«Something is rotten in the state of Denmark» uttaler Marcellus i Shakespeares Hamlet. Hele landet blir stemplet som sykt­­ – et noe uvanlig helseperspektiv.

 På leting etter helse som tema i skjønnlitteraturen er det imidlertid mye å finne. Det dreier seg riktignok om fiksjon, men ser vi bort fra eksempler som Harry Potter og Ringenes herre, så er det en hel masse skjønnlitteratur som reflekterer virkeligheten.

BildeTekst:
Nærhet og avstand til vanskelige temaer kan balanseres perfekt i skjønnlitteraturen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Jeg opplever helse hver dag

Jeg snakker om helse hver dag. Jeg opplever helse hver dag. Kan vi også snakke om helse i en fiktiv kontekst? Svaret er selvsagt ja. En del skjønnlitteratur inneholder strukturer som ikke lar leseren reflektere i særlig stor grad over temaer som for eksempel helse. I annen litteratur er et slikt tema selve grunnlaget for bokens eksistens.

Forfatter Gro Dahle bruker språk og bilder for å gi barn et verktøy til å snakke om de vanskelige erfaringene. Bøker som Sinna mann, Akvarium og Blekkspruten kan være et hjelpemiddel for innledning til samtale, da de tar opp temaer som psykisk syke foreldre eller omsorgssvikt.

«… for det trengs ord både for det som er trygt og for det som er utrygt» (Dahle)

Bøkene om Emma og Thomas, av Gunilla Wolde, ble lest for meg da jeg var liten. I Emma må til doktoren handler det riktignok om et mindre alvorlig sår i hodet, likevel er helseperspektivet fremtredende. En høyst sårbar situasjon for et lite barn i møtet med helsetjenesten. Viktigst er det at dette er situasjoner man kjenner seg igjen i.

Er det ikke nettopp det mange ønsker å finne i litteraturen, gjenkjennbare situasjoner som sier noe om at vi ikke er alene om å ha det slik eller sånn? Særlig mener jeg dette er viktig hva angår psykisk helse; i økende grad på dagsorden, men fortsatt et tabubelagt tema. Litteraturen kan være en vei inn i selvrefleksjonen. Romanen En dåre fri av Beate Grimsrud speiler flere aspekter ved psykisk helse, den omhandler temaer som schizofreni og tvangsinnleggelser, og kan ses som et ønske om å løfte faget psykisk helse.

«Jeg vil ikke bli en offentlig pasient. Jeg trøster meg med at en roman er en roman og bare speiler deler av virkeligheten.» (hovedpersonen Eli)

Et sitat som belyser skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet, og som samtidig inviterer leseren til å utforske forholdet mellom forfatter og romanfigur.

Klatret ut av vinduet

Asperger syndrom er noe mange kjenner fra virkeligheten. I Mark Haddons bok Den merkelige hendelsen med hunden den natten blir temaet behandlet i en fiktiv kontekst. Forfatteren setter søkelyset på grad av omsorg og hvordan vi kommuniserer i vanskelige situasjoner. Hvordan kan denne gutten bli sett og hørt.

Hundreåringen som klatrer ut av vinduet i Jonas Jonassons bok blir verken sett eller hørt i det han rømmer fra gamlehjemmet. Det er nok flere enn hovedpersonen her som synes at gamlehjemmet byr på lange og kjedelige dager, men hvilke hundreåringer har vel helsen til å klatre ut av vinduet og dra på sitt livs eventyr? For denne mannen derimot, er problemet at helsa nekter å svikte.

Helsa svikter definitivt hos Jo Nesbøs Harry Hole. Den stadig mer skakkjørte politimannen gjør dog ikke særlig mye for å hindre dette. Mest av alt kunne han vel trenge en lege som vekker folk fra de døde.

Innsatte leste for barna sine

Helse i en bok sier noe om bokens innhold, men det kan også vise til at leserens helse påvirkes. Fra min tidligere jobb som fengselsbibliotekar har jeg sett hva en bok kan bety. Gjennom prosjektet «Lyden av lesing» fikk innsatte lese inn lydbok, som de så sendte til barna sine. Et tiltak som kan bidra til å bedre livskvaliteten for den innsatte.

Jeg heier på de forfatterne som klarer å ta opp viktige aspekter ved helse i sine bøker. Skjønnlitteraturen har nemlig et fantastisk potensial i det den balanserer perfekt mellom nærhet og avstand til vanskelige temaer.

Når det er sagt, så har jeg alltid vært en stor fan av Harry Potter, dessuten har han et arr i panna…

Referanser

Shakespeare, W., & Edwards, P. (2003). Hamlet, Prince of Denmark (Updated ed., The New Cambridge Shakespeare). Cambridge: Cambridge University Press.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2003). Sinna mann. Oslo: Cappelen.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2014). Akvarium. Oslo: Cappelen Damm.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2016). Blekkspruten. Oslo: Cappelen Damm.

Wolde, G., & Birke, E. (2002). Emma må til doktoren (Wolde, Gunilla). Oslo: Aschehoug.

Grimsrud, B. (2010). En dåre fri : Roman. Oslo: Cappelen Damm.

Haddon, M., Haraldsen, E., & Steen, O. (2004). Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Oslo: Pax.

