Ingunn Ranøyen forsvarte seg godt. Foto: Frode Jørum

En ikke altfor synlig nervøs, men like fullt tydelig spent Ingunn Ranøyen forsvarte fredag 24. april sin avhandling “Internalizing symptoms in adolescence – Familial aggregation and other psychosocial factors” for graden ph.d. i klinisk medisin. Spenningen var nok på sin plass, for 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm fra Folkehelseinstituttet hadde bestemt seg for å virkelig grille Ranøyen på statistikk.

For oss (få) legmenn i salen var det ikke mye informasjon om den gode forskningen å hente ut fra denne delen av disputasen. Litt klokere ble vi da Pia Jeppesen, 2. opponent og førsteamanuensis fra Child and Adolescent Mental Health Center i København, gjennomførte sin utspørring. Hun var opptatt av motivasjonen som lå bak forskningen som var gjort og hva slags resultat som var kommet ut av det.

Men uansett hva kandidaten ble spurt om, gjorde hun en solid innsats med å forsvare avhandlingen og mottok fortjent hyllest fra salen etterpå. Deretter var det mange varme klemmer ute i foajeen ved Medisinsk-teknisk forskningssenter. Blant kolleger blir Ranøyen omtalt som litt av et statistisk wunderkind, selv om hun ikke har dette som sitt felt, og som innehaver av gode metodiske evner. Respekten blant de oppmøtte var derfor merkbar, selv fra de som gradmessig ligger et stykke foran.

Foreldres velvære har betydning for barna

Ranøyen har i sin avhandling forsket på depresjon, generell angst og sosial angst hos ungdom. Det var flere psykososiale faktorer som ble undersøkt.  Hovedfokus var på sammenhengen mellom foreldres symptomer og symptomene deres barn hadde. I midlertid er forskningen på dette feltet generelt ganske begrenset fordi fedre sjelden har blitt inkludert.

Kunnskapen fra denne avhandlingen vil kunne ha betydning for forebygging og behandling for angst, depresjon og sosial angst.

Kjønn har ikke noe å si

Det Ranøyen har funnet er at foreldrenes symptomer på angst og depresjon var relatert til angst, depresjon, sosial angst, lav subjektiv velvære og lav selvtillit hos ungdom. Om det er mor eller far som har symptomer hadde ikke noe å si. Far har altså like mye å si for barnets velvære som det mor har. Kort fortalt har ikke kjønnet til foreldrene og barnet noe å si for barnets problemer eller reduserte velvære. Ranøyen fant også at om ungdommen hadde lav selvtillit, ble sammenhengen mellom foreldrenes og ungdommens problemer forsterket.

Ungdoms fysiske aktivitet (her definert som minst én treningsaktivitet i uka utenom skoletid) reduserte sammenhengene mellom problemer mellom mødre og ungdom. Det er første gang dette har kommet fram i forskningssammenheng, og selv om funnene er viktige så må dette bekreftes av fremtidig forskning før en kan bruke resultatet i forebyggingsarbeid.

Sosial angst blir sjelden oppdaget

Symptomer på sosial angst ble ofte rapportert av ungdommer både i befolkningen generelt og av pasienter i psykiatrien, men få pasienter hadde fått diagnose sosial angst i BUP. Sosial angst-symptomer var relatert til akademiske skoleproblemer, å bli utsatt for mobbing, spiseproblemer og problemer med kviser. Disse relaterte problemene kan være lettere å oppdage enn sosial angst i seg selv, og et fokus på disse kan bidra til å øke identifisering av slike symptomer.

En generell konklusjon på avhandlingen er at den viser viktigheten av at hele hjelpeapparatet forholder seg til hele familien så tidlig som mulig, for å kunne redusere byrdene og kostnadene hos både familien og samfunnet generelt. En familie som helhet ser ut til å ha mye å si for den psykiske velværen til det enkelte barn.

RKBU Midt-Norge driver forskning, utvikling, undervisning og formidling innenfor barn og unges psykiske helse og barnevern. Senteret ligger under Det medisinske fakultet og er et av fire regionsenter i Norge. Følg RKBU Midt-Norge på Facebook og Twitter.

Etter disputasen. Fra venstre: Administrator og førsteamanuensis Anne Mari Undheim (RKBU), veileder og førsteamanuensis Thomas Jozefiak (RKBU), Ingunn Ranøyen, professor Anne Mari Sund (RKBU), 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm (Folkehelseinstituttet), 2. opponent og førsteamanuensis Pia Jeppesen (Child and Adolescent Mental Health Center, Glostrup, København) og veileder og professor Jan Wallander (University of California).

