MR og MRS gir bedre prostatakreft diagnose

av Kari Williamson 21. september 2012

MR and MRS give better prostate cancer diagnosis

av Kari Williamson 21. september 2012

Prostatakreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, men så langt har ikke de kliniske diagnoseverktøyene kunnet si så mye om hvor i prostata kreften sitter, eller hvor aggressive kreften er i enkeltpasienter. En ny metode utviklet ved MR-senteret kan gi klarere svar.

Ved å kombinere magnetisk resonans avbildning (MRI) med MR spektroskopi (MRS) har PhD kandidat Kirsten Margrete Selnæs utviklet en metode som gjør at man kan si noe om hvor i prostatakjertelen kreften befinner seg, og hvor langt den har kommet. Metoden kan også gi en klarere ide om hvor aggressiv kreften er, noe som er avgjørende for eventuell behandling.

MR resultater fra prostatakreft.

Måler aggressiviteten

– Et av problemene med prostatakreft er å vite hvem som har aggressiv kreft og som trenger behandling, og hvem som kan avvente behandling, sier Selnæs.

Hun brukte to forskjellige MR metoder få å finne svar på spørsmålet om aggressivitet. Først blir vevsprøver fra prostatakjertelen sett på utenfor kroppen (ex vivo). Vevsprøven blir kjørt gjennom et MR spektrometer som gir et spekter eller metabolsk profil. Forskerne ser da etter verdier som skiller seg ut i den kreften som er aggressiv.

I ex vivo testene fant forskerne to mulige biomarkører for prostatakreftaggressivitet: metabolittene citrat og spermin.

Samme test kan så gjøres på pasienter i kroppen (in vivo), men dette gir mindre detaljer. Allikevel fant Selnæs at målingene fra ex vivo testene samsvarer med testene gjort in vivo. Dette kan bety en mer detaljert diagnose før man eventuelt går inn og opererer ut prostata.

– Til nå har vi ikke kunnet skille den aggressive fra den mindre farlige kreften i klinikken, men vi håper nå å være nærmere en metode for å skille disse uten å måtte operere, sier Selnæs.

– Med screening av prostatakreft er det veldig mange som blir oppdaget, men som aldri vil få en sykdom de vil bli plaget av. Så langt har det ikke funnets noen metode for helt sikkert å si hvem som vil dø av kreften, og hvem som kan slippe behandling.

Detaljert kart

Selnæs har også sammenlignet MRS resultatene med MR bilder for å få en detaljert oversikt over hvor vevsprøvene stammer fra.

Vanligvis når man samler vevsprøver fra prostata tar man en biopsi, og selv om man vet at prøven kommer fra f.eks. høyre eller venstre side av prostata, vet man ikke noe mer.

Ved å kombinere MRI med MRS in vivo i pasienten kan man gi urologen mer presise data for hvor biopsien bør tas – forskjellen er omtrent som å prøve å navigere fra et fotografi sammenlignet med et kart med presise GPS koordinater.

Det man gjør, er å bruke MR bildene til å identifisere områder som ser suspekte ut, og så kjøre MRS tester på disse. Hvis MRS resultatene også viser et typisk «kreft-resultat», kan man være mer sikker på at det faktisk er kreft – man har rett og slett flere bevis.

For å komme fram til dette, brukte Selnæs en ny metode utviklet ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), hvor man kan vite nøyaktig hvor i prostata vevsprøver er samlet fra. Dette gir muligheten for å sammenligne det visuelle bildet fra MR med målingsresultatene man får ved MRS.

Videre forskning

Selv om Selnæs er ferdig med doktorgradsarbeidet, er forskningen på ingen måte omme. Funnene med biomarkørene skal valideres gjennom større pasient studier, og man skal gjennomføre en aktiv overvåkningsstudie med pasienter som etter kliniske vurderinger, kan vente med behandling.

– Vi vil ta MR når de blir inkludert i studien, og etter ett år når de har rutinekontroll. Og så vil vi se om det er noe i MR bildene eller MR spektrene som kan si noe om hvem som fortsatt bør overvåkes, forklarer Selnæs.

Disputas

Kirsten Margrete Selnæs disputerer 25. september 2012, kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS).

I forbindelse med disputasen avholdes et seminar om prostatakreft og MR dagen før, 24. september.

