HUNT i hundre! Eller?

by Maria Stuifbergen 11 June 2013

HUNT i hundre! Eller?

by Maria Stuifbergen 11 June 2013

MariaStuifbergen_150pBlogger: Maria Stuifbergen

 

 

 

 

Klekkeriet

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

”Klekkeriet” stĂ„r det pĂ„ den rĂžde brakka som er satt opp ved siden av Ă„keren i Levanger. Man skulle tro det lille rĂžde bygget er en utvidelse av bondegĂ„rden like ved. Men nĂ„r du gĂ„r inn pĂ„ de provisoriske lokalene er det langt fra hĂžnekakling du mĂžter. Stille og arbeidsro, noen avisutklipp fra forskningsresultater pĂ„ en dĂžr, en ung mann som rolig jobber foran pc-en.  Mest oppsiktsvekkende er vel kanskje denne roen, for han her er Vegar Rangul, som skal disputere neste uke. En kort stund trodde vi pĂ„ HUNT at han ville ha ĂŠren av Ă„ vĂŠre doktor #100 som disputerer pĂ„ HUNT materiale. Men det gĂ„r fort i doktorsvingene pĂ„ HUNT
.. Dette kommer jeg tilbake til.

FÞrste doktoravhandling pÄ HUNT materiale i 1989

Hvem hadde ventet at HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag ville danne grunnlaget for over 100 doktoravhandlinger? I hvert fall ikke Jostein Holmen, da han tok sin doktorgrad i 1992 om blodtrykket i Nord-TrĂžndelag. Han var nummer 2  i rekken av HUNT-stipendiater, 8 Ă„r etter at den fĂžrste helseundersĂžkelsen startet. Den aller fĂžrste doktoravhandlingen ble skrevet av Arild BjĂžrndal i 1989. Tittelen var «En pille for alt som er ille?: en analyse av psykofarmakaforbruket i HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag 1984-86». Dette var en rapport (monografi) skrevet pĂ„ norsk.  – Det var ikke uvanlig pĂ„ den tiden, husker Jostein Holmen. – Spesielt i vĂ„rt fagfelt, helsetjenesteforskning, var det fullt akseptert Ă„ skrive monografier – det gjorde ogsĂ„ jeg.

Senere kom det flere epidemiologer som engasjerte seg i forskning med HUNT, og i dette fagfelt er det vanlig Ä skrive en avhandling basert pÄ publikasjoner i engelsksprÄklige vitenskapelige tidsskrifter. Dette har etter hvert blitt standard for de fleste avhandlinger. OgsÄ sprÄket ble raskt erstattet fra norsk til engelsk: bare nummer 1, 2, 7 og 13 hadde en norsk tittel.

VegarRangul_900p

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

Flere doktorgrader, mer fokus, mindre volum

PĂ„ spĂžrsmĂ„l om det er flere forskjeller mellom doktorgradsarbeid da og nĂ„, tror Holmen at stipendiater i dag blir loset inn i en mye mer strĂžmlinjet og  effektiv prosess enn fĂžr, hvor de produserer et fast antall publikasjoner innenfor mer begrensede problemstillinger. – Det var kanskje mer bredde pĂ„ doktorgradsarbeider fĂžr, og de var nok ofte ogsĂ„ stĂžrre i omfang, sier han. – Da kunne folk holde pĂ„ i mange Ă„r og utdype et omrĂ„de. Stipendiater i dag har ikke tid til det – de mĂ„ levere innen tre Ă„r, og da blir det viktig at de begrenser sine oppgaver. Men jeg har ingen holdepunkter for Ă„ si at kvaliteten i dag er dĂ„rligere enn fĂžr,  og det er klart at en slik tilnĂŠrming bĂŠrer frukter. Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av, sier Holmen.

Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av

 

disputaer_graph_overtime

Kobling med andre datakilder

En annen faktor som bidro til flere avhandlinger er at HUNT data og biologisk materiale i langt stÞrre grad en fÞr blir koblet mot andre opplysninger. Noen eksempler er nasjonale registre om for eksempel kreft, dÞdsÄrsak, trygd eller sykehusjournaler med diagnoser. I tillegg er det flere stipendiater som bruker materialet som en del av doktorgraden, og ikke baserer hele avhandlingen kun pÄ HUNT. Men alle avhandlinger hvor HUNT blir brukt, teller!

