RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i landet.

Odd Sverre Westbye. Foto: Geir Mogen/NTNU

Hansken ble kastet – og vi tok imot den. I vinter har RKBU Midt-Norge arbeidet med utfordringen om hvilke ti råd vi burde gi til barneombudet. Vi har diskutert de 10 viktigste tiltakene generelt, men også de ti viktigste tiltakene selektivt (gruppenivå) og indikativt (individnivå Her under får dere noen smakebiter av hva vi kom fram til

1. Utjevn sosioøkonomiske forskjeller

Stor rikdom hos de få følges gjerne av stor fattigdom hos flere. Dette ser vi i svært mange samfunn verden rundt. Og ikke bare i andre verdensdeler, også i Europa ser vi en tendens til større sosioøkonomiske forskjeller. Dessverre peker pilen i feil retning også i Norge. Dette vil på sikt gi flere samfunnsmessige utfordringer innen helse, både hva gjelder levealder og psykiske helseplager.

For barna vil det handle om kosthold, om anledning til deltakelse og inkludering, om tilgang på hjelpemidler, om utdanning, om foreldres helse og rusbruk. Også stress i hverdagen påvirker helse og er betinget av blant annet økonomi: Har vi råd til neste måneds husleie, kan jeg være med på kino, kan vi invitere nabojenta på middag i morgen?

2. Gode og virksomme programmer for foreldrestøtte og foreldreveiledning

Trond Viggo Torgersen sa følgende for mange år siden:

Et barn skal før det fødes vurdere tre ting nøye. For det første hvilket land det fødes i, for det andre hvilke foreldre det får og for det tredje hvilken lærer det får.

Hva slags familie man blir født inn i utgjør stor forskjell for et barn. I en familie der man er ønsket og elsket og der begge foreldrene gjør hva de kan for å beskytte, stimulere og utfordre barnet på veien til å bli et voksent selvstendig menneske, er idealet. Å bli født inn i en familie som ikke ønsket barn, eller en familie med voksne mennesker som har nok med seg selv og sine plager, vil ikke kunne tilby samme beskyttelse, stimulering eller utfordringer på vei mot voksenlivet.

3. Styrke livsmestring hos barn og unge

Livet er ikke for amatører blir det sagt. Vi må lære oss hvordan vi takler alle de utfordringene som livet vil gi oss på vår vei fra vugge til grav. De fleste barn og unge får dette gjennom sin familie, og de fleste barn og unge har et godt utgangspunkt for å mestre livet når de er født i Norge i 2019. Samtidig sliter mange med eget selvbilde, de synes de er lite verdt. De opplever å bli mobbet, de føler seg utenfor og har få eller ingen venner.

Heldigvis har skolen tatt «faget» livsmestring opp i pensum. Skolen har skjønt at skal de gjøre mennesker av barna så må de bidra til at alle barn og unge er i stand til å mestre livet når de går ut av grunnskolen. Egentlig er det ikke så vanskelig, vi vet at to faktorer er helt sentrale for å styrke selvbildet til et barn – eller en voksen for den saks skyld.

Det første er å gi ros, og da gi ros der dette er på sin plass. Det andre er å bidra til mestringsopplevelser. Det er ikke noe som smaker bedre enn at en mestrer en aktivitet, det være seg å lære å sykle, legge sammen to og to, eller stoppe sine egne sokker.

Dette var tre av våre anbefalinger, jeg kommer tilbake til flere i en senere blogg.

Innlegget er også publisert på Tilbeste.no.

Et nytt lovforslag om endringer i barnevernloven (Prop. 106 – Endringer i barnevernloven) ble lagt fram for Stortinget av Barne- og likestillingsdepartementet i april. I forslaget legges det blant annet opp til at barns rettsikkerhet og medvirkning i barnevernet skal styrkes i alle deler av barnevernprosessen.

Selv om det har vært mange positive endringer blant annet i lovverket for å sikre barns rettsikkerhet, har det også vært kritikk av mangler når endringene har blitt satt i verk.

Helt siden Norge oppnevnte verdens første barneombud i 1981 og ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, har barns rettigheter og medvirkning vært et sentralt politisk og faglig tema også i barnevernet. Selv om det har vært mange positive endringer blant annet i lovverket for å sikre barns rettsikkerhet, har det også vært kritikk av mangler når endringene har blitt satt i verk.

Det skal derfor bli interessant å følge hvilke konsekvenser det nye lovforslaget vil ha for barns rettsikkerhet i barnevernet, og om deres medvirkning vil bli styrket.

Våre studier viser at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner ønsker å bli sett og hørt og bli tatt på alvor. (Foto: Photos.com)

Departementet er også opptatt av medvirkning for barn i barnevernsinstitusjoner. I proposisjonskapittel 10 har de understreket at institusjonsbarnas medvirkning bør styrkes, og at det bør utvikles rutiner og metoder for å ivareta denne.

Forskere ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) har tidligere gjennomført flere forskningsprosjekter om barns rettigheter og medvirkning i barneverninstitusjoner. Vår institusjonsforskning har en tydelig profil knyttet til barnet som et selvstendig individ som bør lyttes til. Våre studier er kvalitative og med små intervju-utvalg. Dette mener vi er en svært god måte å få fram barna og ungdommenes stemmer på, og vi har intervjuet mange barn og ungdom som bor på institusjon som framstår både som erfarne og reflekterte.  De har hatt mye viktig å fortelle oss om hvordan de opplever sin hverdag ved institusjonen, også når det gjelder innflytelse over egen situasjon.

