«Something is rotten in the state of Denmark» uttaler Marcellus i Shakespeares Hamlet. Hele landet blir stemplet som sykt­­ – et noe uvanlig helseperspektiv.

 På leting etter helse som tema i skjønnlitteraturen er det imidlertid mye å finne. Det dreier seg riktignok om fiksjon, men ser vi bort fra eksempler som Harry Potter og Ringenes herre, så er det en hel masse skjønnlitteratur som reflekterer virkeligheten.

BildeTekst:
Nærhet og avstand til vanskelige temaer kan balanseres perfekt i skjønnlitteraturen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

– Jeg opplever helse hver dag

Jeg snakker om helse hver dag. Jeg opplever helse hver dag. Kan vi også snakke om helse i en fiktiv kontekst? Svaret er selvsagt ja. En del skjønnlitteratur inneholder strukturer som ikke lar leseren reflektere i særlig stor grad over temaer som for eksempel helse. I annen litteratur er et slikt tema selve grunnlaget for bokens eksistens.

Forfatter Gro Dahle bruker språk og bilder for å gi barn et verktøy til å snakke om de vanskelige erfaringene. Bøker som Sinna mann, Akvarium og Blekkspruten kan være et hjelpemiddel for innledning til samtale, da de tar opp temaer som psykisk syke foreldre eller omsorgssvikt.

«… for det trengs ord både for det som er trygt og for det som er utrygt» (Dahle)

Bøkene om Emma og Thomas, av Gunilla Wolde, ble lest for meg da jeg var liten. I Emma må til doktoren handler det riktignok om et mindre alvorlig sår i hodet, likevel er helseperspektivet fremtredende. En høyst sårbar situasjon for et lite barn i møtet med helsetjenesten. Viktigst er det at dette er situasjoner man kjenner seg igjen i.

Er det ikke nettopp det mange ønsker å finne i litteraturen, gjenkjennbare situasjoner som sier noe om at vi ikke er alene om å ha det slik eller sånn? Særlig mener jeg dette er viktig hva angår psykisk helse; i økende grad på dagsorden, men fortsatt et tabubelagt tema. Litteraturen kan være en vei inn i selvrefleksjonen. Romanen En dåre fri av Beate Grimsrud speiler flere aspekter ved psykisk helse, den omhandler temaer som schizofreni og tvangsinnleggelser, og kan ses som et ønske om å løfte faget psykisk helse.

«Jeg vil ikke bli en offentlig pasient. Jeg trøster meg med at en roman er en roman og bare speiler deler av virkeligheten.» (hovedpersonen Eli)

Et sitat som belyser skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet, og som samtidig inviterer leseren til å utforske forholdet mellom forfatter og romanfigur.

Klatret ut av vinduet

Asperger syndrom er noe mange kjenner fra virkeligheten. I Mark Haddons bok Den merkelige hendelsen med hunden den natten blir temaet behandlet i en fiktiv kontekst. Forfatteren setter søkelyset på grad av omsorg og hvordan vi kommuniserer i vanskelige situasjoner. Hvordan kan denne gutten bli sett og hørt.

Hundreåringen som klatrer ut av vinduet i Jonas Jonassons bok blir verken sett eller hørt i det han rømmer fra gamlehjemmet. Det er nok flere enn hovedpersonen her som synes at gamlehjemmet byr på lange og kjedelige dager, men hvilke hundreåringer har vel helsen til å klatre ut av vinduet og dra på sitt livs eventyr? For denne mannen derimot, er problemet at helsa nekter å svikte.

Helsa svikter definitivt hos Jo Nesbøs Harry Hole. Den stadig mer skakkjørte politimannen gjør dog ikke særlig mye for å hindre dette. Mest av alt kunne han vel trenge en lege som vekker folk fra de døde.

Innsatte leste for barna sine

Helse i en bok sier noe om bokens innhold, men det kan også vise til at leserens helse påvirkes. Fra min tidligere jobb som fengselsbibliotekar har jeg sett hva en bok kan bety. Gjennom prosjektet «Lyden av lesing» fikk innsatte lese inn lydbok, som de så sendte til barna sine. Et tiltak som kan bidra til å bedre livskvaliteten for den innsatte.

Jeg heier på de forfatterne som klarer å ta opp viktige aspekter ved helse i sine bøker. Skjønnlitteraturen har nemlig et fantastisk potensial i det den balanserer perfekt mellom nærhet og avstand til vanskelige temaer.

Når det er sagt, så har jeg alltid vært en stor fan av Harry Potter, dessuten har han et arr i panna…

Referanser

Shakespeare, W., & Edwards, P. (2003). Hamlet, Prince of Denmark (Updated ed., The New Cambridge Shakespeare). Cambridge: Cambridge University Press.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2003). Sinna mann. Oslo: Cappelen.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2014). Akvarium. Oslo: Cappelen Damm.

