Det er godt kjent at aldring fører med seg en rekke fysiologiske og funksjonelle forandringer. Blant disse finner vi tap av hjerneceller og forbindelsene dem imellom, som er knyttet opp mot utviklingen av kognitiv svikt og demens. Dette tapet av hjerneceller begynner allerede i middelalderen, og akselererer i alderdommen. Eldrebølgen er snart over oss, og det snakkes stadig om å finne strategier for å bremse eller redusere forekomsten av aldersrelaterte sykdommer for å kunne redusere belastningen på individet, pårørende, og ikke minst helsesektoren.

Å forbedre kondisjonen i voksen alder kan være positivt for hjernen (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kondisjon har gjentatte ganger blitt foreslått som en faktor som kan bremse aldersrelatert tap av hjerneceller.

Kondisjon har gjentatte ganger blitt foreslått som en faktor som kan bremse aldersrelatert tap av hjerneceller. Studier har blant annet vist at individer med høyere kondisjon har større totalt hjernevolum, samt større volum i hjernebarken og hippocampus, som er områder som ofte blir rammet ved mild kognitiv svikt og demens. Ikke nok med det, men god kondisjon har også gjentatte ganger blitt assosiert med bedre kognitiv funksjon og mindre risiko for demens.

I motsetning til kondisjon viser studier at angst og depresjon er assosiert med mindre hjernevolum, samt økt risiko for demens. Heldigvis er det mye som tyder på at trening og høyere kondisjon kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. Kan det tenkes at kondisjon, som kan forbedres gjennom trening, er en billig strategi som kan bidra til å redusere hjernealdring, også hos de som sliter psykisk? Mye tyder på det, men forskningen på området er fortsatt manglende. Blant annet vet vi lite om hvorvidt det er hensiktsmessig å forbedre kondisjonen sin over tid, eller om det kun er de som alltid har hatt høy kondisjon som er beskyttet. Og kan man forbedre kondisjonen i voksen alder, eller må endringene skje i tidligere alder?

Resultater fra vår nylig publiserte studie, som bruker data fra HUNT-studiene (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) samt HUNT-MRI substudien, gir støtte for at å forbedre kondisjonen i voksen alder kan være positivt for hjernen.

751 deltakere fikk målt hjernen sin med MRI og estimert kondisjonen sin ved hjelp av CERGs kondiskalkulator. Vi fant at middelaldrende menn og kvinner som klarte å forbedre kondisjonen sin over en periode på 12 år hadde større totalt hjernevolum og større volum i hjernebarken enn de som hadde lav kondisjon. I tillegg hadde de som klarte å opprettholde god kondisjon over samme tidsperiode større totalt hjernevolum og større hippocampus. Dette tyder altså på at det kan være positivt for hjernehelsen å forbedre kondisjonen sin, også når man er over 40 år. Samtidig fant vi at de som opplevde en forverring i angstsymptomer hadde mindre totalt hjernevolum og hjernebark enn de som hadde lav forekomst av angstsymptomer. Men også hos denne gruppen så vi at en økning i kondisjon kunne ha en positiv sammenheng med hjernevolum.

Dessverre hadde vi ikke mulighet til å se på endringer i hjernevolum, noe som kunne gitt et bedre bilde av de faktiske effektene kondisjon og angst har på hjernen i voksen alder. Vi håper å kunne se på dette når datainnsamlingen i den andre runden av HUNT-MRI, som gjennomføres i forbindelse med HUNT4, er ferdig. Til tross for dette tyder resultatene våre sammen med tidligere forskning på at tiltak som kan bedre og opprettholde god kondisjon i voksen alder kan være viktige for å opprettholde god hjernehelse, også blant de som opplever forverring i angstsymptomer.

Du kan lese mer om forskningen til stipendiat Ekaterina Zotcheva i dette blogginnlegget og på CERG sine nettsider.

