Solveig Grudt ved NTNU og Anne Grete Skaar ved Øya helsehus ser fram til å ansette en person i kombinert stilling mellom universitetet og kommunen. (foto: Hanne Strypet/NTNU)

Trondheim kommune og NTNU lyser ut en fast 100 % stilling som sykepleier og universitetslektor. Dette er trolig historiens første delte sykepleierstilling mellom en kommune og et universitet her til lands.  

Målet med den kombinerte stillingen er å styrke forskningsbasert praksis i helsetjenesten og å sikre at utdanningen av helsearbeidere har oppdatert og relevant kunnskap for primærhelsetjenesten.

Stillingen som lyses ut er en fast 100 % stilling, der 50 % vil være som sykepleier ved Øya helsehus i Trondheim kommune og 50 % som universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Begge arbeidssteder er lokalisert i samme bygg.

Tar Universitetskommunen videre

I 2018 inngikk Trondheim kommune og NTNU et forpliktende samarbeid gjennom Universitetskommunen TRD3.0.

– Kombinerte stillinger som denne bidrar til utveksling av erfaring og kunnskap i skjæringspunktet mellom praksisfelt og utdanningene, og er et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingen med universitetskommune-samarbeidet. Dette innebærer at den vi ansetter i denne stillingen skal arbeide innenfor både det kliniske og praktiske feltet, samt det teoretiske feltet, sier Anne Grete Skaar, enhetsleder ved Øya helsehus.

Fagenhetsleder Solveig Kirsti Grudt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTU legger til:

– Formålet med denne delte stillingen er blant annet at den ansatte til enhver tid skal være oppdatert på den praksisnære kunnskapen slik at den kan implementeres i undervisningen. Samtidig vil denne personen ta med seg forskningsbaserte faglige oppdateringer tilbake til helsetjenesten.

Vi trenger universitetslektorer som har kontakt med pasienter ukentlig

Pasienter og studenter

Sykepleieren som blir ansatt i stillingen kommer til å få jobbe tett både med pasienter ved helsehuset og sykepleiestudenter ved NTNU i Trondheim.

– Det skjer mye nytt ute i praksisfeltet, og vi trenger universitetslektorer som har kontakt med pasienter ukentlig. Pasientnærhet fra det kliniske arbeidet gjør noe med kredibiliteten som underviser, for eksempel i ferdighetstrening. Undervisere med jevnlig pasientkontakt gjør faget mer levende og er også med på å kvalitetssikre innholdet på studiet, mener Grudt.

Mange av de som underviser ved sykepleierbacheloren ved NTNU i Trondheim har høy pedagogisk kompetanse, og mange er involvert i forskning. Ved å opprette kombinerte sykepleierstillinger med sykehus og nå kommunehelsetjenesten, styrkes den kliniske kompetansen i utdanningen.

– I tillegg vil slike kombinerte stillinger knytte NTNU tettere til helsetjenesten, som er de som ansetter studentene våre når de er ferdig utdannet, sier Grudt.

Det stilles stadig høyere krav til kommunehelsetjenesten

Skaar er enig i at det vil være en stor fordel å få utdanningen mer inn i avdelingens arbeid:

– Vi får mer kunnskap om hverandres organisasjoner, og det blir enklere å tilrettelegge for studentenes praksis, sier Skaar, som ikke ser bort fra at det også kan komme felles forskningsprosjekter ut av det tettere samarbeidet:

– Det stilles stadig høyere krav til kommunehelsetjenesten når vi får nye oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. Vi må derfor bygge mer kompetanse og forske mer, sier hun.

Skaar og Grudt tror dette vil være en spennende stilling for den som får den, med utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver. Med god planlegging og tett samarbeid fra begge arbeidsgivernes side, skal de legge til rette for en god ordning rundt turnus og undervisning.

Se stillingsutlysningen for fullstendig oversikt over arbeidsoppgaver og ansvarsområder til stillingen. Søknadsfrist er 15.august 2020.   