Dahle, Nyhus, & Nyhus, Svein. (2016). Blekkspruten. Oslo: Cappelen Damm.

Wolde, G., & Birke, E. (2002). Emma må til doktoren (Wolde, Gunilla). Oslo: Aschehoug.

Grimsrud, B. (2010). En dåre fri : Roman. Oslo: Cappelen Damm.

Haddon, M., Haraldsen, E., & Steen, O. (2004). Den merkelige hendelsen med hunden den natten. Oslo: Pax.

Jonasson, J., & Bjørnson, E. (2012). Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Oslo: Piratforl.

Mandag 9. desember åpnet vi Bibliotek for medisin og helse – HiST og NTNU, for publikum. Det ble servert gløgg, pepperkaker og klementiner til de som besøkte oss de første dagene. Mange studenter og ansatte tok turen innom, og de var meget fornøyd med det nye biblioteket.

Julestemning i biblioteket. Gløgg og klementiner. Foto: Frode Thomassen

Målgruppene til Bibliotek for medisin og helse er først og fremst studenter og ansatte ved HiST og NTNU og St. Olavs Hospital. I biblioteket har vi samlet boksamlingene til HiST biblioteket Øya og Medisinsk bibliotek NTNU under samme tak, vi har også fått flere pc-arbeidsplasser og grupperom, samt fine områder hvor man kan slappe av eller jobbe.

Fine sittegrupper og arbeidsområder for studenter. Foto: Frode Thomassen

Bibliotek for medisin og helse er gunstig plassert midt i det nye Kunnskapssenteret. Dette gir en enestående mulighet til å bli et samlingspunkt ved St. Olavs Hospital.

Biblioteket ønsker å bidra til å skape et levende miljø i senteret gjennom ulike arrangementer som forelesninger, debatter, utstillinger og liknende. Første ute er en fotoutstilling utformet av seks medisinstudenter etter en sommerutveksling gjennom Norsk medisinstudentforening på Vestbredden i Palestina. For mer informasjon om prosjektet se marhabanablus.wordpress.com. Utstilling kan nå ses i bibliotekets arealer i 3. etasje.

Velkommen til oss!

Foto: Frode Thomassen

Fakta om biblioteket:

• Åpent 8.30-20.00, fredager 8:30-17.00
• 300 arbeidsplasser
• 30 arbeidsplasser med PC
• 6 store grupperom (12 plasser)
• 6 små grupperom (6 plasser)
• Kursrom

Sosiale medier:

• Facebook
• Instagram
• Flickr

Nå åpnes Kunnskapssenteret for studentene. Allerede er lesesaler og andre studenttilgjengelige arealer som smått tatt i bruk av de som er aller mest ivrig. Bygget er siste bygg i andre byggefase av det nye og integrerte universitetssykehuset i Trondheim og eies likt fordelt mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Også Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en plass oppi det hele.

Bokskap og garderobeskap som gjøres tilgjengelig for studentene, rives bort som varm hvetebakst fra butikkhyllene. Det er nok fordi vi tidlig og gjerne etter første møte med kunnskapssenteret forstår at det er et sted vi vil ønske og tilbringe mye tid ved. Bygget har et, som alt annet, splitter nytt bibliotek for medisin og helse som, foruten om bøkene, har romslige arealer med sittegrupper, barkrakker og små kollokvierom hvor bl.a. studenter kan møtes og diskutere fag.

Sittegrupper i Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret: Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Det har vært en tendens ved DMF at medisinstudenter og masterstudenter til en viss grad holder seg litt for seg selv siden man ofte har nok med å henge med på sitt eget studie, og leseplasser for øvrig er delt og reservert for bestemte grupper eller grader av praktisk hensyn for å sikre dekningsgraden som er lovet de ulike fraksjonene studenter. Jeg håper som medisinstudent at åpningen av biblioteket 9. desember vil gi oss en arena hvor det blir lettere å møte masterstudenter og komme i interessante diskusjoner med synspunkt som vi ikke har. DMF har jo også en stor andel internasjonale masterstudenter, og med dagens fokus på global helse er studenter med bakgrunner fra andre land en fin førstehåndskilde til å høre hvordan ting fungerer i det store utland for oss som ikke har kommet langt nok i løpet til selv og dra på utveksling.

I tillegg kommer vi blant annet til å møte sykepleierstudenter fra HiST. Jeg vet jeg kommer til å være ivrig etter å få kontakt med de – av ulike grunner – men jeg tror det er gunstig for meg å allerede nå stifte bekjentskap med yrkesgruppen som jeg kommer til å ha et livslangt samarbeid med videre etter endt grunnutdanning i medisin.

