<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	
	>
<channel>
	<title>
	Kommentarer til NTNU Medisin og helse	</title>
	<atom:link href="/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>/</link>
	<description>Fagblogg</description>
	<lastBuildDate>Wed, 01 Aug 2018 07:35:33 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=5.9</generator>
	<item>
		<title>
		Kommentar til Sjakk, stress og helse av Helse og mentalt krevende idretter &#8211; Alt om helse		</title>
		<link>/sjakk-stress-og-helse/#comment-286</link>

		<dc:creator><![CDATA[Helse og mentalt krevende idretter &#8211; Alt om helse]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 19 Mar 2018 14:32:29 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=6079#comment-286</guid>

					<description><![CDATA[[&#8230;] I nyere tid har flere fått øynene opp for idretter som er mentalt krevende, framfor fysisk krevende. Sjakk har tatt landet med storm og er den sporten som de fleste av oss forbinder med mental kapasitet. Men det er også andre idretter som er både psykisk krevende og som har sett økt mediedekning og generell popularitet, for eksempel poker. Andre aktiviteter som vi ser på som mindre fysisk krevende, slik som å spille et instrument eller lese bøker, er knyttet til lavere overvekstrisikto og sjakkspill er knyttet til lavere stressnivåer. [&#8230;]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>[&#8230;] I nyere tid har flere fått øynene opp for idretter som er mentalt krevende, framfor fysisk krevende. Sjakk har tatt landet med storm og er den sporten som de fleste av oss forbinder med mental kapasitet. Men det er også andre idretter som er både psykisk krevende og som har sett økt mediedekning og generell popularitet, for eksempel poker. Andre aktiviteter som vi ser på som mindre fysisk krevende, slik som å spille et instrument eller lese bøker, er knyttet til lavere overvekstrisikto og sjakkspill er knyttet til lavere stressnivåer. [&#8230;]</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Se hverandre – gjør en forskjell av Psykisk helse på timeplanen &#8211; NTNU Medisin og helse		</title>
		<link>/se-hverandre-gjor-en-forskjell/#comment-285</link>

		<dc:creator><![CDATA[Psykisk helse på timeplanen &#8211; NTNU Medisin og helse]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 12 Mar 2018 13:21:04 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=5355#comment-285</guid>

					<description><![CDATA[[&#8230;] Se hverandre – gjør en forskjell  [&#8230;]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>[&#8230;] Se hverandre – gjør en forskjell  [&#8230;]</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til 5 spådommer om kreftforskning av NTNUmedicine		</title>
		<link>/5-spadommer-om-kreftforsking/#comment-281</link>

		<dc:creator><![CDATA[NTNUmedicine]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 26 Oct 2017 08:19:09 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=15987#comment-281</guid>

					<description><![CDATA[Som svar til &lt;a href=&quot;/5-spadommer-om-kreftforsking/#comment-279&quot;&gt;KallePalle&lt;/a&gt;.

Hei, hyggelig at du har lest bloggen :-) 

Det stemmer at man har utviklet legemidler som blokkerer dannelse av nye blodårer som forsyner tumorer med oksygen og næringsstoffer. Disse legemidlene har vist seg å ha en viss effekt i en del kreftformer, blant annet tykktarmskreft. I andre kreftformer, som for eksempel brystkreft, er effekten meget liten. En av grunnene til dette er, som du sier, at kreftceller er tilpasningsdyktige og utvikler resistens mot ulike behandlinger. 

I min egen forskning ser jeg stadig at noen kreftceller er resistente mot stoffer som blokkerer metabolske reaksjoner, mens andre kreftceller er meget følsomme. Jeg forsøker å finne ut hvorfor det er slik - hva er det som gjør noen kreftceller &quot;avhengige&quot; av en spesiell metabolsk reaksjon? Som på de fleste andre områder av kreftforskningen jobber vi altså med å finne ut hvordan vi kan skreddersy behandling til enkeltpasienter - basert på særtrekk ved akkurat deres sykdom. 

Vil vi klare å utvikle metabolske hemmere med god effekt hos en utvalgt pasientgruppe? Jeg tror dette kan være mulig, men det vil trengs mye grunnforskning før vi har legemidler klare til bruk i pasienter. 