Forskerportrett

Navn: Ekaterina Zotcheva
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Cardiac Exercise Research Group (CERG), NTNU i Trondheim
Alder: 26 år
Forskningsområde: Fysisk aktivitet og hjernehelse hos eldre

At regelmessig trening fremmer helse i både kropp og sjel, er noe som etter hvert er godt vitenskapelig underbygget. Men hvilken effekt har trening på pasienter med demensrelatert sykdom, og da spesielt på de som i tillegg lider av psykisk stress som angst og depresjon?

– I løpet av mastergraden, der jeg forsket på hjerneutviklingen til premature spedbarn, ble jeg mer og mer sikker på at jeg ønsket å fortsette med forskningen, sier Ekaterina. Etter masteren søkte hun på, og fikk tildelt et doktorgradsprosjekt om eldre, trening og hjernehelse.

Doktorgradstipendiat Ekaterina Zotcheva har bakgrunn i psykologi, og har lenge vært interessert i hva trenings og fysisk aktivitet gjør med hodet. 

Kan gjøre alderdommen lettere

– Hva forsker du på? 

– Jeg forsker på hvorvidt fysisk aktivitet og kondisjon kan beskytte mot demens, kognitiv svikt, og hjerneatrofi, det vil si hjernesvinn. Jeg ser også på om disse assosiasjonene er forskjellige hos personer med høye nivåer av psykisk stress.

Ettersom psykisk stress er en risikofaktor for demens, kognitiv svikt og hjernesvinn, er det interessant å undersøke om fysisk aktivitet og kondisjon kan være med på å forebygge dette hos de med psykisk stress. I mitt prosjekt bruker jeg data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Generasjon 100, som er en treningsstudie for eldre.

Vi vet at antallet mennesker som lever med demens vil nesten tredobles nå som eldrebølgen kommer. Da er det viktig å finne måter å forebygge eller utsette nye demenstilfeller – både for å unngå den personlige byrden som kommer med sykdommen, men også for å skåne pårørende og helsevesenet. Jeg håper at doktorgradsprosjektet mitt vil bidra med ny kunnskap som kan bidra til å gi flere en god og sunn alderdom.

Reduserer belastningen av psykisk stress

– Har du gjort noen spennende forskningsfunn? 

– I en nylig publisert studie fant vi at fysisk aktivitet, særlig med høy intensitet, betydelig reduserte risikoen for demensrelatert død. I tillegg fant vi at individer med høyt nivå av psykisk stress hadde økt risiko for demens, men at å drive med fysisk aktivitet på fritiden reduserte denne risikoen.

I løpet av doktorgraden skal jeg også se på hvordan endringer i kondisjon og psykisk stress er assosiert med hjernevolum, samt hvordan moderat og høy-intensitetstrening er assosiert med demens i HUNT-populasjonen. Videre skal jeg se på hvorvidt treningsintervensjonen Generasjon 100 påvirker kognitiv funksjon hos eldre, og om psykisk stress spiller noen rolle i denne sammenhengen.

Brenner for forskningen

– Hvordan ble du forsker? 

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å begynne med forskning, men interessen dukket opp da jeg skrev bacheloroppgave i psykologi. Det å få drive med litt «hands-on» forskning og være del av et prosjekt ga mersmak, og var en av hovedgrunnene til at jeg så søkte master i psykologi her på NTNU.

I løpet av mastergraden, der jeg forsket på hjerneutviklingen til premature spedbarn, ble jeg mer og mer sikker på at jeg ønsket å fortsette med forskningen. Etter masteren søkte hun på, og fikk tildelt et doktorgradsprosjekt om eldre, trening og hjernehelse.

Ekaterina holder av og til treninger for Generasjon 100-deltakerne.

Det ble mye nytt å sette seg inn i ettersom jeg har en bakgrunn i psykologi og skrev masteroppgave om spedbarn, også skulle jeg plutselig tre inn i en medisinersfære og forske på eldre. Samtidig føler jeg at jeg har lært utrolig mye på de snart to årene jeg har holdt på. Det har vært veldig godt med utfordringer og rom for å utforske interessene mine, og jeg trives veldig godt i stipendiattilværelsen.

