Rosa sløyfemåneden er her igjen! Men hvorfor alt oppstyret? Vel, oktober er internasjonalt anerkjent som brystkreftmåneden. I disse dager pågår en global kampanje for å rette oppmerksomheten på sykdommen og å skaffe forskningsmidler. Tatt i betraktning av at brystkreft er den vanligste krefttypen hos kvinner i Norge og resten av verden, så er dette en ganske stor sak.

Brystkreft er et av satsningsområdene ved MR Cancer-gruppen. Det finnes flere stoffer i brystkreftceller som kan gi oss viktig informasjon. For eksempel; dersom reseptorer for hormonene østrogen og progesteron er til stede i en brysttumor, vil pasienten trolig reagere på hormonbehandling. Tilsvarende har noen typer brystkreft store mengder av et protein som heter HER2, som får kreftceller til å øke ukontrollert i antall. Disse pasientene har stor sjanse til å reagere på anti-HER2-terapi. Så er det de typer brystkreft som ikke viser noen av disse egenskapene. Disse er klassifisert som trippel-negativ brystkreft, og responderer ikke på hormonbehandling eller anti-HER2-behandling. Tumorer fra disse pasientene vil vanligvis bli fjernet kirurgisk, men oppfølgingsbehandlingen er begrenset til klassisk kjemoterapi, som er mer aggressiv, påvirker hele kroppen, og dermed gir flere bivirkninger. Selv med denne behandlingen har trippel-negative brystkreftpasienter høy risiko for at kreften kommer tilbake.

De fire nivåer av biologisk informasjon i cellene. (Gjengitt fra: Haukaas TH, Euceda LR, Giskeødegård GF, Bathen TF. Metabolic Portraits of Breast Cancer by HR MAS MR Spectroscopy of Intact Tissue Samples. Metabolites 7:18. Copyright 2017 (Open access).)

Ved å utgjøre det laveste nivået av biologisk informasjon, er metabolitter nærmere de faktiske observerbare egenskapene til cellen. Metabolittnivåene i cellene er også påvirket av eksterne faktorer som miljø, mosjon og kosthold. Så, metabolitter kan gi oss en annen informasjon enn de andre nivåene. For eksempel kan alt være i orden med instruksjonene fra genene, mens de “ansatte” (proteiner) kan være syke. Eventuelt kan de “ansatte” ha det bra, mens “materialene” (metabolittene) kan være gått ut på dato. Vi lurte derfor på om målinger av metabolitter kan gi oss informasjon som kan bidra til å forutsi responsen på everolimus.

Vi målte metabolitter i over 100 trippel-negative brysttumorer ved bruk av Magnetisk resonans (MR) spektroskopi [1]. Tumorprøver ble tatt fra trippel-negative brystkreftpasienter, og deretter transplantert til mus for å bevare de humane svulstegenskaper. Enkelte svulster ble behandlet med everolimus, mens andre forble ubehandlet. Dette tillot oss å undersøke effekten av everolimus under kontrollerte forhold, noe som ikke ville være mulig hos mennesker. Vi fant klare metabolittforskjeller mellom tumorene som ble behandlet med everolimus og de som ikke var behandlet, noe som betyr at everolimus hadde effekt på tumormetabolisme. Dessverre kunne vi ikke forutsi hvilke mus som responderte godt på everolimus basert bare på metabolittmålingene. Likevel fant vi at metabolittene endres ulikt på everolimusbehandling hos responderende og ikke-responderende mus. Forskjellene vi fant tyder på at pasienter som responderer godt på behandling med everolimus vil ha kraftigere metabolske responser enn dem som ikke har effekt av behandlingen.

Tidligere studier hos MR Cancer-gruppen har vist at trippel-negative brysttumorer hos mus har forskjellige metabolittegenskaper sammenlignet med andre brystkrefttyper med en bedre prognose [2], og at disse subtypene endres på ulikt vis ved behandling [3]. Vi undersøker nå om vi kan se det samme i trippel-negative brysttumorer fra menneskelige pasienter.

Det ultimate målet med arbeidet er å forbedre kreftbehandling og pasientomsorg, og vi kunne ikke gjøre det uten finansiering fra organisasjoner som Forskningsrådet, Kreftforeningen, og Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU.

Hvis du føler deg engasjert i saken, ikke nøl med å bli involvert! Enten det bare er å bære rosa eller delta i hendelser i nærheten av deg som støtter kampen mot brystkreft. Bli med å spre det viktige budskapet!

