«Må du alltid gnåle om UV-strålene og dra frem solkremen? La oss nå få nyte sola uten at du skal ødelegge moroa med skremsel om hudkreft og solskader!»

Joda, som hudlege blir man ofte festbrems når sola dukker frem. Vi nordmenn er solhungrige, og vil utnytte maksimalt de vidunderlige varme strålene når de endelig dukker opp. Hva så om vi blir litt brent? Det heler jo fort. Og hvem vil vel ikke komme hjem fra påskeferie med sjokoladebrun farge i fjeset og bleke hårtupper som bevis på de fine skiturene på fjellet?  Prototypen på en kjernesunn nordmann/kvinne er for mange en lett solbrent nese og tydelig skille etter solbrillene!

Husk god solbeskyttelse i skibakken! Det blir ekstra skummelt når man ikke kjenner de varme solstrålene, er oppe i høyden med økt UVB-belastning samt får refleksjon fra snøen. (Foto: Istockphoto)

Det er dessverre med sol som med tobakk: Man vet ikke konsekvensene av nytelsen før det har gått 10-30 år. Den som må rydde opp i solmisbruket er hudlegen, og når du ser ulike varianter av hudkreft hver eneste uke på jobb blir du fort en festbrems!

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppga i 2009 bruk av solarium på topp tre listen over kreftfremkallende kilder, sammen med tobakk og asbest.  Jo yngre man er, jo større konsekvenser kan UV-stråler gi [1], og i 2011 ble det i Norge innført 18-års grense for bruk av solarium.  Heldigvis.

Hva er det som er farlig?

Det er de kortbølgede, høyenergetiske UVB-strålene som i all hovedsak gir solforbrenning og er kjent for å øke risiko for føflekkreft, men både UVB og UVA gir skader på gener og proteiner, og øker risiko for alle typer hudkreft. UVA-strålene er også årsak til rynker. Risiko for UVB er høyest midt på dagen om sommeren og nærmere ekvator, mens UVA varierer lite i løpet av dagen, tid på året og sted på kloden. Når du kjøper solkrem angir solfaktoren (SPF) beskyttelse mot UVB, men for å få god beskyttelse mot hudkreft generelt må kremen også angi at den har høy grad av UVA-beskyttelse.

Hvordan bør vi beskytte oss?

Den amerikanske hudlegeforeningen (American Academy of Dermatology, AAD) anbefaler i første rekke skygge og tildekning med klær midt på dagen når risiko for påvirkning av UVB er høyest. I tillegg riktig bruk av solkrem minimum faktor 30 og gjentatt smøring hver 2.time. Personer med lys hudtype (blitt lett solbrent og sjelden brun) skal særlig passe på å beskytte seg. Det samme gjelder barn og unge [1]. Personer med nedsatt immunforsvar er også spesielt sårbare for de skadelige effektene av UV-strålene.

Riktig bruk av solkrem er viktig! Smører man tykt nok vil faktisk solfaktor (SPF) 15 beskytte mot 93% av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97% av strålene. Denne mannen har virkelig gått inn for oppgaven, men hva med nesa . . ? (Foto: istockphoto)

Nå overdriver du vel!  Hvordan skal vi få i oss nok vitamin D?

Et godt poeng! Flere studier har vist at vitamin D beskytter mot en rekke sykdommer, også hudkreft [2]. Om sommeren er UVB fra sola en viktig kilde til vitamin D produksjon i huden mens vi om vinteren trenger påfyll av vitamin D fra mat, som fet fisk og tran. Noen studier har vist at overdreven bruk at solkrem gir for lite D vitamin, mens andre viser ingen forskjell [1]. En fersk publikasjon fra våre gode naboer i øst viser at om voksne kvinner konsekvent unngår sola over mange år gir dette  økt dødelighet, sannsynligvis med årsak i for lite vitamin D [3].

Litt sol hver dag ser altså ut til å være bra ifølge søta bror, men i påska kan det fort bli for mye på en gang! Høyde over havet og refleksjon fra snøen er risikofaktorer for økt UVB, og ved mange timers opphold på påskefjellet skal man bruke høy solfaktor.  Og bruk solkremen riktig! De fleste smører for tynt lag!

Bypåske i trivelige Trondheim. Et godt følge til utepilsen er solbriller og solkrem!

Bruk av UV-stråler som mordvåpen er faktisk mulig («Tanned alive»[4]), og oppdagelsen av en mystisk føflekk kan fort ødelegge påskekosen og skape uhygge. Da hjelper det å vite at man raskt kan få hjelp.  Det er faktisk mulig å få time direkte til hudlege uten å gå via fastlege den 14.mai.  Men fort deg!  Timene fylles fort opp! For mer informasjon, se her.

For de som ellers ønsker litt ekstra lesestoff utenom krimboka i påska anbefales referanse nr. 1 nedenfor.  Her fås svar på en del myter omkring solkrem, og god informasjon om solbeskyttelse generelt, om D-vitamin og om hudkreft.