Fra diabetes til rus

Spekteret av forskningsemner som bruker materialet fra Nord-TrÞndelag er vidt. NÄr vi ser pÄ de siste 20 avhandlingene handler de blant annet om: diabetes, vektutvikling, genetikk og lungekreft, ungdommer og rus, urininkontinens, kjÞnnsforskjeller i helse, kronisk smerte blant ungdommer, alkoholbruk, religion og helse, angst og depresjon, sÞvnlÞshet, og partnerlikhet over Ärene. Og sÄ vil vi snart oppleve nummer 104: Om ungdommer og fysisk aktivitet. For det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «vÄre» data enn vi pÄ HUNT forskningssenter var klar over. Materialet blir nemlig brukt av forskere i hele Norge, og da kan det noen ganger bli litt vanskelig Ä holde oversikt over nÄr disputaser finner sted.

(…) det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «vĂ„re» data enn vi pĂ„ HUNT forskningssenter var klar over.

 

pie-chart HUNTdisputaser_900p

Flere enn 100 doktorgrader

Tilbake til klekkeriet er heldigvis ikke Vegar Rangul lei seg nĂ„r han fĂ„r vite at han ikke er nummer 100 allikevel. Bare folk blir kjent med funnene hans om fĂžlgene av fysisk (in)aktivitet i ungdomsĂ„rene for senere risiko pĂ„ hjerte- og karsykdom er han fornĂžyd. – Og det er jo egentlig fantastisk at HUNT materiale gir nĂŠring til sĂ„ mange doktorgrader!

– Ja, det e heilt otrole!, smiler ogsĂ„ nord-trĂžnderen Holmen fornĂžyd.

JosteinHolmen_doktorgrad1AND2_900p

Jostein Holmen, her med avhandling nr 1 og 2 i hÄnda, og med «klekkeriet» i bakgrunnen.

GĂ„ til oversikt over alle doktorgrader med HUNT-materiale

Ordliste:

  • PhD / doktorgrad  = Philosopher’s Degree den hĂžyeste unversitĂŠre grad man kan oppnĂ„ gjennom studier
  •  (PhD) /(doktorgrads) stipendiat = en som studerer til doktorgrad
  • (doktor)avhandling = arbeidet man skriver for Ă„ fĂ„ graden PhD og som ligger til grunn for vurderingen
  • disputas =  en type eksamen hvor doktorgradsstipendiaten forsvarer sitt arbeid som nedfelt i avhandlingen
  • Ă„ disputere = ta disputas

 

 

 

 

You may also like

MariaStuifbergen_150pBlogger: Maria Stuifbergen

 

 

 

 

Klekkeriet

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

”Klekkeriet” stĂ„r det pĂ„ den rĂžde brakka som er satt opp ved siden av Ă„keren i Levanger. Man skulle tro det lille rĂžde bygget er en utvidelse av bondegĂ„rden like ved. Men nĂ„r du gĂ„r inn pĂ„ de provisoriske lokalene er det langt fra hĂžnekakling du mĂžter. Stille og arbeidsro, noen avisutklipp fra forskningsresultater pĂ„ en dĂžr, en ung mann som rolig jobber foran pc-en.  Mest oppsiktsvekkende er vel kanskje denne roen, for han her er Vegar Rangul, som skal disputere neste uke. En kort stund trodde vi pĂ„ HUNT at han ville ha ĂŠren av Ă„ vĂŠre doktor #100 som disputerer pĂ„ HUNT materiale. Men det gĂ„r fort i doktorsvingene pĂ„ HUNT
.. Dette kommer jeg tilbake til.

FÞrste doktoravhandling pÄ HUNT materiale i 1989

Hvem hadde ventet at HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag ville danne grunnlaget for over 100 doktoravhandlinger? I hvert fall ikke Jostein Holmen, da han tok sin doktorgrad i 1992 om blodtrykket i Nord-TrĂžndelag. Han var nummer 2  i rekken av HUNT-stipendiater, 8 Ă„r etter at den fĂžrste helseundersĂžkelsen startet. Den aller fĂžrste doktoravhandlingen ble skrevet av Arild BjĂžrndal i 1989. Tittelen var «En pille for alt som er ille?: en analyse av psykofarmakaforbruket i HelseundersĂžkelsen i Nord-TrĂžndelag 1984-86». Dette var en rapport (monografi) skrevet pĂ„ norsk.  – Det var ikke uvanlig pĂ„ den tiden, husker Jostein Holmen. – Spesielt i vĂ„rt fagfelt, helsetjenesteforskning, var det fullt akseptert Ă„ skrive monografier – det gjorde ogsĂ„ jeg.