Aller mest liker jeg den varierte hverdagen man får som stipendiat. Jeg får mulighet til å både drive med forskning, undervise, veilede, reise på konferanser, holde foredrag, samle data, og til og med trene deltakere i Generasjon 100!

Se flere forskerportrett

Eldrebølgen er over oss, og forskere har estimert at antall personer i verden som lever med demens vil nå 132 millioner i 2030. Dette er nesten en tredobling fra 2015, da tallet lå på omtrent 47 millioner. Vi vet at dette kommer til å ha en stor innvirkning på helsesektoren, men også på individene som rammes og deres familier. Dermed er det viktig å finne effektive og billige tiltak på populasjonsnivå som kan være med på å bremse opp denne utviklingen.

Ny forskning tyder på at fysisk aktivitet reduserer risikoen for demensrelatert død. Foto: iStock

Reduserer skadelige effekter av psykisk stress

Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet er bra for oss. Individer som er fysisk aktive har lavere risiko for blant annet depresjon, hjerte- og karsykdommer, og tidlig død. I tillegg har studier vist at fysisk aktivitet kan beskytte mot kognitiv svikt og demens. På en annen side er depresjon, angst, og psykisk stress (kjennetegnet av angst- og depresjonssymptomer) assosiert med høyere risiko for blant annet tidlig død og demens. Vi vet lite om hvilke helsemessige fordeler fysisk aktivitet kan ha for de som lider av psykisk stress, bortsett fra at det kan bidra til å minke symptomer på angst og depresjon. Kan det tenkes at det å drive med fysisk aktivitet kan minke risikoen for demens hos de med høyt nivå av psykisk stress?

Vår forskning tyder på at dette kan være tilfellet. I en nylig publisert studie, som er en del av Gene-Environment Interaction in Dementia-prosjektet, undersøkte vi nesten 37 000 nordmenn i alderen 50 til 74 år fra Cohort of Norway (CONOR). Vi ønsket å se hvordan ulike intensitetsnivå av fysisk aktivitet i middelalderen og alderdom er assosiert med demensrelatert dødsfall. Videre så vi på hvorvidt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og demensrelatert dødsfall var forskjellig hos mennesker med høyt nivå av psykisk stress. Med demensrelatert dødsfall mener vi dødstilfeller der demens enten var den underliggende årsaken, eller der individet hadde demens men døde av en annen årsak. Denne informasjonen skaffet vi gjennom Dødsårsaksregisteret. Resultatene viste at de aktive deltakerne, også de med psykisk stress, hadde betydelig lavere risiko for demensrelatert dødsfall.

Høy intensitet har størst innvirkning

Lavest risiko for demensrelatert dødsfall fant vi blant deltakerne som drev med fysisk aktivitet med høy intensitet, det vil si fysisk aktivitet som gjør en svett og andpusten, sammenlignet med de som var inaktive. Også de som drev med lettere fysisk aktivitet hadde en redusert risiko for demensrelatert dødsfall. Videre viste våre resultater at psykisk stress økte risikoen for demensrelatert dødsfall, men vi fant samtidig at blant de med psykisk stress, så hadde de som drev med fysisk aktivitet på høyt intensitetsnivå over halvparten så lav risiko for demensrelatert dødsfall, sammenlignet med de med psykisk stress som var inaktive. Også fysisk aktivitet ved lavt intensitetsnivå var assosiert med lavere risiko for demensrelaterte dødsfall blant de med psykisk stress.
Dette tyder altså på at, til tross for at de med psykisk stress har høyere risiko for demensrelatert dødsfall, så kan det å delta i fysisk aktivitet være en effektiv, og billig, strategi for å redusere denne risikoen. Ettersom psykisk stress er vanlig blant middelaldrende og eldre er det spesielt viktig å undersøke hvordan man kan bedre både hverdagen og livet til denne gruppen. Fysisk aktivitet synes å være et tiltak som kan gjøre hverdagen her og nå lettere, samtidig som det også bidrar til bedre helse i de senere fasene i livet.