Hvis vi ikke prøver, vil vi aldri finne det ut ;-)

hilsen Siver]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Som svar til <a href="/5-spadommer-om-kreftforsking/#comment-279">KallePalle</a>.</p>
<p>Hei, hyggelig at du har lest bloggen 🙂 </p>
<p>Det stemmer at man har utviklet legemidler som blokkerer dannelse av nye blodårer som forsyner tumorer med oksygen og næringsstoffer. Disse legemidlene har vist seg å ha en viss effekt i en del kreftformer, blant annet tykktarmskreft. I andre kreftformer, som for eksempel brystkreft, er effekten meget liten. En av grunnene til dette er, som du sier, at kreftceller er tilpasningsdyktige og utvikler resistens mot ulike behandlinger. </p>
<p>I min egen forskning ser jeg stadig at noen kreftceller er resistente mot stoffer som blokkerer metabolske reaksjoner, mens andre kreftceller er meget følsomme. Jeg forsøker å finne ut hvorfor det er slik &#8211; hva er det som gjør noen kreftceller &#8220;avhengige&#8221; av en spesiell metabolsk reaksjon? Som på de fleste andre områder av kreftforskningen jobber vi altså med å finne ut hvordan vi kan skreddersy behandling til enkeltpasienter &#8211; basert på særtrekk ved akkurat deres sykdom. </p>
<p>Vil vi klare å utvikle metabolske hemmere med god effekt hos en utvalgt pasientgruppe? Jeg tror dette kan være mulig, men det vil trengs mye grunnforskning før vi har legemidler klare til bruk i pasienter. </p>
<p>Hvis vi ikke prøver, vil vi aldri finne det ut 😉</p>
<p>hilsen Siver</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til 5 spådommer om kreftforskning av KallePalle		</title>
		<link>/5-spadommer-om-kreftforsking/#comment-279</link>

		<dc:creator><![CDATA[KallePalle]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 24 Sep 2017 14:01:00 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=15987#comment-279</guid>

					<description><![CDATA[Til punkt 5; forsøkte man ikke å blokkere svulstenes blodtilførsel? Og resulterte ikke det bare i at de tilpasset seg og vokste enda raskere?  Hvorfor skulle de ikke også tilpasse seg kødding med metabolismen deres?]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Til punkt 5; forsøkte man ikke å blokkere svulstenes blodtilførsel? Og resulterte ikke det bare i at de tilpasset seg og vokste enda raskere?  Hvorfor skulle de ikke også tilpasse seg kødding med metabolismen deres?</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Frivillighet i omsorgsarbeid av Morten Sangvik		</title>
		<link>/frivillighet-i-omsorgsarbeid/#comment-278</link>

		<dc:creator><![CDATA[Morten Sangvik]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 20 Sep 2017 14:00:00 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=15948#comment-278</guid>

					<description><![CDATA[Takk for en fin og forståelig artikkel. Jeg fikk lyst til å poste denne her, for dem som ikke har sett den: https://youtu.be/MFEm_gUeZYE]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Takk for en fin og forståelig artikkel. Jeg fikk lyst til å poste denne her, for dem som ikke har sett den: <a href="https://youtu.be/MFEm_gUeZYE" rel="nofollow ugc">https://youtu.be/MFEm_gUeZYE</a></p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Hva er poenget med en blogg som ikke er rosa? av Why i &#60;3 #SINTEFblog		</title>
		<link>/hvaerpoengetmedenbloggsomikkeerrosa/#comment-277</link>

		<dc:creator><![CDATA[Why i &#60;3 #SINTEFblog]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 01 Sep 2017 08:59:10 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=2004#comment-277</guid>

					<description><![CDATA[[&#8230;] we launched the #NTNUmedicine blog, our aim was to share this research with the general public, and it worked like a [&#8230;]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>[&#8230;] we launched the #NTNUmedicine blog, our aim was to share this research with the general public, and it worked like a [&#8230;]</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Hva er poenget med en blogg som ikke er rosa? av Hvorfor jeg		</title>
		<link>/hvaerpoengetmedenbloggsomikkeerrosa/#comment-275</link>

		<dc:creator><![CDATA[Hvorfor jeg]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 30 Aug 2017 05:41:58 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=2004#comment-275</guid>

					<description><![CDATA[[&#8230;] vi lanserte #NTNUmedicine-bloggen var det for å dele denne forskningen med &#171;folk flest&#187;, og det fungerte [&#8230;]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>[&#8230;] vi lanserte #NTNUmedicine-bloggen var det for å dele denne forskningen med &laquo;folk flest&raquo;, og det fungerte [&#8230;]</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Våre helsearbeidere skal gjøre en forskjell av Henrik Hjorth-Hansen		</title>
		<link>/vare-helsearbeidere-skal-gjore-en-forskjell/#comment-274</link>

