Kunnskapssenteret har vært siste etappe av en til nå 10-15 år lang sykehusutbygging i Trondheim. En utbygging som har ført sykehus og universitet tett sammen. Takk til alle som har bidratt!

Kunnskapssenteret er framtidsrettet, både innholds- og bygningsmessig. Vår evne til å utvikle ny kunnskap er vårt viktigste kort. Vi har nå fått en moderne bygningsmasse hvor klinikere, forskere og studenter holder til side om side. Hvor raskt vi klarer å flytte ny kunnskap fra forskning til klinisk praksis, blir en prøvestein for det nye universitetssykehuset.

Som for resten av sentrene deler sykehus og universitet på eierskapet. I dette senteret er eierskapet femti-femti. I tillegg er Høyskolen i Sør-Trøndelag partner i det store helsebiblioteket. Kunnskapssenteret blir den store møteplassen for studenter, ansatte, gjester og pasienter med pårørende. Her finner du det største auditoriet på Øya med plass til 380 personer, et medisinsk museum og Kunnskapsportalen, et høyteknologisk lærings- og presentasjonsplattform, hvor en 40 kvadratmeter stor videovegg er det mest iøynefallende.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget. Hit flytter senteret for fremragende betennelsesforskning (CEMIR), det europeiske forskningssenter i lindrende behandling (PRC) og Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser. Videre flytter felles miljøer som skal bidra til bedre forskning og utnyttelse av nasjonale pasientregistre inn i det nye senteret. Kunnskapssenteret er også et klinisk bygg med smertesenter og behandlingsareal for hud- og infeksjonssykdommer.

Noen av de beste forsker- og kompetansemiljøene våre blir å finne i bygget.

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front. Energibehovet ligger langt under myndighetskravet. Samtidig vil dette bygget bli et levende laboratorium for å knytte helse- og utdanningssektoren tettere sammen.

Kunnskapssenteret er det første sykehusbygget i Norge med passivhusstandard, og dermed miljømessig helt i front.

I dag er vi stolte. Selv om vi offisielt åpnet det nye sykehuset på Øya i juni 2010, så er det i dag at delen som er vedtatt og finansiert står ferdig. Med dette senteret har Midt-Norge fått et splitter nytt universitetssykehus. Oppgaven vår blir nå å virkeliggjøre visjonen om det integrerte universitetssykehuset. NTNU og St. Olavs Hospital kan sammen bidra til å styrke hverandres posisjon. God ressursutnyttelse er en del av samfunnsoppdraget vårt, og vi bygger nå opp felles infrastruktur som kan brukes til pasientbehandling, undervisning og forskning.

Hvis vi skal lykkes i Midt-Norge med å rekruttere de beste helsestudentene og fagfolkene, så trenger vi et sterkt universitetssykehus som evner å bygge regionen. Vi vet at mangel på helsepersonell blir en stor utfordring i årene som kommer. Alt tyder på at sterke forskningsmiljøer bidrar positivt til å rekruttere spesialister også til de miljøene som er under oppbygging.

Derfor er det svært positivt at Helse Midt-Norge har bidratt til å styrke forskningsaktiviteten i Midt-Norge. Det har ikke bare gitt bedre pasientbehandling, men også signalisert at Midt-Norge har ambisjoner om å være ledende på pasientbehandling, undervisning og forskning.

Det er vår oppgave å fylle dette bygget og resten av universitetssykehuset med et innhold som står i stil med bygg og utstyr.

I dag overleverer Helsebygg Midt-Norge Kunnskapssenteret til sykehus og universitet. Som ledere er vi ydmyke. Det er vår oppgave å fylle dette bygget og resten av universitetssykehuset med et innhold som står i stil med bygg og utstyr.