Festbremsen anbefaler:

Enden på visa om påskesola er måtehold. Ikke så spennende, kanskje, men for å sitere Åge Aleksandersen:

« . . det e kjent og kjært, trygt og godt, og lite komplisert.»

Samme råd bør vel gis om påskesjokoladen?

God påske!

Referanser:

1.            Quatrano, N.A. and J.G. Dinulos, Current principles of sunscreen use in children. Curr Opin Pediatr, 2013. 25(1): p. 122-9.

2.            Hayes, D.P., Cancer protection related to solar ultraviolet radiation, altitude and vitamin D. Med Hypotheses., 2010. 75(4): p. 378-82. doi: 10.1016/j.mehy.2010.04.001. Epub 2010 Apr 18.

3.            Lindqvist, P.G., et al., Avoidance of sun exposure is a risk factor for all-cause mortality: results from the MISS cohort. J Intern Med, 2014. 4(10): p. 12251.

4.            http://www.crimeandinvestigation.co.uk/shows/curious-and-unusual-deaths/episode-guide/curious-and-unusual-deaths-series-2.

Spørsmål:

Hvordan oppstår vitaminer? Hva skjer hvis vi spiser for mye vitaminer?

Svar:

Vitaminer er stoffer som lages enten i planter eller dyr, og som mennesker må få tilført i små mengder gjennom kosten. Et unntak er vitamin D, som kan dannes når huden bestråles av sollys. Kroppen kan nemlig produsere et forstadium som omdannes til vitamin D når det utsettes for ultrafiolett lys.

Det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det

Vitaminene tilfører ikke energi, og kroppen bruker dem som hjelpemolekyler ved forskjellige kjemiske reaksjoner. De inngår bl.a. ved omsetning av næringsstoffer, opprettholdelse og beskyttelse av celler og vev, vekst og forplantning. Vitamin A inngår også i de såkalte stavene i netthinnen, cellene som gir evnen til mørkesyn.

Etter hvert som den kjemiske strukturen i vitaminene er kartlagt, kan de lages kunstig og tilføres i tilskudd, for eksempel i vitamintabletter.

Noen av vitaminene finnes i flere former, som omdannes i kroppen til én aktiv substans. Etter hvert som den kjemiske strukturen i vitaminene er kartlagt, kan de lages kunstig og tilføres i tilskudd, for eksempel i vitamintabletter.

Vitaminene kan deles i to hovedgrupper, nemlig de som er løselige i vann og de som er løselige i fett. B-vitaminene, som omfatter 8 forskjellige stoffer med ulike funksjoner, og vitamin C er vannløselige. Gruppen av fettløselige vitaminer omfatter vitamin A, D, E og K. Denne inndelingen har betydning for det andre spørsmålet, nemlig hva som skjer hvis vi spiser for mye vitaminer.

 Spiser vi for mye av de vannløselige vitaminene, vil overskuddet bli skilt ut gjennom nyrene

Spiser vi for mye av de vannløselige vitaminene, vil overskuddet bli skilt ut gjennom nyrene. Derfor oppstår det ikke særlige skadevirkninger inntil vi evt. tilfører så mye at nyrenes evne til å fjerne dem blir overskredet. De fettløselige vitaminene kan vi ikke kvitte oss med på samme måte, så de akkumuleres raskere i kroppen hvis vi får for mye av dem. Derfor får man lettere tegn på overdosering av de fettløselige vitaminene.

Å ta vitamintabletter «for sikkerhets skyld» anbefales ikke

Hvis man får for mye vitamin A fra plantekost, vil kroppen ikke omdanne alt til den aktive formen og den eneste plagen er guloransje misfarving av huden. Tilføres man for mye av den aktive formen av vitamin A fra animalske produkter eller vitamintilskudd, kan man bl.a. få leverskade, smerter i ledd og muskler, knokkelforandringer, redusert syn og utslett. Hos gravide oppstår fare for fosterskade.

For mye vitamin D gir utfelling av kalsium (kalk) i nyrene og andre organer, med risiko for nyresvikt og annen organsvikt. Overdosering med vitamin E har vanligvis små effekter, men kan bl.a. hemme blodplatenes funksjon og øke risikoen for blødning. Dette har størst betydning for personer som bruker blodfortynnende medisin.

For mye vitamin K gir ikke andre problemer enn at virkningen av mange vanlige typer blodfortynnende medisin blir opphevet.

Av de vannløselige vitaminene vil for stort inntak av vitamin C kunne gi mavesmerter, diaré og kvalme hos noen. Det er også en viss økt risiko for dannelse av nyresten og for neseblødninger.

Av B-vitaminene vil for stor tilførsel av tilskudd med nikotinsyre, som er den aktive formen av niacin, kunne gi hetetokter, kvalme og prikking i hender og føtter. Ellers er det vist at langvarig tilskudd av enkelte B-vitaminer kan gi øket risiko for kreft hos noen, særlig i tykktarmen.

… det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det.