Nærhet til ferdig utdannede klinikere og forskere blir også viktig for typen student man ønsker å utdanne i Trondheim noe som det forventes at Kunnskapssenteret vil bidra med. Bygget er i grunn en inkarnasjon av det tette samarbeidet og symbiosen som det integrerte universitessykehuset så unikt er kjent for.

Kunnskapsportalen i inngangspartiet i Kunnskapssenteret. Foto: Mette Larsson

I tillegg til bibliotek, lesesaler og museum har Kunnskapssenteret en svært iøynefallende kunnskapsportal i vestibylen. En gigantisk, eller nærmer bestemt førti kvadratmeter stor digital tavle preger veggen til venstre ved inngangen. Mulighetene for å utnytte denne ressursen er visst grenseløs, og for tiden kan man fra avstand operere skjermen. Flere kan benytte den samtidig, og man kan se filmer og velge hva man vil lære mer om gjennom manøvrerende håndbevegelser. Denne tavlen er en tydelig satsning på fremtidsrettede og innovative læringsformer, og det blir spennende og se hvilke muligheter dette gir studentene. Maken til like omfangsrike tilnærminger finnes visst ikke utenfor Japan.

I det hele tatt er bygget spekket med positivisme og gode framtidsutsikter. I åpningstalene på den offisielle åpningen ble det i sammenligninger snakket om at Kunnskapssenteret og St. Olavs Hospital og det integrerte universitetssykehuset var ”best av” eller ”en av de beste” i både norsk og nord-europeisk sammenheng – ja jeg tror til og med verden ble nevnt er par ganger. Medisinstudentene gleder seg i alle fall til å gyve løs på denne utdanningens lekeplass.

Ferdigstillelsen av Kunnskapssenteret ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital og innflytning i Bibliotek for medisin og helse (BMH-øya) nærmer seg nå med stormskritt.

Onsdag 25. september vil ferdigstillelsen og overtagelse av bygget markeres med forestilling i det store auditoriet i nybygget og en seremoni på Olav Kyrres plass rett utenfor bygget. Alle vil da ha en mulighet til å ta en titt inni og utenpå det nye bygget. Her kan du se program for dagen.

Men for at alt skal være klappet og klart til overtagelse har vi allerede gjennomført prøvedrift i bygget. Alle ansatte ved Medisinsk Bibliotek ved NTNU og HiST Bibliotek Øya var den 3. september med på prøvedrift av biblioteket og dets fasiliteter. I tillegg gjennomførte også ansatte fra St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, som skal bo i bygget sammen med oss, sin egen prøvedrift. Til sammen var 75 deltakere involvert.

Prøvedrift. (foto: Mette Larsson)

Det er mye som må være på plass: To biblioteker skal flytte sammen – 1000 hyller med bøker skal flyttes inn i nye lokaler – ca. 3000 studenter og 10 000 ansatte ved NTNU, HiST og St. Olavs Hospital får nytt bibliotek. Derfor testet vi også det meste: Stoler, sofaer, skranke, pc og dører.

Ovenfra (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Biblioteket rommer mange ulike områder og funksjoner. Både sitteplasser og stille områder hvor man i ro og mak kan fordype seg i faglitteratur. Områder mer beregnet på gruppearbeid, grupperom, samt koselige sittegrupper hvor man kan være sosial og slappe av mellom øktene.

Sittegrupper (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Et av områdene ønsker vi også at skal fungere som en fri sone. Et område der besøkende kan hygge seg med spill, lettere bøker innen genren legeromaner og andre ting. Mulighet for å se videoer fra tjenester som Biomedical & Life Science Collection eller andre typer innen samme genre kan også være aktivitet vi vil tilby i en slik del av biblioteket.  Målet er at biblioteket også skal være et godt sted å slappe av mellom leseøktene i eksamensperioden.

En annen målsetning er at BMH-øya skal bli et naturlig samlingspunkt for våre målgrupper enten de er studenter eller ansatte. Vi håper derfor at vi med jevne mellomrom kan invitere til arrangementer og forelesninger av ulikt slag.

Kunnskapsportalen (foto: Frode Thomassen)

Alt må jo testes, så testdagen ble seg hør og bør avsluttet med en god lunsj i kantina i første etasje. Maten smakte godt og med utsikt mot den 40 kvm store interaktive veggen Kunnskapsportalen fikk vi også en interaktiv presentasjon av medisinsk kunnskap, behandling og forskning.

Dette er et senter som vil tilby opplevelser og kunnskap overalt hvor man beveger seg. Håper mange tar turen til Kunnskapssenteret den 25. september for å ta en titt. Og velkommen den 25 . november.  Da åpner vi biblioteket vårt!