10 selektive tiltak for å bedre barn og unges psykiske helse – del 1

av RKBU Midt-Norge 4. september 2019
Liten gutt leker med biler samme med sin far

Foto: Adobe Stock

RKBU Midt-Norge har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i 3 tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt og generelt nivå og vil i 3 nye blogginnlegg beskrive våre foreslåtte 10 tiltak på selektivt nivå.

Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).

Det er gledelig å se at også Regjeringen i sin «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024 (Prop. 121 S) har delt kapitlene inn i henholdsvise tiltak på universelt, selektivt og indikativt nivå. I kapitlet som omhandler tiltak på selektivt nivå (Kap. 4 Tidlig innsats) fremhever meldingen følgende tre mål:

  1. Familiestøttende tiltak skal settes inn tidlig.
  2. Barnehagen og skolen skal videreutvikle sin kompetanse til å se og handle riktig.
  3. Flere unge skal raskt komme over i utdanning, aktivitet og arbeid.

Også i vår anbefaling til Barneombudet ble bla følgende tiltak anbefalt:

1. Høy barnehagekvalitet

La meg illustrere med noen tall først:

  • 91% av alle barn 1-5 år har plass i en barnehage i Norge.
  • dekningsgraden for de minste under 3 år er på 82,5%.
  • dekningsgraden for de på 3 år og opp er på hele 97%.
  • 95% av disse barna har heltidsplass, som vil si en «arbeidsuke» på vel 40 timer.
  • 81% av barn som tilhører en minoritetsspråklig gruppe går i barnehagen.

Barnehagen er derfor den arenaen utenfor hjemmet som små barn i Norge i dag tilbringer store deler av sin oppvekst i. Den kan være en arena hvor barn kan få kompensert noe for manglende stimulering, trygghet og nærhet i hjemmet. Kvaliteten på denne tjenesten vil da spille en avgjørende rolle.

En barnehage med kompetanse på relasjonsbygging, kunnskap om trygg tilknytting, kunnskap om lek og læring vil kunne utgjøre den lille forskjellen som gjør at Per og Kari får en god utvikling. Bare for å ha det sagt så viser forskning at barnehagekvaliteten i Norge fortsatt er på middels nivå internasjonalt.

Vi må tenke voksenressurs pr. barn, de voksnes utdanning og ikke minst de voksnes egen personlighet og trygghet. Barnehagen må ikke bli en arena for opptrening av de som strever med å få seg en jobb eller på andre måter strever med eget liv. Vi må ha trygge og stødige voksne med god utdanning i denne viktige tjenesten.

2 og 3. Foreldreveiledning når barnet har utviklet vansker og foreldrestøttende tiltak i familier hvor foreldrene har psykiske lidelser og/eller kognitive vansker og/eller nedsatt funksjonsevne.

Selv om snart alle barn går i barnehagen 40 timer i uka så er det fortsatt 128 timer igjen av ukas timer som fylles av foreldrene. Det handler om alt fra kosthold, hygiene, innramming av livet, relasjoner til familie, naboer og venner, fysisk aktivitet osv. Alt skal læres, fra å reise seg å gå til å lære alfabetet. Ikke minst skal barnet vokse opp til å bli en trygg voksen som både er glad i seg selv slik en er og som har evnen til å elske og bry seg om andre mennesker, planter og dyr.

Skal den prosessen lykkes trenger barnet trygge voksenpersoner rundt seg som kan trøste dem, se dem som de er, elske dem, utfordre dem og gi dem tilhørighet og mening i livet.

4. Samlivskurs for foreldre

Livet er ikke for amatører blir det sagt. Vi trenger i dag sertifikater for det meste som skal gjøres. Vi må ha vitnemål fra ulike læresteder for å kjøre bil, grave ei grøft, stelle et sår, lære barn alfabetet, bygge ei bru osv. Men, å bli mor og far eller mor og mor eller far og far til et barn – da trenger vi ingenting. For tre generasjoner siden bodde familiene tett i flere generasjonsledd og de eldre kunne være gode hjelpere for nybakte foreldre. I dag lever vi mer isolerte liv der nybakte foreldre må lære alt fra grunnen av selv.

Jeg ønsker overhode ikke å romantisere gamle dager med mange slektsledd i samme hus, det kunne helt sikkert være tungt for mange å komme inn i huset til svigers. Men ensomheten i dagens modell kan være svært utfordrende og vi må bare innrømme at skilsmissestatistikken er svært høy.

Ien del tilfeller går dette dessverre hardt ut over barna. Vi ser en del solide mageplask med svært høyt konfliktnivå i skilsmisser hvor det er en eller flere barn. Om vi ikke skal ha en ordning med sertifikat for å få barn, så skulle vi kanskje hatt obligatoriske samlivskurs for absolutt alle foreldre.

Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.

Les også om våre 10 anbefalinger på universelt og generelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge:

Du liker kanskje også