Ellen Marie Bardal (t.v.) og Hilde Bårdstu. (Foto: Kim L’Orange Sørenssen)

Januar. Måneden etter jul, måneden etter sofakos og ribbefett. Måneden der treningssentrene får flest nye medlemmer og de fleste nyttårsforsetter settes ut i livet….

Er du som «nordmenn flest» vil det å trene mer være høyt oppe på lista av nyttårsforsetter.  Og hvis du var riktig så heldig lå det kanskje en liten hard pakke under juletreet som er designet for å hjelpe deg å nå akkurat dette forsettet.

De kommer i alle former og farger, fra treningsklokker til pene armbåndsur i rosegull, fra smykker til brikker du kan feste direkte på huden eller sy inn i klærne dine. De markedsføres bredt, både til sofagrisen som trenger en ekstra dytt ut av sofaen og til supermosjonisten som ønsker å optimalisere treningen sin. Og de har blitt det nye «hotte» innen både kliniske og epidemiologiske studier som fokuserer på bevegelse. Vi snakker selvfølgelig om aktivitetsmålere.

Aktivitetsmålerne er gjerne koblet sammen med en tilhørende App og gir oss detaljert informasjon om blant annet hvor mye energi vi har brukt, antall skritt vi har tatt, hvor lenge vi har sittet på rumpa, og hvor godt vi har sovet. De gir sofagrisen motiverende meldinger hvis han ikke beveger seg nok, estimerer hvor mye restitusjon supermosjonisten behøver før neste økt, og kan gi oss forskere et unikt innblikk i hvor mye deltakerne i studiene våre egentlig beveger seg.

…..Men hvordan kan et enkelt armbånd eller en brikke gi oss informasjon om alt dette???

Vi har laget denne lille humoristiske filmen om utfordringene med å lage en spesialtilpasset aktivitetsapp:

SMART: Selv-Monitorerende, Analyserende and Reporterende Teknologi.

Aktivitetsmålere er en del av det vi kaller «smart teknologi». Uttrykket brukes i mange sammenhenger, og hva som legges i begrepet varierer fra fagfelt til fagfelt.

For å få et innblikk i hvordan en aktivitetsmåler kan vite eksempelvis hvor mange steg du tar i løpet av en dag har vi tjuvlånt anagrammet ovenfor fra datateknologi. I overført betydning vil det si at aktivitetsmåleren er teknologi som overvåker eller måler bevegelse av små sensorer som er inkorporert i aktivitetsmåleren, analyserer disse målingene og gir oss tilbakemelding om vår adferd, eksempelvis hvor mange steg vi har tatt.

Smart teknologi kan deles inn i 2 komponenter – hardware og software. Hardware i en typisk aktivitetsmåler består av sensorer (f.eks akselerometer og gyroskop), micro controller, minnekort, koblinger (f.eks USB og bluetooth) og batteri. Hardwaret i en aktivitetsmåler registrerer og lagrer bevegelse av sensorene.

Dette er ikke avansert teknologi og er noe som alle som har smarttelefoner har med seg store deler av døgnet. Det er derimot en lang vei fra et akselerasjonsignal lagret på en minnebrikke til et mål på hvor mange steg du tar. For å kunne komme fram til denne informasjonen må vi gjøre teknologien smart.

Softwaret i aktivitietsmåleren består av datamodeller som analyserer registreringene fra sensorene og det er disse som gjør teknologien smart. I disse datamodellene ligger hemmeligheten bak hvorfor aktivitetsarmbåndet vet hvor mange steg du har tatt. Og hvordan data er analysert er gjerne en godt bevart hemmelighet hos de aller fleste kommersielle produktene på markedet.

….Men hvor riktig er egentlig informasjonen vi får fra aktivitetsmålerne?

Hvor riktig informasjonen vi får fra aktivitetsmålerne er avhenger av presisjonen til datamodellene som analyserer registreringene fra sensorene. Presisjonen er en konsekvens av måten datamodellene er utviklet på. Det finnes flere ulike metoder for å utvikle disse. Den ene er basert på teoretisk modellering av bevegelse, mens en annen metode er å bruke data fra virkelige bevegelser slik at datamodeller kan læres opp til å kjenne igjen spesifikke bevegelsesmønster, som for eksempel et steg.

Dette er dessverre lettere sagt enn gjort, og det er flere utfordringer som vi møter på vår vei mot en velfungerende datamodell. Den første utfordringen er at vi mennesker beveger oss ulikt. Du går for eksempel forskjellig fra naboen din, og i alle fall forskjellig fra barna i skolegården og pensjonisten over gata.

Datamodellene i de kommersielle aktivitetsmålerne er som regel utviklet basert på data fra unge friske voksne. Dette medfører at modellen trenes opp til å gjenkjenne bevegelsesmønster med relativt liten variasjon og at de vil ha dårligere presisjon hos andre deler av befolkningen som for eksempel barn, ungdom, eldre eller personer med bevegelsesutfordringer.

