Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom som rammer omtrent 5-10% av alle nordmenn. Psoriatikere har økt risiko for en rekke følgesykdommer, blant annet leddgikt, hjerte- og karsykdom og type-2 diabetes. Ny teknologi har gitt økt kunnskap om årsakene til psoriasis, og de siste årene har det skjedd en revolusjonerende utvikling av effektive og mer målrettede medikamenter. Nå er vi avhengig av din hjelp for å komme videre.

Både arvelige og miljø-/livsstilsfaktorer kan påvirke risikoen for utvikling av psoriasis. Familiestudier viser at en person har mellom 4 og 10 ganger økt risiko for sykdommen dersom de har en førstegradsslektning (foreldre/søsken/barn) som har eller har hatt psoriasis. Fremdeles er det meste av den genetiske bakgrunnen ukjent.

Det finnes flere undergrupper av psoriasis, men den vanligste formen er plakkpsoriasis (psoriasis vulgaris). Plakkpsoriasis kjennetegnes av flekker i huden som vokser i størrelse og får en sølvhvit, skjellende skorpe som dekker en sår hudoverflate.

I vårt forskningsprosjekt vil vi se på den genetiske koden (DNA), genuttrykk (RNA) i huden, og sammenlikne proteinnivå hos personer med psoriasis med personer uten psoriasis. Vi har startet innsamling av blod- og hudprøver og ønsker i tillegg å koble dette med genetisk informasjon fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Vi håper at prosjektet vårt vil bidra med ny informasjon om den arvelige årsaken til psoriasis, og dermed på sikt bidra til å bedre forebygging og behandling av sykdommen.

Vi trenger din hjelp

For å gjennomføre prosjektet er vi helt avhengig av frivillige personer uten psoriasis og uten førstegangsslektning (mor, far, søsken eller barn) med psoriasis. I denne delen av studien søker vi menn over 40 år av europeisk opprinnelse, så hvis dette gjelder deg håper vi at du vil hjelpe oss.

Studien innebærer ett oppmøte à 50 min på Forskningsposten, St. Olavs Hospital, hvor du fyller ut et spørreskjema, vi registrerer høyde, vekt og midjemål, tar blodprøve (totalt ca. 30 ml blod) og hudprøver. Hudprøvene tas i lokalbedøvelse og kan gi et lite merke i huden i ettertid. Vi har muligheter for å ordne gratis parkering og deltakerne får et kinogavekort til en verdi av 150 kr som takk for bidraget.​

Prosjektet er et samarbeid mellom leger og forskere ved Hudavdelingen, St. Olavs Hospital, og forskere ved K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi, ISM, NTNU, og forskere ved University of Michigan. Avbildet er noen av prosjektmedarbeiderne: Ellen Heilmann Modalsli, Ingrid Snekvik, Mari Løset, Åshild Øksnevad Solvin og Marit Saunes. Foto: Anne Heidi Skogholt.

Dersom du har spørsmål vedrørende studien, og/eller kan tenke deg å delta, ta gjerne kontakt med oss: Åshild Ø. Solvin, aashilos@stud.ntnu.no, tlf: 480 49 610, eller Mari Løset, mari.loset@ntnu.no, tlf: 907 99 117

Blogger: Kristian Hveem, professor ved Institutt for samfunnsmedisin

Hva er genetisk epidemiologi? Vi vil bedre forstå hvorfor vi blir syke og holder oss friske ved å studere variasjon i arvematerialet på mange mennesker samtidig. Epidemiologi er faget som vurderer årsaker til helse og sykdom ved å studere mønster, årsaker og effekter i befolkninger. Genetisk epidemiologi studerer ulikheter i arvematerialet hos mange mennesker samtidig og sammenligner denne variasjonen med helse og sykdom i befolkningen. Målet med forskningen er å bruke den nye kunnskapen til å bedre forebygging og behandling av sykdom.

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Det medisinske fakultet ved NTNU og Helse Midt-Norge opprettet 1. juli et nytt K.G. Jebsen senter for medisinsk forskning – K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi. Det nye senteret vil studere gener for å bedre forståelsen av helse og sykdom.

Som et sandkorn på ei strand

Det er nå over ti år siden det menneskelige arvematerialet ble kartlagt. DNA er molekylet som inneholder instruksjoner for alt som lever. For hver av oss består denne oppskriften av rundt 3 milliarder bokstavkombinasjoner hvor mer enn 99,9% er likt mellom alle mennesker. Likevel er vi alle forskjellige, og det er disse små ulikhetene som gir utslag på for eksempel utseende, helse og sykdom. Når vi sammenligner disse ulikhetene på tvers av mange mennesker, og systematisk studerer hvordan de påvirker helse og sykdom, kan vi finne årsaker og sammenhenger som kan gi bedre folkehelse. Når det gjelder antallet analyser blir dette omtrent som å vurdere hvert sandkorn på ei lita sandstrand i jakten på en håndfull sandkort som gir sykdom.