Fakta

• Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) er ansvarlig for forskning, undervisning, innovasjon og formidling i samfunnsmedisin, sykepleie, primærhelsetjeneste og folkehelse. Instituttets virksomhet innen både forskning og utdanning er særlig rettet mot primærhelsetjenestens behov. ISM er ett av åtte institutter ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og har rundt 360 ansatte i faste og midlertidige stillinger. Instituttet holder til i samme bygg som Øya helsehus.
• Øya helsehus består av 128 korttidsplasser fordelt på sju avdelinger. Tjenestetilbudet omfatter øyeblikkelig hjelp døgn, medisinsk observasjon og behandling, etterbehandling og lindrende behandling. De som jobber ved helsehuset er leger, sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitør. Pasientene overføres fra St. Olavs hospital eller legges inn via fastlege/legevakt eller akuttmottak.

Vi vet i dag en god del om hva som gir oss god helse og hva som kan gjøre oss syke. Forskning har gitt oss mange svar og pekt på sammenhenger; for eksempel vet vi at økonomiske og sosiale levekår har mye å si for helsa, både her i Norge og i verden.

Med arrangementet Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet ønsker vi å utfordre fagmiljøene og politikerne våre på hvordan politikken kan løse utfordringene forskerne kommer med.

Forskjeller i levealder har økt mellom sosiale grupper gjennom de siste 5 tiår. Foto: Mariana Bryk/NTNU

Politikerne Ingvild Kjerkol (Ap), Tomas Iver Hallem (Sp) og Ashild Bruun-Gundersen (FrP) skal 18. juni i debatt mot forskerne Annett Arntzen (Universitetet i Sørøst-Norge), Steinar Krokstad (NTNU) og Berge Solberg (NTNU). Jo Skårderud er debattleder. Forskerne stiller spørsmålene basert på faktakunnskapen vi har i dag, og politikerne svarer hvordan deres parti tenker om temaet.

De 29 anbefalte tiltakene mot sosial ulikhet i helse vil være sentrale i diskusjonen. Disse er utarbeidet av Nasjonalt fagråd for sosial ulikhet i helse. Skatt, barnetrygd, fattigdom, barnehagedekning, arbeidsmiljøloven, oppfølging av sykmeldte og frukt og grønt vs sukker, salt og fett er noe av det disse 29 tiltakspunktene tar opp. (Du kan laste ned hele brosjyren fra Helsedirektoratets nettsider.)

Forut for den helsepolitiske debatten, blir det faglige innlegg om sosial ulikhet i helse, alarmerende trender i Norge, etiske innfallsvinkler om rettferdige og urettferdige helseforskjeller, forslag til løsninger og litt grunnleggende om biologiske mekanismer med biolog Dag Olav Hessen fra UiO.

Se hele programmet for Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet 18. juni 2019. Siste frist for påmelding er 13. juni.

Kan du ikke delta? Arrangementet streames live og blir tilgjengelig på denne lenka 18. juni kl 9.30.

Forskjellene øker:

• Ferske tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags fjerde runde (HUNT4), som nettopp er avsluttet, viser at dobbelt så mange menn med lavere utdanning har fedme sammenlignet med menn med høyere utdanning. Denne forskjellen i fedme mellom de med lav og høy utdanning er i dag på 16 prosent, mens den på 1980-tallet, under den første HUNT-undersøkelsen, kun var fem prosent.
• Nasjonale tall viser at forskjeller i levealder har økt mellom sosiale grupper gjennom de siste fem tiår.
• Internasjonale sammenligninger viser at helseforskjellene er størst i Norge sammenlignet med andre Nordiske land.

Her er noen enkle og effektive måter å trene med strikk på for å styrke skuldre, nakke og rygg – et treningsopplegg som jeg og kolleger har forsket på. Forskningsprosjektet er støttet av KLP.

Under finner du instruksjonsvideoer som viser hvordan du kan utføre øvelsene, enten det er hjemme, på jobben eller treningssenteret.

Videoer: KLP

Petter Aadahl (t.v) og Pål Romundstad holder snora for 5.klassingen Sindre fra Ila skole (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hospital).

Museumsutstillingen Ung helse åpnet 1. desember i Medisinsk museum ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU. Her kan du oppleve og lære mer om hvordan det var å være barn på sykehus før og hvordan det er i dag.

I utstillingen møter vi skikkelsene Anne og Birk, som begge er innlagt på sykehus. Anne lever på 1920-tallet og har tuberkulose, mens Birk er fra nåtiden og har fått leukemi (blodkreft). En sammenligning viser at deres to sykehushverdager er vidt forskjellige.