En annen utfordring er måten bevegelsesdataene er samlet inn på. For utviklere av software og oss forskere er den enkleste og den mest nøyaktige måten å samle inn data på å ta personene inn i laben vår og måle hvordan forsøkspersonene beveger seg på. Vi putter på det utstyret vi ønsker og gir dem så instruksjoner om hvilke bevegelser de skal utføre.

Men… så er det nå slik at vi alle er menneskelige og vi ønsker gjerne å prestere når vi vet at vi blir observert. På samme måte som du er nøye med og ikke kjøre for fort når du ser en politibil, og at du ikke sjekker facebook når sjefen står rett utenfor i gangen, vil du heller ikke subbe av sted når noen ber deg å gå som du vanligvis gjør.

Det at de som studeres endrer adferd fordi de blir studert kalles for Hawthorneeffekten. Og for noen tar dette ønske om å gå perfekt litt overhånd og de begynner å gå litt kunstig. Dette kaller vi gjerne for lab-gange.

Problemet er da at vi utvikler datamodeller som er og skal kjenne igjen gangmønster basert på målinger av lab-gange. Og selv om disse har en presisjon på opp mot 100 % er det ikke sikkert at datamodellen gjenkjenner gangen din hvis du egentlig subber deg gjennom livet. Det er derfor et svært utfordrende å utvikle software som kan få aktivitetsmålere til å gi presis informasjon for alle personer i alle gitte situasjoner.

Vi kan få gode estimat på gjennomsnittlig aktivitet hos en gruppe, og vi kan lett skille mellom sofagrisen og supermosjonisten, men vi har fortsatt en vei å gå før vi har gode nok løsninger som kan gi oss så detaljert informasjon på individnivå slik som mange av de kommersielle produktene lover oss.

Så kanskje er de ikke denne teknologien fullt så smart som den gir seg ut for å være, men fancy er det og motiverende kan det være.

Og det er kanskje akkurat det vi trenger i januar. Januar, måneden der de fleste nyttårsforsetter ryker… Riktig godt nytt år!!

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder RKBU Midt-Norge

Vi skriver 2016 og et helt år med blanke ark ligger foran oss. Mange av oss tenker at ja, nå skal vi begynne et nytt og bedre liv. Vi skal slutte å røyke, vi skal drikke mindre, vi skal trene mer, vi skal spise sunnere, vi skal besøke våre gamle oftere osv. Mange gode forsetter er tenkt i gjennom, noen har skrevet de ned og lagt de i en konvolutt i en safe eller lignende. Mange har allerede annonsert de på sosiale medier, noen har inngått veddemål og noen har allerede glemt dem.

Nyttår er tiden for de gode forsetter og for de fleste av oss lever vi godt med at forsettene falmer litt når hverdagen er over oss på nytt. Forsetter blir som forelskelser, de er rosa og deilige til å begynne med, men så kommer hverdagen etter hvert. Og heldigvis er mange av oss glade i hverdagene og lever godt med de eventuelle lastene vi har.

Nå er det selvsagt lurt å slutte å røyke, det er og blir helseskadelig. Heldigvis er det nå svært sjelden at voksne røyker inne med barn eller andre voksne til stede, så røyking i Norge i dag skader stort sett bare den som røyker selv. Annet er det dessverre med for mye drikking.

Vi har akkurat lagt bak oss ei julehøytid som svært mange barn gruer seg veldig til, fordi én eller flere av omsorgspersonene drikker for mye eller ruser seg på annet vis. Om lag 200.000 barn opplever hvert år at foreldre blir overstadig beruset i jula. 10% av alle voksne i Norge skulle ønsket at deres foreldre hadde drukket mindre alkohol i julehøytiden da de selv var barn. Det vil si at nærmere en halv million voksne i dag har dårlige minner fra egen barndom på grunn av rusbruk.

Foto: Gratisography

Det å trene mer for de som i dag ikke rører på seg i noen særlig grad er sikkert positivt. Vi er skapt til å bevege oss, til å gå og løpe, til å svømme, til å leke og til bruke kroppen i ulike aktiviteter. Så en systematisk bruk av kroppen kan anbefales, men sannelig ikke like lett å gjennomføre slik det er med de andre forsettene.

Her kan et hjelpemiddel være en ny app utviklet på NTNU. Dette er også et forsett som i hovedsak angår den enkelte. Ingen barn tar skade av at foreldrene trener regelmessig, så lenge det er innenfor rimelige rammer. Og barn selv har i hvert fall ikke vondt av aktivitet. Minst en time hver dag er viktig for barn og unge i alle aldre. Også å spise sunt er lurt. Spis nok frukt og grønt, ikke for mye rødt kjøtt, ikke for mye sukker og fett.

