Samfunnet trenger ansatte i helse og sosialtjenesten som har inngående kunnskap om geriatriske problemer, demens og alderspsykiatriske plager. NTNU har fra høsten opptak til en tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse, som går deltid over to år. Søknadsfrist er 15. april.

Foto: Andrzej Dragan andrzejdragan.com

Denne videreutdanningen har ikke hatt opptak av nye studenter siden sammenslåingen mellom HiST og NTNU, og vi opplever at det er etterspørsel etter den kompetansen utdanningen bidrar til.

Les mer om utdanningen og søk opptak

Faglig påfyll for klinikere

Vi lever lengre og holder oss lengre aktiv, men det er også mange som lever med store helseutfordringer og hjelpebehov i lengre perioder. Forekomsten av for eksempel demens øker med økende alder, og mange lever med nedsatt fysisk funksjon og evne til å klare seg i dagliglivet. Behovet for bistand fra helse- og sosialtjenesten øker med økende utfordringer.

NTNUs videreutdanning i aldring og eldres helse gir studentene kunnskap som bygger videre på bachelorutdanningene i helse og sosialfag som vi har i dag, og den er godt egnet for klinikere. Er du for eksempel utdannet sykepleier, fysioterapeut, eller ergoterapeut vil denne videreutdanningen passe ypperlig for deg. Den er også godt egnet for personer som har en bachelorgrad fra de andre helse- og sosialfagene. Bakgrunn fra andre studieprogram innen samfunnsvitenskap, naturvitenskap eller humaniora med relevans for aldring og eldres helse kan også ta denne videreutdanningen, og det samme gjelder de som har en utdanning innen medisin, psykologi eller tannhelse som tilsvarer minimum treårig bachelorutdanning.

Helsetjenesten for eldre vil kreve stadig mer kompetanse

Vi trenger en videreutdanning som gir kompetanse til å jobbe tverrfaglig, se ressurser hos den enkelte og kunne bruke velferdsteknologi og innovasjon for å skape en bedre hverdag for den enkelte og løse helseutfordringer. Ansatte som har gode redskaper til å kartlegge behov på en reflektert måte og jobbe systematisk med faglige utfordringer gir en bedre helsetjeneste.

Om noen år vil nesten 30 % av befolkningen være 65 år og 10 % av alle vil være 80 år eller mer. Det er viktig at samfunnets aktører har nødvendig kompetanse til utvikle helse- og sosialtjenesten slik at den kan ivareta de utfordringer vi står ovenfor. Vi trenger å videreutvikle de ansatte i helse og sosialtjenesten som kan bidra til utvikling av nye tjenester, til å forebygge sykdom og drive helsefremmende arbeid blant eldre.

Denne tverrfaglige videreutdanningen egner seg for personer som

• vil gjøre en forskjell, og som vil bidra til å utvikle helse- og sosialtjenesten til eldre på ulike nivå og områder i samfunnet
• vil bidra til kvalitetsheving av eksisterende helse- og sosialtjenester til eldre og bidra til nye tjenester
• er interessert i velferdsteknologi, ehelse og innovasjon
• er ny i fagfeltet
• allerede jobber innenfor området og som vil ha faglig påfyll og utvikling av systematiske arbeidsmetoder
• har ansvar for fagutvikling og kvalitetssikring på sin arbeidsplass

Denne videreutdanningen er et deltidsstudium på 60 studiepoeng og den går over to år. Om man ønsker, kan videreutdanningen danne overgang til et videre mastergradsløp etter vilkår fastsatt ved det enkelte studiestedet

Blogger: Wenche Malmedal, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie 

Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og kan beskrives som fysisk, psykisk, økonomisk, seksuelt eller forsømmelse. Ifølge Verdens helseorganisasjon er minst 3-5% av befolkningen 65+ utsatt for en eller flere typer overgrep. Dette utgjør et stort folkehelseproblem. Likevel er overgrep mot eldre et skjult og underforsket problem. Dette skal jeg og kollegene mine gjøre noe med i et forskningsprosjekt som starter opp nå.

