Alkoholbruk har stor betydning for folkehelsa. Forskere er uenige om lavt til moderat bruk kan ha positive helseeffekter men vi vet at høyt forbruk kan være svært helseskadelig. Å måle alkoholkonsum i helseundersøkelser og i helsetjenestene er vanskelig. Et nytt forskningsprosjekt kan bidra til bedre målinger.

En forskergruppe fra St. Olavs hospital skal analysere HUNT-prøver på mengde fosfatidyletanol (også kalt PEth) som dannes i blodet når man har drukket alkohol. Målingen sier noe om hvor mye alkohol man har drukket de siste 2 til 4 uker før blodprøvetaking. Slike målinger er trolig mer presise enn egenrapporterte opplysninger.

— Nivået av PEth som måles i en blodprøve er slik at jo mer alkohol en drikker, jo mer PEth vil bli dannet. Hvis man ikke lenger drikker alkohol, vil PEth gradvis forsvinne i løpet av noen dager til uker. Det er viktig å påpeke at en målt PEth-verdi ikke kan gi noe fasitsvar på nøyaktig hvor mye alkohol man har drukket den siste tiden; alt tyder på at det er forskjell fra person til person når det gjelder hvor mye PEth som dannes ved et og samme alkoholtinntak, sier forsker Ragnhild Bergene Skråstad.

Denne PEth-verdien vil kunne gi svar på mange forskningsspørsmål knyttet til alkoholinntak og hvordan dette påvirker kroppens funksjoner.

— Alkoholmarkørene spiller en sentral rolle i diagnose og oppfølging av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser, men vi trenger mer kunnskap om hvordan disse markørene oppfører seg og hva som henger sammen med høye eller lave verdier. Økende fokus på alkoholbruk i medisinsk-juridisk sammenheng som for eksempel i helsekrav til førerkort, har forsterket dette behovet, sier Skråstad.

Det vil også være mulig å forske på variasjoner i alkoholbruk på befolkningsnivå, for eksempel om inntaket varierer med årstidene, eller mellom geografiske områder. Dette er første gang forskere vil være i stand til dette med bruk av denne markøren.

I forkant av godkjenning for prosjektet, og fordi man var usikker på hvordan en slik måling ville oppfattes, har HUNT forskningssenter intervjuet flere deltakere på feltstasjon Stjørdal. Det viste seg at disse deltakere stort sett var positive til forskning på alkohol og analysering av blodprøver for PEth. Mange lurte på om de ville få tilbakemelding på en slik måling, men det vil ikke være tilfelle.
Deltakere vil ikke få tilbakemelding på målingen av flere grunner: Målingen inneholder ikke nye opplysninger for den enkelte – folk vet jo selv om de har drukket alkohol, analysene blir ikke gjort umiddelbart etter prøvetaking, og det er usikkert hvilken helsemessig betydning en slik engangsmåling har. For deltakere som ikke svarer på alkoholspørsmål i spørreskjemaet vil måleverdien ikke bli registrert i dataene.

Resultatet av analysen vil bli oppbevart sikkert, slik som resten av resultatene fra HUNT-undersøkelsen. Forskere vil kun motta avidentifiserte opplysninger, som i alle HUNT-prosjekt. Prosjektet har blitt drøftet i HUNT Data Access Committee, HUNT4 etikkgruppa og HUNT4 styringsgruppa, og det er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Har du spørsmål om disse analysene, kontakt HUNT forskningssenter.

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder RKBU Midt-Norge

Vi skriver 2016 og et helt år med blanke ark ligger foran oss. Mange av oss tenker at ja, nå skal vi begynne et nytt og bedre liv. Vi skal slutte å røyke, vi skal drikke mindre, vi skal trene mer, vi skal spise sunnere, vi skal besøke våre gamle oftere osv. Mange gode forsetter er tenkt i gjennom, noen har skrevet de ned og lagt de i en konvolutt i en safe eller lignende. Mange har allerede annonsert de på sosiale medier, noen har inngått veddemål og noen har allerede glemt dem.

Nyttår er tiden for de gode forsetter og for de fleste av oss lever vi godt med at forsettene falmer litt når hverdagen er over oss på nytt. Forsetter blir som forelskelser, de er rosa og deilige til å begynne med, men så kommer hverdagen etter hvert. Og heldigvis er mange av oss glade i hverdagene og lever godt med de eventuelle lastene vi har.