Fra midten: Veilederne Thomas Jozefiak og Jan Wallander. Foto: Frode Jørum

2. opponent Pia Jeppesen. Foto: Frode Jørum

1. opponent Eyvind Ystrøm. Foto: Frode Jørum

Ingunn Ranøyen legger fram sine funn. Foto: Frode Jørum

Professor Anne Mari Sund fra RKBU Midt-Norge ledet disputasen. Foto: Frode Jørum

]]> /fedre-er-like-viktige-for-den-psykiske-velvaeren-til-barn/feed/ 0 /verdensdagen-for-psykisk-helse-2014/ /verdensdagen-for-psykisk-helse-2014/#respond Fri, 03 Oct 2014 13:02:44 +0000 /?p=10655 Rundt 250 ungdommer fra førstetrinn på de videregående skolene Malvik, Åfjord og Strinda var fredag 3. oktober samlet i Trondheim Spektrum i anledning Verdensdagen for psykisk helse. Det var RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern), samt BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk) ved St. Olav og Sør-Trøndelag fylkeskommune som hadde invitert elevene til Øya for en halv skoledag med foredrag og dialog rundt årets tema for verdensdagen; Hverdagsstress og psykisk helse.

Tilstedeværende voksne er like viktig for ungdom som for de minste barna, bare på en annen måte.

Som det sto i invitasjonen: Verdensdagen 2014 ønsker å skape en bevisstgjøring rundt det at vi alle kan gjøre en forskjell i eget og andres liv. Verdensdagen vil utfordre den enkelte til å se hverandre og senke skuldrene. Å vise aksept og forståelse for at mennesker er mer enn bare lykkelige øyeblikk og jag etter suksess.

Verdensdagen er forøvrig egentlig den 10. oktober, men sammenfaller med høstferien til elevene. Underveis var det åpent for spørsmål fra salen, og selv om det ikke var en altfor snakkesalig gjeng som hadde tatt turen, så kom det gode innspill både titt og ofte.

Jorunn Lervik (Foto: Frode Jørum/RKBU Midt-Norge)

Tidligere helsesøster, og nå seniorrådgiver hos Helsedirektoratet, Jorunn Lervik, snakket først om “tilgjengelige voksne” og hva det egentlig betyr. Hun kunne blant annet fortelle at tilstedeværende voksne er like viktig for ungdom som for de minste barna, bare på en annen måte. Hun oppfordret også til å snakke om at voksne er viktige for ungdom og at alle må bidra til å belyse dette.

Etter en pause gikk Camilla (24) på scenen foran et stadig mer lydhørt ungt publikum. Camilla er engasjert i Venn 1, som er Mental Helses undervisningsprogram om ungdomstid, ungdomsmiljø, mobbing og psykisk helse og fortalte om sitt eget liv og hennes erfaring med å slite psykisk. I presset mellom vanskelige familieforhold, erting på skolen og sine egne knallharde krav til å prestere, utviklet hun både depresjon og spiseforstyrrelser.

(Foto: Frode Jørum/RKBU Midt-Norge)

Det viktigste den milde sørlendingen kunne fortelle tenåringene i Trondheim Spektrum, var viktigheten av å være åpen rundt sin egen situasjon og ikke være redd for å vise og fortelle at man sliter. Det er lov å si i fra at man selv har det vondt, og ikke minst er det lov å spørre om det går bra til noen du mistenker har det vanskelig. Det går ikke an å gjøre feil, var hennes budskap. Heller ikke her trenger man å prestere. Karakterer, utseende, kroppsvekt eller hva andre måtte synes om deg har ingen betydning, så lenge man fokuserer på å selv ha det bra.

Camillas historie gikk merkbart inn hos ungdommene i salen og hun fikk en varm applaus da hun var ferdig. Avslutningsvis oppsummerte en overlege og psykologspesialist fra BUP dagen og var også tilgjengelig for samtale etterpå.

Det var i år tredje gang RKBU, BUP og STFK sto for dette arrangementet og arrangørene dro med seg mye erfaring inn mot å gjøre det enda bedre til neste år. Å belyse slike tema for unge mennesker som strever i en stadig mer prestasjonskrevende hverdag så man rett og slett viktigheten av på fredag.

En glad gjeng arrangører: (Foto: RKBU Midt-Norge)

Se flere bilder her