		<dc:creator><![CDATA[Henrik Hjorth-Hansen]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 18 Aug 2017 07:57:00 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=15842#comment-274</guid>

					<description><![CDATA[&quot;Å gjøre en forskjell&quot; er en dårlig norsk oversettelse av &quot;make a difference&quot;. Den ellers ganske stringente og normerte språkbruker Jonas Gahr Støre har dessverre  innført dette uttrykket i en bok med samme tittel. Noe bedre ville det være å skrive: &quot;utgjøre en forskjell&quot; , men det halter allikevel. . I midlertid ville jeg heller avstå fra å bruke dette motepregede uttrykket og i stedet uttrykke et håp om at våre studenter og deres kunnskaper vil ha BETYDNING for noe eller noen.
Ønsker alle godt studieår. Les mye!]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&#8220;Å gjøre en forskjell&#8221; er en dårlig norsk oversettelse av &#8220;make a difference&#8221;. Den ellers ganske stringente og normerte språkbruker Jonas Gahr Støre har dessverre  innført dette uttrykket i en bok med samme tittel. Noe bedre ville det være å skrive: &#8220;utgjøre en forskjell&#8221; , men det halter allikevel. . I midlertid ville jeg heller avstå fra å bruke dette motepregede uttrykket og i stedet uttrykke et håp om at våre studenter og deres kunnskaper vil ha BETYDNING for noe eller noen.<br />
Ønsker alle godt studieår. Les mye!</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Bill. mrk: Søker livmor/Egg ønskes kjøpt av Er forskere positive til forskningskommunikasjon? - #SINTEFblog		</title>
		<link>/bill-mrk-soker-livmoregg-onskes-kjopt/#comment-272</link>

		<dc:creator><![CDATA[Er forskere positive til forskningskommunikasjon? - #SINTEFblog]]></dc:creator>
		<pubDate>Tue, 08 Aug 2017 09:51:21 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=4854#comment-272</guid>

					<description><![CDATA[[&#8230;] forskere i større grad var med på å legge premissene for politiske beslutninger. Jeg har skrevet litt om dette her. Faktisk svarer 45 % at deres forskningsresultater har betydning for samfunnet og politiske [&#8230;]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>[&#8230;] forskere i større grad var med på å legge premissene for politiske beslutninger. Jeg har skrevet litt om dette her. Faktisk svarer 45 % at deres forskningsresultater har betydning for samfunnet og politiske [&#8230;]</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Kommentar til Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls? av Nelson Baldwin		</title>
		<link>/12387/#comment-271</link>

		<dc:creator><![CDATA[Nelson Baldwin]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 15 Jun 2017 22:43:00 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">/?p=12387#comment-271</guid>

					<description><![CDATA[Min kone har lidd av kreft i bukspyttkjertelen som ble bekreftet å være fase fire, legen fortalte meg at det var lite hun kunne gjøre siden hun ikke reagerte på behandling, men min svoger kom til vår redning ved å bestille denne hampoljen fra Rick Simpson Foundation, som han sa, har hjulpet noen pasienter med å bekjempe kreft av ulike typer, så vi bestemte oss for å gi det en sjanse, så langt er kona mitt bedre, og nå kan hun gå rundt huset selv. Jeg følte det som nødvendig, og la andre som lider av denne akutte sykdommen at når du har en god hampolje, kan det virkelig gi deg en god sjanse til å leve. Hvis du har behov for denne hampoljen, kan du kontakte stiftelsen som leverte min svoger med denne e-posten: ricksimpsonmedicalorg@outlook.com]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Min kone har lidd av kreft i bukspyttkjertelen som ble bekreftet å være fase fire, legen fortalte meg at det var lite hun kunne gjøre siden hun ikke reagerte på behandling, men min svoger kom til vår redning ved å bestille denne hampoljen fra Rick Simpson Foundation, som han sa, har hjulpet noen pasienter med å bekjempe kreft av ulike typer, så vi bestemte oss for å gi det en sjanse, så langt er kona mitt bedre, og nå kan hun gå rundt huset selv. Jeg følte det som nødvendig, og la andre som lider av denne akutte sykdommen at når du har en god hampolje, kan det virkelig gi deg en god sjanse til å leve. Hvis du har behov for denne hampoljen, kan du kontakte stiftelsen som leverte min svoger med denne e-posten: <a href="mailto:ricksimpsonmedicalorg@outlook.com">ricksimpsonmedicalorg@outlook.com</a></p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
	</channel>
</rss>
