Av: Anne-Marit Sponaas, forsker ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
Beinmargsprøve. Foto: Geir Mogen/NTNU
Myelomatose (beinmargskreft) er den nest vanligste blodkrefttypen, og krever 250 liv i Norge hvert år
Selv om nye medisiner har forlenget gjennomsnittlig overlevelse til 5-7 år, er dette fremdeles en uhelbredelig sykdom. Mange av pasientene lider av hyppige infeksjoner, smertefulle skjelettlesjoner og nyresvikt. I tillegg kan medisinene som brukes ved myelomatose gi alvorlige bivirkninger.
Immunterapi med såkalte sjekkpunkthemmere har virket bra på pasienter med lungekreft og malignt melanom, men denne typen immunterapi har ikke hatt ønsket effekt hos myelompasienter i kliniske studier. Det er derfor viktig å finne nye typer immunterapi som kan fungere bedre hos pasienter med myelomatose.
I en artikkel publisert i Journal for Immunotherapy of Cancer presenterer forskerne lovende prekliniske data som viser at en ny type immunterapi kan være effektiv mot myelomatose. Conversion of ATP to adenosine by CD39 and CD73 in multiple myeloma can be successfully targeted together with adenosine receptor A2A blockade
Helt sentralt for hvordan denne formen for immunterapi fungerer er molekylet adenosin. Adenosin finnes ofte i kreftvev og vevet rundt kreftcellene, slik som i beinmargen hvor myelomcellene befinner seg. Adenosin begrenser immuncellene sin aktivitet og forhindrer dermed at kroppens immunforsvar angriper kreftcellene. Adenosin blir produsert i beinmargen av to enzymer, CD39 og CD73.
I dette forskningsprosjektet ble CD39 og CD73 hemmet, noe som førte til redusert adenosinproduksjon og økt aktivitet av immuncellene. I samarbeid med Vrie Universiteit Brussel (VUB), ble hemmere av CD39, CD73 og adenosinreseptorer på immunceller testet i en dyremodell. Musene som fikk behandling hadde færre myelomceller enn de som ikke fikk behandling.
Forskere som har studert om en ny type immunterapi kan være effektiv mot myelomatose er tilknyttet Magne Børsets gruppe, Mikromiljøet i beinmargen hos pasienter med myelomatose ved Senter for myelomforskning, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU. De har samarbeidet med Avdeling for blodsykdommer ved St. Olavs hospital og legemiddelfirmaet AstraZeneca/MedImmune. Forsøkene ble gjort med celler fra pasienter med myelomatose og i en musemodell for myelomatose. Prosjektet ble ledet av forsker Anne-Marit Sponaas.
Immuncellene (T celler) aktiveres til å drepe kreftcellene ved at et spesifikt molekyl blokkerer adenosin-reseptorene på T cellene.