Referanser

1. Euceda LR, Hill DK, Stokke E, Hatem R, El Botty R, Bieche I et al. Metabolic Response to Everolimus in Patient-Derived Triple-Negative Breast Cancer Xenografts. J Proteome Res. 2017;16(5):1868-79. doi:10.1021/acs.jproteome.6b00918.
2. Grinde M, Skrbo N, Moestue S, Rødland E, Borgan E, Kristian A, et al. Interplay of choline metabolites and genes in patient-derived breast cancer xenografts. Breast Cancer Res. 2014;16:1-16.
3. Moestue SA, Dam CG, Gorad SS, Kristian A, Bofin A, Mælandsmo GM et al. Metabolic biomarkers for response to PI3K inhibition in basal-like breast cancer. Breast Cancer Res. 2013;15:R16.

Gjestebloggere: Anne Lise Ryel, generalsekretær og Tone Holsbøe i Kreftforeningen 

Hver tolvte kvinne vil få brystkreft i løpet av livet. Det er over åtte kvinner hver eneste dag. En avgjørende faktor for overlevelse er å oppdage brystkreft så tidlig så mulig. Helsemyndighetene har vurdert dette som så viktig at alle kvinner mellom 50 og 69 år skal bli invitert til mammografiscreening annet hvert år.

Les blogginnlegget til Siri Forsmo som mener mammografiprogrammet gir for mange kvinner brystkreftdiagnosen unødvendig

Kreftforeningen og Brystkreftforeningen har sett seg lei på stadige forsøk på å snakke ned det offentlige tilbudet. Mammografi redder utvilsomt mange liv. Programmet må opprettholdes, men effektiviseres og tilpasses den enkelte kvinne.

Mammografi redder utvilsomt mange liv. Programmet må opprettholdes, men effektiviseres og tilpasses den enkelte kvinne.

Kreftforeningen mener mammografiprogrammet redder liv

Målet med Mammografiprogrammet er å redusere dødeligheten av brystkreft, ved å avdekke brystkreft tidlig. Først om ett år vil vi vite konklusjonen av en omfattende evaluering av Mammografiprogrammet, ledet av Norges Forskningsråd. Men vi ser allerede positive resultater. En studie, basert på informasjon fra nesten 700.000 kvinner i alderen 50-69 år i Norge, viser at blant de som deltar i screeningen er dødeligheten av brystkreft redusert med 43 prosent, sammenlignet med de som er inviterte, men som ikke deltar. Disse sterke og oppløftende tallene taler for fortsatt Mammografiprogram i Norge. Mammografiscreening redder liv.

En studie, basert på informasjon fra nesten 700.000 kvinner i alderen 50-69 år i Norge, viser at blant de som deltar i screeningen er dødeligheten av brystkreft redusert med 43 prosent, sammenlignet med de som er inviterte, men som ikke deltar.

Vi ser også en klar sammenheng mellom kreftsvulstens størrelse og prognosen for å overleve. Ferske studier viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet har større sannsynlighet for å få diagnostisert brystkreft på et tidlig stadium. Det innebærer også en mindre omfattende behandling. Dette er av betydning for den enkeltes livskvalitet samt besparende i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tross de positive tallene, finnes det ulemper ved mammografiscreening. Masseundersøkelser vil alltid være en avveining mellom fordeler og ulemper. Enkelte kvinner vil få påvist et forstadium eller brystkreft og behandles for dette, selv om behandling ikke er livsnødvendig. Det er ikke sikkert at funnet vil utgjøre alvorlig fare i kvinnens levetid. Vi mener at denne behandlingen likevel må skje. Hvis ikke opptrer man i et etisk grenseland.

Når man ikke vet hvor raskt en svulst kan vokse eller spre seg, må man behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres. Hvem vil ta sjansen på ikke å behandle en kvinne med brystkreft i et tidlig stadium, når man også vet at 25-30 prosent av brystkrefttilfellene er aggressive? Flere studier gir dessuten grunnlag for å si at overdiagnostisering skjer sjeldnere enn hva enkelte forskere hevder. Forskningsresultater viser blant annet at to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres.

Forskningsresultater viser blant annet at to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres.

Enkelte kvinner kan bli innkalt til tilleggsundersøkelse etter funn på screeningbildene. Det kan skape frykt og uro. Tilleggsundersøkelsen vil i fem av seks tilfeller vise at det likevel ikke er snakk om brystkreft, men ventetiden kan oppleves bekymringsfull. Derfor bør antallet kvinner som etterinnkalles holdes lavest mulig. En ny studie viser at kun fire av 100 kvinner over en 20 årsperiode blir innkalt til etterundersøkelse og gjennomfører en nåleprøve som ikke viser kreft. Norge har en av de laveste ratene i verden.

En tredje kritikk mot Mammografiprogrammet er at det kan skape falsk trygghet. Noen svulster kan være vanskelige å identifisere ved hjelp av røntgenundersøkelse. En svulst kan også være så aggressiv at den ikke var synlig på screeningbildene, men vokser så raskt at den gir symptomer eller kan kjennes før neste planlagte screeningundersøkelse. Selv om dette er problematisk, er mammografi den beste metoden vi har for å sjekke kvinner for brystkreft i dag. Det er viktig å vite at intervallkreft tilhører unntakene. Bare to av 1000 kvinner opplever å få kreft mellom undersøkelser.