Du kan lese mer om denne studien på CERG sine nettsider. CERG har også presentert studien i sin podcast og på Youtube.

Er du i dårlig form, sliter med depressive symptomer, eller er du en av de som sliter med begge deler? Vår forskning viser at å forbedre det ene eller andre kan være svært viktig for helsa vår, selv i høyere alder. Vi publiserte nylig en studie med over 15 000 middelaldrene og eldre personer som deltok i både den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Det er mulig å påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller depressive symptomer (illustrasjonsfoto: iStSock)

Depresjon er en vanlig mental lidelse. På verdensbasis lider mer enn 350 millioner mennesker av depresjon, og Verdens Helseorganisasjon ranker den som en av de viktigste årsakene til helsetap.

Mye tyder på at fysisk og mental helse henger sterkt sammen. Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer har økt risiko for utvikling av hjerte –og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» høres brutalt ut, men brukes ofte i forskningssammenheng og kan tolkes som at man dør tidligere enn forventet levealder (ca. 84 år for kvinner og 80 år for menn i Norge, tall fra Folkehelseinstituttet 2015). Vi skal alle dø, men noen dør tidligere enn forventet på grunn av sykdom, ulykker eller skade, og da snakker vi om tidlig død.

Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte -og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. Vi vet også at personer i god fysisk form har lavere risiko for tidlig død sammenlignet med personer i dårlig fysisk form. Det vi vet mindre om, er hvordan en endring i disse to faktorene påvirker helsa vår og det ønsket vi å undersøke nærmere. Kan vi, selv om man nærmer seg halvveis til 100 år, pensjonsalder eller 80 år, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Kan vi påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?

Vår forskning viser at det er mulig. For å finne ut av dette, brukte vi Kondiskalkulatoren, som er utviklet ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, til å beregne deltakernes fysiske form. Kondisjon er det beste målet på fysisk form, og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv. Mål på depressive symptomer ble målt ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret. Jeg ønsker å understreke at jeg forsker på depressive symptomer og ikke depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer, og dårlig selvfølelse og selvtillit.

Funnene ble presentert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings: Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study.

• Hør Trude Carlsen fortelle om forskningsfunnene i CERG-podkasten:

Ikke overraskende fant vi størst redusert risiko hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Den gode nyheten er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin eller klarer å redusere sine depressive symptomer, også har redusert risiko for tidlig død. Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder.

Trude Carlsen (foto: Amanda Gerhardsen)

Hva må til for å oppnå forbedring? Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Fysisk aktivitet er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at vi blir gladere og sprekere. Når det gjelder å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår.

Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter. Det finnes enkle verktøy, for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer. Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa vår.

Du kan lese mer om forskningsprosjektet på kondisjon om mental helse.

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Svar:

Det er holdepunkter for at høye volum med utholdenhetstrening over mange år er forbundet med økt risiko for atrieflimmeren. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye som må til og dokumentasjonen er begrenset. I de beste studiene ser det ut til at hard trening 5-7 dager i uka er forbundet med dette. Det ser for øvrig ut til at for lite fysisk aktivitet også er forbundet med økt risiko for atrieflimmer.

Du kan lese mer i disse blogginnleggene fra CERG (Cardiac Exercise Research Group) : Intervalltrening gir ikke atrieflimmer og Atrieflimmer: Når går trening fra å være gunstig til å medføre risiko?

Blogger: Siren Nymo, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Folkehelsearbeid krever entusiasme, iver og ikke minst samarbeid mellom det offentlige, det private og frivillige. Dette var tydelig under Folkehelsekonferansen 2016. Over hundre ressurspersoner deltok på konferansen som ble arrangert av Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag.

Hvis “lav-karbo” er svaret, hva er da spørsmålet?

Jeg ledet debatten etter innlegget ved kommunelege Vegard Nilsen fra Søgne om “Mat for bedre helse“, og jeg ønsker spesielt å trekke frem noen av hans poenger.