Nå er det selvsagt lurt å slutte å røyke, det er og blir helseskadelig. Heldigvis er det nå svært sjelden at voksne røyker inne med barn eller andre voksne til stede, så røyking i Norge i dag skader stort sett bare den som røyker selv. Annet er det dessverre med for mye drikking.

Vi har akkurat lagt bak oss ei julehøytid som svært mange barn gruer seg veldig til, fordi én eller flere av omsorgspersonene drikker for mye eller ruser seg på annet vis. Om lag 200.000 barn opplever hvert år at foreldre blir overstadig beruset i jula. 10% av alle voksne i Norge skulle ønsket at deres foreldre hadde drukket mindre alkohol i julehøytiden da de selv var barn. Det vil si at nærmere en halv million voksne i dag har dårlige minner fra egen barndom på grunn av rusbruk.

Foto: Gratisography

Det å trene mer for de som i dag ikke rører på seg i noen særlig grad er sikkert positivt. Vi er skapt til å bevege oss, til å gå og løpe, til å svømme, til å leke og til bruke kroppen i ulike aktiviteter. Så en systematisk bruk av kroppen kan anbefales, men sannelig ikke like lett å gjennomføre slik det er med de andre forsettene.

Her kan et hjelpemiddel være en ny app utviklet på NTNU. Dette er også et forsett som i hovedsak angår den enkelte. Ingen barn tar skade av at foreldrene trener regelmessig, så lenge det er innenfor rimelige rammer. Og barn selv har i hvert fall ikke vondt av aktivitet. Minst en time hver dag er viktig for barn og unge i alle aldre. Også å spise sunt er lurt. Spis nok frukt og grønt, ikke for mye rødt kjøtt, ikke for mye sukker og fett.

Følg gjerne kostholdsrådene fra myndighetene og sjekk vekta en gang i blant. Også her gjelder ordtaket at gammel vane er vond å vende. Har en alltid drukket cola så fortsetter en gjerne med det, i stedet for å bruke vann. Spiser en mye «junkfood» så fortsetter en gjerne med det.

Å gi råd er enkelt, særlig å gi råd til andre, men å følge dem er verre. Heller ikke litt slanking er farlig for barna til de som slanker seg. Men dersom barna begynner å slanke seg så skal de voksne følge med. Vi vet at kroppspresset er stort i dag, mange unge ønsker å framstå som skoleflinke, som sunne som spiser riktig og trener regelmessig, som vellykkede både på den ene og den andre måten.

For enkelte kan dette gå over styr, for rask reduksjon i vekt kan være svært farlig – ja, til og med dødelig dersom en ikke er klar over kroppens reaksjon på for hurtig tap av vekt. I nyttårshelga døde ei 13 år gammel jente, sannsynligvis på grunn av underernæring. Så alle foreldre bør være litt på vakt dersom ditt barn har startet et ”prosjekt slanking” i denne tiden med gode forsetter.

Foto: Gratisography

Men, hva vil jeg nå med denne bloggen? Jo, nyttår er tiden for de gode forsetter, og mange kan gjøre lurt i å realisere noen av disse. Da er det lurt at du ikke blir alene om å realisere de gode forsettene. Det er mye lettere å lykkes dersom en går sammen med andre. Det kan være din fastlege eller en annen helsearbeider, det kan være en likesinnet med samme utfordring, en forening eller organisasjon som er opptatt av det samme spørsmålet eller en god venn, nabo eller slektning.

Bli ikke alene med ditt forsett. Søk sammen med andre i flokken din og lykke til med jobben! Nå er hverdagen allerede i gang og det rosa sløret begynner å avta, men like fullt kan forsettene absolutt være verdt et helhjertet forsøk til det bedre, for en selv og sine barn.

Måtte alle gode forsetter som er positive, for både voksne og barn, gå i oppfyllelse i 2016.

—

RKBU Midt-Norge driver forskning, utvikling, undervisning og formidling innenfor barn og unges psykiske helse og barnevern. Senteret ligger under Det medisinske fakultet og er et av fire regionsenter i Norge. Følg RKBU Midt-Norge på Facebook og Twitter.

I mitt doktorgradsarbeid tyder funn på at fylla noen ganger KAN ha skylda, og at foreldres alkoholvaner betyr noe for barn og unge.