(…)vi har intervjuet mange barn og ungdom som bor på institusjon som framstår både som erfarne og reflekterte

Mange av barna og ungdommene vi har snakket med forteller at de opplever å bli hørt og lyttet til når det gjelder forhold knyttet til institusjonshverdagen. Noen er imidlertid skeptiske til om det de forteller til de voksne fører til positive endringer i tråd med deres meninger.

Dessverre forteller mange institusjonsbeboere om at medvirkning i liten grad er en realitet i institusjonshverdagen. De forteller om rutiner som hemmer fleksibilitet og spontanitet, og at det er vanskelig å være impulsive og ta selvstendige valg for eksempel med hensyn til fritida.

Barn og ungdom forteller at regler kan framstå som «rigide båser» som kan oppfattes som en overstyring av deres behov, og at de dermed gir lite rom for individuell medvirkning og medbestemmelse. Flere beboere sier de føler at de mister kontroll over egen situasjon innenfor institusjonen.

På mange måter framstår barneverninstitusjonen som en kunstig og byråkratisk organisasjon preget av rutiner og regler innenfor bestemte juridiske rammer.  Under slike betingelser kan det være vanskelig å ivareta barnas individuelle behov og ønsker.

Våre studier viser at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner ønsker å bli sett og hørt og bli tatt på alvor. De vil ha noen som lytter til dem og som også forklarer dem om forhold de ikke helt forstår i hverdagslivet; for eksempel knyttet til bruk av straff og tvang.

Det er et tankekors at det er en tilværelse bygget på enkle normer som betyr mye for barn i institusjon. Så lenge relasjonen og premissene er tydelige, forstår og aksepterer beboerne ofte at alle individuelle ønsker og behov ikke alltid kan oppfylles.

Ved RKBU har vi nå startet et nytt forskningsprosjekt om barneverntjenestens arbeid med barnevernundersøkelser. I dette prosjektet vil vi også undersøke barns medvirkning i den fasen der deres sak blir utredet.

Ved RKBU har vi nå startet et nytt forskningsprosjekt om barneverntjenestens arbeid med barnevernundersøkelser.

Vi håper at vår forskning, både knyttet til barns medvirkning i barneverninstitusjoner og nå vårt nye prosjekt om undersøkelsesfasen i barnevernets saksbehandling, kan bidra med viktig informasjon når de nye lovforslagene skal bestemmes og settes i verk. Vi håper at barnevernets barn skal få tydelige rettigheter, og at de blir sett, hørt og tatt på alvor.

Per Olav Tiller, en tidligere psykologiprofessor ved NTNU uttrykte tidlig på 1990-tallet at barnet er den største ekspert på seg selv. Dette er et viktig budskap både når det gjelder barnet som informant i forskningsprosjekter og som deltaker i eget liv.

Referanser:

• Lurie, J., Tjelflaat, T. (2012). Children’s Rights and the UN Convention on the Rights of the Child: Monitoring and Implementation in Norway. Dialogue in praxis A Social Work International Journal, IUC, volum 1(14) (1-2(22-23)).
• Skårstad Storhaug, A., Tjelflaat, T. (2009). «Det er folk som spør meg hvordan jeg har det og hvor kjedelig det er og sånn». Om de minste barna i institusjon og deres møte med tilsynet. Veiledningshefte fra barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.
• Tiller, P.O. (1991). «Barneperspektivet»: om å se og bli sett. Vårt perspektiv på barn eller omvendt? Barn nr. 1: 72-77. Norsk senter for barneforskning.
• Tjelflaat, T., Ulset, G. (2008). Kan rutiner og regler hindre barn og unges medvirkning i barneverninstitusjon? Norges Barnevern nr. 1 – 2008.
• Tjelflaat, T., Ulset, G. (2007). Barn og unges medvirkning i barneverninstitusjon. Rapport nr. 11, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.
• Tjelflaat, T., Ulset, G. (2007). «Til deg som er ung og bor i barneverninstitusjon. Medvirkningsrettigheter og ungdommenes synspunkter». Et veiledningshefte.
• Tjelflaat, T., Ulset, G. (2007). Childrens’ Participation in Everyday Life in Residential Care. I Grietens H. , Knorth, E., Durning, P., Dumas, J. (red.) Promoting competence in children and families. Scientific perspectives on resilience and vulnerability. Leuven: Leuven University Press.
• Ulset, G., Tjelflaat, T. (2013). Ikke et sted å kalle et hjem? Betydningen av tvangsbruk ved opphold i barneverninstitusjon. Norges Barnevern, nr. 2 – 2013.
• Ulset, G., Tjelflaat. T. (2012). Tvang i barneverninstitusjoner. Ungdommenes perspektiver. Rapport nr. 20, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.
• Ulset. G. (2010). Tilværelse og oppvekst i barneverninstitusjon. NOVA: Tidsskrift for Ungdomsforskning, nr. 1.
• Ulset, G. (2009). “Ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon – Fritid! Tid fri?”, Rapport nr. 15, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.