Følg gjerne kostholdsrådene fra myndighetene og sjekk vekta en gang i blant. Også her gjelder ordtaket at gammel vane er vond å vende. Har en alltid drukket cola så fortsetter en gjerne med det, i stedet for å bruke vann. Spiser en mye «junkfood» så fortsetter en gjerne med det.

Å gi råd er enkelt, særlig å gi råd til andre, men å følge dem er verre. Heller ikke litt slanking er farlig for barna til de som slanker seg. Men dersom barna begynner å slanke seg så skal de voksne følge med. Vi vet at kroppspresset er stort i dag, mange unge ønsker å framstå som skoleflinke, som sunne som spiser riktig og trener regelmessig, som vellykkede både på den ene og den andre måten.

For enkelte kan dette gå over styr, for rask reduksjon i vekt kan være svært farlig – ja, til og med dødelig dersom en ikke er klar over kroppens reaksjon på for hurtig tap av vekt. I nyttårshelga døde ei 13 år gammel jente, sannsynligvis på grunn av underernæring. Så alle foreldre bør være litt på vakt dersom ditt barn har startet et ”prosjekt slanking” i denne tiden med gode forsetter.

Foto: Gratisography

Men, hva vil jeg nå med denne bloggen? Jo, nyttår er tiden for de gode forsetter, og mange kan gjøre lurt i å realisere noen av disse. Da er det lurt at du ikke blir alene om å realisere de gode forsettene. Det er mye lettere å lykkes dersom en går sammen med andre. Det kan være din fastlege eller en annen helsearbeider, det kan være en likesinnet med samme utfordring, en forening eller organisasjon som er opptatt av det samme spørsmålet eller en god venn, nabo eller slektning.

Bli ikke alene med ditt forsett. Søk sammen med andre i flokken din og lykke til med jobben! Nå er hverdagen allerede i gang og det rosa sløret begynner å avta, men like fullt kan forsettene absolutt være verdt et helhjertet forsøk til det bedre, for en selv og sine barn.

Måtte alle gode forsetter som er positive, for både voksne og barn, gå i oppfyllelse i 2016.

—

RKBU Midt-Norge driver forskning, utvikling, undervisning og formidling innenfor barn og unges psykiske helse og barnevern. Senteret ligger under Det medisinske fakultet og er et av fire regionsenter i Norge. Følg RKBU Midt-Norge på Facebook og Twitter.

Ikke alltid så lett å finne veien

Fra og med i dag kan du bruke MazeMap til å finne fram på universitetssykehuset St. Olavs Hospital.

MazeMap er elektroniske innendørs-kart for universitetssykehuset, utviklet av Trådløse Trondheim for Det medisinske fakultet ved NTNU og St. Olavs Hospital.

MazeMap er litt som google maps eller andre kartløsninger du kanskje kjenner til fra før, bare at dette handler om å finne fram innendørs, mellom vegger og tak – og mellom etasjer. Det er unikt!

På Mazemaps nettsider kan du laste ned MazeMap og lese mer om teknikken bak kartløsningen.

Innendørskart for universitetssykehuset tilgjengelig på mobilen

Du kan bruke disse kartene via en app som du laster ned til en smarttelefon eller et nettbrett. Den fungerer både for Android og for  iOS/Apple-enheter. Du kan også bruke kartene via MazeMaps nettside.

MazeMap er et hjelpeverktøy for pasienter, pårørende, studenter, ansatte og andre som skal finne fram på St. Olavs Hospitals område på Øya. I MazeMap kan man søke opp den poliklinikken, prøvetakingen eller sengeposten man skal til. Når pasienter for eksempel har time på en poliklinikk, kan de nå søke opp denne poliklinikken i MazeMap med smarttelefonen sin, og få tegnet opp en rute fra der de står til dit de skal. Dermed er det bare å følge streken på kartet. Det går også an å søke etter nærmeste toalett, kantine eller kiosk.

Her skal jeg til Barneortopedisk poliklinikk. Jeg står i vestibylen på Bevegelsessenteret, og får opp en sti som går til poliklinikken som ligger i 4. etasje i Kvinne-barn-senteret

Det er ikke bare pasienter og pårørende – personer som ikke befinner seg på sykehusområdet på Øya daglig – som kan trenge ekstra hjelp for å finne fram. De ansatte på St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet er ofte heller ikke så godt kjent i de byggene de ikke selv oppholder seg i til daglig. Da kan det være greit å ha en app som viser vei til riktig møterom eller avdeling de gangene man skal utenfor «eget rede».

For studentenes del vil dette være en god hjelp til å finne fram til auditoriet tidsnok til å rekke forelesningen eller å finne nærmeste lesesal eller grupperom.