Da jeg flyttet til Nord-Trøndelag på midten av 90-tallet ble jeg raskt oppmerksom på at både unge og voksne nord-trøndere toppet statistikken over hjemmebrent-drikking (HB) i Norge.

Funn fra dette prosjektet peker på fylla noen ganger kan ha skylda, og at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset. (foto: Istockphoto.com)

Ungdomsorganisasjonene utfordret voksensamfunnet til å være gode rollemodeller og til offentlig å skrive under på at de ville avstå fra å drikke HB. Mye rabalder fulgte da enkelte voksne ikke ville ta et klart standpunkt mot HB, til tross for at det er ulovlig å produsere, selge og kjøpe.

Heldigvis viser tall fra HUNT 3-undersøkelsen at hjemmebrentbruken blant ungdom er redusert.

Var det tilfeldig at denne typen drikkemønster forekom på tvers av generasjonene? Eller var det noe i ungdommenes påstander om at voksnes alkoholvaner har betydning for hvilke vaner den yngre generasjonen utvikler?

Er det for eksempel slik at det å vise seg beruset for barna øker sjansen for at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?

Det er ganske velkjent at barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol er mer sårbare for selv å utvikle skadelige alkoholvaner. Mere uklart har det vært om det som gjerne betraktes som «mer alminnelig fyll og festing» blant voksne også utgjør en risiko. Er det for eksempel slik at det å vise seg beruset for barna øker sjansen for at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?

I min doktorgradsavhandling «HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS. Parental and offspring hazardous alcohol use in the Nord-Trøndelag Health Study» belyses noen spørsmål som angår dette.

Studiene som inngår er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor  både ungdom og voksne ble spurt om alkoholvaner og hvor det var mulig og koble informasjon fra biologiske foreldre og deres barn sammen.

(…) ikke helt uventet fant vi at risikofylt alkoholbruk blant ungdom var vanligere hvis foreldrene misbrukte alkohol.

Over 15 % av fedrene og nesten 5 % av mødrene rapporterte alkoholmisbruk, og ikke helt uventet fant vi at risikofylt alkoholbruk blant ungdom var vanligere hvis foreldrene misbrukte alkohol.

Det å drikke mye på kort tid er imidlertid mye vanligere blant tenåringsforeldrene enn alkoholmisbruk, og aller vanligst blant fedre. Over halvparten av fedrene oppga at de månedlig drakk 5 glass alkohol eller mer ved samme drikkeanledning, og en av fire fedre rapporterte at de hadde vært sterkt beruset minst én gang de siste 4 ukene. To av ti mødre oppga å drikke 5 glass eller mer ved samme anledning, mens i underkant av en av ti mødre hadde vært sterkt beruset siste 4 uker.

Blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner.

Risikofylt alkoholbruk blant barna hadde sammenheng med disse relativt «vanlige» alkoholvanene blant foreldre. Blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner. Det å ha sett foreldrene beruset, økte sjansen for mer risikofylt rusbruk blant både gutter og jenter.

Jeg får ofte spørsmål om hvor mye foreldre kan drikke med barn tilstede uten at det er noe risiko knyttet til det. Det finnes lite forskning som sier noe om hvor en slik grense eventuelt går, og antagelig varierer det både med barnas personlighet, kontekst, hvordan foreldrene oppfører seg når de drikker og så videre. Funn fra dette prosjektet peker på fylla noen ganger kan ha skylda, og at risikofylt rusbruk er vanligere blant barn som har sett foreldrene beruset. Så hvis vi i allefall begynner der, kan det hende vi kommer et godt stykke på vei…

Spørsmål

To venninner drikker en flaske vin hver i løpet av en kveld/natt og kl syv om morgenen bruker de alkoholmåler for å sjekke om de fortsatt har promille – den ene har promille men ikke den andre? Hvorfor? Kan vi påvirke forbrenning av alkohol eller er den konstant?

Svar

Når ulike personer drikker like mye alkohol samtidig, er det to forhold som bestemmer når man vil bli edru igjen. Det ene er hvor mye man veier, og det andre er hvor raskt man bryter ned alkoholen. For å ta det i tur orden:

1) Når man drikker alkohol, fordeler alkoholen seg jevnt i hele den vannmengden man har i kroppen. Jo mer man veier, jo mer vann har man også, derfor blir promillen lavere hos en som veier mye enn hos en som veier lite. Dessuten har menn en større prosentandel vann (ca. 70 % av kroppsvekten) enn det kvinner har (ca. 60-65 % av kroppsvekten).