Aktiviteter og «kikkhullsboks»

Utstillingen er laget for barn og ungdom. I utstillingen kan man utforske og løse oppgaver, f.eks:

• Prøve deg som kirurg med kikkhullskirurgi
• Pusle på plass organer på rett plass på ei dukke
• Se i mikroskop
• Løse oppgaver knyttet til utstillingen
• Fordype deg i filmer og utforske innhold i skuffer

Museet har også en lese- og lekekrok, samt en tegnekrok med en vegg der kunstverkene til de besøkende kan henges opp.

Vaksiner og folkehelse

Utstillingen handler om det å være barn på sykehus, og tar også opp andre tema som for eksempel vaksiner og spørsmål rundt folkehelse og overvekt.

– Vi håper at museet kan være et fristed og til adspredelse for barn som er innlagt på sykehus og deres søsken, samt et sted barn som har timer på poliklinikken kan besøke. På nyåret setter vi også i gang med omvisninger i museet for skoleklasser, der de blant annet kan lære om hvorfor vi vaksinerer oss, sier professor Ivar Skjåk Nordrum, leder av Medisinsk museum.

Et verdenskart i utstillingen tar opp globale helseproblemer.

– Hva som skjer når bakterier blir resistente mot antibiotika er noe av det som forklares, forteller Skjåk Nordrum.

Hvor stor er dagens godteriporsjon? Oliwer Czachura sjekker ut søtsakene (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hosptial).

Snorklipping og full rulle!

Kikkhullsapparatet var populært (foto: Christina Y. Olsen/St. Olavs Hospital)

Utstillingen åpnet tirsdag 1. desember 2015 med masse barn til stede. Rundt 50 elever fra 5. trinn ved Ila skole, elever ved skolen på St. Olavs Hospital og barn i sykehusbarnehagen deltok på åpningsarrangementet.  Snorklippingen var det 5.-klassingen Sindre fra Ila skole som sto for. Han er en av fem elever som er intervjuet i utstillingen om hva de mener et sykehus er.

Bandet Mandarinsaft underholdt de rundt 100 inviterte gjestene på åpningsarrangementet. Etter snorklippingen var det fritt frem for alle å utforske utstillingen. Kikkhullsapparatet var populært, og skuffa som viser godterimengder som var vanlig tidligere og i dag fristet nok mange til å ønske de kunne ta en smakebit.

Se flere bilder fra åpningen

Takk til alle som har bidratt og hjulpet til med å få på plass utstillingen.

Her finner du museet

Medisinsk museum ligger i 3. etasje i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital/NTNU i Trondheim. Museet er åpent alle dager fra 6.30-21.00 og er til vanlig ubemannet.

Museet er eid både av sykehuset og universitetet.

Tre forskere ved NTNU får karrierestipend på over 2,8 millioner kroner hver: Guro Giskeødegård, Lene Grøvdal og Kristian Starheim. Siver Moestue og Xiao-Mei Mai får begge hvert sitt postdoktorstipend på 2,6 millioner kroner.

Noen av prosjektlederne som fikk penger fra Kreftforeningens tildeling i 2015, sammen med representant fra Kreftforeningen, prodekan for forskning ved NTNU og forskningsdirektøren ved St. Olavs Hospital. (Foto: Hanne Strypet/NTNU).

Innsamlede penger

Pengene som Kreftforeningen gir er samlet inn av privatpersoner.

– Takket være giverglade mennesker kan vi gi penger til kreftforskning, sa assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei under tildelingen i dag.

Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, lovte at pengene som ble gitt skulle bidra til ny kunnskap.

– Kreftforeningen er et forbilde når det gjelder å gi penger til forskning. Vi er takknemlig for at Kreftforeningen har sett nødvendigheten av grunnleggende forskning som basis for pasientbehandlingen, sa Melby.

I 2015 deler Kreftforeningen ut totalt 207 millioner kroner til forskere landet over. I totalbeløpet inngår  38 millioner som ble samlet inn under årets Krafttak mot Kreft.  De er øremerket  forskning på persontilpasset behandling.

– Det er fantastisk at vi kan gi et så stort beløp til de beste kreftforskningsmiljøene i  Norge. Dette kan vi gjøre takket være våre store og små, men alltid rause givere og medlemmer.  Dette er mer enn en gave. Det er en investering for en enda bedre kreftomsorg i fremtiden, sier kreftforeningens generalsekretær  Anne Lise Ryel.