Senere kom det flere epidemiologer som engasjerte seg i forskning med HUNT, og i dette fagfelt er det vanlig Ä skrive en avhandling basert pÄ publikasjoner i engelsksprÄklige vitenskapelige tidsskrifter. Dette har etter hvert blitt standard for de fleste avhandlinger. OgsÄ sprÄket ble raskt erstattet fra norsk til engelsk: bare nummer 1, 2, 7 og 13 hadde en norsk tittel.

VegarRangul_900p

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

Flere doktorgrader, mer fokus, mindre volum

PĂ„ spĂžrsmĂ„l om det er flere forskjeller mellom doktorgradsarbeid da og nĂ„, tror Holmen at stipendiater i dag blir loset inn i en mye mer strĂžmlinjet og  effektiv prosess enn fĂžr, hvor de produserer et fast antall publikasjoner innenfor mer begrensede problemstillinger. – Det var kanskje mer bredde pĂ„ doktorgradsarbeider fĂžr, og de var nok ofte ogsĂ„ stĂžrre i omfang, sier han. – Da kunne folk holde pĂ„ i mange Ă„r og utdype et omrĂ„de. Stipendiater i dag har ikke tid til det – de mĂ„ levere innen tre Ă„r, og da blir det viktig at de begrenser sine oppgaver. Men jeg har ingen holdepunkter for Ă„ si at kvaliteten i dag er dĂ„rligere enn fĂžr,  og det er klart at en slik tilnĂŠrming bĂŠrer frukter. Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av, sier Holmen.

Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av

 

disputaer_graph_overtime

Kobling med andre datakilder

En annen faktor som bidro til flere avhandlinger er at HUNT data og biologisk materiale i langt stÞrre grad en fÞr blir koblet mot andre opplysninger. Noen eksempler er nasjonale registre om for eksempel kreft, dÞdsÄrsak, trygd eller sykehusjournaler med diagnoser. I tillegg er det flere stipendiater som bruker materialet som en del av doktorgraden, og ikke baserer hele avhandlingen kun pÄ HUNT. Men alle avhandlinger hvor HUNT blir brukt, teller!

Fra diabetes til rus

Spekteret av forskningsemner som bruker materialet fra Nord-TrÞndelag er vidt. NÄr vi ser pÄ de siste 20 avhandlingene handler de blant annet om: diabetes, vektutvikling, genetikk og lungekreft, ungdommer og rus, urininkontinens, kjÞnnsforskjeller i helse, kronisk smerte blant ungdommer, alkoholbruk, religion og helse, angst og depresjon, sÞvnlÞshet, og partnerlikhet over Ärene. Og sÄ vil vi snart oppleve nummer 104: Om ungdommer og fysisk aktivitet. For det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «vÄre» data enn vi pÄ HUNT forskningssenter var klar over. Materialet blir nemlig brukt av forskere i hele Norge, og da kan det noen ganger bli litt vanskelig Ä holde oversikt over nÄr disputaser finner sted.

(…) det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «vĂ„re» data enn vi pĂ„ HUNT forskningssenter var klar over.

 

pie-chart HUNTdisputaser_900p

Flere enn 100 doktorgrader

Tilbake til klekkeriet er heldigvis ikke Vegar Rangul lei seg nĂ„r han fĂ„r vite at han ikke er nummer 100 allikevel. Bare folk blir kjent med funnene hans om fĂžlgene av fysisk (in)aktivitet i ungdomsĂ„rene for senere risiko pĂ„ hjerte- og karsykdom er han fornĂžyd. – Og det er jo egentlig fantastisk at HUNT materiale gir nĂŠring til sĂ„ mange doktorgrader!

– Ja, det e heilt utroli!, smiler ogsĂ„ nord-trĂžnderen Holmen fornĂžyd.

JosteinHolmen_doktorgrad1AND2_900p

Jostein Holmen, her med avhandling nr 1 og 2 i hÄnda, og med «klekkeriet» i bakgrunnen.

GĂ„ til oversikt over alle doktorgrader med HUNT-materiale

Ordliste:

  • PhD / doktorgrad  = Philosopher’s Degree den hĂžyeste unversitĂŠre grad man kan oppnĂ„ gjennom studier
  •  (PhD) /(doktorgrads) stipendiat = en som studerer til doktorgrad
  • (doktor)avhandling = arbeidet man skriver for Ă„ fĂ„ graden PhD og som ligger til grunn for vurderingen
  • disputas =  en type eksamen hvor doktorgradsstipendiaten forsvarer sitt arbeid som nedfelt i avhandlingen
  • Ă„ disputere = ta disputas

 

 

 

 

You may also like