Dermed vil en mann som veier 70 kg få lavere promille enn en kvinne som veier 70 kg. Dette skyldes at menn relativt sett har mer muskler, som inneholder mye vann, mens kvinner har mer fett, som ikke inneholder særlig mye vann.  (Dessuten veier jo ofte menn mer enn kvinner, noe som gjør forskjellen mellom kjønnene enda større).

Vekt og nedbrytingshastigheten har noe å si for når du blir edru igjen. (foto: iStockPhoto)

Så altså: Hvis de to venninnene ikke veier det samme, vil den som veier mest får en lavere promille. Hvor stor denne forskjellen vil bli, avhenger av hvor stor forskjell det er i kroppsvekt.  Er den bare på noen få kilo, blir forskjellen i promille så liten at det ikke spiller noen rolle i praksis.

2) Det andre forholdet er nedbrytningshastigheten av alkohol. Den regner man skjematisk med er 0,15 promille per time. Det vil si at hvis man starter med en utgangspromille på 1,5 (og ikke drikker noe mer), tar det 10 timer før man er edru.

Men også her finnes det variasjoner mellom individer. Det kan variere mellom kanskje 0,10 promille per time og 0,20 promille per time mellom ulike individer. Riktignok bryter de fleste ned alkohol med en hastighet på rundt omkring 0,15 promille per time, så 0,10 og 0,20 er nok mer ekstremverdier. Men: Dette betyr at hvis man starter med 1,5 promille og bryter ned med en hastighet på 0,10 promille per time, tar det 15 timer før man er edru, men hvis man bryter ned med en hastighet på 0,20 promille per time tar det bare 7,5 timer før man er edru. Dermed vil slike forskjeller har stor betydning i forhold til om man vil være edru igjen morgenen etter at man har drukket en flaske vin.

I motsetning til under det første punktet (fordeling i kroppen), der man kan finne ut hvor stor forskjell det er mellom individer ved å vite hvor mye de veier (og kjenne til kjønnet), kan man ikke på noen enkel måte finne ut akkurat hvor raskt ulike individer bryter ned alkohol. Det er heller ikke noen enkel måte å forandre denne hastigheten på – ulike råd om fysisk aktivitet eller inntak av diverse stoffer (koffein, fruktose, vitaminer etc.) for å øke alkoholforbrenningen, som det finnes mye av på internett, har ingenting for seg.

Mange pasienter som tidligere er fedmeopererte forteller at de opplever en helt annen rus av alkohol enn hva de gjorde før operasjonen. Det innebærer gjerne at de blir vesentlig lettere alkoholpåvirket.

Dette er viktig informasjon som kan ha konsekvenser for hvilken type fedmekirurgi vi bør tilby den enkelte pasient. For å få mer kunnskap om dette forespør vi pasienter som skal opereres – enten med gastric bypass eller gastric sleeve – om de ønsker å delta i en studie for å undersøke dette nærmere.

Les mer i VG om denne studien.

Nå søker vi personer som er henvist til operasjon til å delta i en studie

Vi søker deg som er henvist for fedmeoperasjon i Midt-Norge. Per tiden inkluderer vi fra St. Olavs Hospital, Sykehuset Namsos og Terez Stokkan. Studien er ganske omfattende og innebærer seks testdager spredt utover halvannet år hvor de gjennomgår en alkoholbelastningstest i Forskningsposten ved St. Olavs Hospital. Deltakelse i studien har ingen konsekvenser for pasientenes planlagte operative behandling. Det vil si de får den operasjonen de venter på til avtalt tid siden våre tester finner sted før og etter inngrepet.

Studien består av to ulike tester hvor begge innebærer at du inntar et tilmålt volum alkohol. I den ene testen drikker du en tilmålt mengde alkohol (40 %) i løpet av 5 minutter. I den andre testen vil du få samme mengde alkohol infundert i blodet via en kanyle. Her vil alkoholen være fortynnet i infusjonsvæske. Det vil deretter bli tatt en serie blodprøver, til å begynne med ganske tett, så sjeldnere. En test tar normalt 5,5 timer og man er edru før man drar hjem. Når skjer testene og hvor mange dager går med? Testene blir gjort med minimum 48 timers mellomrom. Du vil bli testet ved tre anledninger, altså til sammen seks ganger. Testene finner sted

• før operasjonen,
• 2-3 mnd etter operasjonen,
• 1 år etter operasjonen.

