De fleste kvinner føder naturlig og uten problemer, men noen ganger blir fødselen langvarig. Vanlige årsaker kan være dårlige rier, fosterets stilling eller at det rett og slett er for stort for mors bekken. Tradisjonelt vurderer jordmor og lege fødselens fremgang med hendene. Ultralyd blir mye brukt ved kontroller i løpet av svangerskapet, men er vanligvis lite brukt under selve fødselen.

Vi ønsket derfor å undersøke om ultralyd er et nyttig redskap ved langvarige fødsler.

Hundre-og-ti førstegangsfødende kvinner ved Stavanger universitetssjukehus ble undersøkt med ultralyd under fødsel i 2009-10. Vi studerte om fosterhodets nivå og rotasjon i bekkenet kunne forutsi sannsynligheten for en vanlig fødsel eller keisersnitt. Ultralyd ble sammenliknet med tradisjonell klinisk undersøkelse.

I den første studien fant vi at det var stor sannsynlighet for keisersnitt hvis fødselen stoppet opp når hodet lå høyt i fødselskanalen, men dersom hodet hadde passert midtre del av kanalen (det trangeste partiet), fødte 90 % normalt. Ultralyd kunne forutsi fødselsforløpet bedre enn tradisjonell klinisk undersøkelse.

I den andre studien ble to- og tre-dimensjonal (2D vs.3D) ultralydteknikk sammenlignet med hverandre. Resultatene viste at 2D og 3D var likeverdige teknikker. 3D undersøkelse er imidlertid mer komplisert og utstyret er dyrere, derfor kan 2D foretrekkes som en enkel metode som gir god informasjon direkte på fødestuen.

Fosterhodets rotasjon i bekkenet under fødsel, ble vurdert med ultralyd i den tredje studien. Rotasjon er nødvendig for at et barn skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Studien viste at rotasjonen av fosterhodet alene, ikke kunne forutsi keisersnitt kontra vaginal fødsel. Dette skyldes nok at hodet må rotere uansett utfall.

Vi studerte også fire foreslåtte ultralydmetoder for å måle hodets nivå vurdert mot hverandre. Resultatet viste at de samsvarte godt, og at alle var bedre enn vanlig klinisk undersøkelse.

Fra dette konkluderer vi med at ultralyd kan være et nyttig hjelpemiddel under fødselen. Undersøkelse med ultralyd er også mer objektiv enn klinisk undersøkelse, og ultralyd kan være med på å velge hvem som trenger keisersnitt, og når.

Erik Andreas Torkildsen disputerer om temaet 20. september 2013, på Stavanger Universitetssjukehus klokken 12.15. Prøveforelesningen «The control of labour- contemporary science» finner sted 10.15 samme dag.

Torkildsens hovedveileder har vært Torbjørn M. Eggebø, ph.d. (Stavanger), og veileder har vært professor Kjell Å. Salvesen, ph.d. (NTNU, Trondheim).

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kvinneklinikken i Stavanger og Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim.

Ultralyd er noe de fleste kjenner til, men visste du at noen av ultralydhistoriens største bragder kommer fra Trondheim? En onsdag i mai samlet tidligere og nåværende ultralyd-forskere seg for å feire milepæler, bursdager – og for å se fram mot 2025.

Høydepunkter fra Trondheim inkluderer:

• 1976: prototypen til PEDOF lages (det første ultralydapparatet som kan måle blodstrømshastigheter).
• 1978: mulig å måle ateriell blodstrøm hos foster, metode utviklet av Sturla Eik-Nes.
• 1982: Kardiolog Liv Hatle og ingeniør Bjørn Angelsen gir ut boka «Doppler Ultrasound in Cardiology», som er den første metodeboken som utgis på feltet.
• 1993: 3D-ultralyd utvikles for hjernesvulster. Et samarbeid mellom nevrokirurg Geirmund Unsgård og teknologene i universitetsmiljøet.
• 2009: VScan – håndholdt ultralydapparat er en realitet.

De fleste kjenner ultralyd via gynekologi og obstetrikk – hvem har vel ikke sett ultralydbilder av foster og babyer. Professor og seksjonsoverlege ved NTNU og St. Olavs Hospital, Sturla Eik-Nes, kunne vise fram utviklingen innen ultralyd fra 1960 da fosteret vistes som linjer på en graf, og til fargelagte 3D bilder i 2000.

Fosterbilder via ultralyd i 1960, 1970, 1990 og 2000.

Men bildene er ikke bare der for å kunne se det ufødte barnet, de har også av viktig medisinsk funksjon. På 80-tallet kunne man måle blodstrømmen hos fosteret med ultralyd, og så blodstrømmen mellom mor og placenta, og placenta og barn. Dette betydde bl.a. at man kunne utføre blodoverføringer til det ufødte barnet ved behov.

Ultralyd var også avgjørende for at fosteret ble en pasient i seg selv, med egne spesialister til å følge med.

Diagnose og kirurgi – via ultralyd

Bjørn Angelsen trekker paralleller mellom utviklingen av ultralyd med månelandingsprosjektet.

Ultralyd brukes ikke bare innen gynekologi og obstetrikk – et vel så stort bruksområde er hjerte- og kar diagnose og kirurgi. Det kan brukes for å se på utposninger på aorta (aneurisme) og for å se om blodet går riktig gjennom hjertet.

Under hjertekirurgi kan man bruke ultralydprober som måler gjennomstrømningen i blodårer, og visuell ultralyd kan vise hvor det f.eks. er plakk i blodårer som kan forårsake infarkt.

Trondheim var også åstedet for verdens første 3D-ultralyd veiledede hjerneoperasjon i 1997, to år etter etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for 3D ultralyd ved NTNU og St. Olavs Hospital. I fjor ble senteret utvidet til Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling.

Behandlende ultralyd

Noe som kanskje kan komme som en overraskelse for mange utenfor det medisinske miljøet, er at ultralyd ikke bare brukes for å se på ting inne i kroppen eller å måle blodstrømninger – det kan også etterhvert brukes i aktiv behandling.

Det er flere forskningsprosjekter på gang som ser på levering av medisiner direkte til syke organer ved å kombinere nanopartikler eller mikrobobler med ultralyd. Det man gjør er å feste legemidler, f.eks. cellegift, til nanopartikler eller mikrobobler, og når disse kommer fram til områdene som skal behandles, brukes ultralydbølger til å hjelpe disse partiklene fra blodårene og over til det syke organet eller vevet for å få en målrettet behandling.

Ultralyd gjennom spåkula

Ultralydteknologien i seg selv er også fortsatt under utvikling. Teknikere både her i Trondheim og rundt om i verden jobber bl.a. med å forbedre bildekvaliteten, gjøre bruken lettere, øke automasjon og redusere kostnader.

Det ses også på om dagens og fremtidens datateknologi kan utnytte mer av informasjonen fra ultralydbildene som ikke er opplagt for det blotte øyet.

Følg med her på #NTNUMedicine for å høre mer om noen av disse prosjektene!

I oktober kan du også besøke ultralydutstillingen i Medisinsk museum i Kunnskapssenteret på universitetssykehuset St. Olavs Hospital.

Gratulerer med dagen!

• 75 år: Kjell Arne Ingebrigtsen
• 60 år: Kjell Kristoffersen, Hans Torp, Arne Grip
• 50 år: Institutt for fysikalsk elektronikk
• 40 år: Dopplersignaler fra aorta
• 30 år: IREX/Vingmed Meridian (Grand Plan, Sys I)
• 20 år: Digital beamformer, Sys V
• 10 år: 4D ultralyd, elektronisk transducer