«Når ble bakken opp til huset så lang? Pusten til bestefar går fort, brystet føles trangt og han må ta hyppige pauser». Bestefar har trang hjerteklaff og skal bli hjerteoperert. Ikke alle pasientene med trang hjerteklaff får typiske symptomer, når bør disse opereres?

Typiske symptomer på trang hjerteklaff er brystsmerter, tungpust og svimmelhet. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Ved trang hjerteklaff (aortastenose) mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta) endres blodstrømmen og klaffen blir forkalket. Aortastenose er en av de vanligste hjertesykdommene. 10 % av 80-åringer rammes av denne tilstanden. Pasienter med symptomer som skyldes aortastenose vil vanligvis bli operert i løpet av noen måneder. For de pasientene som ikke har typiske symptomer er tidspunktet for operasjon vanskeligere å bestemme.

Med økende alder kan aortaklaffen utvikle forkalkninger og avleiringer. Det samme kan skje i yngre alder dersom klaffen har unormalt utseende. Dersom forkalkningene påvirker blodstrømmen kalles tilstanden aortastenose (innsnevret aortaklaff). Ved økende tranghet går blodet fortere og klaffen utsettes for større belastning og slitasje. Når aortastenose gir pasienten plager, bør de opereres snarlig med innsetting av ny klaff for å bedre pasientens utsikter. Medikamenter alene hjelper ikke i denne situasjonen.

Aortaklaffen (til høyre) ses her fortykket, forkalket (økt hvitfarge) og viser nedsatt åpningsbevegelse. Mitralklaffen (til venstre) har slanke seil og åpner normalt. (Bilde: Torvald Espeland/NTNU)

Det foregår mye forskning for å finne det optimale tidspunktet for å operere pasienter med aortastenose uten typiske symptomer. Pasienter med svært trange klaffer eller med nedsatt funksjon av venstre hjertekammer kan ha nytte av operasjon. Ved veldig trang hjerteklaff utsettes hjertemuskelen for økt belastning og får mer arrvev. Slikt arrvev er ugunstig og pasienter bør opereres før store mengder av hjertemuskelen erstattes med arrvev. Varig skade på hjertemuskelen, fordi man opererte en pasient for sent, bør unngås.

Tidligere var det kun mulig å se slikt arrvev gjennom å studere vevsmaterial tatt ut fra hjertet under operasjon. De siste årene har nye MR-teknikker gitt mer informasjon om arrvev i hjertemuskelen. Vi har nå et forskningsprosjektet hvor vi håper å kunne påvise arrvev gjennom ultralydundersøkelse av hjertet. Ultralyd gjennomføres rutinemessig ved kontroll av pasienter med aortastenose. Ultralyd er uten risiko og gir ikke ubehag av betydning. Metoden er også mer tilgjengelig enn MR.

I dette forskningsprosjektet undersøkes pasienter med aortastenose, men man trenger også noen friske personer uten aortastenose (kontroller). Vi søker primært etter personer bosatt nær Trondheim som er mellom 50 og 85 år. Du som ønsker å delta kan ikke ha hatt hjerteinfarkt eller gjennomgått større hjerteoperasjoner. Alle som deltar blir undersøkt av lege, samt med hjerteultralyd, hjerte-MR og det blir tatt blodprøver. Vi håper prosjektet vil bidra til økt forståelse av hjertemuskelens funksjon og gi mer kunnskap om optimalt tidspunkt for operasjon av aortastenose.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NTNU og leger ved St. Olavs hospital. Dersom du har spørsmål vedrørende studien, og/eller kan tenke deg å delta, ta gjerne kontakt med: Torvald Espeland, torvald.espeland@ntnu.no, tlf: 997 03 156.

Blogger: Magnus Steigedal
Forsker og leder for NTNUs tematiske satsingsområde NTNU Helse

I en verden i stadig forandring møter medisinen kontinuerlig nye utfordringer. For ikke lenge siden stod vi ovenfor et større utbrudd av Ebola-viruset, og i det siste har vi begynt å se hvordan Zika-viruset kan påvirke mennesker i store deler av verden.

Samtidig ser vi hvordan medisinsk forskning kan løse de store utfordringene menneskeheten blir satt ovenfor. En norsk-ledet studie i samarbeid med legemiddelfirmaet Merck klarte på rekordtid å få til en effektiv ebolavaksine som stanset utbruddet i Afrika. Vi ser også nå konturene av hvordan immunterapi kan bidra til bedre behandling av ulike kreftformer og som behandlende vaksine mot HIV.