Relaterte publikasjoner

 

Magnetisk resonans avbildning (MRI) er en metode for å ta snitt-bilder av deler av kroppen ved hjelp av radiobølger og magnetfelt uten kjente biologiske skadevirkninger.

Magnet resonans spektroskopi (MRS) er en metode for å se på metabolismen (stoffskiftet) i celler og gir informasjon om cellens biokjemiske reaksjoner.

Metabolitter er molekyler som tar del i, eller lages av, stoffskiftet i cellene.

Prostatakreft er en ondartet svulst i prostatakjertelen og er den vanligste kreftformen blant menn i Norge.

Du liker kanskje også

Prostate cancer is one of the most common forms of cancer in Norway, but so far the clinical diagnostic tools have not been able to say much about where in the prostate gland the cancer is, or its aggressiveness in individual patients. A new method developed at the MR Centre may give a clearer answer.

By combining magnetic resonance imaging (MRI) with MR spectroscopy (MRS), PhD candidate Kirsten Margrete Selnæs has developed a method which helps localise cancer in the prostate gland, and how far the cancer has developed. The method can also give a clearer idea of how aggressive the cancer is, which is important with regards to treatment.

.

MRI and MRS results from prostate cancer

Measuring aggressiveness

“One of the problems in prostate cancer is to know who has an aggressive form and needs immediate treatment, and who can wait,” Selnæs explains.

She used two different MR methods to answer the question of aggressiveness. First tissue samples from the prostate gland are studied outside the body (ex vivo).

The sample is run through an MR spectrometer which results in a spectrum – or metabolic profile. The researchers then look for values that are prominent in the aggressive cancer forms.

In the ex vivo tests the researchers found two possible biomarkers for prostate cancer aggressiveness: the metabolites citrate and spermin.

Then the same test is done on patients in the body (in vivo), although this gives fewer details. Nonetheless, Selnæs found that the results from the ex vivo tests correlate to those done in vivo. This could lead to a more detailed diagnosis before a potential removal of the prostate gland.

“Until now we have not been able to differentiate the aggressive from the less dangerous cancer in the clinic. But we now hope to be closer to a method for differentiating between the two without having to operate,” Selnæs says.

“With the screening programme for prostate cancer, many cases are discovered which will never develop into actual illness. But so far there has not been a method to confidently determine who will die from the cancer, and who do not even need treatment.”

A detailed map

Selnæs has also compared the MRS results with MR images to get a detailed overview over where the tissue samples come from.

Normally when collecting tissue from the prostate gland, one takes a biopsy, and although it is known whether the sample comes from for example the right or left side of the prostate gland, one does not know any more details.

By combining MRI with MRS in vivo in the patient, it is possible to give the urologist more precise data for where the biopsy should be taken – the difference is akin to trying to navigate from a photograph compared with a map with precise GPS coordinates.

The way it is done is to use the MR images to identify suspicious-looking areas and then run MRS tests on these. If the MRS results also show a typical ‘cancer-result’, it is more certain that it is actually cancer – there are more proofs.

To arrive at this result, Selnæs made us of a new method developed at the Institute for Laboratory medicine, Children’s and Women’s Health (LBK), where one can determine exactly where in the prostate gland the samples are gathered from. This enables the comparison of visual images from MR with the MRS results.

Further research

The research is in no way over although Selnæs has completed her PhD. The bio-marker results will be validated through larger patient studies, and an active monitoring study is planned with patients who according to clinical evaluation can wait with treatment.

“We will do an MR scan when they start the study, and after a year when they are back for their routine control. And we will look at whether there is something in the MR images or MR spectres that can tell us something about who should continue with monitoring,” Selnæs explains.

Thesis defence

Kirsten Margrete Selnæs will defend her thesis on 25. September 2012 at 12.15 in the Auditorium at MTFS, St. Olavs Hospital.

In connection with the defence, there will be a pre-defence seminar on prostate cancer and MR the day before, on the 24. September.

Related publications

 

Magnetic resonance imaging (MRI) is a method for imaging ‘slices’ of the body through the use of radio waves and magnetic fields, which have no known harmful biological effects.

Magnetic resonance spectroscopy (MRS) is a method for looking at the metabolism in cells and gives information about the cells’ biological reactions.

Metabolites are molecules that take part in, or are made from, the metabolism in the cells.

Prostate cancer is a malign tumour in the prostate gland and is the most common form of cancer among men in Norway.

Du liker kanskje også