Kommunelege Nilsen var tydelig på at det er mange måter å slanke seg på, og hadde stor forståelse for vektreduksjon som et utfordrende prosjekt. Han ga et annerledes foredrag om “Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kronisk sykdom” utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Han fortalte om Minnesota-studien, som var et sulteksperiment, og hvor galt det kan gå når det blir for lite av livsviktige næringsstoffer.

Nilsen ga eksempler på hvordan kanel og kaffe kan ha blodsukker-regulerende effekt, men at råd om enkeltmatvarer ofte tar bort fokus fra nødvendigheten av å se helhetlig på kostholdet. Han kom derfor ikke med “Vegards kostråd” til stor glede for oss som arbeider for en mer forskningsbasert og helhetlig forståelse.

Han spissformulerte: “Hvis spørsmålet er bedre helse, må svaret være de nasjonale kostrådene“. Han minnet om at disse rådene ikke er særnorske, men bygger på omfattende mengde forskning fra hele verden.

Folkehelsearbeid til inspirasjon

Hovedtema for årets konferanse var “Aktiv transport“, og innleggene inspirerte med nytt på Gadget-fronten, politisk debatt, lekkasjer om hva som venter oss i HUNT4.

Den nye aktivitets app`en PAI (Personalized Activity Intelligence) utviklet av professor Ulrik Wisløff og hans medarbeidere ved NTNU ble presentert. PAI måler helsestatus basert på HUNT-data, og gikk av med prisen på verdens største teknologimesse i Las Vegas.

PAI er et veldig godt eksempel på hvordan forsknings resultater fra HUNT gjennom mange år kan komme en hel verden til nytte, og i HUNT4 får alle et tilbud om å bruke app`en.

Folkehelsekoordinatorer fortalte om ulike prosjekter om aktiv transport. Blant annet fortalte Camilla Skogmo om hvordan Helse Nord-Trøndelag hadde blitt kåret til Norges sprekeste bedrift og lyktes med både sykle-til-jobben-aksjon, og ”aktivt sykehus”. Man kan bli stolt og inspirert av å være ansatt i en slik bedrift.

Professor og daglig leder ved HUNT Steinar Krokstad ga et engasjert oppspill til politikerdebatten hvorvidt økonomisk ideologi har tatt overhånd. Penger er et middel, men synes nå å ha blitt et mål i seg selv.

Elin Solvang ledet politikerdebatten om hverdagsaktivitet og aktiv transport mellom ordførerne Ida Stuberg (Inderøy), Per Olav Tyldum (Overhalla) og Robert Svarva (Levanger). De overgikk hverandre i suksesshistorier om tilrettelegging for sykling og bussmuligheter i kommunene sine. Manglende gatelys og fortau i utkantstrøk ble dog ikke nevnt denne gangen.

Svarvas avslutningskommentar vakte applaus da han appellerte til foreldre om ikke å kjøre sine barn til skolen. Støttet av følgende sitat: ”De som tror at de ikke har tid til fysisk aktivitet må før eller siden sette av tid til sykdom”, sagt av Edward Stanley (1826-1893).

Steinar Krokstad avsluttet konferansen med å invitere til neste års folkehelsekonferanse, som har temaet ”kosthold for bedre helse”.

Vi gleder oss til HUNT4, og nye muligheter til å forske på mat, aktivitet og helse.

Forskningsdagene er en nasjonal festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten. I Trondheim kan du få med deg mye spennende for hele familen mellom 21. september og 2. oktober, og selvfølgelig skal vi delta med både foredrag og stander.

Ungdommens forskernatt

Fredag 23. september

(FULLT, for ungdom)

Foredrag og stands fra DMF:

• Kan dingser hjelpe oss forstå psykiske lidelser?
• Hvor går grensa di? – Om ungdom og identitet
• Søvn, myter og fakta

Forskningskafé

(Fri adgang, for studenter/voksne over 20 år)

Tirsdag 27. september, Work-Work 19:00

Grenseløs genetisk forskning i Trøndelag?