Disse forskerne fikk midler fra Kreftforeningen i år:

NTNU:

• Bjørn Henning Grønberg: 1 109 943 kr til en teknisk stilling i tre år og 200 000 kr i driftsmidler
• Lene Grøvdal: 2 816 902 kr til et kvalifiseringsstipend over tre år
• Bodil Merete Kavli: 140 000 kr til generelle driftsmidler
• Terese Standal: 175 000 kr til generelle driftsmidler
• Kristian Starheim: 2 816 902 kr til et kvalifiseringsstipend over tre år
• Anders Sundan: 400 000 kr til generelle driftsmidler
• Anders Waage: 400 000 kr til generelle driftsmidler
• Geir Slupphaug: 175 000 kr til generelle driftsmidler
• Xiao-Mei Mai: 2 614 902 kr til et postdoktorstipend over tre år samt 100 000 kr i driftsmidler
• Lars Vatten: 400 000 kr til driftmidler og 914 000 kr til gjesteforskerstipend
• Guro Giskeødegård: 2 816 902 kr i kvalifiseringsstipend over tre år
• Siver Moestue: 2 614 902 kr til et postdoktorstipend over tre år og 400 000 kr i driftsmidler
• Frank Skorpen: 200 000 kr i driftsmidler

HiST:

• Geir Bjørkøy: 175 000 kr i driftsmidler

St. Olavs Hospital:

• Torgeir Wethal: 175 000 kr i driftsmidler
• Torgrim Tandstad: 100 000 kr i driftsmidler

I 2014 fikk kreftforskere ved NTNU, HiST og St. Olavs Hospital 17,3 millioner fra Kreftforeningens hovedtildeling.

• Hele programmet for Forskningsdagene i Sør-Trøndelag kan du se her.

Disse forskerne og forskningsgruppene fra Det medisinske fakultet deltar i år:

Forskningstorget

Ved Olav Tryggvason-statuen på Torvet kan du fredag 18. og lørdag 19. september oppleve forskning på nært hold. Forskere fra flere miljøer ved NTNU og andre steder stiller med reagensrør, ultralydmaskiner og rare duppeditter de besøkende kan prøve.

Ansatte ved MR Cancer gruppa på stand på Forskningstorget 2014. (foto: Kjersti Lunden Nilsen).

Disse standene deltar fra Det medisinske fakultet:

• Se det usynlige med ultralyd – Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk
• Helseinformatikk – Faggruppe for helseinformatikk, Institutt for nevromedisin
• Mat for barn og Ungdom – Senter for fedmeforskning ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og St Olavs Hospital.
• MAGNETER OG MEDISIN – MR-senteret ved Institutt for sirkulasjon og bildediagsnotikk og Kreftforeningen
• Kavliinstituttet

Tid: fredag 18. september kl 9.00-15.00 og lørdag 19. september kl 11.00-15.00
Sted: Torvet

HUNT og DEG – engang eller livslang?

Er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag et engangsmøte eller “venner” for livet? Forskerne ved HUNT Forskningssenter ønsker å møte nord-trøndere for å få vite mer om hva de tenker og mener om samtykke og involvering i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Tid: mandag 21. september kl 17.00-19.00
Sted: Auditoriet ved HUNT forskningssenter, Levanger

Når maten blir et problem

Et populærvitenskapelige foredrag om mat, spiseproblemer og helse i et samfunnsperspektiv.

Tid: 25.09. kl 13.00-14.30
Sted: HUNT forskningssenter, Levanger

Arne Skulberg på Forsker grand prix 2014 (foto: Mentz Indergaard/NTNU)

Forsker grand prix, lokal finale

Ti doktorgradsstipendiater fra NTNU møtes til kamp i forskningsformidling. Fra Det medisinske fakultet stiller:

• Fatima Kiboub med temaet How do divers keep fit at the bottom of the North Sea? fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
• Melanie Rae Simpson med temaet Morsmelk – babyens beste hjelp til eget immunforsvar fra Institutt for samfunnsmedisin
• Emilie Ranheim Skytøen med temaet Stedsans og hukommelse, hjernens organisering fra Kavli Institute for Sysmtems Neuroscience

Her kan du lese om de andre kandidatene i den lokale finalen.

Tid: torsdag 24.09.2015 kl 19.00-22.00
Sted: Byscenen

Meld deg på som publikum til Forsker grand prix, lokal final (gratis).

Hva har lyset betydd for mennesket?