Samlet sett kan vi konkludere med at det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det. Å ta vitamintabletter «for sikkerhets skyld» anbefales ikke. Og tar man tilskudd, skal man ikke overdrive. Dette er spesielt viktig å passe på hvis man bruker flere tilskudd og kanskje også matvarer hvor det er tilsatt vitaminer, slik at den totale mengden ikke blir større enn anbefalt.

Gjesteblogger: Professor Siri Forsmo

Spørsmål:

Melk skal være godt for skjelettet, og vi nordmenn drikker mye melk. Har vi bedre skjelett enn andre mennesker fra andre land?

Melk er godt – men hjelper det på skjelettet?

Svar:

Skjelettet er består av kalk, og det er grunnstoffet kalsium som er den viktigste byggestenen. Kroppen trenger kalsium i mange livsviktige prosesser, f.eks. for at hjertet skal slå. Siden skjelettet inneholder så mye kalsium fungerer det også som et kjempestort reservelager for livsnødvendig kalsium. Er det for lite kalsium i maten vi spiser, vil kroppen begynne å hente kalsium fra “reservelageret”. Etter litt tid vil det gjøre skjelettet svakere slik at man lettere kan brekke bein. Det er derfor viktig at vi tilfører kroppen nok kalsium gjennom maten for et sterkt skjelett.I Norge er melk og melkeprodukter den viktigste, vanligste og billigste kalsiumkilden. Slik har det vært i hundrevis av år. I andre land kan det være andre matvarer som inneholder nødvendig kalsium. I noen kulturer spises mye insekter (f.eks. maur, gresshopper), og de inneholder ekstremt mye kalsium.

Det er riktig at vi i Norge har drukket mye melk sammenlignet med noen andre land. I verden finnes det flere folkeslag som ikke tåler melk fordi de med alderen mister evnen til å fordøye melkesukkeret. Dette er særlig i kulturer der det finnes mange andre kalsiumrike næringsmidler.

Mange evolusjonsforskere mener at evnen til å kunne fordøye melkesukkeret har vært avgjørende for hvilke mennesker som vandret nordover etter siste istid og ikke minst for hvem som overlevde. Det har dermed vært en viss genetisk seleksjon basert på evnen til å fordøye melk gjennom hele livet. Nå må det sies at alle mennesker er født med evnen til å fordøye melk ettersom vi er pattedyr og får morsmelk. Denne evnen forsvinner hos mange med alder, men altså ganske sjeldent blant nord-europeere.

Melkekonsumet i Norge har gått ganske mye tilbake de siste 10-20 årene, og vi konsumerer ikke lenger så veldig mye melkeprodukter sammenlignet med andre land. Det kan gi grunn til bekymring fordi vi ikke har erstattet dette tapte kalsiuminntaket med andre gode kalsiumkilder.

Har vi et bedre skjelett enn mennesker fra andre land? Hvis du med “bedre skjelett” mener et sterkere skjelett, mindre utsatt for brudd, så er svaret helt klart nei. I Norge brekkes mye bein. De fleste bruddene skjer i ungdomsår og i eldre år.

Bruddene blant ungdom henger mest sammen med sport, fart og ulykker, såkalte høyenergibrudd. Eldre mennesker er mest utsatt for såkalte lavenergibrudd. Dette er brudd som skjer etter påvirkning av relativt lite ytre kraft som f.eks. at personen ramler på gulvet fra stående stilling og brekker lårhalsen. Forklaringen er at skjelettet hos alle blir svakere med alder.

Hos noen kan skjelettet bli så svakt at vi kaller det osteoporose (beinskjørhet). De vanligste bruddene som skyldes beinskjørhet er lårhalsbrudd, håndleddsbrudd og brudd/sammenfall i ryggvirvel. Norge har en av de høyeste forekomstene av slike brudd i verden. Noen sikker forklaring på dette har vi ikke, men mye skyldes nok gener ved at nord-europeere fra naturens side har et “slankere” skjelett enn andre folkeslag, f.eks. afrikanere. Skjelettet vårt er dermed heller ikke så sterkt. Andre forklaringer har med livsstil å gjøre, røyking er f.eks veldig dårlig for skjelettet, og nordmenn har inntil de siste årene røkt ganske mye.

Det er et paradoks at selv om vi har hatt et høyt inntak av melkeprodukter i Norge, så har vi mest brudd blant nesten alle land i verden. Det er viktig å huske på at kalsium i kosten ikke er eneste kilde til et sterkt skjelett.

Kroppen trenger D-vitamin for å nyttiggjøre seg kalsium fra maten, og det er mange som ikke får nok D-vitamin, særlig om vinteren i Norge. D-vitamin finnes i mange matvarer, men fet fisk (eks. laks, makrell, sild) eller tran er den beste og enkleste kilden i Norge. Forøvrig bør man passe på å spise sunt og variert med mye grønnsaker. De inneholder vitaminer og ofte kalsium.

 Denne teksten ble første gang publisert på våre nettsider 10.12.2012