Du kan når som helst velge å trekke deg fra studien og trenger ikke oppgi noen grunn for dette. Om du trekker deg vil det ikke ha betydning for annen behandling du får.

Ulemper ved å delta: Det går først og fremst med en del tid for testene og du må sette av mye tid for hver test. Du må være i forskningslokalene mens testen pågår, og kan heller ikke kjøre bil disse dagene. Andre ulemper er at det blir noe blodprøvetaking, men ved å ta prøver fra venflon pleier det å holde med ett stikk. Vi kan heller ikke utelukke at du kan kjenne en viss hangover i ettertid, men den totale alkoholmengden vil for de fleste tilsvare kun et par glass vin. Vi har ikke anledning til å dekke tapt arbeidsfortjeneste for de dagene du testes.

Forskerteam:
Magnus Strømmen, forskningssykepleier St. Olav og PhD-student DMF
Bård Kulseng, overlege i endokrinologi og leder RSSO, St. Olav og førsteamanuensis DMF
Ola Dale, professor DMF, klinisk farmakolog og anestesiolog
Nils Inge Landrø, professor II DMF, psykologspesialist

Studien er godkjent av Regional Etisk Forskningskomite.

Vil du delta. Ta kontakt: magnus.strommen@stolav.no

Rusbruk blant ungdom er fortsatt en stor utfordring i Midt-Norge, men per i dag gjør vi ikke nok for å forebygge skadevirkningene av rus hos unge i risikosonen. Rusproblemer og psykiske problemer henger tett sammen, men de ulike hjelpetjenestene for barn og unge har ikke alltid nok kunnskap til å håndtere disse to problemstillingene samtidig.

Ungdom og rus var tema for en arbeidskonferanse jeg deltok på 31. oktober, i regi av Lokalt samarbeidsutvalg for barn og unge i Nord-Trøndelag. Til stede var representanter fra barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge , Rusomsorgen, Fylkesmannen og kommunene i Nord-Trøndelag,  Bufetat, Politiet, NAV, Kompetansesenter rus  i Midt-Norge og undertegnede fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Dette var en viktig og spennende arbeidskonferanse der målet var kunnskapsoppdatering og koordinering av innsatsen rettet mot ungdom med rusproblemer.

Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade.

Først litt om hva vi vet om ungdom og rus. Flere rapporter slår fast at det går bra med de aller fleste unge i dag, de drikker mindre og er tilfredse med sine liv. Men, dette er bare halve sannheten. Alkoholbruken steg kraftig blant ungdom i tidsperioden 1995 til 2005. Etter det har den blitt redusert noe, men den er fortsatt langt høyere enn i 1995.

Alkohol er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv. Illustrasjon: Photos.com

Et trekk som preger norske ungdommers alkoholbruk er at drikkemønsteret her til lands er annerledes enn i andre land. Hos oss er den totale mengden av det som drikkes mindre, men man drikker mer når man først er i gang. Det betyr at vi har en høyere grad av alkoholforgiftning her i landet. En ser også at jentene nå drikker om lag like mye som guttene til tross for at de bare har 75 prosent av guttenes kapasitet til å bryte ned alkoholen.

En annen bekymring er debutalder. Den ser nå ut til å ligge rundt 14 år i snitt i Nord-Trøndelag, noen sier litt under, andre sier litt over. Mange starter ikke med alkoholdrikking før etter de er fylt 16 eller 18 år, og noen begynner aldri.  En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.  På arbeidskonferansen ble det vist til konkrete saker der barna hadde vært helt nede i 8 års alder når de først begynte å drikke alkohol.

En snittalder på 14 år betyr derfor at svært mange barn debuterer med alkohol når de er 10, 11, 12 eller 13 år.

Og, la det være sagt med en gang, det er alkohol som er det rusmiddelet som er mest vanlig blant ungdom, og som skaper flest utfordringer for ungdommers helse og videre liv.  De begynner ikke med hasj, amfetamin eller heroin, brukerne av disse rusmidlene har allerede brukt alkohol en god stund. Sammenlignet med alkoholbruk er bruken av illegale stoffer  marginalt.  Illegale stoffer er likevel et stort samfunnsproblem på grunn av at det fører til kriminalitet og fordi bruk av disse stoffene gir et stort personlig helseproblem for de tyngste rusmisbrukerne.

Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.

Vi vet at skadevirkningene av rusbruk henger sammen med  debutalder. Jo tidligere start jo større sjanser for senere skade. Det  kan være fysiske skader, psykiske problemer, kriminalitet, sosiale problemer eller tidligere død.

Et svært viktig folkehelsetiltak ville derfor være å arbeide for at debutalderen øker, i første omgang til «lovlig» alder som er 18 år. Aller helst bør vi følge mange av statene i USA som allerede har hevet aldersgrensen for alkoholkjøp til 20 år. Skulle vi  tatt konsekvensene av anerkjent nevrobiologisk kunnskap så burde vi unngå alkohol helt til vi er 25 år. Hjernen er i stor utvikling våre første 25 leveår og den reagerer annerledes på giften alkohol mens den er under utvikling enn når den er ferdig utviklet.

Vi kan sammenligne vår kunnskap om alkohol og  dens skadevirkninger  med vår kunnskap om nikotinens skadevirkninger. Vi vet at røyking er farlig og vi gjør hva vi kan for at de unge ikke skal begynne å røyke, men hvordan er det med drikking? Gjør samfunnet, det vil si foreldre, naboer, slekt, myndigheter, venner, kollegaer, politikere og så videre, nok for at debutalderen skal gå opp? Eller er det slik at vårt eget forbruk av alkohol som voksne hindrer oss i å tenke rasjonelt om de unges forbruk?

Vi bagatelliserer problemet fordi vi selv er snar med å ta fram øl- eller vinglasset i helgene. Vi vet jo at mye av økningen i alkoholbruk i Norge nettopp har kommet blant de voksne mellom 30 og 50 år. Dette er pappvinsgenerasjonen som i dag er foreldre til dagens unge. På facebook florerer det av statusoppdateringer på fredagene der rødvinsglasset er i fokus.

Vi må i dag slå fast at vi har mye kunnskap om rusbruk, dens skadevirkninger, hvem som begynner og når de begynner å drikke. I de fleste kommunene kan fastleger, helsesøstre, politiansatte, barnevernsarbeidere og andre lett peke ut de familiene og de unge som er i risikosonen for å få et rusproblem.

Vi er også så heldige i dette landet at vi har mye tilgjengelige ressurser for å gjøre noe med problemet. Ingen andre  land er i nærheten av å ha så mange ressurser i ulike hjelpeinstanser totalt sett som Norge.

Svært mange instanser og tjenester gjør en innsats. Likevel lykkes vi ikke. Innsatsen er ikke koordinert, den er ikke godt nok prioritert og vi tør ikke gjøre de kollektive grepene som skal til for å snu utviklingen på russiden som vi har gjort og klart på tobakkssiden. Vi burde skjemmes.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ønsker å bidra til økt kunnskap i tjenestene om sammenhengen mellom rus og psykisk helse, gjennom et tettere samarbeid med kompetansemiljøene innenfor rusfeltet.

I arbeidet med å forbedre helse i befolkningen er det politikerne som har de viktigste verktøyene. Ofte har vi ikke kunnskap som kan hjelpe politikerne. Men noen ganger tas det ikke beslutninger selv om vi har et godt kunnskapsgrunnlag. I verste fall tas beslutninger som strider mot kunnskapsgrunnlaget.

En vellykket røykepolitikk har gitt bedre helse for mange

Et eksempel på kunnskapsbasert folkehelsepolitikk er tobakkslovgivningen i Norge. Vi har en stadig lavere andel røykere her til lands takket være denne politikken, noe data fra HUNT også viser.  Politikken har ført til en meget betydelig reduksjon i hjerte-kar-dødelighet, økende levealder, og mange færre tilfeller av kreft for personer som har sluttet å røyke eller som ikke startet.

Hvis man skulle oppnå samme effekt i helsetjenesten, ved å gi råd og hjelp til hver enkelt røyker uten hjelp fra den nasjonale politikken (prispolitikk, reklameforbud o.l.), ville man måtte bruke enorme ressurser og like vel aldri oppnådd de samme resultatene.

Vi har også hatt en god alkoholpolitikk her til lands selv om denne ser ut til å svekkes nå. Prisen på alkohol reduseres i forhold til kjøpekraften, og alkoholproblemene øker i omfang viser en HUNT-rapport.