Slike fremskritt er kommet i stand på grunn av gode miljøer i skjæringspunktet mellom akademia og næringsliv. Derfor hadde jeg helst sett at akademia, særlig i medisinsk forskning, i større grad åpner opp for samarbeid med næringslivspartnere. For å sikre stadig fremgang innen medisinsk forskning er dette veien å gå. Vi skal være våkne for at det i slike samarbeidsrelasjoner kan forekomme interessekonflikter, men ingen som ikke kan håndteres.

Skal vi lykkes med utvikling av nye kliniske metoder og legemidler for fremtiden er det noen viktige premisser som må være til sted:

• Finansieringsmekanismer for (pre-)kliniske studier må styrkes for å korte ned tiden det tar å utvikle nye metoder og legemidler.
• Basalfaglig forskning må sikres gode vilkår for å ha de beste mulighetene til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kliniske studier.
• Insentiver for et styrket samarbeid mellom akademia og næringsliv må bygges opp for best mulig utnyttelse av kompetanse og erfaring innen de ulike sektorene.

I tråd med anbefalingene i forsknings- og innovasjonsstrategien i HelseOmsorg21 ser jeg stor verdi i at akademia kan bidra til å gi tilgang til laboratoriefasiliteter, teknisk kompetanse og utstyr for bedrifter. Dette og bedre utnyttelse av våre fremragende helseregistre og biobanker er noe vi kan gjøre for å sikre bedre samspill mellom offentlige og private aktører.

Et steg på veien for å knytte akademia og næringsliv tettere sammen er dialog. NTNU Helse inviterte derfor Legemiddelindustrien (LMI), en bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien i Norge, til samtaler og omvisning på NTNU. Besøket ble innledet med samtaler mellom fakultetsledelsen ved Det medisinske fakultet, LMI og NTNU Helse.

I dialog om samarbeid mellom akademia og næringsliv. Magnus Steigedal (NTNU Helse), Karita Bekkemellem (LMI), Monica Larsen (LMI), Katrine Bryne (LMI) og Pål Romundstad (Det medisinske fakultet, NTNU).

Deretter fikk de besøkende en omvisning på NTNUs Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning CEMIR og Senter for innovative ultralydløsninger (CIUS) før Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, holdt Fredagsforelesning for et fullsatt auditorium i Kunnskapssenteret.

Det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon skal utvikle ultralydteknologi. På bildet Siri Ann Nyrnes og Lasse Løvstakken (Foto: Geir Mogen).

NTNU har fått fem nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og ett av dem ligger ved Det medisinske fakultet.

CIUS (Center for Innovative Ultrasound Solutions for health care, maritime, and oil & gas) har tilhørighet ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. De vil vi fokusere på teknologisk utvikling innen ultralyd avbildning for medisinske formål, men også for havbruksnæring, olje og gassindustrien.

– Vi er lykkelige for tildelingen av SFI. Det er et håndslag til den tverrfaglige forskningen ved Det medisinske fakultet, inkludert forskning i samarbeid med industrien, sier leder Asta Kristine Håberg.

– Tildelingen har stor betydning for mulighetene vi har til forsatt å være ledende innen ultralydforskning og medisinsk bildedannelse internasjonalt. Vårt nære samarbeide med industrien vil gjøre at forskningen raskt vil være tilgjengelig for pasienter og tas i bruke i industri/næringsliv. Vi vil bygge videre på erfaringene fra MI Lab som var forrige SFI ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, og vi gleder oss til å ta fatt, sier Håberg.

Forskningsrådets SFI-ordning skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning og kompetanseutvikling, i et nært samarbeid mellom næringsliv og fremstående forskningsmiljøer. Forskningsrådet mottok 57 søknader om nye SFI-er. Det har aldri tidligere kommet inn så mange søknader. Totalt 17 sentre får status som SFI, og tildelingen utløser forskning for over 3 milliarder kroner de neste åtte årene.

De fire andre nye SFI-ene ved NTNU er

• Metal Production
• Centre for Advanced Structural Analysis (CASA)
• Subsea production and processing (SUBPRO)
• Industrial Catalysis Science and Innovation for a competitive and sustainable process industry (iCSI)