2015 er det internasjonale året for lys. Tema for arrangement er bruk av lys innen forskning og behandling. Arrangør er Gruppe for Fotodynamisk Terapi ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

Tid: torsdag 24.09.2015 kl 12.00-17.00
Sted: Rockheim

Fornuft og magefølelser

Hvilken betydning har maten vi putter i oss for helsa? Hva bestemmer våre matvalg? Hva kan vi påvirke selv med kostholdet og når styrer kroppen oss? Er det en forbindelse mellom mat og miljø? Dette er temaet for årets Researchers’ Night for voksne.

Innledere:

• Trude Helen Flo: Tarmens mysterier på godt og vondt
• Bård Kulseng: Et feitere Norge – hvem har ansvar?
• Christian A. Klöckner: Spiser vi opp fremtiden vår? Om matvalg og miljøansvar

Tid: fredag 25.09.2015 kl 19.00-21.00
Sted: Byscenen (Kongens gate 19)
Gratis

Forsker grand prix, nasjonal finale

Finalistene fra Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo møtes til siste duell i Trondheim.

Tid: lørdag 26.09. kl 19.00
Sted: Byscenen

Meld deg på som publikum til Forsker grand prix, nasjonal finale (gratis).

Ungdommens forskernatt

Researchers’ Night-arrangement på Realfagbygget for elever i videregående skole fredag 25.september. Krever påmelding.

Fra Det medisinske fakultets forskningsmiljø stiller:

• Ingunn Ranøyen med forelesningen “Sosial angst, vanligere enn du tror”. Hun er postdoktor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RBKU)
• Arne Skulberg med miniforelesningen “Nesespray mot herionoverdoser”. Skulberg er stipendiat ved Insisutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Han deltok i Forsker grand prix i fjor og vant den nasjonale finalen.
• Åsmund Flobak med miniforelesningen “Kombinasjonsbehandling – veien til bedre kreftbehandling for den enkelte?” Flobak er stipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin. Han deltok i Forsker grand prix i fjor.

Her kan de se de andre aktivitetene, standsene og forelesningene under årets Ungdommens forskernatt.

Forsker til lunsj

Gjennom hele festivalen er det mulig å bestille en forsker til lunsj, altså å få en forsker til å snakke om forskningen sin i en lunsjpause. Fra Det medisinske fakultet stiller disse som lunsjunderholdning:

• Fredrik Hjulstad Bækkerud, stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostiskk:
  “Treningseffekter fra celle til befolkning Hvordan vi jobber med treningsforskning for å finne ut hva som fungerer best og hvorfor det fungerer.”

• Line Reitlo, stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk:
  “Lever de som trener regelmessig lengre og bedre? Forskningsprosjektet Generasjon 100 ønsker å undersøke sammenhengen mellom regelmessig trening og sykdom og tidlig død hos eldre.”

• Ingeborg Megård Leinan, stipendiat ved Det medisinske fakultet:
  “Venous distensibility and maximal oxygen uptake: adding age, cardiovascular disease, exercise, and total blood volume to the discussion.”

• Simona Salerno, stipendiat ved Det medisinske fakultet:
  “Study of cardiac conduction in isolated heart using two-photon confocal microscopy”

Her kan du se hvilke andre forskere som står på menyen og bestille et foredrag til lunsj i egen forskningsgruppe.

Andre arrangement under Forskningsdagene vi anbefaler:

• Kreftforeningens “Bestill en kreftforsker”
• Norsk cøliakiforenings åpne møte om Cøliaki og glutensensitivitet 21.09 kl 18.00-20.00 i Rådhuset.

Penger til hjerneforskningsmiljø. Foto: Geir Mogen.

Forskningsrådet delte ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur forrige uke. 195 milloner av denne potten går til prosjekter innenfor helseforskning i Trøndelag.

– Infrastrukturen innenfor helseforskningen skal styrkes med tre store investeringer, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Forskningsrådet vil blant annet investere 65 millioner kroner i fase 2 av NORBRAIN, som er et samarbeid mellom NTNU og Universitetet i Oslo. Laboratoriefasilitetene til de sterke hjerneforskningsmiljøene i Oslo og Trondheim kan dermed oppgraderes og bygges ut.

Forskningsrådet investerer også 80 millioner kroner i å videreutvikle den nasjonale biobanken Biobank Norge, som styres fra HUNT forskningssenter på Levanger. Hvor mye av de 80 millionene som kommer til å gå direkte til HUNT er ikke klart enda.