Når det gjelder en nasjonal politikk mot fedmeepidemien, har vi enda ikke tatt noen grep som kan tenkes å ha effekt.

Når vi ikke har kunnskap

På mange områder har vi lite kunnskap om hvilke politiske grep som vil kunne fremme helse. Da kan vi ikke undre oss over at det ikke gjøres noe. Sannsynligvis foretas det mange dårlige politisk begrunnede folkehelsetiltak som ikke har effekt. Det kan være lett å trå feil, kanskje for å vise handlekraft som politiker. Vi har blant annet sett flere reformer her til lands, som helt eller delvis har hatt som mål å forbedre folkehelsen, som har kostet mye og gitt lite. Har vi ikke kunnskap, trenger vi mer forskning.

Når vi har kunnskap, men politikerne ikke tar grep

Vi har overveldende kunnskap om skadelige effekter av høyt alkoholforbruk. Det er ofte sosialt og økonomisk ruinerende og øker dødeligheten for de som rammes av avhengighet. Vi vet at økende andeler av befolkningen får fedme. Mange fler får diabetes. Vi vet at mange ungdommer som begynner å røyke, får avhengighetsproblemer av nikotin, kreft og en for tidlig død. Vi vet også mye om hvilke tiltak som vil kunne redusere disse helseproblemene.

Prisen på alkohol reduseres i forhold til kjøpekraften, og alkoholproblemene øker i omfang viser en HUNT-rapport.

Men ofte vegrer politikere seg for å ta nødvendige grep. Andre hensyn, som ikke handler om liv og helse, blir prioritert.

Når vi har kunnskap, men politikerne velger å handle i strid med kunnskapen

Vi kan gjerne synes det er ille når politikere ikke tar ansvar for befolkningen de er tillitsvalgte for og ikke tar grep for å berge flere liv. Men virkelig ille blir det når politikere handler mot rådende kunnskap og foretar helseskadelige valg.

To eksempler på at politikere handler stikk i strid med kunnskapsgrunnlaget har vi sett det siste året. Internasjonale sammenligninger viser at land får mest helse igjen for pengene hvis det etableres et felles skattefinansiert helsevesen, med et faglig dyktig korps av allmennleger i første linje som portvakter for mer dyre og spesialiserte tjenester.

En offentlig helsetjeneste gir mer helse for hver krone

Den offentlige helsetjenesten i England (NHS), opprettet under 2. verdenskrig, har vært et godt eksempel på en slik organisering i tillegg til helsetjenestene her hjemme. En slik organisering gir mer gode helsetjenester for færre kroner, og en anstendig helsetjeneste for hele befolkningen, også de fattige. Den eneste garantien for en god helsetjeneste for alle, er at alle får den samme helsetjenesten har Julian Tudor Hart så klokelig uttrykt (mannen bak «The Inverse Care Law»).

Helse er for viktig til at noen bør ha det privilegium å kjøpe seg foran andre i køen.

Helsetjenester er dyre, og alle ressursene må brukes til pasientbehandling. Profitt på helsetjenester stjeler penger fra pasientene og skattebetalerne, og er av både økonomiske og etiske grunner uheldig. Basert på denne kunnskapen, skulle man tro at Engelske politikere klamret seg til NHS. Men hva gjør de? Bryter den ned og åpner for privatisering. Resultatet er gitt, de bygger et helsevesen som blir dyrere, dårligere og mer urettferdig. Flere artikler i begge de store Engelske tidsskriftene BMJ og Lancet har advart mot utviklingen.

Et annet nedslående eksempel er politikere som handler stikk i strid med kunnskapen om de helseskadelige effektene av snus. Snus er avhengighetsskapende og kreftfremkallende. I EU er snus forbudt unntatt i Sverige, og snus er også lovlig her til lands. WHO har forpliktet mange land til å arbeide for å redusere tobakksbruk gjennom en rammekonvensjon. EU og Sverige er omfattet av konvensjonen. Til tross for dette, arbeider den svenske regjeringen i dag for å åpne EU-markedet for svensk snus. Hvis de skulle få gjennomslag, vil de etter hver få mange krefttilfeller og mange for tidlige dødsfall på samvittigheten. Det er under slike omstendigheter mismotet kan ramme en samfunnsmedisinsk forsker.