Ny genforskning kan gi oss svar på hvilke gener som gjør oss syke, og hvilke som beskytter oss mot sykdom. Men hvor går grensene for hva vi vil ønske å vite noe om? Og hvor mye kan man egentlig finne ut om sykdom og helse ved å studere gener?

Med: Kristian Hveem, Berge Solberg og Sophia Efstathiou

Forsker Grand Prix

Torsdag 29. september, Byscenen 18:30

(Fri adgang med påmelding, for studenter/voksne)

Jimita Toraskar har kommet til regionfinalen med sin forskning om ekstracellulære interaksjoner i brystkreft, møt opp og stem henne frem til finalen i Bergen!

Forskerfredag: Ny teknologi – bedre liv?

Fredag 30. september, Byscenen 19:30

(Fri adgang, for studenter/voksne over 18 år)

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Vil den teknologiske utviklingen gjøre behandling og medisiner mye bedre enn i dag?

I anledning Forskningsdagene 2016 kommer en samfunnsforsker, en mikroskopiekspert, en cellebiolog, en røntgenekspert og en hjerneforsker til Byscenen for å fortelle om sitt forhold til teknologi. Noen av forskerne utvikler teknologi – andre tar den i bruk.

Velkommen til en lærerik, inspirerende og underholdende fredagskveld på Byscenen!

Forskningstorget

Lørdag 1. oktober, 11:00 – 15:00

(Fri adgang, for barn/familie)

Forskningstorget på Torget i Trondheim er det største arrangementet under Forskningsdagene, og hvert år kommer omlag 7000 barn og unge for å delta. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter og institusjoner deltar med stands og aktiviteter, og i år kan du møte Kavliinstituttet, CERG og MR/Ultralyd fra oss! I tillegg er CEMIR tilstede på Bamsesykehuset med sitt bamsevaksinasjonsprogram, hvor de også informerer om antibiotikaresistens og vaksiner.

Jeg lest om at NTNU har et treningsprogram som i løpet av 7 uker kan gi deg en mye bedre fysikk. Min bakgrunn er fotball, håndball og løping. Fikk en kreftdiagnose for 1,5 år siden, føflekk. Det ser ut til å gå bra da jeg er til kontroll hver 3.måned. Håper nå å komme i gang med trening igjen, men trenger å ha ett opplegg og ett mål. Er det mulig å følge det opplegget dere har utarbeidet på individuell basis?

Svar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Svar:

Hei

Dette programmet er laget nettopp for å komme i gang med treningen, og kunne gjøre det effektivt. Jeg vil tro at du vil være midt i målgruppa for å teste det ut. Programmet finner du her!

Les flere blogginnlegg om CERGs egen forskning og andres forskning på trening som medisn på CERG-bloggen her!

Generasjon 100 from Cardiac Exercise Research Group on Vimeo.

Generasjon 100 er den største studien i sitt slag som undersøker effekten av trening på sykelighet og levetid hos eldre. Nesten 1600 eldre i Trondheim er med i studien. De er tilfeldig delt inn i tre grupper. En gruppe trener intervalltrening med høy intensitet to ganger i uka, en gruppe trener med moderat intensitet to ganger i uka og en kontrollgruppe har fått beskjed om å følge helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Alle i treningsgruppene er inne til spinning hver sjette uke. Dette er for at vi skal holde kontakt med deltakerne. Vi arrangerer også to treninger i uken som de kan delta på om de ønsker. Ei på Dragvoll og ei i Granåsen. I Granåsen er vi ute hele året, men på Dragvoll er det sirkeltrening inne om vinteren.

Les hele blogginnlegget på CERG-bloggen her!

– Disse midlene er akkurat det som skal til for at jeg får gjort ferdig de siste analysene og kan publisere og presentere prosjektet, sier Eftedal.

Les hele saken på CERG-bloggen her!