Det tredje helseprosjektet som fikk penger fra Forskningsrådet i denne runden var Norwegian Clinical Research Infrastructure Network (NorCRIN), som driftes fra St. Olavs Hospital. De fikk 50 millioner kroner.

NorCRIN er et nettverk mellom forskningssøttekontorene ved St. Olavs Hospital, Oslo Universitetssykehus, Stavanger Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Trømsø og Haukeland Universitetssykehus.

– Tildelingen fra Forskningsrådet skal bidra til økt samarbeid om flere større kliniske studier av høy kvalitet i Norge, sier forskningssjef Siv Mørkved ved St. Olavs Hospital på sykehusets nettsider.

NorCRINs søknad var den eneste søknaden fra et helseforetak som fikk tildeling fra Forskningsrådet i denne runden.

Andre forskningsmiljø i Trondheim kom også godt ut av Forskningsrådets tildeling, skriver Adresseavisen.

– Det er en stor glede å gi, sier Trond Mohn, og fortsetter:
– Dette er en felles gave til NTNU og St. Olavs Hospital. Hvordan maskinen tas i bruk, er opp til forskere og leger – jeg gir ingen føringer der.

Fra ventstre Nils Kvernmo, Trond Mohn, Gunnar Bovim og Stig Slørdahl. (Foto: Thor Nielsen)

Syklotron er en partikkelakselerator som produserer radioaktive stoffer til bruk i PET MR- og PET CT-undersøkelser.

– Vi er veldig takknemlige for gaven. Å kunne produsere det radioaktive stoffet lokalt gir nye og spennende muligheter for forskningsprosjekter. Dette er forskning som kan gi bedre metoder for diagnostisering av blant annet kreft, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

PET MR er en ny teknologi som har stort potensiale for klinisk forskning. PET MR kan gi ny kunnskap om sykdomsmekanismer, bedre diagnose, målrettet og skreddersydd behandling og persontilpasset medisin. Trondheim har lenge vært ledende innen bildediagnostikk, med en sterk kobling mellom teknologimiljøene ved NTNU og leger ved St. Olavs Hospital.

– Vi er veldig glade for å kunne gi pasientene PET-undersøkelser her i Trondheim. Dette har økt den samlete kvaliteten på pasientbehandlingen, men et fullverdig PET-senter på et universitetssykehus bør også ha en syklotron. Styret ønsker å få på plass dette, og et forprosjekt skal leveres til våren. Vi er godt i gang med arbeidet og vurderer nå hvilke tilleggsinvesteringer som trengs i bygninger og for driften. Mohns gave til kjøp av selve syklotronen er et viktig bidrag til etableringen av egenproduksjon av legemidler til PET-undersøkelsene, sier Stein Kaasa, som er viseadministrerende direktør på St. Olavs Hospital og leder styringsgruppen for syklotron-prosjektet.

Mer persontilpasset behandling

I dag må det radioaktive stoffet som brukes til undersøkelser og forskning med PET MR og PET CT flys inn fra Oslo. Med en syklotron kan leger og forskere i Trondheim lage de radioaktive isotopene selv, noe som gir billigere bruk av PET MR og PET CT. Dette betyr også at det blir mulig å gjennomføre forskning med radioaktivt stoff som har kort holdbarhet.

Under en undersøkelse med PET MR og PET CT får pasienten injisert såkalte PET tracere bestående av radioaktive isotoper og molekyler som har en biologisk funksjon. PET tracerne hjelper PET MR- eller PET CT-maskinen å «se» nøyaktig hvor i kroppen viktige biologiske prosesser skjer. Ut fra de bildene man får er det mulig for legen å velge den korrekte behandlingen for den enkelte pasient.

– Dette er bokstavelig talt en strålende gave. For kreftpasientene vil det få stor betydning fordi det vil gi diagnostikken et løft. For kreftsykdommer gir tidlig og god diagnostikk mulighet for bedre, mer målrettet og mest mulig skånsom behandling, noe som igjen bedrer sjansene for å overleve, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

Tidligere gaver fra Trond Mohn til Trondheim

I 2012 fikk St. Olavs Hospital en PET MR-maskin i gave fra Trond Mohn. Samtidig tok Sparebank 1 Midt-Norge initiativ til å samle inn midler til å finansiere en PET CT-maskin.

