På vinterens bal medicorum utnevnte studentene årets foreleser for 2013. Årets vinner var Jan Pål Loennechen, som er førsteamanuensis II ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

Han fikk diplom og blomster fra studentene, og det følger selvfølgelig mest og heder og ære å motta en slik pris. Det medisinske fakultet vil benytte anledningen til å gratulere! Vi vil følge opp studentenes valg ved å gi prisvinneren et reisestipend.

Det var studentene på IIA, kull 11 som hadde nominert ham. Her følger nominasjonstekst:

Mannen med det store hjertet

I

Så var da denne striden slutt:
En leges omsorg ble forbudt

Å kverke all empatisk prat
er småting for en byråkrat

Hva teller skånsomhet mot ord
fra venstre stortingskorridor

Et sykehus må driftes så
som mantraet fra NHH

II

Parolen lød så kjernesunn:
Behandling på fornuftens grunn

En pasient naturligvis,
Må veies opp i stykkespris

Og sees på med kjølig blikk
Det er den gode legeskikk

III

Så var et yrkes seder blitt
begravet ganske smertefritt

Man godtok faktum i en døs
for her var motstand nyttesløs

Hvem krangler om en bagatell?
Revisor´n vil oss alle vel

Og lege etter lege falt,
nå var det pengene som gjaldt

Nå var det skjedd. Nå var det lov
Og ingen mukket. Folket sov.

Det gikk så glatt. Det gikk så lett.
Da skjedde underet med ett

En arrig stemme snerret “Nei,
hva omsorg er bestemmer jeg!

IV

De andre gav seg. En holdt stand.
Hvem var så denne ene mann?

En mann som kom og ropte: vent!
Og vekket opp en sløv student

En stemme stø – i dyster stund
En Semmelweis fra Kristiansund!

Vi satt der i beundring stum
“Se fokus venstre atrium”

Han pekte “se avledning to”
han sa det så enhver forsto

“Hør, hjertet er som alle vet
et senter for vår kjærlighet,

det blir vårt yrkes endelikt,
når leger selv har hjertesvikt,

det verste av myopati,
er hjerter uten empati”

Vi ble hans folk. Vi ble forført.
En leges hjertesukk ble hørt.

For han så blodet i vårt fag.
Vi vandrer til hans hjerteslag.

V

Det lyder som en ønskedrøm
en menneskevenn som snur en strøm

Det rekker med en enkelt venn
hvis han er Jan Pål Loennechen