduksjonsfasen og i studiens siste uke (vedlikeholdsfasen) vil du møte forskerne for ulike målinger, så som måling av kroppsmasse, hvilestoffskifte, urin- og blodprøver, samt en sykkeltest.

Ønsker du å delta eller vite mer om studien, bes du kontakte PhD-student Sílvia Coutinho (English speaking) (silvia.coutinho@ntnu.no) eller masterstudent Emilie Føyen (emiliefo@stud.ntnu.no)

Studien utgår fra Det medisinske fakultet ved NTNU og er uten kommersielle bindinger.

*BMI beregnes som: vekt (kg) / (høyde (m) x høyde (m)). Her finner du en BMI-kalkulator (KMI).

Treningsperioden er på 10 uker, noen skal trene utholdenhet, noen skal trene styrke, og noen skal være i en kontrollgruppe. Studien er et samarbeid mellom NTNU, Kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital og 3T treningssenter. Du får trene gratis ved 3T under studien.

Hvis du vet at du har PCOS, eller tror du kan ha det, og er interessert i å høre mer om studien, vennligst kontakt prosjektleder Trine Moholdt, trine.moholdt@ntnu.no, Tlf.: 97098594