Det er forsket lite på vold og overgrep i sykehjem. (illustrasjonsfoto: iStock)

Sykehjem er identifisert som en arena der vold og overgrep mot eldre skjer. Forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Målet med dette prosjektet er å redusere vold og overgrep i sykehjem. Dette vil vi oppnå gjennom å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Forskningen vår er organisert i tre delstudier. Den første består av en nasjonal kartleggingsundersøkelse blant ansatte om vold og overgrep i sykehjem for å kunne si noe om forekomst og årsaker til vold og overgrep. Den andre del-studien peker på at ledelse er viktig for å bygge en kultur for pasientsikkerhet. Studien skal undersøke hvilken rolle lederskap har i å fremme pasientsikkerhet i sykehjem. Dette gjøres gjennom dokumentstudier av avviksmeldinger i kombinasjon med intervjuer med ledere i sykehjem. Den tredje del-studien skal utforske pårørendes opplevelser av vold og overgrep av sykehjemspasienter. Data vil bli samlet inn gjennom fokusgruppediskusjoner med pårørende.

Det unike bidraget fra dette prosjektet er en bred tilnærming, med et spekter av metoder, og at flere faktorer knyttet til vold og overgrep undersøkes. Når vi etter hvert får resultater fra studiene våre, skal vi formidle vår nye kunnskap til helsemyndighetene, både lokalt og nasjonalt, slik at det kan gjøres noe med eventuelle kritikkverdige forhold vi avdekker og forebygge vold mot eldre.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd med 15 millioner kroner.

Blogger: Anne-S. Helvik, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Psykofarmaka, som for eksempel antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler, brukes ofte i sykehjem. I Norge har ingen undersøkt om beboerne som får disse legemidlene bruker disse over lengre tid og hvilke faktorer som bidrar til vedvarende bruk av slike legemidler.

Samtidigvet vi at risikoen for utilsiktede virkninger av disse legemidlene øker ved langtidsbruk. Bivirkningene kan være raskere progresjon av demens og økt kognitiv svikt, fall, høyere risiko for slag og høyere risiko for død.

Mange som bor på sykehjem bruker medisiner som eksempelvis antipsykotiske midler, antidepressiva og sovemidler over lang tid.

Studien vår «Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway» ble pulibsert i MBC Geriatrics i februar i år. I den undersøkte vi bruken av psykofarmaka hos vel 1000 beboere i sykehjem. Sykehjemmene var fordelt på 18 kommuner. Over en periode på 6 år (72 måneder) registrerte vi bruken av psykofarmaka på fem ulike tidspunkt. Medikamenter som ble registrert var antipsykotiske midler, angstdempende medisiner, antidepressiva, angstdempende medisiner og sovemidler.

• Les også omtale av denne studien på Forskning.no
• “– Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem” (sykepleien.no)

Bruken av antipsykotiske midler, angstdempende medisiner, antidepressiva og sovemidler ved to påfølgende tidspunkt var høy. Dette var tilfelle uansett om beboerne hadde demens eller ikke.

De beboerne som hadde sterk aggresjon, irritabilitet, hallusinasjoner og andre psykiatriske symptomer hadde større sannsynlighet for å bruke slike medikamenter. Om disse symptomene endret seg (ble svakere) fra et tidspunkt til neste, virket ikke det inn på om bruken av legemidlene fortsatte eller ikke.

Beboere med lengre opphold i sykehjemmet ved studiestart hadde større sannsynlighet for å bruke antipsykotiske midler og for bruk av angstdempende medisiner. Å bo i større sykehjem økte også risikoen for bruk av angstdempende medisiner.

Langtidsbruken av psykofarmaka i norske sykehjem er høy. Bruken er knyttet til alvorlige psykiatriske og adferds-symptomer, men er ikke knyttet til graden av demens. Det er behov for økt oppmerksomhet rundt bruken av psykofarmaka i sykehjem og spesielt på langtidsbruken av de antipsykotiske legemidlene siden slik behandling etter retningslinjene skal være så kortvarig som mulig.