Trond Mohn er siviløkonom. Han har bidratt med store pengesummer til idrett og forskning de siste årene, både i hjembyen Bergen, i Tromsø og i Trondheim.

Les også:

• Trond Mohn gir 40 millioner til NTNU – Dagens Næringsliv
• Trond Mohn gir 40 millioner til kreftforskning på St. Olav – Adressa.no
• Midt nytt 25.februar
• Milliongave til kreftforskning ved St. Olav – NRK nett
• Ga milliongave til Helse Midt – Dagens Medisin
• Skaptrønder gir 40 millioner til flere kreftdiagnoser – Universitetsavisa
• Gave til 40 millioner styrker kreftforskningen – Gemini

– Når kroppen prøver å kvitte seg med disse krystallene, aktiveres immunforsvaret, men av og til skyter kroppen over mål. Responsen blir så kraftig at celler og vev skades, forklarer Samstad.

Da kan man få sykdommer som lungefibrose, urinsyregikt, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Samstad og kolleger har gjennom sin forskning prøvd å forstå mekanismene for hva som skjer når immunforsvaret tar for hardt i slik at det i stedet for å hindre sykdom faktisk forårsaker sykdom.

• Les mer om prøveforelesning og disputasen 6. februar

Samstad startet forskningen sin allerede mens han var student på forskerlinjen ved NTNU, og fortsatte forskningen ved CEMIR. Parallelt med forskningen har han den siste tiden jobbet som lege ved medisinsk avdeling ved sykehuset i Ålesund.

CEMIR startet opp i 2013 og har status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra Forskningsrådet.

Les blogginnlegg skrevet av Eivind Samstad tidligere:

• Det gode kolesterolet ble akkurat enda bedre
• Sukker + inflammasjon = sant?

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk vite at tverrfaglige satsingsområder som Helse, velferd og teknoologi (HEVET) skal hjelpe forskerne til å skaffe mer internasjonale forskningsmidler. (Foto: Hanne Strypet/NTNU)

Praten dreide seg om hvordan samarbeidet mellom helsetjeneste og forskning kan bli bedre.

Tenk om hele St. Olavs Hospital kunne bli brukt som et stor forskningslaboratorium for utvikling av helsetjenester. Dette er faktisk en av ideene for et forskningsprosjekt innen det nye satsingsområdet Helse, velferd og teknologi (HEVET) ved NTNU.

– Jeg trodde jeg visste mye om helseforskning ved NTNU da jeg startet i jobben som leder for HEVET, men jeg har faktisk blitt overrasket over hvor mye og tverrfaglig helseforskning vi har her, sa Magnus Steigedal til Helse- og omsorgsminister Bent Høie da han besøkte NTNU tirsdag.

• Her kan du lese mer om forskningstemaene innen Helse, velferd og teknologi

Tanken bak logistikkprosjektet er at fagmiljøene innen blant annet logistikk ved NTNU kan bidra gjennom forskning og kompetanseoverføring til en bedre pasientflyt enn i dag. På den måten kan ressursene utnyttes i enda større grad.

– Innen helselogistikk er det også et enormt behov for kunnskap internasjonalt. Det finnes lite kunnskap om dette feltet i dag, og her kan NTNU og St. Olavs Hospital bidra med forskning og ny kunnskap, sier Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Stig Slørdahl, dekan ved Det medisinske fakultet, påpekte at rapporten HelseOmsorg21 sier at regionale helseforetakene og universitet- og høyskolesektoren bør bygge opp felles forskningsadministrasjoner og – infrastruktur.

Rottene ved Kavliinstituttet fasinerte Høie på omvisning med May-Britt Moser. (Foto: Stein Mortensholm/NTNU)

– Vi ønsker å koble forskning i de kliniske miljøene ved sykehuset og helseforetaket nærmere sammen med forskningen ved universitetet, sa Slørdahl, og viste til at de beste sykehusene i USA gjerne er de sykehusene som også er et universitet.

Høie forsikret om at Helse- og omsorgsdepartementet har et nærmere samarbeid med Kunnskapsdepartementet enn det som har vært vanlig tidligere.

I løpet av Helseministerens besøk var det også tid til et møte med May-Britt og Edvard Moser og en rundtur på laben. De fortalte om sine ideer til hvordan deres forskningsresultater fra grunnforskningen kan tas videre til nytte for pasientene, blant annet innen forskning på Alzheimer og parkinson.