Tross ulempene, har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler. Det er beregnet at programmet reduserer dødeligheten av brystkreft med mer enn 100 kvinner i året. Programmet er et viktig offentlig tilbud, og tiltak for å redusere ulempene må prioriteres i fremtiden. Et tiltak er individualisert screening. Med mer kunnskap om risikogrupper og faktorer som øker sannsynligheten for brystkreft, kan programmet bedre tilpasses den enkelte. I Mammografiprogrammet ligger kunnskapen som kan gi individualisert behandling, men den må frembringes ved å hente mer data fra kvinnene som i dag benytter seg av programmet. Slik får vi kunnskap om risikogrupper og kan danne grunnlag for individuelle anbefalinger, screeningintervall og undersøkelser. Som høyrisikokvinne bør man gå oftere til undersøkelse enn andre.

Tross ulempene, har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler.

De fleste som får brystkreft er over 50 år. Derfor tilbys alle kvinner i Norge mellom 50-69 år mammografiscreening annet hvert år. Målet er å redusere dødeligheten gjennom tidlig oppdagelse. Derfor bør alle kvinner benytte seg av tilbudet. Gjennom årets Rosa sløye-aksjonen i oktober vil vi oppfordre kvinner til å gjøre nettopp det. I 15 år har vi satt kvinnehelse på dagsorden. Slik skal vi fortsette.

Er du interessert i å lese mer om mamografidebatten, kan du finne mer om denne i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Gjestebloggere: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og
Eva Michelsen Ekroll, fungerende daglig leder i Brystkreftforeningen

Med 3000 nye tilfeller hvert år er brystkreft den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. 1. oktober går startskuddet for solidaritetsaksjonen Rosa sløyfe for å øke kunnskapen og bevisstheten rundt sykdommen og gi verdifull støtte til forskning og brystkreftprosjekter.

Siden oppstarten i 1999 har Rosa sløyfe-aksjonen bidratt med over 90 millioner til brystkreftforskningen. Rosa sløyfe har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Siden den gang har organisasjoner, bedrifter og privatpersoner viet oktober måned til Rosa sløyfe-aksjonen. I Norge er det i løpet av oktober over 1000 arrangementer og aktiviteter til støtte for aksjonen.

Takket vært forskning på behandling og tidlig oppdagelse av brystkreft overlever flere enn tidligere. I følge Kreftregisteret lever nesten 90 prosent av alle kvinner som får brystkreft fem år etter at de fikk diagnosen. I 2011 døde 605 kvinner av brystkreft. Dette er det laveste antall dødsfall av brystkreft som er målt siden begynnelsen av 1980-tallet.

Den økte overlevelsen ved brystkreft antas å ha sammenheng med bedret behandling, i tillegg til tidligere diagnose grunnet mammografiscreening, samt økt bevissthet hos kvinnen som får en forandring i brystet om å komme til lege tidligere.

Hvert år har Rosa sløyfe-aksjonen et hovedbudskap. I 2013 benytter vi anledningen til å løfte frem mammografiprogrammet. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen oppfordrer alle kvinner mellom 50 og 69 år til å delta i det offentlige Mammografiprogrammet. En studie gjort av Kreftregisteret viser at de som møter til mammografiscreening har 43 prosent redusert dødelighet av brystkreft, sammenlignet med de som ikke møter. Tallene er sammenfallende med en samleanalyse fra europeiske screeningprogrammer som ble publisert i Journal of Medical Screening i september 2012. Den viste en reduksjon på 38-48 %. Målet med screeningen er å avdekke brystkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det øker sjansene for overlevelse. Screening av friske personer er alltid en avveining, men Brystkreftforeningen og Kreftforeningen mener fordelene ved Mammografiprogrammet er større enn ulempene.

Det må likevel være et mål å redusere ulempene ved screening. For å få til det er det avgjørende med mer brystkreftforskning. Mer forskning kan øke kunnskapen om individualisert screening. Slike undersøkelser kan tilpasses hver enkelt kvinne etter ulike risikofaktorer som vi ennå ikke vet nok om. Ny kunnskap og ny teknologi vil også åpne for mer presis diagnostisering og behandling tilpasset den enkelte pasient.

I 2013 arrangeres aksjonen for 15. gang i Norge. Selv om tidligere aksjoner har bidratt til viktige resultater innen brystkreftforskning, er det fortsatt flere ubesvarte spørsmål. Derfor vil Brystkreftforeningen og Kreftforeningen fortsette å sette brystkreft på dagsorden, ved å gjøre oktober til en rosa måned.

Foto av Michelsen-Ekroll tatt av Steffen Aaland

Foto av Ryel tatt av Marianne Otterdahl-Jensen