Hva som kan gjøres med dette problemet er mangefasettert. Det handler om kompetanse, fokus og kontinuitet blant ansatte i pleietjenesten, men det handler også om legers oppfølging av pasienter på sykehjem.

Forfatterne av studien: Anne-Sofie Helvik, Jūratė Šaltytė Benth, Bei Wu, Knut Engedal og Geir Selbæk

Blogger: Anne Steenstrup-Duch

Vil du vite «hemmeligheten» til å bli gammel og leve lenge? Hva skjer med kroppen når den eldes? Kan det stoppes? Da må du få med deg Researcher’s night: Forever Young, fredag 26. september klokka 19:00, på Byscenen i Trondheim.

Dette blir syvende gang vi på Det medisinske fakultet arrangerer Researchers’ Night i forbindelse med Forskningsdagene. Vi pleier å si at det er Researchers’ Night “for voksne”. Grunnen til det er fordi Researchers’ Night – “Ungdommens forskernatt” arrangeres for over 1000 elever fra videregående i Realfagsbygget.  Og i år har de 10-års jubileum!

Vårt arrangement har dem over 18 år som målgruppe. Temaet i år er det nyeste innen forskning på aldringsprosessen. Innen medisin har forskningen vært mest opptatt av å kurere og minimere sykdommer. Nå begynner forskerne heller å se på hva er det som i stor grad ligger til grunn for sykdommene: nemlig aldringsprosessen. Til og med Google har en massiv satsing på å unngå aldring og har startet firmaet Calico. Å unngå aldring er fremtiden! Men hva er de etiske problemstillingene i dette?

Fra øverst til venstre: Professor Jorunn Helbostad, professor Berge Solberg, professor Stig Omholt og nederst i dykkedrakt professor emeritus Alf Brubakk.

Vi har invitert forskjellige forskere som har ulik utgangspunkt til temaet. Først ut er professor emeritus Alf Brubakk som kan fortelle at “70 er de nye 30”. Han vil fortelle om de nye «eldre», og sine egne erfaringer med treningsforskning gjennom 40 år.

Professor Stig Omholt vil gi en innføring i aldringsprosessen og fortelle om hvordan fremtidens medisin og aldringsprosessen vil utvikle seg. Han vil også fortelle om det nyeste nye innen aldringsbremsende forskning.

Professor Jorunn Helbostad forsker på eldre, trening og fall. Hun vil si noe om man kan få et bedre liv og leve lenger med en trent kropp? Hvordan bør man i så fall trene? Når må man begynne?

Vår professor i medisinsk etikk, Berge Solberg, vil drøfte om vi i det hele tatt bør forsøke å stoppe aldringen. De siste årene har «prisen på et liv» blitt diskutert heftig i norsk offentlighet. Vi har kommet til et punkt hvor vi innser at helsetjenester er et begrenset gode, selv i et land som Norge, mens forbruket av helsetjenester synes umettelig. Derfor må vi prioritere, og prioriteringene må være rettferdige. Noen av de relevante spørsmålene som da kan reises er det følgende: Hva er medisinens oppgave og samfunnets forpliktelse? Har vi like forpliktelser overfor alle aldersgrupper i samfunnet?

Alle forskerne møtes til slutt til en paneldebatt. Dette blir også et interaktivt arrangement. Dere vil som publikum bli stilt overfor ulike etiske problemstillinger som dere får stemme over anonymt. Svarene vil bli presentert fra scenen.

Trondheim bassorkester, fra Jazzlinja på NTNU, med gjestevokalist Andreas Elvenes, vil spille et par låter rundt kveldens tema.

Alt dette kan du få oppleve helt gratis om du kommer på Byscenen, fredag 26. september 19:00. Aldersgrensen er som nevnt 18 år. Dørene åpner kl. 18:30. Velkommen!