MazeMap skal ikke erstatte kart, infotavler og infoskranker på universitetssykehuset.

God og tydelig skilting er og vil fortsatt være viktig for universitetssykehuset. En app skal ikke erstatte skilting, men MazeMap blir en nyttig tilleggstjeneste for å hjelpe besøkende, pasienter, ansatte og studenter til å finne fram dit de skal.

Løsningen er under utprøving. Kanskje du finner enkelte feil i kartene eller har innspill til tjenesten, og da vil vi gjerne at du sier fra til feedback@mazemap.com.

Tips: MazeMap er tilgjengelig via gjestenettet på sykehusområdet, selv om man ikke har logget seg inn. Og hvis du skal bruke den automatiske posisjoneringen, må du være på nett via WiFi og ikke 3G.

Gjesteblogger:Jarle Alexander Møller
Fakultetstillitsrepresentant (FTR)
Medisinstudent

«Du våkner av at smarttelefonen uler. Nå er det tid for en ny dag. Etter en rask titt på kalenderen og huskelisten for dagen, som også er på telefonen, ser man at dagens første forelesning er på seminarrom BS51. Hvor i all verden er dette? For å slippe å lete rundt i gangene, sjekker du levende timeplan på nettsidene og får opp et bilde over bevegelsessenteret og etasjen der rommet finnes.»

Apper og andre dingser

Hverdagen preges av elektroniske dingser, apper og smarttelefonkommunikasjon. Noen ganger kan det virke som livløse gjenstander blir smartere, mens resten av samfunnet går i motsatt retning. Du kan alltid stole på at Google har svaret før du stiller for mange spørsmål. Informasjonsjungelen der ute er enorm!

Har du planer om å lære deg alt det er å vite om helse kan du godt sette av de neste 700 årene til lesing av faglitteratur. Fordi de aller færreste av oss synes dette er en god idé, og siden det genereres faglitteratur fortere enn noen person kan lese, må kunnskapsinstitusjonene tenke nytt og komme med nye konsepter for læring. Hva krever fremtidens utdanning av deg? Holder det å vite hvor du skal lete? Sannsynligvis ikke. En større informasjonsjungel krever en bedre evne til å navigere seg, og nye verktøy til å orientere seg med.

 «Studentene i BS51 har ikke tatt med seg en eneste bok til forelesningen om bevegelsesapparatets anatomi. I stedet ser du rekker av bærbare datamaskiner og tablets langs alle rader. Studentene har lastet opp forelesningene på skjermene sine og de har lærebøkene tilgjengelig på det trådløse nettet, gratis fra universitetsbiblioteket, bare noen få tastetrykk unna. Det brer seg en viss misnøye i rommet over at den siste versjonen av forelesningen ikke er tilgjengelig på læremiddelbanken ennå. Utgaven de nå ser på er fra forrige semester. Professoren lover å sende den ut på e-post rett etter timen.»

Bortskjemt?

Har teknologisamfunnet gjort oss bortskjemte? Vi skal ha det nytt, oppdatert, og vi skal ha det nå. Det skal være tilrettelagt og det skal være skreddersydd. Har vi et problem eller en utfordring finnes det en app for dette også. Uheldigvis finnes det ingen vidunder-app for utdanning. Vi er bortskjemte her i Trondheim. St. Olavs hospital er så nytt at ikke alt er bygget ennå, men når kunnskapssenteret ferdigstilles, faller en ny puslebit på plass for det medisinske fakultet og sykehuset. Studentene sies å være noen av landets mest fornøyde. Betyr det at vi er i mål?

«Etter å ha drukket kaffe og vært sosial på studentforeningssalen drar du til simulatorsenteret på kurs med Trondheim Akuttmedisinske Studentforening. Dukken ser helt ekte ut. Du kan prate med henne, snakke med henne, og ta relevante prøver. Sekundene teller, men gruppen din samarbeider godt og får reddet «Kari». Et øyeblikk føltes det virkelig, og situasjonen som oppstod var kaotisk og uoversiktlig.»

Må være i forkant

Det er et stort potensiale for innovative læringsmetoder. Dersom dette vektlegges i undervisningen kan vi skape et miljø for fremragende utdanning. Tablets har gjort at man kan tenke nytt på måten smertebehandling legges opp, så hvorfor ikke i undervisning? Mulighetene åpnes for 3D-visualisering og en brukerinteraksjon man ikke kommer i nærheten av med bøker. På et teknisk universitet skulle man tro at dette ikke lå langt inn i fremtiden. For å drive verden fremover må man være tidlig ute med innovasjon og nytenking, må man ikke? For at Det medisinske fakultet skal kunne skape helse for en bedre verden, må det etableres et miljø for læring i verdensklasse så man deretter kan utdanne fremragende helsearbeidere og forskere.