Økt presisjon

De siste årene har det skjedd en rivende utvikling av teknologien som digitaliserer arvematerialet. Sammen med den stadig økende utviklingen av datateknologi og regnekraft åpner dette for helt nye studiemuligheter. Vi lever i en kjempespennende tid fordi vi nå kan studere sammenhenger på et helt nytt presisjonsnivå. Kombinasjonen av økt datatilgang og bedre regnekapasitet har ført til stor satsning på genetisk epidemiologi verden over, og for ikke lenge siden lanserte Barack Obama the ‘Precision Medicine Initiative’ som en av sine store satsningsområder innen helse.

Norske muligheter

Vi har et godt utgangspunkt for genetisk epidemiologi i Norge. Landet har en enestående kombinasjon av store helseundersøkelser og helseregistre som gjør at vi kan studere en rekke helsetilstander, og i tillegg har vi i mange år bygd opp store biobanker som oppbevarer arvemateriale for analyser. Forskningsgruppen bak K.G. Jebsen-senter i genetisk epidemiologi har de siste to årene jobbet utrettelig med å digitalisere arvematerialet for 70,000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Alle prøvene er digitalisert ved NTNU. Nå vil senteret koordinere rundt 50 studier på ulike helsetilstander med utgangspunkt i dette materialet. Prosjektene involverer mer enn 150 forskere fra hele landet.

Tillit i befolkningen

Forskning på befolkningdata er prisgitt tillit fra befolkningen. Vi stiller derfor store krav til datasikkerhet og korrekt bruk. Alle studiene som ønsker å benytte data godkjennes av en forskningsetisk komite og hos eierne av helsedata det kobles mot. K.G. Jebsen-senteret har også etablert et eget datasenter, HUNT Cloud, som muliggjør analyser i kontrollerte og sikre rammer. I tillegg har senteret utviklet en etisk sertifisering hvor forskere som skal ha tilgang til data må vise at de har god kjennskap til etiske utfordringer knyttet til forskning på arvematerialet.

Disse står bak

K. G. Jebsen-senter i genetisk epidemiologi finansieres av Stiftelsen K. G. Jebsen, Det medisinske fakultet ved NTNU og Helse Midt-Norge. Senteret vil bli ledet av professor Kristian Hveem og samle flere ledende miljøer ved NTNU innen epidemiologi (professor Bjørn Olav Åsvold), bioinformatikk (professor Pål Sætrom), biostatistikk (professor Goncalo Abcasis og Lars Fritsche) og systembiologi (professor Eivind Almås). Senteraktiviteten vil koordineres av Maiken Elvestad Gabrielsen og Oddgeir Lingaas Holmen.

Om Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen er opprettet for å hedre minnet om Kristian Gerhard Jebsen og hans innsats for norsk og internasjonal skipsfart og næringsvirksomhet. Etter etableringen i 2009 har Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen i hovedsak konsentrert sin støtte på prosjekter innen områdene medisinsk og maritim forskning. Stiftelsen har også støttet kulturformål. Fellesnevner for stiftelsens engasjement er en målsetning om å bidra til å realisere prosjekter på internasjonalt toppnivå.

Blogger: Atefe R. Tari
Ingeniør ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Ved å lagre blodprøver i en biobank, kan arbeidet vi gjør i dag også bli nyttig i fremtiden foreksempel når nye analysemetoder blir utviklet. I vårt største forskningsprosjekt, Generasjon 100, har vi hittil lagret 60 000 små rør med blod som i fremtiden vil bidra til å svare på spørsmål om aldring og helse. I EU-prosjektet OptimEx skal vi samle blod fra pasienter med diastolisk hjertesvikt både fra Norge og flere Europeiske land. I det internasjonale prosjektet MET-EX samler vi blod fra deltakere med metabolsk syndrom fra flere kontinenter.

Les mer om vår forskning på CERG-bloggen her!

Atefe Tari setter opp Biobanken for våre samarbeidspartnere ved Universitetet i Queensland i Brisbane, Australia.