Jonasson, J., & Bjørnson, E. (2012). Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Oslo: Piratforl.

Blogger

Sommeren er her, og vi kan endelig nyte noen etterlengtede fridager. Gjennom den lange vinteren er det nok mange som har sett frem til å kunne ligge i hengekøya med en god bok og la humla suse. Det er godt å la tankene hvile fra eksamenslesing og tung faglitteratur, men hvis du ikke helt klarer å la fag og vitenskap ligge til over sommeren finnes det et stort utvalg av vitenskapelige, men lettfordøyelige bøker.

Siden jeg jobber i Cardiac Exercise Research Group (CERG), er mitt første tips forbundet med trening. Hvis du bare skal lese én bok denne sommeren, vil jeg sterkt anbefale løpeboka som etter hvert er blitt en klassiker: Born To Run (på norsk Født til å løpe).

Forfatteren er den amerikanske journalisten Christopher McDougall, som gjerne vil løpe, men som hindres av at han stadig vekk blir skadet. I sin jakt etter løsningen på problemet, via utallige medisinske spesialister som alle konkluderer med at han må finne seg en annen treningsform, kommer han over historien om tarahumara-indianerne i Mexico. Denne bortgjemte og myteomspunne stammen løper lengre enn langt, kun iført tynne sandaler – og de blir aldri skadet. McDougall får også høre om en mystisk amerikaner som kaller seg Caballo Blanco, som har bosatt seg sammen med tarahumaraene for å knekke løpekoden.

I boken får vi bli kjent med de mest fantastiske personligheter innenfor det spesielle ultraløpmiljøet – fra skravlebøtta Barefoot Ted til knøttlille, men lynraske Jenn «La Brujita» Shelton. Vi følger forberedelsene til Caballos livslange prosjekt – et ultraløp i Mexicos ville fjell som samler de mest utholdende ultraløperne fra hele verden, i konkurranse med tarahumaraene, som kjenner området ut og inn. Vil løpet la seg gjennomføre? Og har de moderne løperne med proft utstyr noe å stille opp med mot indianerne?

Forfatteren tar i bruk evolusjonsbiologien for å finne svar på hvorfor mennesket ble den dominerende arten på jorden, og hevder at det er fordi vi er født til å løpe. Samtidig settes de store produsentene av joggesko i et kritisk lys – siden 70-tallet har det skjedd en ekstrem utvikling i markedet med demping, antipronasjon og diverse andre finesser på skoene, men skadeomfanget blant løpere er likevel økende.  Mest av alt er imidlertid boka en hyllest til friheten og gleden løping representerer – og har gitt motivasjonen til å løpe et kraftig dytt for langt flere enn meg. Hvis du ikke trodde det var mulig å bli så fengslet av en bok om løping at du ikke klarer å legge den fra deg, er det stor fare for at Born to run vil snu opp ned på den oppfatningen.

Ny forskning viser at…. Eller?

Å starte en setning med «Ny forskning viser at..», er et velkjent triks for å få leseren til å feste lit til at det neste som kommer, er ren og skjær sannhet. Det er dette trikset som får deg til å inngå svindyre abonnementer på slankepiller basert på pulveriserte halebein fra tibetanske jakokser som gjør deg 10 kilo lettere på 3 uker, uten å trene eller legge om kostholdet. Du synes det høres litt fantastisk ut, men det er jo tross alt bevist effekt gjennom forskning, ikke sant?

Den britiske legen og forskeren Ben Goldacre er etter hvert blitt kjent for sin spalte Bad Science i avisen The Guardian, der han retter et spark til alle som prøver å få deg til å kjøpe noe ved å vise til forskning. Det som høres for godt ut til å være sant, er som regel det også. Dersom du har Ipad’en med deg i hengekøya finner du bloggen hans her. Foretrekker du bokformatet har Goldacre skrevet Bad Science (2009), som raskt ble en internasjonal bestselger. I boka får spesielt alternativ medisin gjennomgå, men han gir samtidig en god innføring i medisinsk forskning og hva som bør være på plass for at vi skal kunne stole på resultatene. Boka er også oversatt til norsk og har her fått den sylkvasse tittelen Kvakksalverne – et oppgjør med tvilsom medisin, falske slankekurer og naive medier. Ikke så uventet at en skolemedisiner går i strupen på alternativbransjen, tenker du kanskje – men Goldacre retter også et kritisk blikk på sin egen yrkesgruppe i boken Bad Pharma: How Drug Companies Mislead Doctors and Harm Patients (2012).

Trenger du å trene lattermusklene, finnes det flere alternativer. Vi har mange medisinere her på fakultetet, og de flestes erfaring er at selv om yrkeshverdagen ofte er preget av alvor og dramatikk, er det også rom for humor og mer eller mindre frivillig komiske situasjoner. Confessions of a GP – a year of life, death & earwax av Benjamin Daniels og In Stitches: The Highs and Lows of Life as an A&E Doctor av Nick Edwards er lettleste bøker med historier fra legehverdagen som garantert vil gi deg en god latter og kanskje få deg til å nikke gjenkjennende.

Vi i Cardiac Exercise Research Group (CERG), ønsker alle en god sommerferie med mange gode leseopplevelser!