Materialet vi samler fra de som deltar i våre forskningsprosjekter behandles med ypperste omhu, både i respekt for de som deltar og for å muliggjøre at materialet kan brukes til et stort spekter av analyser i fremtiden. Alle prøver blir fullstendig avidentifisert når de registreres i Biobanken. For å kunne svare på spørsmål om hjerte-kar helse og sykdom som rammer populasjoner i hele verden, samarbeider vi i Norge med internasjonale forskere rundt om i verden.

For å gjennomføre slike prosjekter har vi i de senere år benyttet oss av Regional Forskningsbiobank Midt-Norge (Biobanken) som gjør det mulig for oss å ha en sikker og god oversikt over alle prøvene i et prosjekt på tvers av landegrenser og verdensdeler. Det gjør arbeidet med store multisenterstudier mye lettere. Når vi begynner å bruke av det lagrede materialet oppretter vi såkalte bruksprosjekt, hvor vi fører inn hvilke analyser som er gjort og hvilke resultater vi får. Etterhvert vil biobanken inneholde svært mye verdifull informasjon, både for oss og for fremtidig forskning.

Tjenesten tilbys av Regional Forskningsbiobank Midt-Norge og er gratis. Den er tilgjengelig for alle laboratorier som har tilgang til en pc og internett. En fantastisk flott gjeng er ansatt i Biobanken og de yter god service til oss som brukere for å bidra til å heve kvaliteten på prøver og innsamlet data. Biobanken er et svært godt verktøy i de fleste forskningsprosjekter som bruker humanbiologisk materiale.

I 2003 startet et møysommelig arbeid med å bygge opp det som skulle bli en infrastruktur for medisinsk forskning i Midt-Norge: i et lite fagmiljø innenfor anatomi og cellebiologi ved NTNU oppstod ideen om å bidra til mer forskning ved å utvikle bedre metoder for innsamling og oppbevaring av forskningsprøver(humanbiologisk materiale) og å samordne forskning med prøver fra pasienter i hele helseregionen. Konseptet fikk navnet Regional forskningsbiobank Midt-Norge, og som pilotprosjekt falt valget på trøndernes ut-opererte prostata.

Prostataceller isolert fra kreftlesjon. (Foto: Haakon Skogseth)

Hundretalls av prøver fra menn operert for prostatakreft siden 2002 ligger derfor nå i en fryser i Laboratoriesenteret på NTNU/St. Olavs Hospital. Prøvene har en kvalitet som de beste forskningsmiljøene i verden misunner oss, og de tilfredsstiller trolig også morgendagens kvalitetskrav. Så godt prøvemateriale gir forhåpninger om at forskere skal finne kreftmekanismer som til nå har vært skjult på grunn av uhensiktsmessig håndtering av materialet. Og ikke nok med det: trøndernes prostata har banet veien for en rekke andre tilsvarende prosjekter.

Erfaringene vi har høstet kommer nå til nytte for forskning på en rekke kreftsykdommer. Regional forskningsbiobank Midt-Norge er blitt en betydelig nasjonal aktør med prosjekter ved åtte ulike sykehus i Norge, og noen prosjekter samler også inn prøver i Sverige og på Island. Ordet «biobanking» har blitt et begrep som er kjent langt utenfor forskerkretser.

Antall prøver som Biobanken forvalter per i dag, er ca. 100.000, og antallet øker hver eneste dag takket være pasienter som ønsker å bidra til bedre diagnostikk og behandling for andre i fremtiden.

Det er et stort ansvar å forvalte denne gullgruven på vegne av pasientene. Så takk til et proaktivt helseforetak som har ført oss i lederposisjon på sykdomsbiobanking. Takk også til Avdeling for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital – som har vært en velvillig samarbeidspartner for all metodeutvikling på vevsprøver.

Prostata tørket som tomater

I disse dager publiserer Biobanken en artikkel som beskriver hvordan små vevsprøver kan tørkes som tomater – og faktisk beholde god nok kvalitet for forskning! Prosjektet er kommet til gjennom et forskningssamarbeid med teknologimiljøet ved NTNU som kan tilby avanserte tørkemetoder. De er allerede verdensledende på frysetørring av næringsmidler, og i samspill med medisinske forskningsmiljøer kan nå disse tørkemetodene kanskje komme trønderske prostatakreftpasienter til gode.

Dette er god tverrfaglighet i Movembers ånd!

Fv. Medisinsk ansvarlig Jostein Halgunset, laboratorieansvarlig Anne Sundet, forsker Haakon Skogseth, rådgiver Astrid S. Gundersen og rådgiver Øyvind L. Mikkelsen.

Marit Næss fra HUNT forskningssenter forklarer hvilke prøver HUNT biobank forvalter og hvordan de blir lagret og behandlet.